victoriamilan-topp-banner
noveller-korsetternoveller - fallen01noveller-magic-massagernov_fleshlight

Vårhelg

Det var en av de helgene som alltid kommer på våren, når fredagsrushet samarbeider med løftene fra Theisens etterfølgere om middelhavstilstander langs hele Oslofjorden, med det resultatet at ingen med hytte sør for Son rekker mer enn en GT i solveggen før klokken tvinger en til å starte middagsforberedelsene.
Midt i denne saktegående elven av globale oppvarmingsmaskiner med aircondition på vei ut av Norges hovedstad satt vi. Mobilene var av exchange - det sikreste tegn på fri og avslapning i disse moderne tider. Og etter lange dager på jobb var tanken på en helg, bare vi to sammen,fryktelig god.


Andre par ville muligens ha brukt tiden til å høre på musikk, eller stirre tomt ut av vinduet. Men min kjæreste og slavinne - vi glemmer begge hva hun er mest - er ikke en person som lar en anledning til en god diskusjon gå til spille. Heldigvis. Uansett om det er esoteriske politiske temaer, filosofi ellerdagligdagse ting så har hun sterke og informerte meninger, og jeg beundrer respekterer og elsker henne for det, og skal sant sies så tror jeg ikke at jeg kunne ha sagt ja til å eie henne hvis ikke hun hadde så mye bein i nesen.


Men mens hun var godt i gang med hennes avslutningsinnlegg på en av mange politiske debatter som vi aldri blir ferdig med, så var jeg var jeg mer opptatt av planene for helgen.
Vi hadde sett frem til dette ganske lenge, men jeg er alltid litt skeptisk - som enhver dominant som aspirerer til å bli ansett som preux ville ha vært - til å behandle henne veldig hardt når jeg vet hun har hatt en tøff uke. Dessuten, våren var noe vi også hadde sett frem til, og jeg visste at skjærgårdsjeepen lå klar med bunkers til en rundtur til Rockall i marsjfart. Jeg hadde også en chablis ett eller annet sted. Ikke ideell kanskje - jeg mener, chablis er stort sett det man kjøper når man ikke helt vet hva man skal med en hvitvin - men om vi plukket opp litt enkelt tilbehør og fant oss en fin holme kunne den gå greit til reker, og man kunne få en fin dag ut av det hele. Og detville bety soling, bading, og om det ikke var mennesker på fjorden -ganske sannsynlig siden de færreste hadde fått ut båtene ennå -muligheter for litt sex i det fri. Og på toppen av det hele, henne liggende på svaberget og mumse på jordbær i hennes blå bikini. Det hele toppet med en båttur hjem i stjerneskinn, kun i skjorte og vindjakke. Det hørtes ganske uslåelig ut egentlig, og jeg vet at vi begge hadde sett frem til noe sånt noe gjennom vinteren, så kanskje man burde gripe sjansen når den først kom?


På den andre siden så var dette en spesiell helg, avtalt og planlagt lenge på forhånd og snakket om enda lengre. Det en ironisk at de mest irriterende valgene ofte er de hvor begge alternativ var gode. Jeg mener, det er greit nok å ha et vanskelig valg når man vet at av alternativene vil lede til noe godt og et til noe dårlig - selv om man ikke vet utfallet der og da, kan man i det minste dømme hvor godt valget var i ettertid. Og valget var jo selvfølgelig helt mitt, men jeg skal ikke late som om jeg ikke innerst inne synes det er en god ting.
For det er slik vårt forhold er - det begynner å bli lenge siden hun valgte å la meg ta de fleste avgjørelser for oss begge - uforståelig for utenforstående selvfølgelig, og en hemmelighet vi begge gjør vårt beste for å holde (vi er smertelig klar over atryktene våre ville ha vært ødelagt for godt om dette ble kjent), men det likevel det beste for oss, og på mange måter så binder det hele oss tettere sammen.

