victoriamilan-topp-banner
noveller-korsetternoveller - fallen01noveller-magic-massagernov_fleshlight

Nattevakten

Han hadde lagt merke til henne samme dag som han ble innlagt, pleiersken som var her bare på natta. Så langt hadde han bare sett henne som en form eller et omriss, som en skygge i natten. Likevel var utvilsomt noe med henne, hun ustrålte en slags selvpåtvungen tilbakeholdelse, og en ubestemmelig spenning lå skjult i bevegelsene hennes. Det var som om hun bar en liten varm hemmelighet på midten av seg selv som kan ikke kunne se, bare ane. Det var sikkert bare innbildning. Sikkert bare tankespinn.

Selv var han også en skygge. Gipset, trist, blottet for pågangsmot og iver. Han slo det negative fra seg og lot tankene fly fritt, fra leilighetens planter som i hans fravær sakte forgikk, til ulykken hvor han ble skadet, til jobben som vanskelig kunne vært mindre viktig for ham, til ubehjelpeligheten av å være låst til sengen. Med begge underarmene brukne og gips nesten til armhulene var det lite han klarte på egen hånd. Han hadde prøvet ikke å tenke på pleiersken, følgelig tenkte han på henne konstant. Hun var der kun på natten og hadde ikke vekslet et eneste ord med ham, når han tenkte etter var han ikke engang helt sikker på om hun fantes. Likevel skulle hun oppta slik en plass i hans tankeverden, det var noe med henne. De smertestillende midlene og sovemedisinen hadde slått ham helt ut, hadde gjort ham døsig og treg langt utpå de påfølgende morgenene. Han bestemte seg for å hoppe over den sløvende sovemedisinen i kveld.

 

Den lilla tabletten gjemte han under tungen og drakk vann og svelget tungt, før han returnerte begeret med et kort smil som han pleide. Han som delte ut medisinene smilte tomt tilbake og rullet lutende mot sitt neste offer. Når klokken på veggen viste ti over ti hørte han naboen snorke taktfast bak gipsveggen, og studerte skyggene på murveggen utenfor vinduet. Han var vegg-i-vegg med vaktrommet hvor kveldskiftets begivenhetsløse rapport hadde for lengst glidd over i sladder og dempet latter. En durende gammel stålampe la et grelt flomlys over vaktrommet og kastet skarpe, langstrekte skygger over naboblokkens murvegg. Han speidet etter henne, ville vite om hun var her i natt, men klarte ikke skjelne henne blant skikkelsene. Han rettet på den tynne dyna og prøve å legge håret pent for å se bra ut når hun kom, men ga opp da han ikke kunne se seg selv, og følte seg flau over sin egen forfengelighet. Når hun kom skulle han late som han sov og prøve å få sett skikkelig på henne. Hun bar en hemmelighet, en han for enhver pris ville ha klarhet i hva var. For å venne seg til det svake lyset i rommet og se best mulig smalnet han øynene til en syltynn strek og gav seg til å vente som en løve i natten.

 

