victoriamilan-topp-banner
noveller-korsetternoveller - fallen01noveller-magic-massagernov_fleshlight

Å danse på bordet

348.
Tre hundre og førtiåtte.
Hvordan hun hadde klart det ante hun ikke.
Kvelden før var fortsatt tåkete i hodet hennes.
Hvordan i all verden hadde hun fått det til?
Hun flyttet på seg der hun satt på kne, og kjente silken i skjorta stryke over de harde brystvortene.
Hun kjente reglene, hun var stolt over å være en flink slavejente, som gjorde som hun fikk beskjed om.
Men tre hundre og førtiåtte?
Hun pleide alltid å rykke opp litt etter en kveld de hadde vært ute, siden hun hadde en tendens til å bli
småfrekk etter å ha drukket en del, men så mange?
Å gå fra 42 til 348 klarte hun ikke å forstå at var mulig.
Men likevel, det var ikke en slaves plass å sette spørsmål.
Hadde mesteren bestemt at det var 348, så hadde hun mest antakelig gjort seg fortjent til det.
Hun rødmet litt for seg selv der hun satt på kne og stirre på arket som hang på veggen.
348 stod det, med store, sinte røde bokstaver.
348 av hva kunne bare undres på. Mesteren hadde en tendens til å telle det han følte for godt, uten at
hun kunne gjøre noe spesielt med hverken straffen, eller hva hun fikk straff for.
En god slavejente stiller ikke spørsmål ved mesterens vilje.
Dagen hadde begynt som alle andre dager derpå, de hadde våknet opp i deres egen seng og alt virket
som normalt. Han stod som oftest opp før hun gjorde, og idag skjønte hun at han hadde utnyttet tiden
godt. Hun stod opp uvanlig sent. Han hadde dratt ut for å handle, noe han ofte kunne finne på å gjøre
på formiddagen mens hun fortsatt sov, så hun gikk ut og satt seg ved kjøkkenbordet.
Der lå brevet.
«Slavejente», åpnet det helt useremonielt. «kle på deg og innfinn deg på avtalt sted fram til jeg
kommer tilbake. Alt er gjort klart.»
Ingen signatur, ingenting, men hun visste hva det gjaldt, og hva hun hadde å gjøre.
Som hun hadde beregnet hadde Mesteren lagt fram klær til henne på badet, og da var det bare å gjøre
rutinene som skulle til før avstraffelsen.
For hun visste hva det gjaldt. Lå det brev på kjøkkenbordet var det bare å følge innstrukser, for hvis
hun ikke gjorde det kunne hun risikere Mesterens vrede. Noe som i seg selv betydde at han bare la til
50 på tallet han hele tiden la til på. Og hun hadde mange ganger fått kjenne over hele kroppen hva
det betydde...
Mye var forventet av henne på kort tid, for det var umulig å vite når han kunne komme tilbake. Først
ventet en kjapp tur i dusjen, hår skulle være rent, tørt, og i hestehale, med strikker tilgjengelig hvis
nødvendig. Så skulle alt annet hår fjernes, først leggene, så musa.
Hun undret på hva han hadde planlagt, der hun satt og omhyggelig barberte seg grundig, på hva
tallene betydde... Betydde det pisken? Hvilken av dem? Hvor? Betydde det stearinlyset? Klypene?
Hvor, hvor, hvor? Bare tanken var nok til å sette igang alt som var, og hun lot hendene gli varsomt
over musa...Mesteren ville bli sint, men gud, hun visste ikke om hun klarte å vente.
Av en eller annen grunn visste Mesteren alltid om hun hadde tatt på seg selv eller ikke.
Hvordan var et mysterium, men hun turte ikke annet en å bare røre den lille rosa knappen lett noen
ganger... Hele kroppen dirret etter mer, til å få det den ville ha...
Hun reiste seg med et sukk, tørket seg og gikk for å finne klærne, som hun visste hvor han hadde lagt
fram til henne.
Hun måtte innrømme at han hadde vært lite oppfinnsom idag, der hun stod å så på seg selv i speilet.
Lårhøye skinnstøvler med fake snøring, liten shorts av skinn med glidelås i skrittet, og en enkel svart
silkeskjorte. Også halsbåndet da, som hørte med, likeså cuffs rundt håndleddene i svart lær.