 

Jeg bestemte meg for at den blå bikinien skulle få avgjøre. Hun visste at jeg likte den, jeg har aldri gjort noen hemmelighet ut av det. Strengt tatt vet hele verden - eller i alle fall den lille delen av den som låner meg sitt øre - at jeg har en stor softspot for solbrune blondiner i lyseblå bikinier. Jeg avbrøt henne midt i en setning, det irriterte meg egentlig litt at hun ikke reagerte på det. Jeg mener, jeg kan gjøre hva jeg vil med henne, og for å sette henne på plass har jeg opptil flere ganger gitt henne dager hvor hun ikke fikk lov til å snakke uten at hun ble snakket til. Og innenfor våre rare regler kan jeg naturligvis avbryte henne, si, og ellers gjøre akkurat hva jeg vil. Men på den andre siden liker man jo å opprettholde litt høflighet og det ville både vært komisk og krampeaktig om jeg hadde holdt på slik hele tiden. Uansett, det var vel strengt tatt ingen vei utenom om jeg ville få inn et ord før vi kom frem, for hadde hun blitt ganske engasjert og hadde tydeligvis tatt min stillhet som et tegn på at vi hadde gått over til å diskutere med Oxford regler.

"Tok du med den blå bikinien?" Hun så på meg med litt lekne øyne og så "nei, hvorfor skulle jeg det?" Jeg så igjennom henne selvfølgelig, for det første har jeg sjelden store vansker med å se om hun lyver - det er kanskje en av de få ulempene med å ha søte og lekne øyne. For det andre var det lite sannsynlig at hun ville ha turt å legge igjen noe jeg hadde sagt at hun alltid skulle ta med, og sist men ikke minst, så visste jeg at hun var omtenksom- og ikke minst leken nok - til å huske på å ta med en blå bikini når hun visste hva en slik gjorde med meg.

 

Jeg innser at jeg ikke har vært helt klar så langt, og kan bare unnskylde for det. Jeg har kanskje gått litt rundt grøten med hva vi egentlig hadde planlagt. Men det er slik at en av mine laster er at jeg er en sadist, en av hennes er at hun er en masochist, og vi hadde lenge planlagt å sette av en helg hvor jeg skulle presse henne så langt det gikk og gjerne knekke henne ordentlig. Og siden vi endelig nå hadde fått ryddet en helg helt fri, så var vi på vei til hytta for å gjøre akkurat det. Det var et sted som var velegnet til det, spredt nok med hytter til at ingen har innsyn eller kan høre noe, men samtidig nære nok til å ha alle de ting man venter å finne i et hus. Et godt sted for å gjennomføre noe slikt, og med hennes svar så var det ikke lenger noen tvil, det skulle gjøres.

 

Jeg sendte henne opp fra parkeringsplassen med beskjed om å sørge for å lage en drink, mens jeg tok bagasjen opp medatv'en. Når jeg kom inn og gikk opp i andre etasje så jeg henne knelende med drinken min. "Vær så god Herre" sa hun med et stort smil og gav den til meg.

En ekte slavinne forstår at bdsm ikke er noe ensidig hvor hun er en robot som kun skal utføre ordre, hun spiller sin del og gjør sitt beste for få det hele til å føles bedre og det gjorde hun - som vanlig - til det fulle. Jeg takket henne, strøk henne i håret og ba henne gå å hente et par håndjern.

 

Snart satt hun ved siden av meg i sofaen, bakbundet, og med ikke noe annet enn en tynn kjole. Hun var et nydelig syn, alle jenter som har potensial til å se godt ut ser enda bedre ut bakbundet, men hun var jo noe langt over gjennomsnittet. Så langt har jeg ikke hatt anledning til å beskrive helt hvordan hun så ut uten å tvinge det kunstig inn et eller annet sted, men her passer det fint. Hun var elegant i bevegelsene, et nydelig ansikt, og en slank delikat kropp med kurver som en billedskjønn jernbanestrekning. Og selvfølgelig, det ble jo forsterket i den situasjonen hun var i nå. En bakbundet jente har en nydelig holdning, og ser i tillegg så sårbar og vakker ut at det eneste man egentlig har lyst til å gjøre er å legge henne ned i sofaen, holde rundt og kose med henne. Men denne helgen fikk det vente. Vet du, sa hun og nikket mot drinken min, det så godt ut, jeg er skikkelig tørst.