Døren gikk opp og igjen hurtig og lydløst, og han måtte holde igjen for ikke å skvette høyt og ødelegge hele skuespillet. Hun passerte sengen hans lynraskt uten engang å se på ham og gikk tett inntil vinduet, hvorpå han hørte henne puste kort og hardt to ganger før hun rettet på klærne. Så merkelig, hva har hun der borte og gjøre? Hva har det seg med disse pustelydene? Han kunne ikke snu seg for å se og måtte pent vente. Snart skrittet hun bort til ham og ble kort stående og se på skjermene, på verdiene til monitorene og på dryppet. Han kunne lukte kamillete, en hudkrem og et snev av parfyme, men lukten var så svak at han ikke fikk ordentlig tak på den. Den luktet mentol, eller kanskje peppermynte. Hun la hånden sin rundt håndleddet hans som for å kjenne på pulsen, selv om den ble målt i klemmen på fingeren og sto skrevet på skjermen foran henne. Han kjente det dunket hardt i blodåren hun klemte av, og tittet stjålent opp på henne for første gang. Hun var pen, nesten uskyldig. Litt eldre enn ham selv, med myke trekk, et tankefullt uttrykk og store, mørke øyne. Hun var ingen slående skjønnhet i tradisjonell forstand, men sensuell og selvsikker, trygg. Og noe mer, kanskje litt skuffet, var det skuffelse han leste i ansiktet hennes? Det glimtet i øynene som i to smykkestener før hun snudde seg mot døren. Pleiersken slapp hånden hans og smøg seg ut igjen like lydløst som hun var kommet. Han lurte på om hun hadde skjønt at han var våken, at hun hadde gjennomskuet ham. Han lyttet etter henne, men kunne ikke høre noen uvante lyder, bare dører som knirket og sko som slo mot betonggulvet. Etterhvert som natten skred frem og stillheten tok over tenkte han på henne, tenkte på ting han gjerne skulle gjort med henne hadde han bare kunnet, så plutselig på hvor lenge det var siden han hadde tenkt sånn om et annet menneske. I nesten to år hadde han vært alene og lykkelig med det, det var ikke ofte han lettet seg slik mer. Oftest når han hadde drukket litt og var småfull og grov, og selv da var det i det hele tatt sparsomt med nytelse i det. Det tilhørte på et vis en annen tid og passet ikke med hans nye, blaserte jeg. Ikke før nå. Ute slo varmt sommerregn mot rutene i takt med den duvende sommervinden, og mens han grunnet på hvorfor denne gnisten igjen var blitt tent i ham sovnet han rolig selv uten medisinene. Han trakk det ene kneet frem til sovestillingen han hadde funnet frem til, og lurte på hva som duftet av halspastiller idet søvnen tok ham i sin favn.

 

Dagen ble uendelig lang. Naboene fikk støyende besøkende, de hardhendte, høylytte pleierene hjalp ham til toalettet og kom med overkokt grøt, sur juice og en brødskalk så tørr at det neppe kunne kalles mat. Smertene var verst på ettermiddagene etter at fysioterapauten, en travel liten mann med krøllete hår hadde traktert ham etter alle kunstens regler. Hodepinen kom alltid etterpå, og det eneste som hjalp var å ligge helt rolig og vente til den ble lei og svant hen. Mens han var opptatt med uttdrivelsen av hodepinen så han mot vinduet og tenkte han skulle han til bunns i nattpleierens hemmelighet. Han skulle gjøre det til sin oppgave å forstå denne uutgrunnelige nattevakten, finne ut hva det var med henne som gjorde henne spesiell. Etter store anstrengelser klarte han å komme i en halvsovende døs hvor kroppen samlet krefter. I kveld ville han igjen ligge våken, denne gangen med hodet vendt mot vinduet. Denne gangen er han klar, som løven i natten. Hun skulle avsløres.
På nøyaktig det samme vis som dagen før var det lystig prat på vaktrommet, og denne gangen kontrollerte han pusten bedre og tvang pulsen ned før hun kom. Han la seg på siden og stakk den ene foten utenfor dynen, som hadde han ubevisst ville regulert temperaturen sin i søvne. Flere snorkelyder ble prøvet ut før han gikk i gang med den han syntes virket mest troverdig.

 

Snart ville hun komme, snart ville denne katteaktige, mysteriøse kvinnen igjen innta hans lille rike i sykehuset, og han ville se på henne i det skjulte, ta del i hennes hemmelige øyeblikk ved vinduet, vite hva hun gjør når hun tror seg usett. Det var han som satt med makten nå, selv om hun ikke ante det. Tankene hadde virkning, han måtte besinne seg og ikke røpe seg som sist, måtte kaste på bekkenet så ikke kjønnsdelene lå så fint i klem, måtte tenke på noe kjedelig og tvinge pulsen ned.Han besinnet seg, og hjertefrekvensen saknet jamt og sikkert. Øynene ble igjen gjort til streker, og da døren for andre natt på rad ble åpnet og lukket var han klar for henne.

