Denne novellen er vist 29044 ganger.
Hun trakk i kjolekanten…
Åhhh !
Den var vel litt for kort, ja…
– uten tvil ! (sa den tekkelige stemmen i hodet hennes…).
I alle fall efter hennes smak; hun var vant til å gå i skjørt med en mer ”anstendig” lengde.
En så generøs utringning var heller ikke vanlig i hennes garderobe…
Men kjolen var så sinnsykt lekker, hun hadde formlig siklet store, våte dammer på gaten, utenfor vinduet, der den hang, i flere dager…
– for hun hadde sett den allerede første dagen av ferien.
Da gikk hun en ”bli-kjent-runde” rundt hotellet, og siden hun hadde vunnet denne turen til Barcelona, på luksuriøst hotell, var hun så heldig å bli plassert i det mer fasjonable strøk av byen.
Her lå de mest elegante motebutikker tettere enn det var mørkhudede mennesker på Grønland i Oslo. Hun hadde ikke våget seg inn i dem, men sett inn vinduene med lengselsfulle øyne.
Slike butikker som dette hadde ikke prislapper i vinduene, nei…
– de som handlet her, så ikke på pris; ergo var det overhodet ikke butikker som engang lå i nærheten av hennes økonomiske rekkevidde.
Selv forretningens reklameskilt, lyste av eleganse, for ikke å snakke om hvilke signaler de sendte ut, der de hang og blinket i skinnende nypusset messing, høyglanspolert stål, utskåret mahogni, vannslipt gravert marmor og intarsia-arbeidet ibenholdt; Om du vet hvor mye penger du har på kontoen din, er det for lite til å handle her !
Så hun hadde gått utenfor vinduene med elegante, etsede dekaler, formet som motehusenes initialer; der var CD, JP, DKNY, CC, KL, D&G, Gucci, og mange andre, på rekke og rad.
Store krukker med vakre blomster rammet inn inngangspartiene, og der var til og med formklippede buksbom’er som dannet motehusene logoer.
Det virket som om de hadde en egen gartner kun til å stelle for disse blomstene; nesten hver dag så hun en mann som stelte kjærlig med dem, ømt fjernet visne blader, stusset litt på buksbom’n, plukket opp et knapt synlig ugress…
Hun smilte varmt til ham, og nød synet av de vakre vekstene.
Nei, her var det ”bare se, men ikke røre” for henne…
– og selvsagt heller ikke kjøpe…
Men å nyde synet av denne luksuriøse verden kunne ingen nekte henne.
Derfor sørget hun for at uansett hvor hun skulle, og uansett hva hun skulle, gikk hun slik at hun kunne gå gjennom denne gaten og føle luksus-pulsen…
– se de hyperelegante, spanske kvinnene, med gylden hud, vakkert mørkt hår, og ildfulle, brune øyne, som gikk på høye stiletthæler som om de skulle vært født med dem, med legger og lår like lange som ventetiden på tilbakebetalingen fra skattefuten, dekket av en ukelønn i strømper, mens en kjole eller snerten drakt hun ikke engang våget gjette prisen på, komplettert med en veske hun bare kunne drømme om (og kan hende kjøpe seg en kopi av på neste chartertur til Kanariøyene), fikk dem til å se ut som de hadde hoppet ut av Vogue, alle sammen.
Kjolen, ja…
Den hadde, som sagt, hengt i vinduet, og hun var sikker på at den var totalt uoppnåelig.
Dog formelig ropte den til henne hver gang hun gikk forbi (ja hun ”hørte” den rope helt opp på hotellrommet 2 kvartaler borte), derfor gikk det 5-10 minutter ekstra, uansett hvor hun skulle, fordi hun stoppet opp og ble stående og sukke av lengsel, mens hemmelige drømmer om en diger JackPot i VikingLotto danset en elegant vals, ikledt kjolen og noen vakre sko, i tankene hennes.
Hun registrerte ikke det skimrende speilbildet i ruten, foran vinduet med kjolen, mens øynene hennes var fiksert på det vakkert formede tekstilstykket.
Men andre så;
Både henne, og det skimrende bilde av henne. En høy, slank, vakker nordisk kvinne; en kvinne med halvlangt, blondt hår, med muntre krøller…
– som vippet når hun gikk…
– flagret når solgangsbrisen satte inn…
– og som fikk håret til å skinne som en glorie rundt hodet hennes når hun stod slik at solstrålene traff henne bakfra.
I ansiktet var det to store, varmt blå øyne, med små spetter av nesten fiolett, omkranset av lange, tette, mørke vipper, som buet seg opp mot vakkert buede bryn, under den gyldne skyen som håret illuderte. Kinnbena gikk i vakre buer, og en liten nese over velformede, fyldige lepper, som stadig smilte og viste de jevne, hvite tennene, gav et samlet inntrykk som kun kunne beskrives som ”classic beauty”.
Kroppen stod i stil med resten; hodet kneiste stolt på en slank hals, og vakkert avrundede skuldre bar et lett sjal som hvilte på en yppig, rund byste. Under sjalets kant så man en smekker midje, over velformede hofter dekket av det eftersittende, men likevel tekkelige skjørtet hun hadde på. Under skjørtets fald var det nydelige, lange legger som gled elegant ned i et par høye pumps.
Men hun var ikke klar over sin egen skjønnhet…
– hun synes håret var for viltert; samme hvor meget hun brukte børste, kan og hårspray, virket krøllene å leve sitt eget liv.
Dessuten synes hun at bysten var for stor, baken for bred, leggene for muskuløse (hun hadde jo danset aktivt i sine yngre år; det gir leggstyrke en fotballspiller kan ønske seg), og hun kunne gjerne vært 10 cm lavere, så ikke hun raget opp over alle rundt seg.
Hun sukker, og begynte å gå videre; hadde planlagt noen besøk på noen kjente museum i dag, siden hun tross alt var i Barcelona, og dessuten ville hun finne en god tapas-bar for å nyde maten der…
– og samtidig nyde følelsen av en varm bris som kilte henne opp mellom bena, og lekte mot hennes nakne kjønn.
For selv om påkledningen var tekkelig, ja nesten dydig, og hun selv ikke var klar over sin skjønnhet, var hun et utpreget sensuelt vesen, og hun elsket følelsen av å gå uten truser.
Det fikk henne til å føle seg frydefullt rampete og hemmelig sexy, ja nesten vulgær, uten at noen kunne ”ta” henne for det. Det var hennes lille erotiske hemmelighet, som hun moret seg med; tanker som ”hva om de visste…” især om det var noen hun synes var spesielt flotte å se på.
Dessuten brukte hun tanker og opplevelser fra dagene hun gikk slik, når hun pleide sine egne fantasier, alene, om kvelden…
Han kikket efter henne der hun spaserte bortover…
Hver dag så han henne utenfor butikken, men hun gikk aldri inn.
Den utrolig vakre kvinnen, som lyste av drømmer, strålte av skjønnhet og hadde en sensuell aura rundt seg han aldri hadde sett make til.
Å få ikle henne kjolen som hang i det vinduet hun alltid stoppet ved, ville være som å få lov til å kle opp en engel…
– vakrere kunne det umulig bli (men synet ville garantert fått selv erke-engelen Gabriel til å tenke syndige tanker !).
For hvem kan vel gjøre en vakker lilje ennu vakrere ?
Men han visste at kjolen lå i et prisleie de færreste hadde råd til, slik det var med de fleste av antrekkene i disse forretningene. Virkelig synd at så vakre plagg ikke var generelt tilgjengelig for alle de vakre kvinnene som fortjente dem !