 

Det er slik at selv om det alltid er hyggelig å være myk og omtenksom, så finnes det grenser. Og når det kommer til behandlingen av ens slavinne så må man huske på at idealet er å ha en jernhånd i en silkehanske. Og med tanke på hva slags helg vi hadde planlagt, så slo det meg at det nå var på tide å legge bort sistnevnte.

Så jeg satte fra meg drinken, så lurt bort på henne, og grep tak i håret hennes og holdt henne hardt. Reksjonen var umiddelbar, fra å være leken og småypp ble hun med en gang var av hvor utsatt hun følte seg, og frøs fast i den stive posisjonen med rett rygg og puppene presset frem som jenter så ofte har en tendens til å innta når de kommer i den situasjonen at de føler seg forventingsfulle, spent og litt skremt samtidig. Gjennom kjolen tok jeg tak i den ene brystvorten hennes og vred rundt slik at hun ynket seg litt, og så kysset vi. Hun satt fremdeles i samme posisjon og jeg slapp henne ikke når vi var ferdig, i stedet strøk jeg henne over kinnet med den andre hånden og sa "du vet, selv i en overlevelsessituasjon kan et sunt menneske som deg gå en 2-3 dager uten vann. Jeg tror ikke jeg tar noen sjanse med helsen din om jeg nekter deg noe å drikke akkurat nå". Det så ut som hun syntes det var en tung beskjed å få, men hun innså alvoret og spurte respektfullt herren sin om når hun kunne få lov til å drikke igjen. Vel, helgen er slutt på søndag, svarte jeg. Og når jeg så det fortvilte ansiktsutrykket hennes la jeg til; "men slapp av, anse det som et ekstra incentiv for å oppføre deg. Dessuten vet du hvor lite glad jeg er i søl, så du kommer nok i det minste til å få i deg litt proteinrik veske."Jeg kunne ikke la være å smile litt ondt, for jeg så hva jeg hadde sagt hadde en effekt. Sannheten var jo at jeg ikke hadde planer om å la henne vente så veldig lenge, men hvorfor si det til henne? Det er god underholdningsverdi i å se henne litt forvirret og usikker.

 

Slik jeg ser det er hele poenget med ha en helg på å knekke en slavinne å time det hele slik at hun når grensen for hva hun kan tåle lørdag kveld. Da får man tid til å kose seg med å bryte henne ned, og kose seg med å bygge henne opp igjen etterpå.

Etter den åpningen så ledet det ene til det andre, og bortsett fra at hun to ganger i løpet av kvelden var på kanten til å hikstgråte, og at hun selv ikke fikk lov til å ha noen form for orgasme den kvelden eller annen glede den kvelden, så hadde hun all mulig grunn til å takke meg for å være snill den kvelden - hun fikk jo til og med drikke før kvelden var omme.

 

Jeg antar at jeg burde ha latt henne sove på gulvet. Jeg har ofte tenkt på at det ville være en god straff for henne å sove på et hardt og kaldt gulv alene. Problemet er at jeg vet at det ville være en like stor straff for meg selv, så når jeg våknet neste morgen lå hun som vanlig i armkroken min. Tett inntil meg, naken, og med hendene bundet på ryggen. Kombinert med at hun sov fikk det henne til å virke ekstra sårbar. Hun så nydelig ut, og jeg tenkte på hvor paradoksalt vært forhold er. Jeg elsket henne og tenkte på at jeg ville gjort hva som helst for henne, og verne henne fra alt ondt. Samtidig kjærtegnet jeg merkene hun hadde fått i går og gledet meg til å mangedoble de i dag.