 

Hun ilte til vinduet som sist, og denne gangen fikk han se. Hun hadde ansiktet mot vinduethvor motlyset gjorde henne til en sort silhuett. Men det var tydelig at hun stakk høyrehånden i buksene foran, at hun la hodet en anelse bakover og pustet kort og hard som natten før. Han kjente et sug i magen. Står hun her og tar på seg selv? Pusten hennes tegnet seg i den kalde ruten og dannet en avlang sirkel. Han motsto trangen til å stanse snorkingen for å kunne høre bedre, og brummet taktfast og rolig mens hun et øyeblikk løftet hånden til nesen før hun snudde seg og spaserte bort til sengen hans. Tross alle forbredelser var pulsen hans langt over hvilepulsen, og hun rynket brynene. Hun tok ham til pannen med baksiden av peke-og langfingeren og kjente på varmen. Så førte hun benet hans innunder dyna, og lot til å merke forhøyningen i den tynne dynens stoff. Den ukledelige blomstrete kjortelen de hadde kledd ham i nådde bare såvidt nedenfor navlen, og det voksende lemmet tegnet seg tydelig i stoffet. Et smil bredte seg i ansiktet hennes når hun forsto hvordan det var fatt med ham. Hun stanset opp etter å ha skjøvet benet på plass, og kastet kort med hodet mot døren et øyeblikk før hun raskt og ubarmhjertig løftet dynen bort og åpenbarte ham helt uten blygsel. Igjen måtte det overbevisning til for ikke å rykke til av overraskelse. Rødmen steg ham til kinnene, og mindre som en løve i natten følte han seg temmelig usikker, men også forveningsfull. Skulle hun ta på ham? Kjenne på ham? Få det til å gå for ham, mens hun trodde han sov? Det kunne hun vel aldri gjøre? Eller? Hånden hennes tok et ledig grep rundt hodet som fortsatt lå delvis skjult av forhuden. Hun dro huden nedover skaftet, helt uberipelig sakte, og det føltes som hun hadde flyttet hånden en hel meter før forhuden rullet seg utenfor kanten på hodet, og når det skjedde kunne han ikke unngå å gispe kort etter luft mellom to snork. Igjen ble han redd at han hadde ødelagt, at hun ble vár hans våkenhet og avbrøt, men hun fortsatte uanfektet og lot ikke til å være bekymret for det ukontrollerte innpustet.

 

Sovemedisinene, tenkte han, kanskje hadde hun erfaring med dette og visste han ikke ville våkne, hun kjenner nok styrken i tablettene, kanskje hadde hun tilogmed vært hos ham før? Hadde den samme scenen utspilt seg tidligere, uten hans viten? Dette var ingen vanlig undersøkelse, det mye var sikkert. Her kommer hun inn og putter hånda i buksa og- mer kunne han ikke tenke før hennes stadige, langsomme blottleggelse av glans var kommet så langt at forhuden ikke gikk lengre, at strengen på undersiden av hodet ble stram og dro toppen av hodet fremover. Hun dro så langt at det nesten gjorde vondt før hun lot hånden stå stille og låste ham fast i et tilsynelatende endeløst runketak.

 