Det var ofte han så kvinner som gjorde om henne; gikk ”window-shopping” i denne gaten, drømte seg vekk til glamour og glitter for en stakket stund.
Men det var sjelden han så en slik skjønnhet som henne…
Jo da, det var mange vakre kvinner, men de fleste av dem så ut til å være så klar over det selv…
– de gikk på en måte som viste at de elsket å vise seg frem, nød å føle menns oppmerksomme blikk, de næret sitt ego på å eksponere seg, få menns beundring og attrå.
Ingen av dem så, noen gang, åbenlyst på ham; disse kvinnene higet efter rike menns oppmerksomhet. Selvsagt kunne han se dem kikke i øyenkroken, for å sjekke at også ham var en av dem som så dem, begjærte dem…
– men de falske smilene deres gikk aldri i hans retning, der han stelte blomstene i krukkene og blomsterbedene som pyntet gaten. Han var en ”tjener” i deres øyne; et nødvendig onde for å holde blomstenes skjønnhet intakt. Og siden han likevel var der, kunne de jo vrikke en ekstra gang på baken, kaste litt med håret, for å få ham til å ønske seg dem, der de anså seg selv som uoppnåelige for menn av hans klasse…
Han elsket stelle med blomstene.
Det var hans første valg innen hobby når han var liten, og han hadde rendyrket kjærligheten for dem opp gjennom årene.
Han visste hvordan de forskjellige plantene likte å ha det, hva angikk lys, skygge, jordtyper, gjødning…
– hvem som likte seg sammen med hvem, og hvem som aldri måtte stå i nærheten av hverandre.
Å se de fløyelsmyke kronbladene folde seg ut som vakre sommerfuglvinger, blafre i brisen og skinne i sammenplantninger som fikk fargene til å virke ennu mer spektakulære, var noe av det han elsket ved jobben sin…
– og han ville ikke byttet den med noen !
Firmaet hans gikk strålende, og han hadde mange oppdrag for motehusene her i gaten; ikke bare dekorasjonene utendørs, men også innendørs, og det var alltid ham som ble kalt på når det skulle være motevisninger, eller celebert besøk.
Han hadde til og med oppdrag for noen av dem privat; Deres ferievillaer her i Spania var påkostede luksusboliger, med bugnende hager som ikke sjeldent var avbildet i magasiner rundt om i verden.
Selvsagt var han aldri med på bildene…
– han var jo ”bare” gartneren i journalistenes øyne.
Men både Senor Lagerfeldt, Senorita Karan og flere av de andre var skikkelige folk, som alltid var høflige, vennlige, og verdsatte det arbeide han gjorde. Om de plutselig skulle finne på å ha et selskab, var det aldri nei i hans munn når de ringte og bad ham komme, selv på kort varsel, for å lage en blomstrende vakker ramme om festen. Det var ham som bygget opp blomsterdekorasjonene til motevisningene her, og laget brudebuketten som visningens brud var utstyrt med.
Senor Lagerfeldt hadde til og med flydd ham til Marocco, for å be ham planlegge, organisere, og plante hagen han hadde rundt sitt fantastiske hus der, en jobb som hadde tatt flere måneder å få ferdig, men han elsket den; Å få frie hender, og ikke engang tenke et øyeblikk på økonomien, resulterte i en hage så blendene vakker at den hadde vært avbildet i de store hagemagasinene, til og med et TV-selskab hadde vært der og laget et eget program om den.
Selv da klarte han å holde seg i skyggen; Publisitet var ikke hva han higet efter.
Han levde for skjønnheten i blomstene sine, og de var hva han gjerne viste frem, ikke seg selv.
Senor Lagerfeldt selv hadde vært så fornøyd med jobben at han hadde lovet å hjelpe til dersom han kunne det, når som helst…
Hun bare måtte gå gjennom gaten på vei tilbake til hotellet igjen om kvelden, og stoppet, selvsagt, igjen, utenfor vinduet.
Kjolen hang der, like besnærende, like fristende…
Blomstene inne i vinduet var byttet ut, så hun; nu var det noen høye, frostede glassvaser, hvor det stod calaer i en vifteform, stikkende opp av et tett moselokk i glassvasenes åpning.
– og i vinduskarmen, her ute på gaten, rett under kjolen, lå en vakker, nesten hvit cala.
Den lange, slanke stilken var blekt mosegrønn, og blomsten foldet ut sin kremfargede skjønnhet som åpnet seg og viste den dypt orangerøde støvdrageren nede i klokken.
Hun stirret på den.
Det var tydeligvis ikke en del av en dekorasjon, for det var kun den ene som lå her…
– og rett under drømmekjolen hennes.
Forsiktig tok hun den opp, og med ømme hender holdt hun om klokken som om det var en liten fugleunge hun skulle løfte opp for å se om den var skadet.
Følelsen av kronbladets runde klokke i hånden var som tykk ducess-silke; hun løftet den opp til kinnet sitt, mens hun lukket øynene og nød følelsen av blomstens faste mykhet mot egen hud.
Med øynene igjen åpne, kikket hun seg rundt, men så ingen i nærheten, og i et øyeblikkets innfall, tok hun cala’en med seg, og gikk tilbake til hotellet…
Fra kafeen så han bevegelsene hennes…
– kattemyke, elegante, prøvende…
Han så hvordan hun plukket opp cala’en han hadde lagt der til henne.
Hvordan skjørtet stramme linjer klynget seg til baken hennes uten synlige merker av noe slag, når hun bøyde seg for å plukke opp blomsten.
Hvordan hun la den inntil kinnet…
Og han ønsket det var hans hånd som holdt den, mens han så henne inn i de vakre, glitrende øynene.
Så sikker hadde han vært på at hun ville komme tilbake denne veien, og, igjen, stoppe ved vinduet, at han hadde lagt den der, før han gikk for å spise.
Ikke ante han når hun kom tilbake, men han hadde flere calaer liggende, efter de oppsatsene han hadde jobbet med for Senor Lagerfeldt i dag, og han hadde allerede bestemt seg for å bli sittende i denne tavernaen til langt på kveld, for å se henne, og håbe hun tok den blomsten han hadde lagt der. Han hadde også bestemt seg for at om noen andre tok den blomsten, skulle han forte seg opp og legge en ny der…
– på nytt og på nytt, inntil hun fant den.
Her i tavernaen, litt nede i sidegaten, kunne han så vidt se vinduet med kjolen, men kunne ikke selv bli sett, fordi han satt inne, bak gardinen, og bare så vidt kikket ut.
Nu når hun hadde tatt blomsten, vinket han på servitøren, fikk regningen, betalte, og gikk fornøyd hjem.
Vel inne i hotellets foajè, gikk hun bort til resepsjonen for å få nøkkelen sin.
Resepsjonisten kjente henne igjen, og rakte henne nøkkelen med en smil, mens han spurte om hun ville ha en vase til blomsten.
Hun smilte tilbake, og svarte at det ville hun gjerne, hvorpå han skyndte seg inn på bakrommet, og kom tilbake med to vaser; en i hotellsølv, og en langhalset, koboltblå glassvase, som han rakte frem med et spørrende blikk.
Hun grep efter den koboltblå; calaens kremfarge og mosegrønne stilk ville komme best til sin rett der, og takknemlig for hans vennlighet, fant hun frem en euroseddel og rakte ham, mens hun satte calaen i vasen, og begav seg bort til heisen, uten å være klar over resepsjonistens lystige blikk som gled over henne…
På vei hjem gjennom Barcelonas gater nynnet han for seg selv.