 

Denne dagen skulle starte ordentlig, og jeg sørget derfor for at hun laget og serverte meg frokost, og satt naken knelende i posisjon med armene bak hodet mens jeg spiste. Når jeg var ferdig lot jeg henne rydde bort, og så kalte jeg henne til meg. Hun knelte foran meg, og snart var hun tilbake i håndjern og vi gikk i dusjen, hvor jeg tok anledningen til å bruke dusjen for å leke litt med henne, for å så presse henne inn i hjørnet av dusjkabinettet og lot henne suge meg. Når hun var ferdig tok jeg tak i håret hennes, løftet henne opp fra kne til stående og gav henne en ørefik bare for innfallets skyld.

 

Etter denne starten bygde jeg langsomt opp både ydmykelsen, ubehaget og smerten ut over dagen, og når vi nærmet oss ettermiddagen så jeg at hun begynte å få nok. Hun var allerede så sliten at hun skalv når hun sto stille, det som var igjen av den vante piffen og selvsikkerheten i stemmen hennes hadde forsvunnet når jeg hadde bundet henne slik at hun bare så vidt kunne bevege seg på alle fire, gitt henne en tannbørste i munnen og gitt henne beskjed om å feie opp stearinen som lå på gulvet - mens jeg dryppet mer stearin på henne med den ene hånden og kloret den størknede stearinen av med den andre, slik at hun fikk mer å feie opp.

 

Jeg smilte et skjult smil for meg selv. Jeg visste hva hun følte, selv med all smerten, alt slitet og all ydmykelsen så var hun paradoksalt nok glad i å kunne tjene meg og se meg glede meg på den måten, og hun likte det hun også. Hun følte seg bra - eller lykkelig eller tilfreds er vel det beste ordet. Og hun visste også at hun kom til å føle seg bra, uten at hun kunne forklare hvordan eller hvorfor.

Og på toppen av det hele kunne hun se frem til all kosen og rosen hun kom til å få fordi hun hadde vært så flink og tålt så mye. Hun skulle bruke hele morgendagen på å ligge i armkroken min og bli kost på, inntullet i pysjamas, morgenkåpe og et teppe, kun avbrutt av spørsmål om noe mer å drikke eller en av mine rare kommentarer om "idiotiske båter som ikke kunne sjøreglene." Jeg pleide kommentere slikt, eller jeg hadde gjort det en gang eller to, og jeg visste at hun likte å le av det, så jeg spilte opp til stereotypen, det er aldri noe å gjøre seg selv til latter så lenge det hele er godhjertet.

 

Uansett, hun ville ha vært villig til å gjennomgå alt, bare for å få morgendagens kos. Men saken er at hun likte det som skjedde i dag og. Smerten, ydmykelsen, anstrengelsene, på en absurd måte hun ikke kunne forstå, men bare nyte så likte hun det. Likevel, så kunne jeg se at hun ble nervøs når jeg kalte henne bort til bordet. "Nå skal vi spille et lite spill og se hvor mye du egentlig tåler" sa jeg. Hun knøt seg litt sammen. Jeg bandt ett ben til hvert bordben, og armene på ryggen. Etter det festet jeg et tau i en løkke rundt halsen hennes, og førte det tilbake til en krok festet i anus, og strammet til. Hun gispet av både smerte og mangel på luft, og jeg satte på henne et blindfold.

 

Tauet tvang henne til å skyte brystene utover og spente ryggen hennes bakover. Kroppen var full av merker, og hun skalv. Hun hadde allerede hatt over en time i straffeposisjoner i dag, og hun måtte være sliten. "Nå skal vi se hvor mye følelse du har igjen og hvor flink du er til å gjette" sa jeg. "Nå kommer jeg til å bruke et instrument til å piske deg, og for hvert tiende slag får du lov til å gjette en gang på hva det er. Kun når du har gjettet riktig går jeg videre til neste, og jeg har tre ting klare for deg, forstått?" "Ja Herre", svarte hun, men nå var det en tydelig redsel i stemmen.

