victoriamilan-topp-banner
noveller-korsetternoveller - fallen01noveller-magic-massagernov_fleshlight

Fire årstider

Vår

Hun sitter på gulvet og venter. Han hadde sagt han kom hjem litt senere denne dagen, men at hun gjerne måtte komme før om hun ønsket det. Dersom hun ønsket? Da han sa det trodde hun at han hadde fleipet med henne. Klart hun ville komme litt før. Få tid til å gjøre seg klar.
    De hadde møttes for noen måneder siden på stranda en tidlig junidag. Han hadde ligget rett ut og sett på damene, som han kalte det. Egentlig skulle hun over til den andre stranda og møte noen venninner, men hun hadde fått øye på ham der han lå i boksershorts og solhatten på snei og kikket nedover mot stranda.
    Det hadde vært noe spesielt med ham. Han hadde en nydelig kropp, men det var ansiktet som fanget oppmerksomheten. Et eller annet inne bak det lure smilet tente henne fullstendig. Når hun gikk forbi hadde hun latt som hun mistet hatten sin som passende hadde falt ned ved siden av ham. I stedet for å plukke den opp hadde hun kastet seg ned ved siden av ham og begynt å skravle. Praten hadde gått løst og fast om det meste en liten stund før hun freidig dreiet inn på neste tema.
    «Har du kjæreste?» sa hun.
    Han hadde kikket rart på henne. «Hvor gammel er du? 20?» spurte han.
    «Kun 18, men hva så? Er det for ungt for deg kanskje?» hadde hun svart ertent.
    «18 er ikke for ungt, men det er ikke det. Jeg er ikke ute etter en normal kjæreste. Jeg søker noe spesielt.» Han hadde flyttet blikket ut mot stranda igjen.
    «Ja ha? Og hva kan være mer spesielt enn meg?» spurte hun og dyttet håret pirrende vekk med hånden.
    Han snudde hodet rolig mot henne, låste henne fullstendig med blikket sitt, men beholdt det lure smilet. Det var da han sa det som fikk verden til å stoppe. «Jeg søker en slavinne.»
    Så rolig, så naturlig, så bestemt. Hun var sikker på at det var intensiven neste. Adrenalinet kokte, hjertet sto stille og verden gikk i sakte film. «Og jeg søker en Herre», hvisket hun og bøyde hodet.
    Nå sitter hun naken på gulvet i leiligheten hans. Hun hadde fått en nøkkel, men ikke fått lov til å overnatte den første tiden annet enn når han spesielt ba om det, men det skulle det snart bli en endring på.
    Den første tiden etter besøket på stranda hadde de brukt til å bli kjent. Klart de hadde elsket, klart de hadde lekt, men først og fremst var de blitt kjent. Han var 14 år eldre enn henne og de måtte få mye på plass, mye måtte fungere. De snakket om seg selv, om dem rundt seg, hva de hadde gjort og hva de ønsket å gjøre. Hvilke interesser de hadde og hvilke ambisjoner de hadde. Men ikke en gang hadde de snakket om å være herre og slavinne. Dette skal endre seg i dag.
    Hun hadde fått en SMS dagen i forveien. «I morgen kan være ditt første steg på vei til en ny verden. Kom til meg senest klokken 19 for en viktig prat», hadde han skrevet. Hun visste hva det gjaldt. Hun hadde gått og ventet på dette helt siden den dagen på stranda.
    Hun har tent to stearinlys som står på bordet ved siden av der hun sitter når hun hører ham i gangen. Han tar av seg skoene og kommer inn med bestemte skritt. Han kaster et kjapt blikk på henne der hun sitter på knærne og ser i gulvet. Luften dirrer av forventning fra dem begge. Det er tydelig at de kjenner presset, kjenner at dette er et være eller ikke være for dem begge.
    Han setter seg rolig ned i favorittstolen sin. Hun sitter en meter unna, men vendt mot stolen som hun vet han ville sette seg i.
    «Jeg skal gjøre dette enkelt», sier han og lener seg litt frem i stolen. Hun tør ikke se opp, tør ikke møte øynene hans, men nikker forsiktig. «Den dagen vi møttes sa jeg klart at jeg ønsket noe og du ville møte dette. I tiden etter har vi lært hverandre å kjenne på mange måter og jeg har nå bestemt meg for at jeg ønsker at du skal bli min slavinne. Ikke for i dag, ikke for noen måneder til, men for livet ut.» Han tar en liten pause og ser henne nikke.
    «Dette er ikke noe som bare gjelder når vi er i sengen, men det vil gjelde for alt. Du må ha min tillatelse til alt du skal gjøre. Til gjengjeld vil jeg gi deg trygghet og glede. Jeg vil passe på deg, jeg vil sørge for at du har det godt og jeg vil alltid være der når du trenger meg.» Han stopper et øyeblikk. «Derfor spør jeg deg nå, vil du bli min slavinne?»
    Hun puster tungt. «Ja», svarer hun.
    «Vil du overlate din kropp og din sjel til meg å bestemme over?»
    Hun nøler ikke, men nesten hikster når hun svarer: «Ja Herre. Ja, jeg overlater min kropp og sjel til deg å bestemme over.» Hun kjenner et sug i magen. Et velvære og en befrielse over å endelig ha kommet til dette punktet.
    «Da vil jeg du skal komme hit og sitte ved siden av meg», sier han rolig.
    Hun krabber fort bort til ham og setter seg på gulvet ved siden av stolen hans. Her legger hun hodet rolig inntil beinet hans og kjenner han stryker hånden gjennom håret sitt. Visst er hun forelsket, visst er hun kåt, men denne overgivelsen kjennes bare så fantastisk riktig. Hun er hans og han vil passe på henne.