Synet av henne, som forsiktig holdt calaen inntil kinnet, var bare vakkert. Kremfargen i calaen lyste opp, og stod perfekt til hennes lyse hår. Måten hun holdt blomsten på, viste ham en ømhet som gledet ham; dette var, som han allerede trodde, en kvinne som satte pris på det myke, vare, og vakre.
I morgen skulle han være tidlig på plass; bedene i midten av gaten trengte litt stell, og han håbet å se henne igjen. Han hadde allerede planlagt å ha en ny cala liggende, som han kunne gi henne når hun kom.
Men synet av henne som ømt holdt en cala mot kinnet, gled han inn i drømmeland…
Oppe på rommet hengte hun av seg drakten, tok seg en rask dusj, og iført en av hotellets myke morgenkåper, satte hun seg i stolen med et glass vin fra minibaren.
Synet av blomstens stramme linjer, der den strakte seg opp fra den koboltblå vasen, føltes godt å hvile øynene på, efter en ny dag full av inntrykk fra Barcelonas vakkert ornamenterte bygninger.
I det svake lyset fra gatelysene som nådde opp hit i henne etasje, samt den ene lampen hun hadde tent i rommet, skinte blomstens kronblad trolsk mot den fløyelssorte bakgrunnen som himmelen laget.
Hun drakk ut glasset, smøg seg ut av morgenkåpen, og gled naken inn blandt kjølige satenglakner i hotellsengen. Det siste hun så før øynene gled igjen, var en skimrende cala mot nattehimmelen…
Neste morgen spratt han opp av sengen, løp raskt gjennom dusjen, kledte seg, og begav seg i vei. En rask stopp for å ta seg en kopp kaffe var alt han hadde tid til, før han begynte å stelle bedene midt i gaten.
I den lille trallen hans med utstyr, lå en vakker cala og ventet…
Hun strakte seg kattemykt når solens stråler på kinnet hennes kilte henne våken.
En ny dag i denne fantastiske byen !
Mens hun stod i dusjen planla hun dagen; Hun ville spasere en tur langs La Rambla, og se La Sagrada Familia, den praktfulle kirken hun hadde lest om og sett bilder av. Hun kunne også tenke seg en tur til Miro-museet, om tiden strakk til.
Raskt smatt hun inn i drakten fra i går, la en lett makeup, børstet håret og samlet det i en sløyfe i nakken (egentlig til ingen nytte, det ville ikke vare lenge før krøllene stakk av fra sløyfen og igjen flagret vilt og utemmet rundt hodet hennes).
Smilende så hun på den vakre calaen som nu strakte seg opp mot en bakgrunn av lovende, skyfri, forglem-meg-ei-blå himmel, før hun bega seg ut på byen…
Han så henne på lang avstand, der han stod bøyet over et bed og plukket opp noen små, villfarne spirer. Med solen bakfra stod løse krøller som en gylden glorie om hodet hennes.
At hun var iført samme antrekket som i går, gjorde ikke noe; hun var en skjønnhet, uansett.
Fingrene hans puslet i bedet, men blikket var festet på henne, der kun kom gående mot ham.
Ja, ikke ham, da…
– det visste han jo, men i alle fall i hans retning.
Han hadde selvsagt plassert seg rett utenfor butikken hvor kjolen hang, for det ville forundre ham mye, om ikke hun stoppet der i dag også.
Smilet hun sendte mot blomsterarrangementene i gaten når hun gikk, viste tydelig at hun gledet seg over skjønnheten, og det gledet ham å se at andre så den skjønnheten han stelte og pleide som om de var hans egne små barn.
Når hun kom nærmere, rettet han ryggen, og smilte mot henne, samtidig som han strakte hånden ut mot trallen sin og hentet frem den creme-fargede calaen han hadde liggende der.
Men smilet hun sendte tilbake, fikk han nesten til å miste fatningen; de fyldige leppene gled tilside og viste de blendene hvite tennene. To store, varmt blå øyene glitret i glad munterhet mot ham…
Han tok seg sammen, plukket frem blomsten og rakte den til henne, før hun rakk å snu seg mot vinduet…
Hun så overrasket ut…
– virkelig overrasket.
Og så smilte hun mer, mens hun rødmet kledelig.
”Jeg fant en slik her i går, jeg.. i vinduet… den var så vakker… og jeg tok den !”
Innrømmelsen fikk henne til å se ned i bakken.
”Si, si… jeg vet… den var til deg, bonita. Jeg la den der før jeg gikk!”
Stemmen hans var fyldig og mørk, og den spanske aksenten han snakket engelsk med, var søt, synes hun. Men hun visste ikke helt hva hun skulle si til at han hadde lagt blomsten der til henne (om det var sant, da, men hun måtte jo tro det, siden han gav henne en identisk i dag ? Eller var det bare et overivrig latinsk skjekketriks ?).
”Åhh.. ehh… takk…” Hun følte seg klosset. Nordiske jenter var ikke vant til den åbenlyse flirtingen som var vanlig i de latinske landene, derfor var hun heller ikke vant til å takle slikt som dette, så hun rødmet en gang til, og visste ikke helt hvor hun skulle plassere blikket.
Et lett vindpust lekte muntert gjennom gaten, fikk blomstene til å svaie på lange, elegante stilker, raslet seg gjennom bladverket, smøg seg om bena hennes, opp under skjørtet, og kjærtegnet kjønnet hennes. Hun ble brått ennu mer bevisst på sin nakenhet under skjørtet, og det fikk henne til å føle seg vågal, og passe smårampete, men sammen med denne flotte mannen følte hun seg også brydd, og litt engstelig for at han skulle oppdage hemmeligheten hennes. En ny bølge av rødme gled over kinnene hennes, mens blikket festet seg på blomsten han fortsatt holdt opp foran henne.
Han smilte, både innvendig og utvendig…
Hun var så utrolig charmerende søt der hun stod, i tillegg til den klassiske skjønnheten hun, uten tvil, var.
”Jeg har sett deg her i flere dager… Du er så vakker, Senorita. Du stråler ! Og jeg har sett deg stå her og se på en kjole jeg er sikker på ville vært som en drøm på deg.”
Han pekte i retning av vinduet i Senor Lagerfeldts motehus.
”Jeg bare måtte vise deg hvor vakker du er, og gi deg denne blomsten… Kan jeg få be deg med på en tapasbar til et glass vin og en lunsj ? Det er en god bar rett nede i gaten her… nydelig mat, og ikke langt å gå…”
Rakst tenkte hun seg om: Planene for dagen var helt frivillige, det var ikke noe hun måtte.
Han hadde tent en varme i henne, med sin latino-flirt, som hun ikke kunne huske å ha kjent på svært lenge…
– så hvorfor ikke leve litt vågalt (i hennes øyne), og la seg flirte med, la seg oppvarte, og la det sette en ekstra spiss på ferien ?
Litt overrasket over seg selv, hørte hun seg svare at jotakk, siden han var slik en galant herremann, og hun egentlig ikke hadde noen andre, viktige planer, ville hun gjerne ta et glass vin med ham…
”Flott. Jeg skal bare kjøre vekk trallen min. Den står rett her borte. Tilbake om under 2 minutter. OK ?”
Hun nikket, han rakte henne calaen som hun tok i mot med et nytt blendene smil, før han raskt ryddet sammen de få tingene som ikke allerede lå på trallen, og skyndte seg inn en liten port med den.