Kanskje tyve sekunder senere klarte han ikke holde igjen lengre, og musklene i penis trekte seg sammen og presset frem en klar, blank dråpe på penishodet. Han hørte på pusten hennes at hun likte det hun så, men skjønte ikke at penis gråt blanke tårer før minuttet etterpå da den tredje krampen var over, når en dråpe kjølt av luften rant ned og traff ham på magen. Grepet hun holdt ham i lot det krible og vokse i ham, men det var langtifra nok til å dytte ham over kanten. Uten å slippe taket hun hadde ham i la hun den andre hånden sin over skrittet på buksene sine og klemte beina hardt sammen. Hun dro hånden til venstre, til høyre, så til venstre igjen. Frysningene løp oppover ryggraden hennes og fordro ansiktet, og han skjønte det hadde kriblet i henne slik som i ham, og at hun ikke lengre greide å holde fingrene borte. Deilig som det var å ligge slik i spenn var det ikke nok til å gjøre ham noe annet en frustrert, og prøvende forsøkte han å la hoftene svinge frem og tilbake for å få kjenne litt mer. Det virket som om hun hadde ventet på at akkurat det skulle skje, for så snart han gjorde det første, nesten umerkelige støtet lot hun forhuden fri og slapp ham. Penis falt mot magen og lagde en liten våt flekk ved navlen før den ble stående alene i lufta. Modigere av begjæret lot han et kort stønn unslippe leppene og vred litt på seg, åpnet beina litt mer og gjorde seg tilgjengelig for henne. Det virket å fungere som han ville. Hun tok et nytt tak under det nå våte lemmet og samlet den ene hånden til rundt roten av pungen slik at hun fikk kontroll på begge steinene. Han tenkte for seg selv at hun var flink, hun fanget begge testiklene uten at de glapp av gårde eller gjemte seg for henne. Den lille hånden hennes samlet seg til en hard knyttneve rundt huden under stenene, og straks lå testiklene store og fulle på toppen av den lille neven. Med den andre hånden trykket og kjente hun varsomt på dem, på bitestiklene og blodtilførselen, langs kantene og tilbake igjen, før hun la den klemmende hånden flatt og beskyttende over steinene. Behandlingen hadde gjort ham hardere, og på ny gjentok scenen seg hvor hun lot det dryppe av ham, men denne gangen med dobbel virkning. Hun klemte den flate hånden ned mot knyttneven. Dette dro huden stram på undersiden av penis som isted, men gjorde også plassen trangere for testiklene. Hun nærmest pumpet sakte med neven og rettet blikket på pulsmåleren hans. Han måtte kjempe for ikke å stønne høyt og be henne om mer, for hun brakte ham flere ganger til kanten men lot ham aldri komme helt i mål. Det var vondt og ukjent, men overveiende godt. Han var overrasket over hvor nærme hun kunne ta ham uten å gi ham det lille ekstra som ville latt ham komme. Hun visste akkurat hva hun gjorde og tok seg god tid. Nye kalde dråper traff magen, og det ble flere, denne gangen varme, de kom så tett at de ikke rakk å kjølne av lengre. Duften av kjønn ble tydeligere, den blandet seg med lukten av peppermynte som han hadde kjent også natten før. Hele tiden mens hun klemte fulgte hun med på skjermen og visste på et eller annet vis alltid når hun måtte ta korte pauser for å holde ham på pinebenken. Snart krysset hun beina lett og krympet seg i en ny krampetrekning før hun gikk over til å rytmisk klemme sammen lårmusklene, helt i takt med klemmingen av hans egne kjønnsdeler.

 

Så sluttet hun å puste, luften ble holdt inne og hun lukket øynene. Takten ble den samme, men hun klemte hardere til nå så han ikke greide bestemme seg om det var deilig eller vondt. Ubeskyttet med øynene lukket turte han betrakte henne, han så hvordan hun presset leppene sammen og studerte henne mens hun nådde sitt klimasks med hurtige rykk hvor ansiktet trakk seg sammen fem, seks, sju ganger før et langt, tøylet utpust røpet av det var over. En betvungent stille orgasme. Skuffende raskt pakket hun dynen over det verkende kjønnet hans og rettet på buksene før hun smøg ut av rommet. Igjen lå han med en våt flekk mellom beina og ville gitt hva som helst for ikke å ha to gipsede armer. Men han var forlatt, hun kom ikke tilbake, og etter et mislykket forsøk hvor han prøvde å støte med hoftene for å få fullført jobben måtte han anpusten gi opp. Det hadde ikke ført til noe annet enn mer frustrasjon, og han var uvant øm der nede. Det ble klart for ham hvorfor tankene hans hadde gått i slike retninger igjen, hvorfor han hadde fattet slik en interresse for denne nattevakten. Hans mistanker om henne var bekreftet, nå kjente han hemmeligheten hennes. Snart var det han som bestemte, fortalte han seg selv og tvang seg i søvn nærmest i trass mot utilfredstillelsen som fylte ham.

