victoriamilan-topp-banner
noveller-korsetternoveller - fallen01noveller-magic-massagernoveller-viproom

Min Mester

Jeg krøp for Ham. Nede på gulvet, hvor jeg hørte hjemme. Strøk meg mot beina Hans når Han gikk forbi meg, som en hengiven katt. Hver gang Han så på meg, kremtet eller lagde den minste lyd, rettet jeg blikket mot Ham for å se om Han ønsket at jeg skulle gjøre noe. Jeg levde for å tjene Ham – intet annet. Det var slik det skulle være. Jeg knelte straks Han kom inn døren, bar halsbåndet Han hadde gitt meg dag og natt. Jeg gjorde alt Han sa at jeg skulle gjøre, uansett om det var over telefon eller personlig. Jeg lot Ham bruke meg seksuelt på de skitneste vis og var glad når jeg kjente at Han nøt meg. Jeg nektet aldri. Gjorde alltid mitt beste. Aksepterte straffen jeg fikk når jeg ikke hadde vært flink nok. Jeg fortjente det. Han sa hva jeg skulle gjøre, og ga meg skjenn når jeg ikke gjorde det riktig eller raskt nok. Straffen ble hardere hvis jeg ikke ble bedre. Da fikk jeg ris, eller så ble jeg bundet i et rom helt alene i timevis, og det var det verste jeg visste.
              Jeg likte å leve slik – å underkaste meg en annen person på denne måten, vite at jeg var Ham underlegen og tjene Ham. Da jeg først begynte å prøve meg fram i en slik verden, var jeg ikke sikker på at det var det jeg ønsket, og jeg hadde flere dårlige erfaringer; mislykkede forhold. Nå var jeg ikke lenger i tvil om det var en slik livsstil jeg ønsket meg, men det var tydelig at tidligere erfaringer hadde preget meg når det gjaldt valg av Mester. Denne gangen trodde jeg at jeg hadde funnet Ham, men det hadde jeg trodd før. Jeg gjorde alt man kunne forvente, prøvde så godt jeg kunne å være en god slavinne, men jeg visste også at bare en Mester jeg virkelig ønsket å glede ville kunne gjøre meg fullendt. Bare Han ville kunne få det beste ut av meg og gjøre meg til den slavinnen jeg ønsket å være. Det var det jeg ikke var sikker på etter bare å ha truffet Ham en måneds tid. Jeg gjorde alt for Ham ... men var det riktig for meg? Var Han riktig for meg?
****
Han satte meg virkelig på prøve denne uken. Jeg hadde vært Hans slavinne i et halvt år, og kjente Ham godt – visste hvordan Han ville at jeg skulle gjøre ting; hvordan jeg skulle te meg og kle meg, hvordan be og hvordan beklage. Allikevel gjorde Han det vanskelig for meg. Stilte stadig større krav og ga meg stadig mindre ros for det jeg gjorde riktig. Jeg gjorde alt for at Han skulle være fornøyd med meg, og lengtet etter det lille smilet som sa at Han var fornøyd. Jeg håpet så inderlig at Han skulle si noe hver gang jeg visste at jeg hadde utført en befaling til punkt og prikke – men det kom stadig sjeldnere. At slavinnen gjorde som Han sa var ikke noe hun skulle ha ros for; det var minstekravet. Oppgavene Hans ble også vanskeligere, og mer ydmykende.
              En gang hadde Han befalt meg å slikke toalettet. Jeg kunne knapt tro at Han mente det, men så ble Han stående og vente slik Han gjorde når Han ikke hadde tenkt å gjenta seg selv. Jeg satt på kne foran skålen og stirret ned i vannet – det luktet såpe og jeg håpet inderlig at det var ordentlig rent, men jeg visste ikke ... Han ville da ikke risikere sin slavinnes helse, men ...? Da jeg la tungen på det kalde porselenet, så jeg opp på Ham. Han sa at jeg skulle slikke innsiden. Jeg brukte lang tid, og det irriterte Ham. Jeg fikk skjenn og den skarpe stemmen Hans fikk meg til å gråte. Det var på dager som dette at jeg virkelig følte meg som en slavinne. Underlegen. Verdiløs. Ydmyket.
              Slutten av uken var et helvete. Han enset meg knapt når jeg gjorde noe riktig, og reagerte som en ilter bikkje når jeg gjorde den minste feil. Det var som at Han hang over meg hele tiden, klar til å stupe ned på meg som en hauk, og jeg gikk hele tiden med hjertet i halsen, redd for straffen, redd for Ham. Snart var jeg så nervøs at jeg ikke kunne gjøre noe som helst riktig, og jeg visste jeg hvert øyeblikk ville søle eller snuble eller snakke utydelig.