Ferdig sminket, ferdig påkledd, hunn gikk stille over gangen mens hjertet hamret. Så nær nå, og ved
alle guder, hun følte seg som en vandrende foss... Hun krysset gangen kjapt til slaverommet, og satt
seg slik som hun hadde fått beskjed om at han ville finne henne. Teppet på gulvet der hun kunne knele,
og med dagens straff på et ark festet på veggen tvers over rommet for henne.
348, 348, trehundreogførtiåtte.
Tankene begynte å spinne, spinne, hva ville han gjøre med henne? Hva hadde hun gjort for å komme
opp i så mye? Det begynte å bli vanskelig å sitte rolig, hun ville gjøre noe med den forferdelige
kriblingen mellom beina, gjøre noe, gjøre noe, NOE.
Døren gikk opp med et smell.
Hun rørte seg ikke. Hun visste hva det ville medføre, og hun trengte ikke mer enn hun allerede hadde.
Hun kunne noen ganger finne på å tirre ham, spesielt de dagene hun ikke hadde opptjent så mye, men
ikke idag. Absolutt ikke idag.
Han sa ingenting. Hun kjente sterke hender som grep henne bakfra, grep tak i ansiktet. Et silkebånd
ble lagt over øynene hennes. Nei, nei, NEI! Han kunne ikke gjøre dette mot henne. Han kunne ikke
nekte henne synet av han i det minste, nei, alt annet enn dette!
Men selv om hun skalv og ynket seg hjalp det ikke en tomme. De sterke hendene hans knyttet resolutt
båndet bak hodet hennes, og hun kjente en hånd gli nedover skuldra og over puppene mens han
beveget seg foran henne. Automatisk gikk haken ned, og selv om hun ikke kunne se noe som helst tittet
hun etter der hvor hun gjettet gulvet kunne vært. Det hadde tatt lang tid, men hun hadde lært hvordan
en slavejente skulle te seg når mesteren var tilstede.
Stillhet. Ingenting. Det nesten rant av henne. Han visste at hun hatet å vente.
Sterke fingre tar tak i haken og tvinger ansiktet oppover!
Noe varmt og mykt rører ved kinnet hennes... Leker rundt ansiktet, over hvert kinn, over leppene. Hun
åpner grådig munnen, håper, håper, håper på at det er det hun tror det er!
Å ja, herlig! Pikken glir inn i munnen hennes og hun går grådig så langt ned hun kan. Han vet hun
elsker dette, hvordan i all verden kan dette være*.. Alle tanker forsvinner når hun kjenner sterke
hender griper tak i bakhodet hennes og fører henne lenger og lenger ned, den glir langt ned, lenger
enn hun er vant til! Med kjappe bevegelser får hun hodet røsket fram og tilbake, den varme pikken
glir ut og inn av munnen hennes, fortere, fortere! Hun bruker tunga til det den er ment til, og sluker
grådig alt han er villig til å gi henne, fortere, fortere!
Hendene slipper, og hun blir fratatt sukkertøyet med et eneste røsk.
Skuffet sitter hun tilbake, det renner av henne som en foss nå. Hun hører en glidelås blir lukket igjen,
og holder tilbake et sukk der hun sitter på kne, i vente på Mesterens neste vilje...
Stillhet. Øyeblikket virker som om det varer en evighet. Hva VIL skje nå? Kommer han til å forklare
hva hun har gjort? Har hun egentlig lyst til å vite det?
Stemmen hans skjærer til slutt gjennom stillheten.
«Nå lille slavejente, har du hatt god tid til å tenke igjennom hva du gjorde igår?»
En av hendene hans glir nedover skuldra, nedover ryggen, hun kjenner stoffet fra skjorta kjølig mot
den nakne ryggen under..
Hun sier ingenting, bare stirrer i gulvet.
«Charlie, hørte du ikke hva jeg sa? Når Mesteren stiller et spørsmål skal små slavejenter svare!»
Hånden hans glir kjapt over skuldra og griper tak i den ene brystvorten, stiv i det småkjølige
rommet...
«Svar! Har du hatt god tid til å tenke?»
Hånden griper hardere rundt brystvorten og klemmer til, drar den oppover! Hun kjenner at smerten
brer seg over hele brystkassa, men faen så godt i tillegg!
Et lite gisp unnslipper leppene hennes idet hun svarer
«Ja mester, Charlie har hatt god tid til å tenke, men husker ikke hvorfor hun får så mye straff! Hva
har jeg gjort?»