 

Den første tingen var en av mine mangehalede pisker, og som forventet hadde hun ingen problemer med å gjette det. Neste, noe så uorginalt som en trestekespade gikk også greit, men først på tredje forsøk. Så derimot, var jeg klar for å vise litt ekte ondsinnet sadisme, og frem dro jeg en av mine surfleash. For de som ikke har vært borte i slikt, så er leash en slags kabel som sitter fast på surfrebrettet i den ene enden og i benet til surferen i den andre, og tanken er at den skal hindre at man mister kontroll på brettet i urene forhold. Det er litt forskjellig hva de egentlig er lagd av, men deres misjon er å holde brett og surfer sammen selv i store bølger, så man kan trygt si at de jevnt over er rimelig solide. Brettet dobbelt og svingt riktig så jeg for meg at denne kunne forårsake mye smerte. Og siden hun aldri hadde vist stor interesse for min (rett nok, i hovedsak tidligere) interesse for surfing, så regnet jeg med at hun antagelig ville få store problemer med å gjette hva det var. Og nei, så lenge jeg skriver reglene er det selvfølgelig ikke juks.

 

Jeg hadde rett på begge punkter. Selv om jeg ikke på langtnærbrukte hele lengden, lagde leashen store avlange halvrundinger på huden hennes, som fort ble røde, med engulblåaktig farge rundt. Hun ynket seg høyt ved hvert slag, og når hun etter 40 slag gjettet telefonkabel og forsto at hun fortsatt var like langt unna brøt hun sammen i gråt. Hun klarte ikke lengre å skjule maktesløsheten og frustrasjonen, og hun var livredd for enhver lyd i luften. Når hun bommet igjen på 50, ble hun stående helt stille, "Herre, jeg må bare, vær så snill, støtt meg litt, jeg bare, jeg bare må". Jeg kan ikke si at bønnen slo meg som helt urimelig og jeg støttet henne opp med hånden og hun fikk derfor puste fritt og slappe av i ryggen samtidig for første gang på ganske lenge. Hun trakk pusten og sa "jeg vil ikke skuffe deg, jeg skal klare det, vær så snill, fortsett." Jeg syntes at det var så rørende og viste en så riktig innstilling at jeg gav henne et hint. "Ok, du kan gjette på nytt igjen om ti, men husk på hva jeg har hengene i de krokene over sengen når jeg ikke har deg der" sa jeg. Hun smilte, og etter å ha fått to forsøk på 60 klarte hun å gjette riktig.

 

Jeg løsnet tauet og fjernet kroken. Så tok jeg tauet som tidligere var festet i håret hennes og bandt det fra armene hennes og over hodet til den andre siden av bordet, slik at tauet presset henne fremover og nedover. Hun forsto at hun skulle få en pisk eller cane, og la seg ned på bordet. "Å nei, så lett slipper du ikke unna", sa jeg, og løftet henne opp fra bordet etter håret, og gav henne streng beskjed om å ikke komme nær bordet igjen. Jeg tok to skritt unna og så på henne. Jeg ventet. Det tok selvfølgelig ikke lang tid før hun igjen lå på bordet. Jeg visste at hun var utslitt, så jeg hadde regnet med det. "Ikke?", sa jeg, "vel, da får vi gi deg litt motivasjon".