              Han fikk frem mørket i meg; en mørk, vond følelse midt i magen som fikk meg til å ville grave meg ned i et hull. Det var verre enn fysisk smerte. Verre enn å bli slått med den vondeste pisk, verre enn å bli straffet på det mest brutale vis var det å gå med denne konstante følelsen. Han fikk meg til å føle meg udugelig ... som om jeg knapt hadde livets rett. Intet var verre enn det. Var det egentlig slik jeg ønsket å ha det? Det var ingen tvil lenger om at Han virkelig var en sterk Dom; en mann som var både erfaren og streng ... men var det virkelig slik jeg ønsket å leve? Under tommelen til en tyrann? Jeg ville jo ikke at Mesteren min bare skulle være slem, og få meg til å føle meg nedfor ... Var Han virkelig den rette for meg?
****
Det var ikke akkurat slik jeg hadde planlagt å feire årsdagen for underkastelsen – på sofaen under et teppe, med vondt i hele kroppen og en feber på 40 grader. Jeg hadde ikke vært så dårlig på mange år – og hele planen min gikk i vasken. Og så jeg som hadde gledet meg så veldig; planlagt og ordnet alt i dagevis så det skulle bli helt perfekt. Han hadde vært borte i to hele uker, og jeg hadde gjort i stand huset for Hans hjemkomst. Ryddet og vasket, pyntet og lagd yndlingsmaten Hans. Jeg hadde kjøpt filmer jeg visste Han likte, godteri jeg visste Han var svak for; jeg ville massere Ham slik jeg visste at Han ville føle behov for etter den lange reisen, jeg ville by meg frem for Ham slik at Han skulle få den nytelsen Han hadde rett til, og jeg gledet meg til å kjenne nærheten til Ham igjen etter at Han hadde vært så lenge borte. I stedet kom Han hjem til en slavinne som ikke var i stand til å ta hånd om seg selv, langt mindre gjøre noe for Ham ...
              Jeg kjente krampene i magen og de sure oppstøtene presse seg frem i halsen, og rakk bare så vidt å flytte hodet over bøtta som sto på gulvet før den sure væsken kom fossende ut av meg. Den ekle smaken av magesyre fylte neseborene og gjorde at jeg følte meg enda mer elendig. Da jeg hørte skrittene Hans over stuegulvet ville jeg gjemme ansiktet i pleddet; jeg var så skuffet at det kjentes som en smerte rundt brystet. Jeg ville fortelle Ham om planene mine – fortelle Ham at jeg ville gjøre mitt beste for Ham og at jeg var lei meg for at jeg ikke kunne ...
              Han brettet ned pleddet så jeg måtte se på Ham. Ansiktet mitt var blussende og øynene stakk av mangel på flere tårer.
"Unnskyld, Mester." hvisket jeg, men Han bare ristet på hodet.
 "Det er ikke din skyld at du er syk. Sett deg opp."
Han sa det ikke som en beklagelse eller for at jeg skulle føle meg bedre; det var bare et faktum at jeg ikke kunne lastes for sykdommen. Og selv om stemmen Hans var mild, var det like fullt en befaling at jeg skulle sette meg opp fra liggende stilling. Han støttet meg og hjalp meg opp – feberen gjorde meg veldig slapp, så Han hjalp meg med å legge pleddet rundt meg og pakket inn føttene mine.
"Her er litt grønn te – det vil nok roe magen din litt." sa Han og holdt en stor kopp med rykende varm te foran meg.
Jeg tok imot og klarte så vidt å smile; jeg likte te, og den smakte enda bedre siden det var Han som hadde lagd den til meg.
              Han stilte seg bak sofaen mens jeg satt oppreist og prøvde å drikke teen min. Det foregikk noe på TV, men jeg var susete i hodet og fikk ikke med meg hva det var. Jeg kjente bare duften av teen og følelsen av fingrene Hans som strøk meg gjennom håret Han hadde satt opp i en hestehale så det ikke skulle henge nedover ansiktet når jeg måtte spy.
"Takk, Mester." hvisket jeg når jeg hadde drukket opp teen.
Han tok koppen og så på meg et øyeblikk – det var som om Han visste hva jeg tenkte, hvor skuffet jeg hadde vært for at dagen ikke hadde blitt som jeg hadde ønsket.
"Jeg tar vare på deg når du er syk, slavinna mi." sa Han og strøk meg over kinnet før Han gikk ut på kjøkkenet med koppen.
              Jeg tror det var i det øyeblikket at jeg endelig ble sikker. Han var den rette for meg. Min Mester.

Forfatter: VilHaMer
Stemmer: PositivPositivPositivNegativNegativ

< Tilbake til forrige side     << Fremsiden

   
 
topp-noveller-venstre
sexy-undertoy-venstre
sextoys-venstre
flirt-noveller-left