Denne novellen er vist 40443 ganger.
Festen var over, utestedet stengt, gjestene gått. Mange farvel var blitt sagt i snøvlete tone, og med overdreven hjertelighet. Ergerlig nok måtte jeg rusle hjem alene, venner skulle motsatt vei, og Amors kåte piler hadde ikke rammet noe mål denne kvelden.
Kjølig natteluft strøk seg langs mine kinn, med god farge fra kveldens alkoholinntak. Det var i grunn fint å gå, fikk samlet tankene, og var enda i stand til å nyte en stjernehimmel. Månen var også oppe, og badet sørlandsgatenes brostein med sølv. Tiden går så annerledes når man går alene fra nattlige forlystelser, den kan stå stille, eller gjøre hurtige hopp, fullstendig vilkårlig. Lyden av andre natteranglere i gaten, eller klirr fra nachspiel, forsvant gradvis og stykkevis etter hvert som jeg nærmet meg utkanten av byen. Med ett var jeg alene. Trodde jeg…
Jeg la ikke merke til henne først. Hun nærmest gled inn fra et mørkt hjørne langs min vei, som om hun hadde gjemt seg under et trappehus. Hun gikk stille i min øyekrok, lyden av høyhælte hæler så vidt hørbar. Uten å se nærmere på henne, beveget jeg meg videre i samme tempo, kvelden var over for min del. Jeg merket, skjønt ikke hørte, at hun satte opp tempoet hun også. Nå var hun ikke lenger i øyekroken min, men lå heller solid i sideblikket mitt. Jeg kunne akkurat se profilen til en kvinne, hun syntest temmelig ung, ganske liten, kledd i svart, og med et mørkt, krøllet hår hengende ned til livet. I skinnet fra månen virket hennes hud nærmest lysende hvit. Kontrasten til hennes antrekk og hår, var fantastisk.
Ferden hjemover fortsatte, og jeg hadde ikke lenge igjen. Jeg så porten til mitt lille hus fremfor meg. Min tause følgesvenn beveget seg nå nærmere meg fra gatens periferi, til hun var rett ved siden av meg. Som om hun visste hvor jeg skulle, og visste at hun måtte handle nå. Jeg tok noen skritt til, følte situasjonen var litt rar, før jeg så bort på henne, og tok inn ansiktet hennes for første gang. Det er og blir, mitt livs verste tabbe. Det ansiktet vil følge meg til graven, for evig etset inn i min netthinne. Først druknet jeg bare i åsynet, uten helt å kunne forklare hva som var så vakkert, uten å kunne forklare hvorfor man nærmest ble stående målløs i lang tid. Kanskje var det trekkene, så delikate, så rene, at de kunne vært skåret fra en skulpturs mesterverk. Kanskje var det leppene, så røde og innbydende, fulle av løfter om fløyel. Men jeg tror det var øynene. Mørke, uutgrunnelige, pupill kunne nesten ikke skilles fra iris, de fremstod som to dype brønner. Hvor mange kunne ikke tapt sin sjel der? Men, dette vakre åsyn, denne fremtoningen, var bare et skall som skjulte en indre lyst og begjær, som overgikk alt annet. Jeg kjente det allerede da, på en rar måte visste jeg det, det formelig oste fra henne. Rå, primitive følelser strømmet fra denne jenten, uten at jeg kan forklare hvordan. Jeg fikk en intens lyst til å holde henne fast, og la mine lepper møte hennes.
Hun smilte da, som om hun visste hva slags inntrykk som raste gjennom mitt sinn, som om hun kunne lese mine tanker. Med ett holdt hun min hånd, og lente seg fremover, søkte oppover til jeg krummet nakken, og lot tanke følge handling. Å kysse henne var som å ha ild og is i munnen på samme tid. Tungen hennes gled ubeskjedent inn og ut i min munn, og jeg lot min vandre i retur. Hvor lenge vi stod slik vet jeg ikke, jeg merket bare at jeg holdt rundt en nett og myk kropp da vi var ferdig. Om det dampet lyst fra henne før, rant det av henne nå, fint akkompagnert av mine egne følelser. Jeg gav henne et skjelmsk blikk, og trakk henne mot smijernsporten til huset mitt. Helt uten å tenke eller overveie, det bare skjedde helt instinktivt. Hun gav meg et kåt smil tilbake, men stanset med ett brått, akkurat i det jeg gikk innenfor porten, fremdeles med hånden hennes i min.
«Vil du ikke be meg inn» sa hun med en tynn og delikat stemme…med et hint av…var det ergrelse? «Jo, selvsagt. Kom inn, kjære frøken» sa jeg, og gjorde en et fjollet bukk i det hun passerte, for å bekrefte det formelle.
Vi gikk sammen inn i huset.
