victoriamilan-topp-banner
noveller-korsetternoveller - fallen01noveller-magic-massagernoveller-viproom

Ro, ro i måneskjær

Kristin satt forventningsfull på en stein i vannkanten ved Lodalsvatnet .  Månen sto rett øst for det ruvende Ramnefjellet, og skinte blekt og blått tover landskapet. Kristin kom opprinnelig fra Lofoten, der hun hadde bodd i nesten tredve år av sitt liv. Nå hadde hun arvet en gård i Bødalen etter besteforeldrene sine, som bodde i en trygdebolig nede i Loen.                                                                                       
Hun var klar for å begynne på et liv i Bødal, og hadde fått jobb som hovmester i restauranten på det fasjonable Hotellet i bygda.                    

                                 
Hun var lykkelig med det, men manglet enda mannen i sitt liv.                    
Ragnar Nesdal, også kalt Ro-ragnar, hadde denne kvelden invitert henne på en rotur. Mens Kristin satt og ventet, kunne hun høre årenes taktfaste ekko i fjellsiden.  Snart kunne så vidt skimte ham langt oppe mot Kjenndalen. Hun kjente den pirrende følelsen i kroppen bli sterkere. Det var lenge siden hun hadde hatt noe forhold. Nå kjente hun seg klar for å snuse på noe nytt. Ragnar var en høyreist, mørk og flott mann. Hun hadde kjent spenningen mellom dem  ved første møte i skogen i Bødalslia  på en av hennes faste morgenturer. De hadde senere møtt hverandre ved forskjellige anledninger, sist i resepsjonen på hotellet. Ragnar hadde badet i bassenget, og kom herlig fresh ut av heisen. Hun var på vei opp til matsalen. De hadde pratet litt om løst og fast, og Ragnar sa at han hadde tenkt en stund på å invitere henne med på en rotur på Lodalsvatnet. Kristin ble oppglødd over invitasjonen.                               

                                                                                       
 -Klart jeg vil! hadde hun sagt, og gledet seg vilt til denne lørdagskvelden.     
Mens hun satt der, og så Ragnar komme nærmere og nærmere, kjente hun at det bruset i både hjerte og kjønn. Hun kjente den sitrende spenningen gjøre henne kåt og våt. Det var lenge siden hun hadde kjent slike følelser i seg. Nå var hun helt klar. Ragnar var en spennende mann, syntes hun. Det virket som han hadde mange gode egenskaper.Hun tok seg selv i å undre på hva han hadde i underbuksene.

Ragnar tok årene og skubbet seg ut fra bryggekanten i Nesdalen.                         
Han hadde lenge sett fram til å få Kristin for seg selv. Etter at han hadde mannet seg opp å be henne med på rotur, hadde han gått og kjent på en spenning i kroppen som nesten var uutholdelig.                                                            
Den vakre nordlands-jenta var et friskt pust i bygda. Han hadde ikke tenkt på andre siden han traff henne i skogen den morgenen.              

                                      
Hun var utvilsomt et vakkert vesen. Han lurte på hvordan hun så ut med håret utslått. Håret var glatt og ravnsvart. Øynene hennes nesten like ravnsvarte, men kvikke og lystige. Smilet var varmt og godt.                                                         
Latteren hennes hadde gitt ham en deilig følelse av frihet. Hun var rett og slett en facinerende kvinne. Hun virket oppriktig glad da han inviterte henne på rotur. Det fikk Ragnar til å føle seg søt i hjertet sitt denne kvelden.                 
Ragnar rodde fast med bestemte tak mot Bødal. Spenningen i kroppen begynte å ta form av glede og forventning ettersom han nærmet seg møtestedet de hadde avtalt.  Månen sto høyt over Ramnefjellet  Den ga et blått skjær over landskapet. Han kjente seg yr og beruset i kroppen.

Kristin måtte kjenne på seg selv nedentil, mens hun satt og ventet.       

             
En underlig varme bredde seg ut i kroppen hennes. Med en finger masserte hun seg med varlige bevegelser. Hun var fuktig, og leppene kjentes myke og fyldige. Hun kunne ikke la være. Hun kjente det stramme hardt og sultent i skjeden. Det var så lenge siden hun hadde kjent det slik.                                     Hun tok seg i å håpe at han ville slikke henne i løpet av kvelden. Det var som hun kjente tungen hans leke varsomt med blomsten hennes. Hun tok seg i brystvorten. Kjente ilinger i magen. Hun lukket øynene. Lekte med seg selv, mens hun visualiserte at Ragnar slikket henne.                                                                    
 Plutselig hørte hun :                                                                                                                              
- Hei Kristin! Er det du som sitter der?                                                                              
Ragnar sto i robåten, og myste i måneskinnet mot henne litt ut fra land.     
Kristin for sammen.  Hun nærmest stotret frem et ja, som han ikke hørte.          
-Er det deg, Kristin? ropte han igjen.                                                                               
-Eh...JA!  Ragnar. Det er meg,  ja, ropte Kristin tilbake. Skal tro om han hadde sett på henne, mens hun drømte seg bort? Ragnar satte seg til årene igjen, og kom sakte mot henne. Kristin følte rødmen brenne i kinnene.                                                                                                                
-Heisan du vakre jente, sa Ragnar i det han var komt helt opp i vannkanten.         
-Nå, har du sittet her lenge?                                                                                                                      
Han så muntert på henne.                                                                                                                          