 

I dagene som kom så han ikke mer til henne, og snart var han redd for ikke å få se henne noe mer før han engang kunne klare seg selv igjen og ble utskrevet, at det pirrende møtet skulle bli det siste han så av henne. Han hadde fått tilbake bruken av hendene sine, nå var gipsen fra de legende skuldrene ned til albuene på begge sidene mer til bry enn til gangs, og han spurte daglig om ikke noen kunne ta dem av. Ikke bare fordi han ville ut fra sykehuset og tilbake til sitt egentlige liv, men også fordi ginsten nattpleiersken hadde tent i ham nektet å slukke, den lå og glødet og var til besvær for i tide og utide. De såkalte badene han fikk var en kattevask bestående av en balje såpevann og en stor svamp, hvor badingen var å bli gnidd både her og der med denne svampen mens man fortsatt lå i senga. Pleieren som vasket ham var brysk og hadde iskalde hender, det var med motvilje han registrerte at selv hennes svampegnur fikk ham til å vokse seg stor, om enn ikke til en skikkelig ereksjon, så nok til at det var pinlig. Den barduse pleieren tok dette som en personlig fornærmelse og ga ham beskjed om ikke å ikke innbille seg noe. Hun hadde rødmet og lagt armene i kors som for å gjemme brystene og han hadde ønsket seg langt bort. For selv om han fritt kunne klø seg på nesen eller klø seg i det stadig voksende skjegget nådde han ikke tak i det han hadde mellom beina. Legen som knappest hadde hatt tid til å se på hverken ham eller journalen hadde med et skuldertrekk bestemt at gipsen først fikk komme av om fjorten dager. Gleden var stor i ham når han på kvelden den tolvte dagen så henne igjen gjennom dørsprekken til gangen, hvordan hun målrettet og profesjonelt hastet frem og tilbake og utførte sine plikter. Frodig og svaiende krysset hun kikkehullet han hadde mot verden utenfor rommet. Fremgangsmåten var planlagt og klar, og han ventet utålmodig på at det gamle vegguret skulle nærme seg ti. Når skyggene danset på naboblokka kunne han nesten ikke vente på å få komme i gang.

 

Når hun kom gjennom døra og gikk til vinduet som ellers ventet han til hun hadde hånden nede i buksene før han nærmest bjeffe: "Slutt med det der!" Han hadde svelget flere ganger og prøvet stemmen før hun kom så han visste den ville være dyp og truende. Effekten ble akkurat som han hadde håpet, nattpleiersken kvapp til og utstøtte et ørlite pip mens hun virvlet rundt mot ham og dro til seg hånden så fort at det buksene smalt mot magen hennes idet de trakk seg sammen. Hun holdt den andre hånden foran munnen og visste ikke hva hun skulle svare. Før hun fikk summet seg til å si noe snakket den sovende skjønnheten hennes på ny med sin truende røst "Kom hit så jeg får snakket til deg". Hun vurderte å løpe ut eller kjefte tilbake, men han snakket høyt og de andre kunne kanskje høre ham, kanskje ville han bråke og lage vanskeligheter. Hva hadde han egentlig sett? Bare at hun hadde - klødd seg kanskje? Hun bestemte seg for å finne ut hvilke kort han har på hånden, og gjorde sin flid med å gå med sakte, bestemte skritt bort til ham. Han hadde ansiktet i en alvorlig maske og så mye farligere ut enn han ellers gjorde på nettene. Skjegget var sort og buskete, i øynene brant viljestyrke. "Hvordan har vi det i dag da, og hva ønsker du å snakke med meg om?" Stemmen var dempet, høflig og viste en stor ro hun absolutt ikke var i besittelse av. Det lot ikke til at han bet på og lot forholdet mellom pasient og behandler bli gjenopprettet så lett.