Tankene raste i hodet hennes. Hva hadde hun nu begitt seg ut på ? Men, han var en tiltrekkende herre; høflig, vennlig, og virket hyggelig…
Dessuten var hun så langt hjemmefra, at ingen ville få vite noe, uansett.
Hun var jo slett ikke kjent for å være enkel å få med seg på en date…
– og her stod hun, og ventet på en gartner hun ikke engang visste navnet på !
Han kom raskt tilbake, og hadde kastet av seg kjeledressen. Nu var han kledt i en enkel bukse, med skjorten åpen i halsen, en stilren blazer, og med en selvfølgelighet som var helt naturlig for ham, grep han henne under armen, mens han smilte til henne og forsikret om at tapasbaren var rett rundt hjørnet.
Sammen gikk de leende over plassen, mens han ledet veien, og hun hastigheten; igjen den perfekte gentleman, som tok hensyn.
Vel inne i tapasbaren der han hadde sittet kvelden før, ble de tatt godt imot av verten, som tydelig kjente ham, og henviste dem til et hyggelig og diskret plassert bord, som både gav dem litt privatliv, og mulighet til å følge med på gatelivet utenfor
Verten var raskt på plass med en mugge isvann, glass, en kurv sprøstekt brød og smør, mens han ljovialt og smilende liret av seg en masse på spansk som hun ikke skjønte en døyt av.
Men hennes selskab oversatte for henne; at de måtte gå til disken og plukke ut den maten de ville ha, og han spurte også hva slags vin hun foretrakk.
”Rosèvin er vel passe på en formiddag ?” Øynene glitret muntert mot ham når hun snakket.
”Et godt valg, Senorita. Den er lett, leskende, og passer til det meste.” Han kunne ikke unngå å la øynene gli ømt over henne, og hun merket at de dvelte et øyeblikk ved kløften mellom brystene hennes, før han raskt trakk til seg blikket.
Hun smilt for seg selv, men rødmet lett i det samme, fordi hun var så inderlig klar over at de gyldenbrune øynene hadde et intenst blikk, og det sendte varme bølger gjennom henne.
Hun innså plutselig at hun satt her og hadde lyst på ham !
Et brått begjær, så intenst at hun ikke kunne huske sist hun hadde følt slik, fikk blodet til å suse i ørene hennes, og pulsen til å banke i kroppen. Nakenheten under skjørtet ble plutselig mer merkbar der hun satt…
– var det på grunn av begjæret hun følte, som fylte leppene og fikk kjønnet hennes til å svulme, i det skjulte, mot stolsetet ?
Eller var det ”alt”, i den forstand at det var ferie, hun var langt hjemmefra, i Barcelona, satt på en liten rustikk tapasbar, og ventet på å dele en mugge rosèvin sammen med en latinomann som kunne flirte trusene av de fleste ?
Nuja…
– det var ikke så mye truser å flirte av henne, da !
Tanken fikk i alle fall ikke det fornøyde smilet hennes til å forsvinne…
Han reise seg opp, og viste med en talende håndbevegelse at de skulle gå bort til disken for å forsyne seg, så hun fulgte den tause anmodningen, og med ham bak seg gikk hun bort mot alle de lekre smårettene.
Skjørtet gled kjælent om hoftene og baken hennes, og han kunne ikke unngå å stirre…
– det virket så glatt, så tett; som om det klamret seg til kroppen hennes.
Intet tegn til noe som brøt de runde, myke formene, ingen generende strømpebukser, og om det var en truse under der, var den i alle fall minimal, og med meget høy skjæring.
Munnvikene kruste seg ved tanken på at det, kanhende, ikke var noe under, eller i alle fall noe som var så lite at det mest var symbolsk. En dump murring i underlivet fortalte ham at blodtilførselen i området økte, ved synet av denne fristelsen som var så nær ham…
Hun stoppet brått ved disken, så han kom helt inntil henne bakfra, og med et (tilfeldig ?) vrikk på baken, snudde hun seg mot disken på en slik måte at hoften hennes streifet kroppen hans.
Ikke var han den som ville avbryte en slik følelse, så han stod helt stille mens hun forsynte seg, og var egentlig glad det var litt trangt der de stod, slik at han hadde en unnskyldning for ikke å flytte seg, men kunne nyde bevegelsene hennes når hun strakte seg og dermed nærmest lot hoften sin stryke mot hans flere ganger.
På kort tid hadde hun plukket de tingene hun ville ha på tallerkenen, og uten å la seg merke med at noe var skjedd, gikk hun videre fremover, for å overlate rettene til ham, så han kunne foreta sine valg.
Sammen gikk de tilbake til bordet, hvor verten akkurat hadde satt fra seg vinen de hadde bestilt, og med et fornøyd smil så at de hadde hva de behøvde, før han igjen konsentrerte seg om resten av lokalet.
Praten gikk lett; begge fant i den andre en spennende og morsom samtalepartner, og stadig møtte blikkene deres over vinglasset; hver gang holdt de det litt lenger enn forrige gang, hver gang litt mer intenst.
Vinen gjorde dem lett i hodet, uten å beruse dem; det klarte de mer enn nok i seg selv.
Flirten var åbenbar, og begge kjente en varme bre seg mellom dem, for ikke å snakke om i dem; et løfte om noe…
De ble sittende lenge og nyde stemningen, samtalen, og hverandres selskab…
Verten kom stadig bortom bordet for å forsikre seg om at de hadde det bra, og han spanderte noen små glass med Ron y Miel, på huset, sammen med kaffen.
Den søte, iskalde, men dog varmende drikken gjorde det ikke noe lettere for dem å overse følelsen av lyst som stadig økte. Blikkene mellom dem ble stadig blankere, pusten gikk raskere, kinnene glødet, hendene berørte hverandre ”tilfeldig” over bordet, og pulsen ble en merkbar, dump følelse i underlivet som ikke var til å ignorere.
Ord var ikke lenger nødvendig, og med et diskret, men ivrig tegn til verten, fikk han regningen, gjorde raskt opp, og samtidig reiste de seg fra bordet.
Armen hans la seg naturlig om livet hennes, og hun lente seg umerkelig mot ham idet de gikk gjennom døren og ut på gaten. Syntes hun kjente at han holdt henne ekstra tett et øyeblikk, men var slett ikke sikker, likevel skjøt varmen fra ham gjennom henne.
Sakte flanerte de to bortover hellene som gav plassen sitt eksklusive utseende, og for henne føltes dette bare riktig. Han var en gentleman, men tydeligvis en Herre med mål og mening, som visste hva han ville…
– akkurat slik hun elsket å føle det.
”Tilfeldig” gled hånden hans ned fra livet, fingrene forlot skjørtets linning og strøk varmt nedover de runde rumpeballene.
Han smilte for seg selv når han merket at det, tilsynelatende, ikke var noe strammende elastikk under, ingen trusestrikk, ingen G-streng…
– han fikk bekreftet mistanken om at hun var naken under skjørtet.
Hvor lenge de hadde sittet på tapasbaren, var, tilsynelatende, ingen av dem klar over; samtalen hadde flytt lett og ubesværet mellom dem, og efterhvert var den stilnet, mens blikkene og kroppssproget deres fortsatte flirten på et dypere nivå, med en visshet om at dette ville utvikle seg videre. Nu føltes det naturlig at hun gikk her uten truser, og at han holdt hånden sin på baken hennes med en stolt mine.