Han så frisk og glad ut, der han satt bak årene.                                                                       

-Kristin så skjevt på ham, gransket ansiktet hans for å se om han viste tegn til å ha sett noe.                                                                                                                                                         

-Men, resonerte hun. Det var nok litt for mørkt til at han hadde sett den hemmelige seansen hennes.
-Heldigvis, tenkte hun lettet. Det kom bar e så brått på henne at han ropte.                                                                                           
-Ja, jeg har vel sittet her en stund. Hørte deg komme i det fjerne for en stund siden. Og plutselig så var du her, ja sa hun, med en litt for kjekk stemme kanskje. Men så myknet hun litt i stemmen og sa:                                                         
 
-Er du sliten nå da? Du har rodd ganske langt, mener jeg.                                               

Hun ser på ham med et tankefullt blikk. Så fortsetter hun:                                            

-Vi kan da sitte her litt, så du får et pusterom.                                                             

-Nei da, det går fint, sa Ragnar.                                                                                     

 - Vi ror oss ut på vannet. Det er så fint i måneskinnet. Så kan vi sitte der å prate litt, og kose oss med en flaske vin som jeg har tatt med.                                           

-Jeg har tatt med litt jordbær og kjeks også. Liker du det?                                       

-Høres helt perfekt ut, smilte Kristin til han.             

                                                           

-Du er jammen en god en du Ragnar, sa hun. Ragnar rakte henne en hånd.                                                                                             
-Kom, hopp om bord! Kristin kjente ilinger helt ned i nederste magen i det hun tok Ragnars hånd, og kløv opp i robåten hans. Hun satte seg på den fremste tofta. Hun følte seg litt keitete. Ragnar virket så oppglødd, selvsikker og granskende. Hadde han sett noe? Hun følte seg litt usikker.

Ragnar hadde skimtet henne i det han kom nærmere Bødal.

Han så det lange svarte håret glinse i glansen fra månen. Hun var kledd i noe hvitt, og derfor lett å få øye på. Det så ut som hun satt og solte seg i måneskinnet. Hun hadde hoppet til da han ropte på henne, og han så at hun ble litt famlete. Hadde hun sovnet der hun satt stakkar, tenkte han. Han kjente det sitre i underlivet. Åh, så vakker hadde han aldri sett henne. Og i det robåten nærmet seg land, så han at brystvortene hennes pekte spisst og yppig mot den hvite blusen.                                                                                         
Hun var nydelig der hun sto og tok i mot båten i det den drev inn mot strandkanten.                                                                                                                  
Nå hadde han fått henne om bord. Hun hadde satt seg fremst i baugen.       

Han hjalp henne bakover i  båten, slik at han kunne se henne når han rodde. Kristin kom på plass, og Ragnar satte seg til årene igjen.                                       

Han rodde sakte, lot årene henge litt mellom vært tak. Øynene deres møttes, og Ragnar kunne ikke la være å si.

 

-Så vakker jente du er, Kristin.                 

Kristin kjente seg varm og hektisk i kinnene.                                                               

–Du er ikke så verst du heller Ragnar, sa hun kjekt.                                              

Hun følte seg enda litt tatt på fersken, men det virket ikke som Ragnar hadde sett noe av det hun drev med den lille stunden hun hadde for seg selv. I så fall skjulte han det godt. Hun prøvde å slappe av, dro pusten langt ned i magen, og sukket. For en herlig opplevelse å være på rotur i denne idyllen. Månen hang så fint over Ramnefjell, og kikket blekt og blidt ned på de to i robåten.

Hun betraktet arm musklene hans, og tenkte at han måtte ha rodd en god del. Det var nok ikke for ingenting at han ble kalt for Ro-Ragnar.                                    

Det var ikke bilveg til Nesdal, der han bodde. Derfor rodde han over til Kjenndal, hvor han hadde bilen sin stående.

Ragnar la inn årene.                                                                                                          

–Her tenker jeg vi kan ligge og drive i måneskinnet.

–Se månen, hvor fint den står over Ramnefjellet.                                                                                                       
-Ja, det er et utrolig skue. Vakkert, sa Kristin og kikket opp på månen.                 