 

Et lite smil la seg om munnen hans mens han svarte med mørk og heldigvis lavere stemme "Du er en kåt liten fristerinne som står og klemmer deg selv på musa før du skal til å antaste pasientene dine, jeg skal på flekken få bestyrerinnen i tale for å fortelle hva du driver med om nettene." Han var fornøyd med måten han hadde ordlagt seg på, og håpet det var noe som het "bestyrerinne". Tydeligvis fantes en slik, for redselen ble tydelig i øynene på nattpleiersken. "Hun er ikke her på natten, og dessuten er det ingenting å fortelle, annet enn at du byr deg frem til meg, din frekkas!" Like etter å ha sagt det forbannet hun seg selv for å ha brukt uttrykket "frekkas" og skjønte forsøket på å snu det hele til å være hans skyld ikke var spesielt vellykket. Han smilte seirende og visste hun ikke hadde mer, at truslene var tomme. "nå skal du gjøre nettopp som jeg sier, ellers kommer jeg til å fortelle hva du har gjort, til bestyrerinnen og alle andre som kommer inn hit. Gjør du det skal jeg tilgi det du har gjort mot meg når jeg sov, din overgriperske!" Han tenkte det var nødvendig å legge på litt tjukt mot slutten for å skremme henne til å godta tilbudet. Nå var det gjort, kravet var ute, nå gjensto bare svaret hennes. Planen han hadde tenkt ut stanset her. Tøff utenpå og usikker inni stirret han i de store vakre øynene hennes og ventet på svaret.

 

Hun smakte på tilbudet, på alternativene som alle virket så uhyre og umulige, kjente på klumpen i magen og frykten og kjente håndflatene ble kalde. Alt hun hadde gjort, alt det ulovlige, det deilige, hun hadde løygnet for seg selv at det nesten ikke fantes, hadde knapt kunne innrømme ovenfor segselv at hun hadde gjort det, bare tenkt på det når hun tok seg selv, bare rett før det gikk for henne. At hennes egen sovende skjønnhet skulle si det til henne så åpent og så hardt og så ekkelt, som var hun en pervers, det gjorte alt så virkelig og unektelig, hun måtte skyte ut den ene hånden og holde seg fast i senga. Knærne truet med å gi etter og hun følte seg kvalm. Hun satt i fella. Hadde vært svak for lystene for første gang, og det hadde gått helt galt. "Som du vil" stotret hun.

 

"Sett deg" sa han, plutselig med fløyelsmyk stemme, som en malende katt, plutselig ulik den skremmende gestalten han nettopp hadde vært. Hun gjorde som han sa, satte seg på sengekanten og la hendene på magen hans og så på ham nesten bedende, som søkte hun trøst fra ham, trøst fra det vonde med følelsene som vellet rundt i henne. Med den snille stemmen var han skjønnheten hennes igjen, mannen hun lot seg forlede av. "Si meg, gjør du som du får beskjed om?" Hun nikket korte, raske nikk. "Skal jeg suge den?" spurte hun og ledet blikket uvillkårlig til skrittet hans, med munnvikene nedoverbøyd som om han hadde gått fra fristende til motbydelig på under et minutt. Kort lo han, og svarte. "Det skal du absolutt ikke. Du skal fortelle meg hva du gjør borte med vinduet, hva du har gjort med meg når jeg sover og hva du gjør med deg selv etterpå." Hun sugde til seg ordene som tjente hun på å svare fortest mulig, men ble likevel stille når han var ferdig å prate, hun forsto at han ikke hadde fore å bruke henne som en slags sexslave slik hun hadde tenkt. Han ville vite fortsette leken, ville hun skulle være sårbar og fortelle om kåtskapen sin. Hun følte seg sikrere på at han ikke ville sladre på henne og kjente panikken slapp taket i henne. De svarte øynene blinket igjen og hun fortalte ublu hvordan hun hadde gitt tapt for sine lyster - hun fortalte hvor uimotståelig han var, hvor lyst hun hadde fått på ham når hun hadde sett til ham på nettene. Hvordan hun ble oppslukt i tanken på å ta på ham imens han sov, hvordan hun hadde brukt tannkrem på seg selv igjen for første gang siden skoletiden, hvordan hun dusjet seg etter nattevaktene til hun ble rød som en kokt hummer og gav seg selv den ene orgasmen etter den andre mens hun tenkte på hva hun hadde gjort (...) Han løftet håndflaten på høyrehånden og stanset flommen av ord. Nattpleiersken var som forvandlet, hun hadde gjenvunnet sin selvsikkerhet, men hun var for ivrig og ble usammenhengende."Vent her nå. Hva mener du med 'bruke tannkrem' egentlig?" Han satte opp det morske ansiktet igjen, men det var ikke nødvendig, all motviljen i henne var som blåst bort. Hun hoppet formelig ned fra senga, tok tak i ved hoftene og bøyde seg fremover til buksene lå helt ved anklene. Han så trusen med et bind limt til seg svuppe nedover beina idet den slapp kjønnet hennes, og lukten av peppermynte traff ham igjen. Hun kunne vel ikke ha? Hun rettet øynene mot ham og skilte de store leppene sine med den ene hånden og lot ham se. Det var hvitt av tannkrem innunder, hun hadde smurt seg inn nedentil og gispet lett av hvor kaldt det føltes nå når luften kom til. "Fortell hvorfor" sa han, denne gangen helt uten sint tonefall, og hun heiste buksene og satte seg igjen før hun svarte og delte resten av hemmeligheten sin.