Nysgjerrigheten hennes på denne typiske latinomannen, var stor, og gjennom lunsjen, som måtte ha vart i flere timer, siden solen nu stod lavere på himmelen, var hennes tekkelige ”jeg” blitt mer og mer fortrengt; nu følte hun seg så kun som en ildfull, sensuell kvinne, så levende som hun ikke kunne huske hun noen gang hadde gjort.
Hun smilte mot ham med glitrende øyne, og han lot leppene streife håret hennes, mens han snuste inn duften av det. At de gikk i retning hotellet, falt helt naturlig; begge ville ha hverandre, utforske mer av hverandre på dette tidspunktet.
Raskt hentet hun nøkkelen i resepsjonen, og vel inne i heisen var det ikke lenger mulig å utsette det: De klynget seg til hverandre i et sultent kyss; smakte på hverandres lepper og tunge, lot tungespissen leke mot fortennene til hverandre, slikket hverandres lepper, og presset seg mot hverandre for virkelig å føle heten og pulsen i egen kropp vibrere og dunke mot den andres. Hendene vandret, og idet heisen nådde riktig etasje, var de så opptatt av hverandre at de ikke engang merket dørene åpne seg, før de hørte et kremt, og lett rødmende slapp litt opp, før de, mer eller mindre, snublet ut av heisen for å gi plass til gjesten som ville inn…
Heldigvis var ikke rommet hennes langt fra heisen, og hånden skalv når hun forsøkte å treffe sprekken med nøkkelkortet for å få åpnet døren. Hånden hans la seg over hennes, sammen fikk de opp døren, og endelig var de for seg selv…
Ord var totalt uinteressante nu; munn og lepper var for opptatt med å utforske den andre, til å kunne brukes for å forme ord. Godt hjulpet av ivrige hender var det nu bare lysten som styrte dem.
Han løftet henne opp på bordet, så hun ble sittende med eftermiddagssolen fallende inn på skrå fra vinduet, og han gikk et skritt tilbake for å riktig nyde synet av henne. Men ikke lenge; hendene hennes strakte seg efter ham…
Han strakte en hånd bakover, hentet en pute fra stolen, og la den bak ryggen hennes, før han igjen lot tungen sin spille over leppene hennes.
Hun klamret seg til ham, men han grep tak i hendene hennes, og holdt dem fast, mens han begynte å kysse henne lett på halsen. Nakken hennes strakte seg, hodet hvilte mot veggen bak henne, mens det samtidig vippet sidelengs for å nyde munnen hans som pirret halspulsåren, før leppene nappet lett i øreflippen hennes.
Grepet hans rundt håndleddene hennes tente henne; En mann som tok styringen var jo som tatt rett ut av hennes drømmer !
Sakte kysset han seg ned over halsen, kravebenet, og mot brystet.
Tungen tegnet hete, fuktige mønster på huden, som nuppet seg i isende frydefullhet, når han trakk hodet litt tilbake for å blåse luft på de våte stripene.
Grøssningene i kroppen hennes fikk brystvortene til å knoppe seg, og de struttet freidig mot ham, så fristende at han ikke klarte vente lenger med å trekke toppen hennes tilside for å suge dem inn i munnen…
Hun nød tungens lek med brystvorten hennes; en lekende erting med tungespissen, avløst av lette tenner som markerte, og den vibrerende følelsen når han tilsynelatende suget vorten hardt inn i munnen for, om mulig, å gjøre den ennu større. Lystene han vekket i henne sendte en flom av hett blod ned i underlivet hennes, og fylte det med en bankende puls som efterlot henne oppsvulmet og dampende fuktig.
Hun løftet bena og holdt dem rundt ham, klemte ham mot seg så tett hun klarte, prøvde å klemme ham inn i seg tvers gjennom klærne.
Han trakk seg litt tilbake, og bentaket hennes glapp ham.
Forsiktig trakk han opp overdelen og blottet den skjelvende magen som hevet og senket seg i takt med et stadig mer spent og opphisset åndedrett. Han kysset magen ømt i en bred stripe av varme, myke kyss, og lot tungen leke rundt navlen på sin vei videre nedover.
Så sank han med på gulvet i knestående, før han slapp taket i hendene hennes et øyeblikk, bare for å trekke skjørtet hennes oppover lårene hennes. De alabastfargede lårene var så myke, glatte, velformende, så han bare måtte kysse dem, og mens han vekselsvis kysset det høyre og det venstre, grep ham igjen tak i hendene hennes, mens han dyttet skjørtet videre oppover med pannen og nesen.
Med store øyne så han på det vakre, glattbarberte kjønnet som ble avslørt når skjørtet var kommet høyt nok…
– de mørkere røde, nu hovne leppene presset seg frem, og han kunne se den hettekledte perlen, som han visste kunne gi henne så stor nydelse, glinse forførende fuktig.
Duften hennes var erotisk mildt krydret, som en sydlandsk urtehage, og fristet ham over evne…
Forsiktig lot han tungen slikke langs leppenes ytterkant, opp langs den ene, og ned langs den andre, mens han måtte kjempe med seg selv for ikke å gå for fort frem.
Hun spredte bena om mulig ennu mer, og akte seg litt fremover på bordplaten, så han skulle få bedre adgang til henne.
Igjen tegnet tungen hans en het, fuktig bue som fulgte leppenes kontur, før han trakk seg litt tilbake, og blåste, forsiktig, luft mot det brennende kjønnet hennes.
Hun grep hardere i hendene hans, og stemte imot så underlivet løftet seg fra underlaget og fulgte efter ham når han trakk seg vekk.
Men han bare beveget seg ennu litt lenger unna, og nød å se de svulmende leppene vibrere når de ble iskalde i ytterkant, akkurat på den våte streken han hadde tegnet med tungen, på grunn at pusten han sendte mot dem.
Fristelsen til å smake på henne var ikke til undertrykke lenger, så han bøyde hodet frem igjen, satte tungen lett mot mellomkjøttet hennes, og lot den varme muskelen, bred og fast, sakte stryke hele kjønnet opp til venusberget, for å få med seg alle saftene hennes.
Hun smakte himmelsk !
Igjen og igjen måtte han slikke henne; lange, sugende slikk, i hele den lengden ham kunne komme til, for riktig å forsikre seg om at ingen av hennes safter gikk til spille. Så lot han tungen, prøvende, kile åpningen hennes, og sprellende åpne den ørlite grann, så han kunne smake ennu mer av hennes indre varme.
Hun stønnet under hans lekende behandling av kjønnet hennes. Nød hvert sekund. Kjente hele kroppen spenne seg, bygge opp til noe…
Følelsen av å sitte slik, skrevende, med blottet underliv, og en mann hun nesten nettopp hadde møtt, og knapt visste navnet på, med tungen sin dypt inne i henne, fikk henne til å føle seg herlig vulgær, og utrolig kåt !
Tungen hans trakk seg ut av åpningen hennes, og slikket seg fremover i sirklende bevegelser.
Den hettekledte perlen var ennu mer hoven og spent enn før, og nu glippet hetten i det blanke, våte, og blottet litt av den ytterst følsomme, skinnende blanke kulen som formelig dirret seg løs fra hetten den hadde gjemt seg under, med et krav om oppmerksomhet…
Forsiktig fanget han den mellom leppene sine, og lot tungen stryke over den, mens han ømt suget den inn i munnen sin.
For henne føltes det like lett som en sommerfuglvinge, men likevel intenst som et dragsug fra en tornardo, og hun klynket høyt av vellyst, uten engang å vite at hun laget lyder…
– lyder som hisset ham ennu mer opp, og gav ham ennu mer lyst til å gi denne kvinnen alt han kunne, på alle måter.