Ragnar dro frem  en ryggsekk.                                                                                         

-Her skal du se, hva vi skal kose oss med.                                                                    

Han dro først opp et pledd, og to puter til å sitte på. Vi tar bort tofta her, og så setter vi oss på putene. Det går an å gjøre det mer komfortabelt, sa han og så muntert på henne. Kristin så varmt på han.                                                                

 –Ikke å forakte det, sa hun.

Han skjenket henne et glass rødvin av finere merke. Han hadde god smak når det gjaldt vin, tenkte Kristin.                                                                                           

- Har du lyst på et jordbær? Spurte han, og holdt et bær opp for øynene hennes. Hun smilte og sa:                                                                                               
-Det er deilig med jordbær.                                                                                     

Ragnar kjente suget etter å kysse henne. Hun hadde et bredt smil, med fyldige lepper. Han kjente spenningen sterkere nå, som hun var helt nær han. Hun så litt sjenert ut der hun satt. Han hadde ikke sett henne slik.  Og han fikk enda ømmere følelser for henne. Hun så litt hektisk ut i kinnene. Så frisk og fin ut i huden. Blikket hennes var mørkt og dypt. Han ble nesten redd for å se henne for lenge i øynene. Det føltes som om han kunne miste helt fatningen av det. Kristin kjente at vinen gjorde henne mer tilfreds. Hun følte at kroppen begynte å nyte tilværelsen igjen. Stemningen var til å ta og føle på der hun satt side om side med Ragnar i robåten.

I den milde sommernatta kjente hun en sval bris gjøre henne lettere I kinnene. Hun følte seg mer attraktiv. Hun så på Ragnar, som flyttet blikket mot månen, når hun møtte blikket hans. Han var en herlig gutt, tenkte hun. Var han litt sjenert tro? De satt begge å så opp mot månen. Et par fugler fløy sakte  forbi. Ellers stod tiden  nesten helt stille rundt dem.  Et minnerikt øyeblikk for et forelsket par.                                                                                                           
Ragnar tok hånden hennes. Hun kjente et sug i brystet. Kikket bort på han, møtte blikket hans og ansiktet hans kom nærmere.    

                                              

-Kristin, du…jeg er så forelsket i deg, hvisket han hest.                                              

-Kjære Ragnar. Jeg i deg også, hvisket hun.                                                                  

-Jeg har lengtet så inderlig etter å treffe deg alene.                                                    

-Får jeg lov å kysse deg? Spurte han, og så henne i øynene lenger enn han noen gang hadde turt før.                                                                                                        
Kristin kunne nesten ikke vente. Hun holdt ansiktet hans med begge hender, og kysset han varmt og vått. Tungene møttes i en langsom bli kjent kamp i munnen deres.                                                                                                                
Kristin kjente på nytt kåtheten beruse kroppen. Hånden hennes gikk automatisk ned til kjønnet hans. Hun kjente en hard velsignelse under buksene. Ragnar nøt den ivrige hånden hennes og bevegelsene hun gjorde.

Han trykket henne nærmere seg. Strøk henne kjærlig på ryggen. Kysset og slikket henne på halsen i våte heftige drag. Kjente de spisse brystvortene under blusen hennes mot huden. Han kneppet opp, og to struttende knupper så nattens blå lys i måneskinnet. Han slikket seg nedover mot det ene brystet. Han hørte henne sukke tilfreds. Han sugde og slikket, og Kristin kjente på en vanvittig vellyst i underlivet.                                                                                           

 -Du er deilig, Ragnar, hvisket hun.        

                                                                  

Båten rugget og lagde deilige klukkelyder i vannet. Lyset fra månen gjorde Kristin hvit og vakker som om hun var naturens brud. Ragnar ble enda villere med tungen. Han kjente det sprenge i buksene. Og han ville så mer enn gjerne gjøre det godt for henne. Kristin splittet buksesmekken sin. Han førte hånden ned til en varm, våt og villig grotte.                                                                         

 Han dro ned buksene hennes, og hun sparket de fort av seg og hun var naken.  

 -Å du min Månestråle, hvor vakker du er Kristin.                                                 

Ragnar fikk en guddommelig følelse ved synet av den vakre, herlige nakne kroppen hennes. Han strøk henne forsiktig over skuldrene. Hun reiste seg opp. – Vil du slikke meg, sa hun bedende.                                                                        
Ragnar smilte varmt og villig i øynene hennes.                                                            

–Du kåte jenta mi. Jeg skal slikke blomsten din.                                                      

Kristin sto naken i robåten. Ragnar satt på kne fremfor det ravnsvarte og glinsende kjønnet hennes. Han kjente kjønnsduftene hennes som en eim av våt skog i nesen. Han smakte på henne, og Kristin skalv av nytelse da hun kjente tungen hans berøre henne. Ragnar ville så inderlig være god mot henne. Han lekte, smakte og lot tungen rotere rundt clitoris.                                                      

--Så deilig du smaker, sa han og så opp på henne. Ragnar kjente kåtheten gjøre han ør i hodet. Kjønnet hennes var så vått, mykt og varmt. Han lengtet etter å trenge inn henne. Bli ett med henne.