Ingenting. Stillheten strekker seg... Brått føler hun leppene hans mot sine egne, varme og våte, og
skulle øsnke for alt i verden at de var et helt annet sted på kroppen hennes akkurat nå!
«En slave skal normalt ikke stille spørsmål.»
Stillhet.
Hun hører hviskingen av lær mot lær et sted i rommet. Klikkingen av en lighter.
Stemmen kommer fra et helt annet sted av rommet nå.
«Men jeg har alltid vært av den mening av at hvis slaven skal straffes, så skal hun vite hva hun har
gjort for å fortjene det, så hun kan unngå den typen oppførsel en gang til. Reis deg.»
Hun gjør som han befaler, glad for å slippe å sitte på knærne, men samtidig gruer hun seg litt for hva
som kan komme til å skje. Var det skinn mot skinn hun hørte? Skal han gi henne pisken idag? Eller
har han helt andre ting planlagt?
«Danse på bordet Charlotte. Bare iført undertøy og halsbånd. Usømmelig oppførsel, uansett. En type
oppførsel jeg virkelig ikke ønsker å se i en slavejente, noen gang igjen. Er det forstått?»
«Ja mester!» kommer det automatiske svaret.
«Nei, jeg tror ikke det er forstått. Men, du vil forstå. Tre hundre for den der vil nok være nok til å få
deg til å slutte med den typen oppførsel. Definitivt.»
Noe griper tak i henne bakfra. Sterke, varme hender glir over silkeskjorten, over puppene, og tar et
godt tak i hver brystvorte... På den nakne delen av låret kjenner hun kald lakk gni seg inntil seg. En
hånd slipper taket og glir lekende nedenfor kanten på shortsen.
Glir sakte nedover, hun kjenner hele kroppen dirrer der den dveler ved klitten, leker med den, tirrer,
lover mer enn den gir, før den brått beveger seg helt ned og hun kjenner to fingre bli skjøvet opp inn i
seg. Hun stønner av lykke, varmen brer seg over hele kroppen når fingrene gjør en rå og brutal «kom
hit» bevegelse mot g-punktet hennes.
Det renner av henne. Hadde hun ikke hatt shorts på seg var hun sikker på at hun hadde vært våt langt
nedover lårene. Men tanken forsvinner for henne der hendene hans gnir fortere, fortere, hun prøver å
holde seg stille i hendene hans, for hver gang hun rører på seg drar den andre hånden brutalt i
brystvorten den holder fast i.
Hun kommer nærmere og nærmere det hun vil fra, og det merker han, han har sett dette før. Hun ber
han lydig om å få lov til å komme, for hun vil, vil, vil, VIL!
Akkurat i det orgasmen skulle til å bre seg over hele kroppen forsvinner hånden.
Nei, nei, nei, NEI!
Hun får tårer i øynene, hun var så nær, men han ser det ikke bak silkebåndet. Hun kjenner at han
venter på at rykningene skal gi seg. Hånden hans fomler med noe nede ved låret hennes, noe rundt,
kaldt og glatt..
Akkurat i det hånden hans river opp glidelåsen til shortsen og stikker noe opp mellom beina hennes
skjønner hun hva det er. Egget. Hun anstrenger seg hardt for å ikke vibrere av glede over å kjenne
noe som bare ligger inni henne og presser fra innsiden. Hendene hans lukker shortsen igjen, og hun
kjenner hendene slipper.
«Liker lille jenta den der eller?» spør stemmen lett ertende.
«Ja, slavejenta liker egget mester» svarer hun, men en svak skjelving i stemmen. Hvordan kunne han
gjøre dette mot henne? Hun var så nær!
Silkebåndet foran øynene forsvinner med et røsk. Hun nesten dirrer av lykke av å endelig få se sin
mester igjen, etter nesten et kvarter med bind for øynene!
Han kommer aldri til å fatte hva slags lidelse det er for henne, å ikke kunne se han når de er Mester
og slavejente.
Der står han, Mesteren.
Ikke så veldig høy, ikke all verden mye høyere enn 1,70, med langt, ildrødt hår som faller fra hodet
nedover skuldrene, faller som et fossefall av blod over den svarte lakk overdelen hans, så stram at
den viser alle muskler han har på overkroppen. I lyset fra taklampene leker skyggene hintende over
den blanke overflaten. Han beveger seg, og hun hører det knaker i skinn fra buksene hans, som sitter
stramt over baken, og buler ut i front, med sterke hint om det som ligger under, som hun helst ville
hatt inni deg, hvert sekund hun er hans slavejente.