Hendene hennes holdt hardt om bordplaten, så hardt at knokene hvitnet, og hun løftet kjønnet sitt mot ham i hemningsløs kåtskap. Uten at hun merket det, slapp han grepet om det ene håndleddet hennes, og lot fingrene forsiktig dele leppene hennes slik at han kunne nyde synet av det brunrosa kjønnet som glinset av fuktighet; en væte som kom minst like meget fra henne selv, som fra hans tunge.
Han lot to fingre stryke opp og ned over åpningen hennes, mens han ikke slapp perlen med munnen et øyeblikk, og når de var glatte og fuktige, presset ham de samme to fingrene inn i henne, uten å møte den minste motstand…
– heller tvert imot; det virket som om hun åpnet seg for ham og sugde ham inn i seg.
Han lot fingrene gli ut og inn av henne i samspill og rytme med hvordan han suget klitorisen hennes, og hun beveget seg mot ham; ivrig, villig, våt, klar…
– egentlig hinsides denne verden, grunnet intens nydelse.
Forsiktig bøyde han fingrene oppover, inne i henne, og møtte den knudrete mye puten som pleide skjule G-punktet. Han glippet med fingrene, slik at han kunne massere det følsomme området mellom fingrene, samtidig som han utsatte den for et mykt press, og hennes reaksjon lot ikke vente på seg; et hest og uartikulert stønn, samt muskler som klemte om ham med en overraskende styrke, gav ham følelsen av at hun melket fingrene hans. Strømmer av fuktighet rant ut av henne, ned i hånden hans, og dryppet ned på gulvteppet.
Hans eget underliv knøt seg sammen, og blodet banket i en penis som stod stramt oppover langs magen hans, under klærne. Tanken på å få sitt eget kjønn formelig melket av de samme muskelbevegelsene, førte til at det rant seige, våte, varme dråper av penishodet hans.
Forsiktig slapp han det andre håndleddet hennes, men den forsiktigheten var bortkastet; hun merket det overhodet ikke, bare fortsatte å klamre seg til bordplaten med hvite knoker.
Leppene og tungen hans slapp ikke klitoris et øyeblikk, men fortsatte jevnt med sine fjærlette bevegelser som sendte henne ut på en endorfin-”tripp”, hun ikke ville lande fra…
Den andre hånden lirket han inn i håndflaten på den hånden hvor to fingre allerede var inne i henne, og vætet fingrene i den lille dammen av væske som ikke hadde dryppet ned på teppet.
Når han var sikker på at fingrene var våte og glatte nok, strakte han ut peke- og lang-finger, og lot den glipp oppover, dypt inne i foldene hennes, på hver sin side av den sprengte tappen han hadde i munnen.
Dermed begynte han, lett, å onanere klitoris, som om det skulle være en minipenis, med fingrene, fortsatt uten å slippe taket med munnen.
Pusten hennes stoppet.
Knokene hvitnet, om mulig, ennu mer.
Hun forsøkte å løfte seg mot ham;
ville ha alt
mer
nå…
Han holdt grepet, og når han gjenopptok den innvendige massasjen av G-punktet, gikk det bare kort tid for en ny strøm av væske flommet ut av henne.
Tungen hans gled over klitoris, og nuppene på tungen føltes passe grove, så spent som hun var nu…
Så kom hun…
Et ul som ville være en ulvinne verdig, fylte rommet, og musklene hennes klemte så hardt om fingrene hans at han ikke engang klarte røre de to han hadde inne i henne.
Hun klemte bena sammen om hodet hans, spente kroppen i en bue, strammet magemusklene, og han suget knoppen hennes ennu lenger inn i munnen, samtidig som han suget så hardt at han fikk slurpet opp noe av den væsken som flommet ut av henne. De to fingrene som hadde onanert hennes klitoris under leppene hans, ble klemt sammen når hun klemte sammen bena, og dermed holdt blodet seg i klitoris ennu lenger.
Dette medførte at hun bare så vidt begynte å klatre ned av orgasmen, før en ny skyllet gjennom hennes, og fikk bena hennes til å stå rett ut i rommet, mens tærne krøllet seg som små baller inn under føttene.
Hun skalv i hele seg, før hun sank sammen på bordet…
Forsiktig løftet han henne opp, og i det svinnende lyset fra en sol som gled ned bak horisonten, bar han henne over til sengen, la henne forsiktig ned, og lot sin egen kropp ligge tett inntil henne, mens han holdt ømt rundt henne. Den ene hånden strøk henne kjærlig gjennom de nu viltre krøllene som tilsynelatende levde sitt eget liv, sløyfe eller ikke sløyfe.
Hun kroet seg som en kattunge i armene hans, og bare nød.
Nød orgasmens eftervirkninger, den berusende effekten endorfinene har på kroppen når man har fått en stor dose av dem.
Nød å kjenne en dump puls i underlivet, mens hun formelig synes hun følte tungen hans fortsatt.
Nød å føle ømheten i armene hans, varmen fra kroppen hans, pusten hans mot nakken sin.
Nød følelsen av en myk, avslappet kropp som bare ble mykere og slappere…
– det siste hun husket før søvnen grep henne, var varm pust i nakken, sterke hender som holdt om henne, og en skimrende creme-farget cala i siluett mot en himmel farget dypt fløyelsfiolett av solnedgangen…
Han trakk seg forsiktig lenger opp på puten, og nød synet av henne, der hun sov.
Så uskyldig hun så ut !
De lange, mørke vippene hvilte ned mot kinnene, og en villfaren krøll danset frem og tilbake foran nesen hennes i takt med åndedrettet.
Så vakker hun var !
Den glatte huden glødet fortsatt efter orgasmen, og bysten lå full og myk; buen det ene brystet laget, passet så godt i hånden hans. Den myke svaien av midjen bøyde opp til de avrundede hoftene… Hun fikk ham til å tenke på en liggende statue av Aphrodite han engang hadde sett.
Så godt hun duftet !
Svakt av shampoo og parfyme, iblandet mildt krydrede dufter fra underlivet efter den strøm av væske som hadde flommet fra hennes indre. Fortsatt kunne han kjenne duften av frisk rosèvin fra munnen hennes. Ikke sur gammel vin, men svakt og friskt, slik den duftet fra muggen når den ble servert iskald en sommerdag…
Lenge lå han slik og nød inntrykkene av henne, mens han kjente sitt eget begjær som en litt fjern, murrende, dump puls i underlivet. Sakte merket han at reisningen hans slappet av, og merkelig nok følte han seg dypt tilfredsstillet likevel.
Så fikk han en idè, et vannvittig, vilt innfall…
Forsiktig kom han løs fra henne i sengen, uten å vekke henne. Så stille som overhodet mulig reiste han seg opp, grep telefonen, og trakk den med seg ut på balkongen, hvor han slo nummeret til Senor Lagerfeldt, som han visste var i Barcelona i forbindelse med en motevisning; han skulle jo selv ha blomsterarrangementene klare om to dager, og pyntingen i butikken var en del av det hele.
Raskt forklarte han Senor Lagerfeldt at han gjerne ville ta ham opp på tilbudet om litt hjelp, og at han var svært interessert i en rimelig pris på den sorte kjolen i vinduet, fordi han hadde møtt den nordiske engelen som han var sikker på at den kjolen egentlig var skapt for.