Hun så på meg i villråde og lurte på hva jeg mente. En villråde som snudde seg til fortvilelse når hun så at jeg tok frem en boks med tegnestifter og begynte å legge de på bordet under henne. "Å, herregud" - hun sa det ikke høyt, men det var likevel lett å lese på leppene hennes. Benene begynte å skjelve langt tydeligere og hun begynte å hikste. Tårene trillet og jeg kunne se at hun strevde med å samle seg. Jeg var akkurat i ferd med å plassere de siste tegnestiftene under det venstre brystet da hun snudde seg mot meg og gjennom tårene klarte hun fortsatt å sette blikket hennes i meg, og gjennom tårene og hikstingen sa hun "jeg elsker deg, Herre". Jeg forsto hva hun mente, det var hennes måte å si "nå er jeg rett ved bristepunktet, dette er noe du, men ingen andre får gjøre, vær tilliten verdig og ikke gjør noe som ikke du kan ordne senere." Den påminnelsen trengte jeg selvfølgelig ikke, og jeg hadde langt på forhånd sikret meg om at de tegnestiftene så og føltes mye skumlere ut enn det de egentlig var, men frykten i øynene hennes var virkelig nok.

 

Når jeg nå tok frem den store canen og ga henne beskjed om å telle til 70 forsto hun hva som kom, og hun begynte igjen å gråte, men denne gangen av fortvilelse. Hun visste at det ikke var mulig å komme utenom, og hun visste at de 70 slagene alene ville være nok til å få henne til gråte. Hvordan det skulle gå når kroppen hennes allerede var utslitt, og hun måtte bruke all sin energi for å holde seg unna tegnestiftene visste hun ikke. Hun bare visste at hun aldri kunne se for seg hvordan dette kunne ende bra. Men fortsatt så våget hun å stole på at Herren hennes hadde kontroll.

 

Jeg strøk henne over ryggen, og tok tak i den ene hånden hennes, hun grep straks tak i min og holdt hardt, det var som om den lille kroppskontakten og den lille ømheten var nok til å overbevise henne om at dette kom til å gå bra. Likevel, hun gråt ofte, og skrek av redsel når hun merket at tegnestiftene presset for hardt på henne, og de neste minuttene ble tyngre og tyngre, og slagene mer og mer tåkete. Når hun endelig hadde sagt 70 og takket meg, samlet jeg sammen tegnestiftene. Jeg kremtet når hun gjorde mine til å legge seg ned på bordet, og hun klarte å holde stillingen i den lille tiden jeg brukte på å løsne henne. Men i det hun var løs og jeg hjalp henne opp og bort fra bordet klarte hun ikke lengre å holde seg oppreist ved egen hjelp, hun vaklet, og om jeg ikke holdt godt fast i henne tror jeg hun kunne ha gått rett i gulvet.

 

Jeg tok henne med inn på soverommet, la henne på sengen, og bandt henne godt fast. Så presset jeg meg inn i henne. Det føltes godt å være så nær og intim med henne igjen, men likevel var jeg ikke ferdig ennå, og sørget for å beregne det slik at hun akkurat ikke kom. Men hun lå godt bundet fast, jeg trakk meg ut, og presset meg langt ned i halsen hennes.Deeptroath er best om det er tydelig at det er ubehagelig for henne, men ikke så mye at hun brekker seg, og det var tilfellet med henne. Etter at jeg hadde kommet og hun (naturligvis) hadde vært flink til å svelge strøk jeg henne i håret. Hun regnet nok med at det var ferdig nå, hun så takknemmelig og fornøyd ut, men også utslitt og skjelven. Hun hadde nok ikke forestilt seg at hun fikk lov til å få orgasme denne helgen, men hun hadde kanskje hatt en forhåpning om at vi kunne ha samleie, og det hadde gått i oppfyllelse.