Hun skulle ønske hun bare kunne gå fram og kaste hendene rundt han, ta på hele han, kjenne skinn
og lakk mot de bare delene av kroppen, bare nyte synet og følelsen av ham. Men hun kan ikke det.
Hun får ikke lov til det...
Hun kan bare stå der og kjenne det dunker mot egget inni henne, og kjenne hjerte slår fortere, i
spenning og gru glede for hva som kommer til å skje med henne...
Han klør seg undrende i det lille skjegget han har på haken, og ser strengt bort på henne der
hun står, i sin egen drømmeverden. Han vet hva hun tenker, hva hun ville gjort hvis hun fikk
sjansen.
Men slemme jenter må straffes, tenker han for seg selv der han står og vurderer hva som skal
skje med henne, hva slags straff hun skal få for det hun har gjort.
Han går sakte bort til henne der hun står og småskjelver. Hun har fortsatt ikke kommet seg
helt.
Bra.
«Armene over hodet!» kommer kommandoen. Bestemt og sikker. Med et skjevt smil løfter hun
de små armene sine og folder hendene bak hodet. Hun har lært bra konkluderer han. Ihvertfall
om hvordan en slave skal te seg i nærheten av sin Mester.
«348... Håper slavejenta kan telle, for du vet jo hva du må gjøre når du først kommer hit? Hva
har du lært deg om det?»
«J-Jeg har lært at når man først kommer hit må man ta hele straffen, må en slik måte som
Mesteren finner tilfredsstillende..» kommer det småstammende svaret...
Med en lynkjapp bevegelse tar han et godt tak i hestehalen hennes og tvinger henne til å se han i
ansiktet. «Jeg hørte ikke. En gang til.»
«Jeg har lært at man må ta hele straffen, på den måten som Mesteren vil!» kommer det klart og
tydelig ut av henne.
Bra. Hun gjør ikke samme feilen flere ganger.
Dette vil kanskje bli lettere enn han hadde trodd.
«Flott. Nå, ut til midten av rommet, under kjettingen i taket, armene høyt over hodet.»
Hun tripper lydig over til midten av rommet..
Han nyter synet av henne. De flotte støvlettene som klemmer beina hennes og viser hvor fine og
slanke de er, den utrolig frekke shortsen som bare såvidt dekker den herlige rompa hennes...
Ryggen hennes, skuldrene hennes og puppene hennes under den stramme silkeskjorta..
Han vil bare ha henne på alle tenkelige måter, og fryder seg over at i kveld er hun hans til å
gjøre med som han vil...
Hun kjenner øynene hans i ryggen idet hun går over til midten av rommet. Hun er så kåt at hun
nesten holder på å sprekke, egget inni henne trykker for hvert skritt hun tar, evig oppmerksom på at
han kan finne på å slå det på helt uten forvarsel. Bare tanken gjør at hun blir enda våtere, som om det
var mulig!
Han kommer bort til henne. Hun kan ikke se ham, men hun kjenner det, kjenner armene hans rundt
seg idet han kommer for å feste armene til kjettingen. Å gud, som hun elsker å være bindt fast og
hjelpeløs, helt i hans vold til å gjøre som han vil!
«Klikk». «Klikk». Håndleddene klikkes fast i kjettingen, og hun dras opp så hun akkurat står med
armene bøyd. Armene hans ormer seg rundt henne, stryker lett over puppene, før hver brystvorte får
hver sin lille røsk nedover!
Hun stønner og prøver å få følge etter, alt for å slakke av smerten i puppene, men det går ikke sånn
hun er spent fast!
Armene slipper til slutt taket og hun retter seg lettet opp, musa brenner etter ønske om å bli tatt på,
pustet på, tenkt på, hva som helst! Hun vil ha han, og ha han nå!
«346» hører hun Mesteren sin si. «En for hver av dem.»
«Kunne vært verdt hele fem de der, men du skulle ikke fulgt etter! Har Mesteren sagt at du skal stå
oppreist så skal du det, er det forstått?!»
Fingrene hans lukker seg grusomt om hver brystvorte nok en gang, og drar nedover!
Hun stønner høyt, og et lite klynk slipper ut fra mellom leppene hennes idet han slipper. Huff, de
begynner å bli såre allerede! Men hun klarer å holde seg stående, og ikke følge etter.