Senor Lagerfeldt var hjelpsomheten selv overfor sin favorittblomsterdekoratør, og efter litt rask frem-og-tilbake-forhandling, ble de enige om å bytte kjolen mot det arbeidet som motevisningens blomsterdekorasjoner medførte. Senor Lagefeldt skulle selv ringe rett til butikken og gi beskjed, så han kunne dra dit med en gang, og hente kjolen, de ansatte jobbet fortsatt der i kveld, for å forberede motevisningen.
Smilende la ham på røret, og snek seg inn fra balkongen igjen, hvor han så henne sove like søtt og avslappet.
Varsomt trakk han over henne et teppe, før han fant frem skrivesakene i hotellmappen, skrev en rask lapp til henne om at han bare måtte ut en tur og var snart tilbake. Lappen la han på sengen ved siden av henne, før han grep nøkkelkortet og stille lukket seg ut av rommet.
I gangen fikk han det travelt, det var omtrent så han stod og trippet mens han ventet på heisen…
– og aldri hadde han synes en heis bevege seg saktere nedover !
Med raske skritt gikk han gjennom hotellets foajè, gjennom de store dørene hvor han smilende nikket til dørvakten, og fortalte at han straks var tilbake.
Gangen var lett og spenstig når han gikk de få kvartalene bort til butikken, han følte at han eide verden.
Kjolen var allerede borte fra vinduet !
Tenk om noen hadde kjøpt den ?
Hjertet gjorde et ekstra hopp, og han holdt pusten mens han svingte inn døren. De myke teppene inne i butikken dempet skrittene. Ved kassen stod Senorita Hernandez og la siste hånd på en stor pakke; et bredt, sort bånd, med initialene KL i sølv som slynget seg i hverandre, gikk på skrå fra hjørne til hjørne, på den titaniumsfargede esken.
Hun smilte mot ham.
”Hola ! Senor Lagerfeldt har akkurat ringt og sagt at du skal ha denne kjolen, jeg er straks ferdig med å pakke den inn for deg.”
Han trakk pusten dypt…
– og svært lettet.
”Senorita Hernandez; Strømper, por favore. Hun må ha strømper som passer til…”!
”Si, si… jeg har allerede lagt oppi to par; et sort og et koksfarget. Din kvinne vil bli muy bonita, eh ?”
Hun smilte…
– for hun hadde aldri sett ham sammen med en kvinne.
Blomstene hadde vært livet hans så lenge hun hadde kjent ham, eller i alle fall var de den delen av livet hans som hun hadde kjent.
Irriterende nok kjente han at han rødmet, men Senorita Hernandez var høflig nok til ikke å la seg merke med det. Hun gjorde seg bare ferdig med pakken, la den pene esken i en stor pose med KL-logo på, og rakte ham den.
”Ta henne med hit, så vi får hilse på henne, por favore. Den kvinne du vil gi en slik kjole må være svært vakker.”
Hun smilte varmt til ham.
”Si, Gracias, Mañana”
Han tok imot posen, smilte til Senorita Hernadez, gikk raskt ut av døren og ut på gaten.
Det var merkelig å gå på gaten med en slik pose; det var ikke akkurat en pose fra de butikkene han vanligvis handlet i. Men det var bare et kort øyeblikk den tanken falt ham inn, før han smilte for seg selv ved tanken på den nordiske engelen han skulle kle opp…
Tilbake på hotellet igjen, låste han seg stille inn på rommet, og så at hun fortsatt sov rolig.
Han trakk stille esken opp av posen, fjernet lappen han hadde skrevet før han gikk, og satte motehusets eske på bordet der hun så frivolt hadde gitt seg hen til lystene et par timer tidligere. Derefter satte han seg på sengen ved siden av henne, og strøk henne lett over kinnet…
Hun strakte seg i halvsøvne… dovent, dorskt, fortsatt med den deilige, avslappede følelsen man har i kroppen efter en god orgasme. Sakte våknet hun helt, og så denne ildfulle latineren sitte og smile til henne…
Det var så skjønt å se henne våkne slik. Sakte, rolig…
– glippe med øynene mot det halvmørke rommet.
Himmelen utenfor var nu blitt nattsort; det blir både tidligere og raskere mørkt, på sørligere breddegrader.
Han bøyde seg over henne og gav henne et langt kyss, som hun ivrig gjengjeldte. Så ivrig at han måtte bremse henne…
– han hadde andre planer.
Hun så skuffet ut. ”Vil du ikke ?”
Han smilte, ikke bare med munnen, men med øynene og hele kroppen.
”Selvsagt vil jeg ! Men jeg har en overraskelse til deg først. Mens du sov, var jeg en liten tur ute, og hentet noe til deg…”
Hun satte seg opp i sengen, og så esken på bordet. I halvmørket så hun bare at det var en eske, ikke helt hva slags.
”Åhh… flere vakre blomster !” Hun sa det første som falt henne inn.
”Pakk opp, Senorita” Stemmen hans var bestemt, og noe inne i henne bare måtte adlyde, så hun reiste seg fra sengen, trakk skjørtet ned over lårene i et (unødvendig, ved tanke på hva som hadde skjedd et par timer tidligere) anfall av bluferdighet.
Det var som om logoene på båndet ikke sèg inn i hodet hennes, ikke ble oppfattet av hjernen hennes, selv om sølvfargen var svært tydelig mot den sorte bakgrunnen. Hun fattet vel ikke helt det som nu skjedde. At hun skulle ha en pakke fra Karl Lagerfeldt, var komplett ubegripelig for henne.
Fortsatt lydig løftet hun lokket av esken, og der lå den…
Kjolen.
Kjolen fra vinduet !
Vakkert pakket inn i kremfarget silkepapir, smøg stoffet seg i forførende bølger rundt silkepapiret som var lagt inn for at den ikke skulle bli krøllete.
Storøyd snudde hun seg mot ham.
”Men… men… det er jo… det er den jeg har… den er… ”
Han bare smilte.
Selv bare blikket hennes var verdt alle de timene han nu måtte jobbe, og/eller la sine hjelpere jobbe, for å få ferdig blomstene til moteshowet.
”Jeg har sett deg, Senorita. Hvordan du har stirret på den kjolen. Og hvorfor skulle du ikke ? Den er som skapt til deg ! Derfor la jeg også calaen i vinduskarmen til deg. Ta på deg kjolen nu… og strømpene. Tror de koksfargede strømpene Senorita Hernandez la i esken vil være perfekte for en aften på byen. Og du ? Fortsatt truseløs, Senorita. Nu skal vi ut !”
Han gikk bort til henne, holdt rundt henne, kysset henne ømt, og sendte henne inn på badet, med kjolen over armen og strømpene i hånden.
Hun så seg i speilet, mens hun hørte ham pusle ute i rommet.
Så hun annerledes ut ?
Ikke som hun kunne se.
Men hun hadde blitt slikket til en orgasme hun ikke kunne erindre å ha hatt maken til, noen gang…
– av en person hun knapt kjente.
En person som hadde gitt henne en designerkjole, i en prisklasse hun bare kunne drømme om.
Og nu ville han at hun skulle ikle seg dette vakre plagget, og bli med ham ut !
Hun ristet på hodet av seg selv og til seg selv. Så ristet hun på hodet en gang til, så krøllene danset rundt hodet hennes, og alle motforestillinger og negative tanker forsvant.
Dette var henne…
Dette var livet…
Dette var her, nu, i Barcelona, med en latinsk hingst i rommet utenfor,
Ingen hjemme ville få vite noe, og hvorfor ikke leve denne drømmen som nu hadde falt i fanget hennes; Å få være dronning for en kveld !