Like etter lå vi i en seng sammen, jeg hadde heller ikke klart å holde fingrene fra henne et sekund innen vi kom dit. Hun hadde vært like grådig… Klærne hennes bestod av silke, svart som natten. De dekket en kropp med perfekt figur, som om noen hadde formet henne. Hennes hud var kjølig og hvit som porselen, selv om jeg kunne kjenne heten av hennes begjær.
Dette også bidro til min tanke på henne som en marmorstatue som hadde blitt levende.
Klærne hennes var delikate, men jeg kjente ingen anger i det jeg slet dem i stykker for å fri kroppen hennes fra dem. Jeg ofret heller ikke en tanke på mine egne, som nærmest ble flerret av de også. Jeg tenkte faktisk ikke i det hele tatt den kvelden, alt foregikk på dyrisk vis.
Kroppen hennes var som sagt blek som papir, men brystvortene hennes var blodrøde knopper. De sprang ut fra struttende bryster, som ikke var for små, heller en solid håndfull. Jeg slukte knoppene hele, lot tungen slikke dem, mens hun dro hendene sine gjennom håret mitt. Hun gav fra seg lyder av vellyst, men jeg så aldri noen farge strømme til hennes kinn eller hals, verken da eller siden.
Jeg lot hendene gli ned til innsiden av hennes lår, og hun spredte dem utålmodig. Jeg strøk langs begge sider, lot fingrene kranse rundt de svarte blondene som dekket hennes rede kjønn, merket fuktigheten som allerede perforerte tøyet. Jeg kjente hennes utålmodighet, hennes vanvittige begjær, og visste at hun ønsket at jeg skulle rive denne siste tøyresten av henne. Få sekunder senere lå trusen hennes på gulvet.
Kjønnsleppene hennes var like blodrød som brystvortene hennes, som nå var svulmet som små kupler. Rødt, svart og hvitt…det var hennes farger. Jeg lot en finger gli langs klitten hennes, sirklet den inn, mens hun reiste seg halveis opp i sengen for å suge meg på øreflippen. Pusten hennes raspet langs nakken min mens hun sugde og småbet, og jeg lot fingrene bevege seg inn i hennes indre. Først èn, så to, i økende tempo. Hun var våt og god, og jeg hørte stadige tyngre pust inntil nakken min. Igjen ble vissheten om hennes lyst sterkere, og som for bekreftelse trakk jeg henne bort fra nakken min, og så på henne. Munnen hennes, rødere enn noen gang, smilte på en frekk og kåt måte, og jeg møtte lyset fra øynene hennes. Ingen av oss kunne vente lenger.
Jeg dyttet henne over på rygg, og nøt synet av hennes rygg og rumpe. Buet, som hos en katt, hennes dryppende kjønn klart til å bli fylt. Igjen kjente jeg på begjæret, lot to tunge hender hvile på rumpeballene hennes, mens jeg kjørte mitt nå bankende og steinharde lem inn i henne. Alkoholens rus var ingenting mot den rus jeg fikk fra henne.
Hun gav fra seg et stønn i det jeg støtet i henne for første gang. Hun lå fremfor meg, med åpen munn, og duvende bryster som naturligvis beveget seg i takt med pulerytmen. Den gikk over i en rytme med økende crescendo etter hvert som jeg mistet kontroll, og rundpulte henne som et dyr på savannen. Hun var trang, åpningen hennes omsluttet lemmet mitt på en herlig måte, som om hun holdt det igjen hver gang jeg var på retur. Alle hemninger var borte, jeg lot fingrene leke med hennes lyserøde rumpehull mens jeg tok henne hardt bakfra, og lot tidvis en hånd fare fremover for å knipe en av hennes svulmende knopper.
Midt i løpet, etter at hennes stønn nådde et volum som jeg trodde ville lede henne rett til orgasmen, vridde hun seg rundt, og pikken min løsnet fra hennes kåte hule. Med et utrykk av sinnsyk fryd, dyttet hun meg i stedet ned på sengen, og la seg over meg, med pikken min stående som en påle rett opp foran hennes gledesåpning. Jeg var overasket over styrken, og hurtigheten hos den spede jenten.
Leppene hennes fullførte på sitt løfte, fuktig fløyel lukket seg om pikken min i det hun bøyde seg ned. Hun sugde og sirklet rundt glansen med en myk tunge, og slukte grådig litt sæd som hadde sivd ut av meg. Hun lot litt ligge igjen på leppen, og sørget for at jeg storøyd så på at hun slikket det opp med tungen. Denne ukjente nattens jente var den beste kuksugerske jeg noensinne hadde møtt, og jeg nærmest skalv under behandlingen. Inn og ut av munnen hennes gled skaftet mitt, og jeg så i hennes øyne at dette også drev henne vill, ikke bare meg.