«Det er flink slavejente det!» kommer det fra Mesteren hennes, med stolthet i stemmen hans.
«341, og du skal til og med få en liten belønning!»
Han slipper henne og forsvinner fra syne. Hun hører en lighter som klikker, og ser en hvit sky komme
forbi hodet hennes. Ved alle guder, skal hun tvinges til å se på dette som belønning? Dette er jo værre
en helvete!
Han kommer forbi henne på den ene siden, mens en hånd rolig sklir over rompa, som får et hardt
klaps idet han går forbi.
«340, fordi jeg liker runde tall.»
Han finner fram en stol som står langs veggen, og setter seg ned, godt synlig så hun kan se alt hun
kunne ønske seg.
Han tar et trekk av røyken og blåser den mot ansiktet hennes. Som om det hjelper! Dette er ikke
belønning, dette er*
Hun var ikke halvveis gjennom den tanken en gang før hun hørte et lite klikk, og en enorm varme
begynte å bre seg ut over hele kroppen hennes fra musa. ÅJA! Dette var belønning! Kunne se på at
han satt der i all sin prakt, mens han røykte ferdig, blåste på henne for hver gang, samtidig som egget
vibrerte så hun trodde hun skulle bli gal!
«Ja, ja, ja, takk Mester!» kommer ut av henne mellom stønningen av ren glede.
«Klart, du får jo selvfølgelig lov å komme, men bare hvis du klarer det til jeg er ferdig å røyke»
Nei. Nei neineieneineinei!
Hvordan kunne han holde henne på pinebenken på denne måten? Det var for kort tid!
«Klart, hvis du klarer å holde deg, så teller det for 20 siden du er en så utrolig flink jente!»
Dette var himmelen. For hver pulsering egget gjorde kjente hun varmen spredte seg gjennom hele
kroppen ut ifra musa. Hva mer kunne hun ønske seg? Det var en stor utfordring å holde seg på beina,
og ikke bare henge etter håndleddene i kjettingen. Hendene hennes grep krampaktig tak i den, og
stønningen ble høyere og høyere når hun nærmet seg orgasmen. Kom igjen, kom igjen, bare litt til!
Bare litt!
«Klikk.»
«320, flink jente som ikke kom!»
Nei,nei,nei,neineinei!
Til helvete med om den var verdt 20, hun ville komme! Hun ville ha alt hun kunne få!
Hun hadde ikke fulgt med tydeligvis, for mesteren var for lengst ferdig med å røyke, og var gått bort
til skapet der hun visste alle tingen lå.
Sommerfuglene fløy gjennom magen mens hun så på at han stod der og plukket ting opp i en liten
eske, som han kom tilbake med... Hva ville skje med henne nå?
Han satt fra seg esken på stolen, og var forsiktig med at hun ikke så hva som var i den.
Han snudde seg, og trakk pusten dypt, kjente at overdelen holdt overkroppen igjen. Deilig.
Han elsket dette. Han elsket uttrykket hennes når hun ikke fikk det hun ville ha, og de utrolig
deilige stønnene hennes når hun endelig fikk det. Han elsket klynkingen hennes når hun fikk
ridepisken, og de skarpe pustene hennes hver gang kattepisken traff puppene hennes. Han
elsket det lille skriket som kom når han festet noe i brystvortene henne, blikket hennes når hun
ble bundet fast, småskrikene som kom når hun fikk smake stearinlyset.. Han elsket henne, og
alt det hun gjorde som slavejente.
Hun var blitt god, det måtte han innrømme. Men hun var litt for glad i pisken trodde han, så for
å få det til å bli skikkelig straff måtte han kompensere med noe hun ikke var fullt så glad i.
«Men, hun må lære seg hvordan man skal te seg også utenfor dette rommet» tenkte han for seg
mens han lot hånden gli fraværende nedover siden av brystkassa.
Hun var ekstremt vakker i denne stillingen, det måtte han også innrømme. Men, hun kunne bli
enda vakrere.
Han gikk resolutt bort til henne, gjorde seg sikker på at hun så uttrykket i øynene hans, det som
sa «du har vært slem jente, og slemme jenter må straffes»
Uten å si noe som helst gikk han bort til henne, kastet armene sine rundt henne, og kysset henne
så tærne hennes krøllet seg. Han hørte henne stønne stille over denne overraskelsen, og kunne
se tårene i øyekroken hennes...