Sommer

Hun svinger bilen opp i gården og legger hodet mot nakkestøtten når hun skrur av tenningen. Endelig alene, endelig bare dem. Hun har akkurat kjørt ungene på 14 og 15 år avgårde til bussen som fører dem til speiderleieren. De skal ha en hel befriende uke hvor det bare er de to.
    Hun sukker med et smil og kjenner alt det knyter seg litt i magen. Han har jobbet nede i kjelleren i hele dag. Det betyr at det store trekrysset er kommet opp, sjaklene er festet i taket og om hun er heldig har han montert buret.
    Hun går mot inngangsdøra og låser seg inn. Først må hun opp på badet en tur, men i det samme hun kommer inn i stua bråstopper hun. Sakte vrir hun seg og kikker mot favorittstolen hans. Der sitter han som så mange ganger før med det ene beinet i kryss over det andre og hendene hvilende mot hverandre slik at fingertuppene møtes og peker i været.
    Hun kjenner hun blir helt rar i magen. Han ser rett på henne med det lure smilet sitt. Øynene hans borer seg inn i henne og hun er overbevist om at han kan se rett på sjelen hennes. «Herre», sier hun svakt og bøyer hodet. Hun kjenner det kribler i kroppen. Den kontrollen det blikket gir. Hun venner seg aldri til hvor dominerende han er bare ved å se på henne på den måten.
    Han sier ikke noe til å begynne med og forsiktig begynner hun å kle av seg der hun står. Hun hadde håpet å gjøre dette på en annen måte, men han fanget henne. Låste henne fast med blikket og nå vet hun at hun må kle av seg. Når endelig det siste plagget legges på toppen av de andre blir hun stående og se i gulvet.
    «Kom og sett deg», sier han med en mild, men bestemt stemme.
    Hun forter seg bort og setter seg på knærne ved siden av ham og legger hodet forsiktig inntil låret hans.
    «Vet du at i dag er det nøyaktig 20 år siden vi møttes på stranda», sier han og stryker henne gjennom håret.
    «Ja Herre», sier hun og kjenner en klump i halsen. 20 år siden hun fant ham som ble hennes herre, livsledsager og ektemann. «Jeg vet, Herre.»
    «Jeg vil at denne dagen skal bli spesiell», sier han med en veldig ro i stemmen.
    «Ja Herre, det vil jeg og», hun lukker øynene og bare kjenner på ham. 20 vidunderlige år som slavinne. Klart det har vært opp- og nedturer, klart de har måttet moderere seg til tider når ungene vokste til, men hun har bestandig vært hans slavinne. Hun har bestandig lydt hans minste lille vink og elsket hvert øyeblikk av det.
    «Jeg vet at du vil på badet, men før du får lov til det skal du starte på maten. Den skal stå i ovnen en halvtimes tid. Da vil du rekke å gjøre det du skal.» Stemmen hans er bestemt, men vennlig.
    «Ja, Herre», svarer hun og kjenner det bruser inne i seg. Det er noe med måten han snakker til henne på når det bare er de to. Hele henne ønsker bare å lystre, å være snill pike.
    «Sett i gang», sier han og gir henne et lite dask på den nakne rumpa når hun reiser seg og løper mot kjøkkenet. Han smiler etter henne og tenker på tilfeldighetene som gjorde at han fant henne. Eller som han må innrømme når han får tenkt seg om, at det var hun som fant ham.