 

Tannkremen tirret henne. Hun hadde lest det et sted og prøvet det ut i sin ungdom, det var kjølende menthol og deilige stikkende fornemmelser, blodet strømmet til, hun ble våt og den sterke svien farget den allerede lyserøde huden nærsom burgunderrød. Av kremen ble hun deilig øm. Så øm at det ble for vondt å gni på vanlig måte, hun måtte bruke trikset med å krysse beina og bruke lårene hvis hun ga etter for kriblingen. Hun gjorde det umulig for seg selv å onanere samtidig som hun tente seg selv, og måtte gå med beina litt fra hverandre fordi det var så sårt på veien hjem. Vel hjemme var dusjens varme vann frigjøreren som gjorde så deilig vondt og så godt samtidig, hun tok av dusjhodet og lot den varme strømmen skylle bort tannkremen som var blitt hard og bet seg fast i huden, hun hovnet og kjente bankingen den nede mens hun lot vannet ta henne over kanten igjen og igjen. Når hun endelig kom ut var speilene dekket av dugg, og det duftet av intimsåpe av henne. Å bruke håndkle på musa var uaktuelt, den fikk lufttørke mellom sprikende ben mens hun kostet på seg en forbudt sigarett i senga før hun sovnet. Dette hadde hun gjort en gang imellom helt siden hun startet med nattevakter, slik fyltes timene med seksuell spenning og var deilig forbudte. Detimot var det første gang hun hadde tatt på en pasient, det hadde aldri vært en del av hennes hemmelige virke før hun møtte ham den første natten, med ereksjonen som fikk dynen til å ligne et telt. Han hadde vært for fristende, og hun har ikke kunnet slutte. Den første natten hadde hun blottet ham og sett på, men neste gang hadde hun ikke kunnet motstå og hadde befølt ham og nesten drevet ham til å komme Hun slo ut med armene som for å si at hun var ferdig.

 

Hvert ord av historien hadde han slukt, han hadde den kåteste, frieste og frodigste kvinnen han noen gang hadde møtt foran seg, og la i bakhodet allerede planer for hvordan han kunne beholde henne, gjøre henne til hans egen. Hun satt avventende, klar for å motta hans dom over hennes hemmelige lyst når han hvisket: "Hemmeligheten din var spennende og ekte, jeg lover ikke å dele den med noen, ingen bestyrerinne eller noen som helst..." Nattpleiersken lyste opp og smilte takknemlig imot ham, men holdt inne med å svare siden hun skjønte det kom mer "... så lenge du sier ja til å gå på middag med meg når jeg slipper ut til uka, da har vi en avtale". Denne gangen var det ingenting å tenke over, smilte lurt og nikket, og skulle tilogmed bli med skjønnheten sin på et stevnemøte! Det hadde ikke falt henne inn at han engang kunne tilhøre henne på ordentlig, men nå var ideén født og spant fort i tankene hennes...

Forfatter: Tom
Stemmer: PositivPositivPositivPositivPositiv

< Tilbake til forrige side     << Fremsiden

   
 
topp-noveller-venstre
sexy-undertoy-venstre
sextoys-venstre
flirt-noveller-left