«Mesteren din elsker deg Charlotte, men jeg må nok også straffe deg...» kommer det fra han
mens han ser henne dypt inn i øynene. Et sekund med ømhet for å veie opp for det som kommer.
Han tar et skritt tilbake, og tar opp de tre øverste knappene på silkeskjorta hennes. Han bretter
den ut så puppene kommer på utsiden.
Han tar et skritt tilbake, klør seg litt i skjegget igjen, med undrende blikk. Resolutt åpner han
glidelåsen på shortsen og bare flekker den ned, ned forbi de glatte skinnstøvlene, og kaster den
bort på stolen..
«Mye bedre» sier han til seg selv. Opp av lomma kommer det et silkeskjerf, og vips, hun ser ikke
lenger noen ting...
Hun stønner til seg selv mens silkebåndet lukker seg over øynene hennes.
Hun vil ha mer! Befridd fra den trange shortsen, hun kjenner saften renner sakte nedover innsiden av
lårene. Han må da forstå at hun snart ikke klarer mer! Han må da forstå at*
Hun slipper ut et skrik mens hun kjenner en klesklype lukker seg over klitten, kjenner smerten som
brer seg over hele musa, det kjennes ut som den brenner!
Et lite hulk kommer forbi leppene hennes uten at hun klarer å stoppe det, og knærne gir etter før hun
retter seg opp igjen.
«Du vil takke meg etterpå lille slavejente» kommer stemmen fra Mesteren. Joda, hun vet godt hvorfor
han gjør dette, men det hjelper så lite å gjøre det nå, når det gjør så utrolig vondt, og klitten egentlig
bare vil ha behandling av noe helt annet.
Enda et skrik kommer ut, og enda etter, når hun kjenner klemmer som fester seg hardt rundt hver
brystvorte. Smerten brer seg over brystkassen hennes, og hun klarer ikke å fatte hvordan hun klarer å
stå oppreist.
Enda et klynk kommer når hun kjenner enda to klemmer feste seg rundt de ytre leppene.
«Gjør det ille vondt?» kommer stemmen til Mesteren ut av smertetåken, svakt medfølende.
«Ja Mester, veldig vondt» klynker hun tilbake, med tårer i øynene.
«Men stakkars liten da» sier han, og knipser til klypa som sitter fast i klitten.
«Oi, gjorde det vondt?»
Hun klarer ikke å gjøre annet enn å klynke tilbake.
Etter noe som virker som en evighet i smertetåken kommer ordene hun ventet på.
«235, utrolig flink jente du er idag!», sammen med et hardt klaps på rumpa.
Hun klynker mer når den brå bevegelsen får alt av klemmer til å flytte på seg.
«Skal få en belønning til siden du er så flink og tar straffen din som en slave skal!» sier han.
Hun hyler for alt hun er verdt når klypen fjernes fra klitten. Etter et par sekunder gjør det ikke vondt
lenger, men likevel, hun hater denne delen. Men etter dette... Hun klarer ikke engang å forme tanken
før hun kjenner klitten begynner å dirre...
All den smerten i den, og når det forsvinner blir den ekstra følsom.
Han viste det. Hun viste det. Hun bare likte ikke delen som førte opp til det.
Men hun hadde bestemt seg for å ta straffen sin, og det er hans oppgave å bestemme den.
To hender griper tak i beina hennes. Beføler dem sakte, sakte oppover, hun er så følsom nå at hun
kjenner skinnet på innsiden av støvlene berøre beina hennes... Brystvortene verker, brenner, men det
er gått over i å bli en god smerte, en som lover bedre ting.
Hun mister pusten.
Knærne vakler, og hun henger etter håndleddene, uten styrke til å reise seg.
Noe trenger inn i henne, noe varmt og vått, bevegende... Det sklir oppover, lekende, ertende, leker
rundt den overfølsomme klitten.
Jajajajajajaja! «Endelig, kom igjen, jeg har det vondt, jeg fortjener dette!» er det eneste som står i
tankene hennes.
Verden forsvinner. Han lar tunga si skli over klitten hennes, lekende, så hardere, hardere, opp, ned,
opp ned, og all smerten i brystkassa forsvinner og blir til overfølsomhet når han brått fjerner
klemmene, uten å fjerne tunga fra musa hennes.
Ja! JA! Verden kollapser rundt henne, alt hun enser er klemmene på musa og tunga hans på klitten.
Hun gispet etter pusten. Kroppen skalv ukontrollert og klarte ikke samarbeide på noen som helst
måte. Hadde hun ikke hengt etter håndleddene hadde hun ligget på gulvet.