Høst

Han står med ryggen til inngangen på den lille verandaen og ser ut over plenen. Håret hans er for lengst blitt hvitt og hun går rolig gjennom stua og stopper i døråpningen og beundrer ham. I 40 år har han vært noe av det mest sexy hun kan tenke seg. Klart han har endret seg med tiden, men det har hele tiden vært til noe bedre.
    Han snur seg rolig rundt og ser på henne med det lure smilet. «Se der ja, den kledde du», sier han og ser på den lette toppen som hun har tatt på seg.
    «Tusen takk, Herre», sier hun og ser litt brydd i bakken. Hun ser ikke på seg selv som likeverdig med ham. Han er noe mer enn henne, hun er bare en liten slavinne som han har passet på i alle disse årene. Han har gjort alt han lovet. Han har geleidet henne, styrt henne, gitt henne trygghet og en plass hvor hun hører hjemme.
    Telefonen hennes ringer. Det er en venninne. Hun blir stående og prate litt løst og fast om ting som har skjedd. «Om det passer med en tur til byen på lørdag?» spør hun for å gjenta spørsmålet for ham. Hun kikker fort bort på ham der han møter blikket og gir et kort nikk. «Klart det, skulle bare mangle», svarer hun før samtalen fortsetter.
    Etter at hun har lagt på telefonen blir hun stående litt og se ut i luften. Siden hun møtte ham har hun bestandig latt ham styre livet sitt. Hun har alltid sjekket opp med ham før hun har sagt ja til noe. Nå går det helt automatisk og begge vet det slik at venner og kjente ikke merker noe. De har en mengde hemmelige signaler som har kommet opp gjennom tiden som han bruker til å styre henne der han vet at hun vil ha beskjed om hva hun skal gjøre.
    Hun legger fra seg telefonen og går bort til ham. Her synker hun ned på knærne fremfor ham. «Jeg trenger å være litt liten i dag», sier hun rolig og begynner å kose med skrittet hans.
    «Det tror jeg og», svarer han rolig og tar henne lett i håret. «Jeg går en liten tur nå for å få litt luft og når jeg kommer tilbake er du klar.»
    «Ja, Herre», sier hun og reiser seg. På innsiden av døren stopper hun opp, kler av seg før hun ser lengselsfullt tilbake på ham der han studerer henne. Det lure smilet hans som forteller henne at han vet alt ser tvers gjennom henne. Gud hun elsker det, hun elsker ham.

Vinter

Hun haster nedover korridoren til rom 504. Hun hatet å gå fra ham nå, men hun var bare nødt. Hun kommer inn og ser en lege stå ved siden av sengen og justere på instrumentene som står der. Bak legen titter to slitne øyne tilbake på henne.
    «Jeg var så rask jeg kunne», sier hun og vil egentlig legge til «Herre», men lar være ettersom legen er her.
    Han hoster langt nede i lungene et sted. Nesten så svakt at det ikke kan høres. «Det går bra», sier han og smiler matt. Han pirker i legen. «Kan jeg få være litt alene med min kone», sier han rolig.
    Legen ser bekymret på ham før han nikker og går ut.
    Han flytter blikket til henne. Hun kan se lyset er i ferd med å slukkes, og hun kjenner tårene presser på. «Min lille slavinne», sier han rolig. «Min tid er straks over.»
    «Ikke si slikt Herre», sier hun og blir våt i øynene.
    «Shh. Hør på meg nå. Naturen går det ikke å lure. Jeg er 92 år og 60 av dem har vært de mest fantastiske en mann kan ha.» Han legger en hånd rolig på skulderen hennes. «Du har vært min pliktoppfyllende slavinne i alle disse årene. Mer enn jeg noensinne kunne håpe på at du ville være. Noe mer perfekt liv kan ikke en mann ha.»
    «Herre, se på meg», sier hun alvorlig. «Ja, du er 92år, men det er fortsatt liv i deg. Jeg trenger deg og du kan ikke forlate meg på denne måten.»
    Et lite øyeblikk ser hun en gnist i øynene hans. «Du er nå fri. Du er ikke lenger en slavinne», sier han bestemt. «Jeg gjør dette fordi jeg vil du skal nyte de siste årene av ditt eget liv. Du må ikke gå inn i deg selv, men heller leve livet slik du vil. Fri og ikke som en slavinne.»
    «Nei, Herre», hikster hun og borrer ansiktet ned i dynen hans.
    «Jo», sier han. «Se på meg.»
    Sakte ser hun opp på ham. Han har det fortsatt, den mentale kontrollen, styrken og gnisten. Alt det hun elsker ved ham og som gjør at han har den kontrollen han har over henne. Hun fortaper seg i de nydelige øynene hans. «Ja Herre?»
    «Husk alt du har fått, alt du har gitt.» Han tar en pause og puster tungt. «Jeg elsker deg,» er det siste han sier, så svakt at det nesten kun er hvisking. Han legger hodet utmattet tilbake, ser på henne en siste gang med det lure smilet hun alltid vil huske ham for. Han lukker rolig øynene før apparatet ved siden av sengen uler og hun kaster seg hylende ned i dyna hans.
    «Ikke gå Herre, ikke forlat meg. Jeg trenger deg», hikster hun ned i dyna hans. Slik blir hun liggende til en lege fører henne rolig ut.

Forfatter: Apoes Marke
Stemmer: PositivPositivPositivPositivNegativ

< Tilbake til forrige side     << Fremsiden

   
 
topp-noveller-venstre
sexy-undertoy-venstre
sextoys-venstre
flirt-noveller-left