Kristin stod med det  benet på båtripa for å gi ham god plass. Sakte sank hun sammen i knærne.  Hun pustet tungt.                                                                            

-Du er så god med meg Ragnar.                                                                                     

Hun satte seg på huk foran han. Øynene deres møttes i et varmt blikk, fullt av begjær.                                                                                                                                 
-Legg deg ned på ryggen, ba hun.  Ragnar la seg ned i båten med puter og teppe som underlag.

Hun hadde så lyst å være god med han. Kjenne på det ukjente han hadde mellom bena. Hun grep om hans store og struttende stolthet, og la den varme munnen sin over glansen. Ragnar stønnet tungt.                                                         – Ja Kristin!                                                                                                                        

Hun kjente og smakte på det  glatte og svulmende hodet. Sirklet rundt med tungen sin. Samtidig runket hun ham sakte og forsiktig. Hun sugde på ballene hans, og lekte med all sin kåtskap for å gjøre ham godt.                                           

 

-Kristin, jeg vil inni deg. Bli ett med deg. Kristin kysset han i panna.                        

 -Ja, Ragnar. Jeg vil kjenne deg inni meg.                                                                  

Månen der oppe smilte bredere over skuet der nede  på det trolske Lodalsvatnet. Båten klukket beroligende i vannet.  Mørket favnet om dem, slik at de følte seg alene midt i naturens berusende  frihet.                                 

  

 Ragnar lå på rygg i robåten. Han så på Kristin opp mot den stjerneklare himmelen. Det blå månelyset gjorde henne lett å se i mørket. Hun smilte varmt og godt, og nå styrte hun ham mot den våte åpningen sin og seg sakte ned på ham. Han følte seg absolutt skutt av amors piler.                                                        

-Et deiligere syn finnes ikke for Guder, tenkte han.                                                  

Han følte spenningen nesten som galskap både i sjel og kjønn, i det Kristin lot ham gli opp i hennes.                                                                                                              
Begge sukket tungt i det de møttes helt, og de så hverandre inn i øynene.        

De vek ikke blikket fra hverandre, mens Kristin bevegde seg sakte opp og ned på ham, som nå var hard og stiv. Han møtte hennes erotiske kraft med sin. De beveget seg i et skjønt og urgammelt bevegelsesmønster og de små ringene rundt båten gikk over fra å være små ringer til bølger. Ikke rart månen smilte…    

Kristin kjente at hun var i ferd med å nå klimaks. Hun lukket øynene, la hodet bakover og pustet dypt og trengende. Ragnar reiste seg opp. Kysset brystvortene hennes med en lidenskap han aldri hadde kjent før.      

                  

-Kristin, kom jenta mi, kom…Kristin, nesten hveste han. Hun knullet ham heftigere og heftigere. Han møtte henne i takt med hennes grådige, svulmende og våte kjønn.  Ragnar kjente det stramme kraftig til inn i henne, og hørte hun kom med klynkende, ukontrollerte rop. Han slapp orgasmen frem og sprutet støtvis inn i henne takt med hennes klemmende bevegelser rundt ham.       

 Han stønnet i vellyst og nytelse sammen med Kristin.

Kristin var i en ekstase hun aldri hadde kjent før. Hun kunne kjenne tårene presse på, i det hun var i ferd med komme. Hun stønnet halvkvalt av både gråt og ekstase. Det var som hun hadde en forløsning både i kjønn og sjel.

De ble sittende og holde rundt hverandre i lyset av månen til den begynte å gå ned bak om Ramnefjellet.   

                                                                                                        

 -Å du min Månestråle. Hvisket han varmt i øret hennes.                                           

 -Vil du være jenta mi, Kristin?                                                                                        

 -Ja, Ragnar. Det vil jeg. Hun holdt inne et lite øyeblikk.                                            

 -Det kan nok bli flere roturer på oss, smilte hun lattermildt tilbake. Og stappet et jordbær i munnen hans.   

 Nå var månen helt skjult bak Ramnefjellet. Kristin la seg ned i bunnen av båten. Hun rakte armene mot Ragnar.                                                                                         

 -Kom ned til meg Ragnar. Jeg vil mer….

 

 

Forfatter: Sinfarosa
Stemmer: NegativNegativNegativNegativNegativ

< Tilbake til forrige side     << Fremsiden

   
 
topp-noveller-venstre
sexy-undertoy-venstre
sextoys-venstre
flirt-noveller-left