Hun trakk pusten dypt og kjente silkeskjorta var våt av svette. Hvor lenge hadde han holdt på?
Hvor var han? Hun hadde aldeles ikke fått nok!
Hun lukket øynene og kjente på etterdønningene som bølget seg gjennom kroppen hennes...
Håndleddene begynte å gjøre smålig vondt, så hun reiste seg opp på beina og stod der, fortsatt
dryppende våt, fortsatt ønskende, og fortsatt vel vitende om at Mesteren hadde mer planlagt for henne
i kveld...
«235 igjen» tenkte hun med en skrekkblandet fryd.
«Kanskje jeg endelig kan få pisken» streifet gjennom hodet hennes da hun hørte døren gå opp, og
slamres igjen. Så han hadde forlatt henne der! Hun kjente at rød fargen krøp inn i det allerede svette
ansiktet hennes. Hvordan kunne han? Hvordan kunne han forlate henne når hun bare ville ha mer!?
Hvordan kunn*
Tankerekken hennes ble avbrutt av følelsen av kaldt skinn på rumpa hennes, og følelsen av to hender
som krøp seg rundt midjen hennes og tok opp de siste knappene på skjorta. Hun trakk pusten brått da
den kjølige lufta i romme traff henne med full kraft.
Hendene hans, så sterke, så varme, holdt kjærlig rundt henne, leppene så varme der han plantet dem i
nakken hennes...
Han begynte sakte å stryke henne over brystkassen, var ekstremt forsiktig med de såre brystvortene,
nesten pusete i sin framtreden, der han lot hendene gli kjærlig nedover, nedover, til de nådde musa.
Hun kjente ham inntil seg mens han strøk henne forsiktig over klitten, så litt hardere, till hun kjente
varmen begynne å stige i henne nok en gang...
Han gikk rundt henne så hun fikk se han, i all hans prakt, Mesteren hennes. Ikke bare en som straffet
henne når hun hadde gjort ting galt, men en som også elsket henne for alt hun var, og som alltid ville
være der for henne. Vissheten om dette gjorde det ekstra godt da han slapp taket og plantet leppene
sine på hennes, og tid mistet all mening der de stod. Hun, bundet fast og så godt som naken bortsatt
fra støvlene og den åpne skjorta, han iført skinnbukse og lakk overdel. Hadde hun kunnet kastet
armene rundt ham hadde hun gjort det, og ikke tenkt på konsekvensene...
Like brått var det over. Han forsvant fra synsfeltet hennes, og hun fikk kommandoen «Gap opp»
Hun visste hva som kom. Hun like det ikke mye, men hun visste han gjorde det, og hun visste at dette
var verdt mye når det kom til straffen, mest fordi hun ikke synes noe om det.
Hun gapte opp. Hun kunne ha holdt munnen lukket, og han ville ikke sagt noe på akkurat det. Men
det var verdt det, og hun skulle ta dette som en god slave ville. Den lille røde ballen ble skjøvet
mellom tennene hennes, og før hun visste ord av det var stroppen godt festet bak hodet.
«135» kom stemmen, fyllt med noe som kunne tolkes som lykke, fra hennes Mester. Hun var stolt av
seg selv for dette, enormt stolt.
Han gjorde seg ferdig med å binde fast stroppen rundt hodet hennes, og gikk rundt for å se på
henne.
Bare synet gjorde at han fikk vanskelig for å holde seg, hun visste hvor mye dette betydde for
ham, og han var glad for at hun gjorde det.
Han så henne dypt i øynene, før han hevet ridepisken opp under nesa hennes.
«Lukter du det? 135 igjen, og siden du har vært en så utrolig flink slavejente idag, så skal du få
resten med pisk. Heldig du er hmm?»
Hun kunne ikke komme med annet enn en «mmmh» lyd og et nikk, men det var alt han trengte.
Han gikk opp på siden hennes, og lot hånden gli sakte over puppene hennes, og ryket brynene i
misnøye. Myke brystvorter? Hva var dette for noe.
Han ga henne et par kjappe klaps med hånden på hver, og nøt synet av at hun vred seg av den
plutselige smerten på de allerede såre punktene.
Smekk.
Det første slaget traff puppen i underkant, og den gjorde et tilfredsstillende hopp før den kom
tilbake på plass.