 

Men i stedet for å slippe henne løs, bandt jeg henne opp så hun lå i sengen med sprikende ben, og strøk henne forsiktig nedentil. Så tok jeg kvelertak på henne og sa "noe er galt her, du er rød og har noen merker, men du har ikke så vondt at du ynker deg når jeg tar deg her nede. Det må jeg gjøre noe med", sa jeg friskt og smilte ondt. Hun falt helt sammen, hun hadde vært overbevist om at det var ferdig nå. "Vær så snill Herre", sa hun med en spak stemme, "jeg tror ikke jeg orker noe mer nå". Jeg lo ondskapsfullt og sa at det var jeg som bestemte hvor mye hun tålte. "Ja, selvfølgelig Herre" svarte hun. Men nå var det stemmen til en som hadde gitt opp, for henne så kunne jeg gjøre hva jeg ville med henne, selv hadde hun ingen vilje og uansett hva det nå var eller hva som måtte skje, så ville hun bare lystre Herren sin. Hun ville ikke noe annet, og så tung og ødelagt i kroppen var hun at hun ikke hadde maktet å gjøre motstand om hun hadde ønsket. Når jeg derfor tok frem den store canen som hadde gjort så vondt og lagd så store merker på rompen hennes så kom det ikke noe annen reaksjon enn litt frykt i blikket, et blikk jeg raskt fjernet ved å gi henne en blindfold. Ikke engang når jeg spente kjønnsleppene til side med klyper og forklarte min plan om å sikte på klitoris reagerte hun. Dette kunne gi henne permanente skader, og hadde det vært normale omstendigheter håper og tror jeg at hun hadde sagt i fra. Men ikke nå, hun hadde ikke lengre noen vilje annet enn min, hun var knekt. Jeg stilte meg over henne, med en fot med et lett trykk på halsen hennes. Siktet, og canen lagde en swish lyd på vei nedover, selv gjennom foten min kunne jeg merke at hun svelget tungt.

 

Rett før den kom frem stoppet jeg. Men når jeg så vidt berørte henne rykket hun til.

Så satte jeg meg ned foran henne, kysset henne nedentil, berørte henne med tungen, og så fant frem en vibrator jeg hadde plassert strategisk. Hun brukte ikke mange minuttene på å få tre orgasmer. Jeg tror ikke jeg kan huske at hun har kommet så fort før.

 

Jeg løsnet henne opp. Hun var full av merker, fortsatt nesten på gråten, håret til alle kanter, rødsprengte øyne, og så utslitt og skjelven at hun ikke engang kunne håpe på å stå oppreist i ro. Huden var varm og rød nesten over alt, og der hun hadde fått ekstra harde slag (som var store deler av kroppen) var den huden opphovnet og mørkeblå med gule ringer rundt. Og i tillegg til det hadde hun alle preg av en jente som akkurat har hatt god sex og fått flere orgasmer. Kort sagt, hun var ikke heltrepresentabel.

 

Med en gang hun var løs kastet hun seg i armene mine, og holdt hardt rundt meg.

Og den situasjonen tror jeg kan forklare mye av grunnen til at jeg liker bdsm. Hun som få minutter før hadde vært livredd følte plutselig at alt var trygt og godt i mine armer. Og jeg på min side hadde aldri vært så takknemmelig for å ha henne der, og aldri sett henne så vakker.

 

Vi la oss ned i sengen, og jeg bant armene hennes fast på ryggen hennes, men denne gangen helt løst. Så la vi oss tett inntil hverandre og jeg holdt rundt henne. Hun strakk halsen og vred seg så hun kunne kysse meg. "jeg elsker deg" sa hun til meg, og jeg svarte likt og strøk henne i håret. Men vet du, fortsatte hun, jeg skulle også likt å ligge å snakke litt, men nå er jeg utkjørt og ødelagt. Tusen takk for i dag Herre, men nå tror jeg at jeg må sove. Det var ikke før sagt enn gjort, og jeg lå der og holdt rundt henne. Det var ikke over på noen måte, morgendagen kom til å gå med på å kose og snakke pent til henne, men det er jo nesten det beste med det hele, så koselig at jeg gledelig ofret nok en mulighet til en dag på fjorden.

Forfatter: pourquoipas
Stemmer: PositivNegativNegativNegativNegativ

< Tilbake til forrige side     << Fremsiden

   
 
topp-noveller-venstre
sexy-undertoy-venstre
sextoys-venstre
flirt-noveller-left