Med ett sluttet hun, og lot i stedet seg selv gli ned på den glinsende pikken min, med åpen munn, og et ekstastisk ansikt. Siden red hun meg i en varierende, men hurtig rytme. Brystene hennes duvet som før, jeg tok tak rundt dem, og sørget for å holde dem fast med et godt grep rundt hver av brystvortene hennes. Det kjentes så utrolig deilig, synet av den lille mørkalven over meg, følelsen av de runde faste brystene, sitringen i kropp og lem. Jeg kjente at det snart ville blir for mye for meg…jeg ville komme hvert øyeblikk.
Så med ett, trakk hun meg opp til seg. Hvordan hun enkelt kunne løfte overkroppen min, tung av muskler, skjønte jeg ikke da. Igjen kjente jeg pusten hennes ved øret mitt, men oppmerksomheten hennes gikk til nakken min i stedet. Kjente at hun begynte å suge meg siden av halsen, mens hun enda rytmisk beveget seg opp og ned på pikken min. Fikk igjen den utrolige følelsen av begjær, som om mine og hennes følelser blandet seg med hverandre, gjennom en åpen bro mellom våre sjeler. Ikke lenge igjen nå, kjente jeg. Pikken min begynte å få de særegne rykningene som varslet en kommende flod.
Det var da jeg kjente smerte. Akkurat som om to nåler stakk meg i halsen, der det rett før bare var sugende lepper. Jeg rykket til, tok tak i jenten, ville trekke henne bort fra halsen min. Jeg var veltrent, fra naturens side atletisk bygget, men jeg kunne ikke rikke jentens grep over meg. Det skulle vært umulig.
Med ett stanset jeg å kjempe…ikke at det nyttet. En ny følelse av behag kom, som passet med den kommende orgasmen min. Varme spredte seg fra halsen, ble forent med varmen som pulserte fra lemmet mitt til ryggen, og spredte seg derfra til hele kroppen i en skjelvende bølge. Jeg brølte ut, samtidig som jeg kjente at jeg sprutet inn i min mørke elskers indre. Jeg hørte hennes røst rope ut, i det hun gled over i sitt eget fyrverkeri, og kjente at kroppen hennes strammet seg over min. Så ble alt svart.
Nå har det gått 3 uker siden den natten. Jeg våknet først på morgenkvisten etter den første, i en seng med et betydelig blodsøl over sengeklærne. Jeg følte meg litt svak…men den dominerende følelsen var en av ubeskrivelig tomhet. Jeg lengtet kun etter jenten fra natten i forveien. Aldri før hadde jeg hatt en orgasme som den jeg opplevde natten før. Jeg var syk av bekymring for å ikke se henne igjen. Så dum jeg var da… Hun hadde selvsagt planer.
5 netter til kom hun. Alltid bankende på min dør, alltid tre dager etter vårt forrige møte, hver eneste gang. Hver gang hadde vi usannsynlig god og dyrisk sex, begge like ivrige og kåte. Men for hver gang følte jeg meg svakere etterpå, og jeg følte at hun ble sterkere, mer livskraftig. Den siste gangen så jeg for første gang en rød farge på hennes bryst i det hun kom. Og etter den siste natten, klarte jeg ikke å stå opp neste morgen. Kroppen min er magrere, blekere, jeg kjenner meg hele tiden kvalm.
Jeg har etter hvert gjenvunnet en form for kontroll over mine tanker. Jeg vet hva hun er nå. Jeg vet hva denne uhellige sammenkomsten vil resultere i. Hun vil ta min siste rest av blod, hvis jeg lar henne.
Derfor henger nå hvitløk i hvert vindu, og ved hver døråpning. Derfor har jeg funnet frem min mors gamle sølvkors, og har det nå rundt min hals. Hun kom ikke inn til meg den 7. natt…men jeg hørte skritt utenfor.
Kampen er dog langt fra over. Jeg kjemper den hver dag i mitt indre. Hele tiden må jeg stanse meg selv fra å fjerne hvitløkskvastene fra inngangene…og ta av meg korset. Tanken på hennes syndige kropp, hennes sexy blikk, og hennes grådige lepper, er uutholdelig. Hvordan kan jeg finne lykke hos en jordisk kvinne noensinne igjen? Så langt har jeg vunnet disse små slag. Men jeg trenger bare å tape ett. Jeg vet hun venter utenfor, hver kveld. Jeg kan kjenne det.
Derfor har jeg skrevet dette brevet. I fall jeg blir svak og svikter. Slik at min historie kan bli fortalt, og ikke bare forsvinne blant hundrevis av ukjente andre. Frykt natten, for det er da din styrke forsvinner.