«133»
Smekk. Hun vred seg da pisken traff litt for langt opp og kom nær brystvorten hennes, fra
leppene hennes kom et halvkvalt «mmmhhh!», etterfulgt av et lite stønn.
«131»
Han famlet i lomma etter noe han visste lå der, og flippe den ene knappen.
«Smekk!» etterfulgt av en voldsomt bevegelse fra henne da egget skrudde seg på inni henne.
«129, flink jente! Ut med puppene, kom igjen!»
Hun var en lydig slave, og bøyde skjelvende ryggen så puppene kom så langt ut og fram som
mulig, hun bød seg fram til pisking for han, hennes Mester.
Endelig fikk hun smake pisken.
Hun elsket denne delen.
«99»
Smekk!
Hadde hun ikke hatt ballen i munnen hadde hun skreket av glede. Smerten fra piskeslagene sammen
med den herlige vibrasjonen fra egget inne i henne var nesten for mye til å takle.
«97! Ikke heng etter håndleddene, ut på puppene så jeg kan nå dem!»
Smekk!
Puppene brant, men hun brydde seg ikke. Dette var bare herlig.
«95»
Hun hørte ham ikke mer idet orgasmen tok henne og førte henne videre så det sprutet.
«72! Snart ferdig lille slavejenta mi!»
Smekk!
Puppene hennes brant av det de hadde fått, men hun ville bare ha mer, mer!
Hun fulgte bølgene av vibrasjonene i egget mellom beina hennes. Det hadde for lengst begynt å renne
fra musa og ned over støvlene hennes, men hun brydde seg ikke om det heller.
«65!» var det siste hun registrerte før enda en orgasme skyllet over henne.
Hennes siste tanke før hun henga seg til hvor kroppen tok henne var «Charlie elsker Mesteren sin!»
Sjokket var stort da egget ble fratatt henne.
Hennes eneste glede i all smerten, borte! BORTE!
Hvordan kunne han gjøre dette! Hvordan kunne*
Nok en gang ble tankerekken avbrutt av at egget ble erstattet av noe hun kjente veldig godt.
Tårene vellet opp i øynene hennes mens han trang inn i henne bakfra. Sterke hender krøp rundt henne
og lukket igjen silkeskjorta, og holdt godt tak i henne.
Det skyllet over henne, sterke bølger av ren nytelse fra musa.
Det var så godt å ha ham inni seg!
Hun registrerte vagt buksene hans som klasket på lårene hennes, mens den ene hånden hans forsiktig
begynte å stryke klitten mens han fortsatte å gi henne det hun ville ha!
«Vet du hva, lille slavejenta mi?»
Han stønnet, og hun kjente at han var nær ved å komme!
«Du er heldig, for jeg *stønn* har glemt å telle med at du skal ha to for hver ting du får når du står
sånn her.»
«Du har fått straffen din, du er *stønn* den flinkeste slavejenta i hele verden!»
Hun kunne ikke gjøre annet enn å skrike, på tross av ballgagen, når de begge brøt ut i brøl samtidig,
henne bundet fast, og han iført det hun likte aller best.
Hun registrerte vagt to klikke lyder.
Hun fikk ikke engang med seg at han bar henne bort i senga.
Noe rant nedover lårene hennes, men hun bryde seg ikke om det heller.
At han holdt henne var nok.
Han hadde kledd av seg uten at hun merket det, og hun var befridd fra ballgag, støvler og alt av cuffs,
bortsett fra halsbåndet.
All smerte var glemt, og all straff også.
Det var hans vilje at straffen skulle være glemt etter den var gitt.
Hun krøp tettere inntil ham under dyna.
Armene hans var sterke, men nå var de bare kjærlige, hver eneste berøring fjærlett og forsiktig mot
den såre huden hennes.
«Charlie, jeg elsker deg» hørte hun hvisket inn i øret, etterfulgt av et ømt kyss.
«Jeg elsker deg også» svarte hun, og hun brydde seg ikke om hva som hadde skjedd, alt som var
viktig var at de var der nå, sammen.
Akkurat da brydde ikke han seg heller, bare han fikk være hos henne, og ha henne som
kjæreste, og noen ganger, sin lille slavejente...

 

Forfatter: Charlotte
Stemmer: PositivPositivPositivPositivPositiv

< Tilbake til forrige side     << Fremsiden

   
 
topp-noveller-venstre
sexy-undertoy-venstre
sextoys-venstre
flirt-noveller-left