Raskt løp hun gjennom dusjen, frotterte seg tørr, sminket seg lett men distinkt, og trakk den lekre kjolen over hodet…
Plagget smøg seg om kroppen hennes som en mykt, sort kjærtegn…
Stoffet fremhevet klarheten i huden hennes, og snittet oventil fremhevet de fyldige, runde brystene hennes. Nedentil falt det i myke volanger fra hoftene hennes.
Hun pakket opp strømpene, og trakk dem på seg.
Det var lekre silkestrømper, glatte og myke, som klamret seg til bena hennes og glinset i lyset.
Krøllene hennes var viltre nu; fuktigheten på badet efter den raske dusjen, fikk dem til å bli ennu mer uregjerlige, så hun bare dro fingrene gjennom dem, og satte en hårkam på hver side som holdt dem nogenlunde borte fra selve ansiktet, og dermed fremhevet hennes klassiske linjer ennu mer (men det var hun ikke bevisst at var en følge av røft innsatte hårkammer).
Et siste blikk i speilet, og hun nød å se den vakre kjolen på kroppen sin. Derfor måtte hun snu seg rundt er par ganger for å nyde synet fra alle kanter, før hun gikk ut i rommet hvor han ventet.
Han hørte badedøren gå opp, og snudde seg…
Der stod hun.
Akkurat så perfekt som han var sikker på at hun ville bli.
Kjolen var virkelig skapt til henne !
Hun strålte med en skjønnhet som var hun en engel på jord…
– dog en engel som ville få selv erke-engelen Gabriel til å føle syndige lyster og få heftige drømmer !
Han slo ut med armene, fanget henne opp i dem, holdt om henne og kysset henne grådig, men siden hun straks besvarte kysset, holdt han henne ut fra seg, smilte og sa:
”Vent, Senorita. Senere. Nu skal vi vise hele Barcelona hvor vakker du er !”
Han holdt frem et skopar han hadde funnet frem til henne, av de parene hun hadde hatt stående under kofferthyllen sin, et par elegante sorte sko med høye, slanke heler…
Hun tok på seg skoene, og han første samlede fingre til munnen sin, kysset tuppene av dem, og spredte dem derefter ut i et tegn på fornøyd aktelse.
Så la han armen om henne, rakte henne vesken hennes, og sammen gikk de ut av hotellrommet, mens han lot hånden gli ned over baken hennes for å nyde følelsen av de mye, runde buene, uten skjemmende trusestrikk.
I heisen ned holdt han om henne, og ved å stryke henne på baken med begge hender, fikk han løftet skjørtet slik at han så de nakne rumpeballene i heisens speil.
Sexy !
Han følte den velkjente murringen i underlivet av økt blodtilstrømning, og slapp henne ikke før heisen stoppet i første etasje, og dørene gikk opp.
Hun følte seg lekker, vakker, eksklusiv.
Det var umulig å ikke føle seg slik i denne kjolen.
Sammen flanerte de gjennom gatene, og stadig holdt han en hånd på baken hennes. Av og til strøk han over baken på en slik måte at skjørtet gled opp, og viste strømpenes blondekant, samt noe av den nakne huden over blonden, til dem som gikk bak.
Hun fniste inne i seg, og følte seg herlig rampete og uskikkelig. Øynene hennes glitret mot ham.
De stoppet opp ved noen vinduer og kikket, og han holdt om henne med eiermine…
– en følelse hun elsket.
Så gikk de litt igjen, og han gjenopptok sin fornøyelige lek med kjolestoffet…
Han var nok langt mer klar over hvor mye oppmerksomhet hun vakte, enn hun selv var.
Stoltheten over å få spasere med en så vakker kvinne, var overveldende. Å vite at enhver hetero eller bi mann de passerte, misunte ham dypt og inderlig, var ubetalelig. Blikkene de sendte henne, fikk hans mannlige ego til å svulme (og det var ikke det eneste som svulmet hos ham nu !).
Følelsen av å la dem få en gløtt av ”himmelen” når han lot skjørtekanten gli litt oppover, var så pirrende at han var glad han hadde romslige klær på seg, som skjulte opphisselsen hans.
Han så skiltet til en fornem bar nede i gaten, og spurte henne om hun ikke ville ha et glass vin eller en drink før maten, noe hun takket ja til. Blikkene fulgte dem inn i baren, og bort til bardisken, hvor hun gled opp på en barkrakk i en elegant bevegelse.
Han moret seg med å se at strømpens blonde ble synlig, samt litt hud ovenfor; nok til å pirre de fleste menn.
Når barkeeperen kom så han spørrende på henne, og hun bad om en Campari med is. Han bestilte to, og satte seg så på barkrakken ved siden av henne.
Hånden hans lå om livet hennes igjen, han bøyde seg mot henne, og hvisket i øret hennes: ”Hvordan er det å være den vakreste kvinnen i baren her ?”
Hun rødmet, og han fortsatte:
”Å vite at du sitter der, uten truse. At alle menn misunner meg. At de ser blonden på strømpene dine, og den deilige huden over dem. Vite at de blir pirret av deg. Opphisset. At de kommer til å drømme i deg i natt. Fantasere om deg når de onanerer. Himmel så deilig å tenke på !”
Hun rødmet ennu mer, og kjente at hånden hans gled ned på hoften, og hufset sammen litt av kjolestoffet for å blotte ennu mer naken hud. Øynene til et gruppe eldre menn, som satt med sine glass og sine sigarer ved et nærliggende bord, holdt på å trille ut av hodene deres…
Han lo en munter latter, skålte med henne og drakk ut glasset sitt, før han gjorde tegn til henne at hun bare kunne la glasset stå…
– de skulle videre.
Han lo lavt inn i øret hennes:
”Slik virker du på alle menn, Senorita. Du oser kvinnelighet, femininitet, sensualitet, sex… du er alle menns fantasi, og i kveld skal vi sørge for at de vil ha deg, alle sammen. Du skal invadere drømmene deres… fullstendig ! De skal få noe om snakke om å månedsvis fremover !”
Hun klarte ikke svare engang, bare rødmet igjen, og var glad for at barens dunkle belysning (forhåbentligvis) skjulte det. Men hun kjente at hun begynte å bli pirret selv… det murret i underlivet hennes, og hun kjente fuktigheten glippe mellom de blodfylte leppene.
Raskt så hun seg rundt efter toalettskiltet, lokaliserte det i barens ene hjørne, så hun bad ham unnskylde seg litt, og med en grasiøs gange gikk hun dit inn for å samle seg…
Dette kom til å bli litt av en kveld !
Hun så seg i speilet; øynene glødet.. glitret… huden blusset. Krøllene stod som en gylden glorie rundt hodet hennes, og kjolens generøse utringning viste langt mer bryst enn hun vanligvis viste frem.
Kjolen lyste av luksus, smøg seg om kroppen hennes, kjærtegnet hver kurve, og fremhevet skjønnheten hun ikke så selv; Den lange halsen, den yppige bysten, den slanke midjen, de runde hoftene. Skjørtekanten fremhevet de lange bena, men var den ikke litt kort ??? Hun kunne jo skimte blondekanten på strømpene, selv når hun stod rett…
Hun prøvde å trekke strømpene ennu lenger opp…
– heldigvis var hun alene på toalettet.
I speilet så hun at det så kunstig ut, om strømpene kom høyere, så hun forsøkte å trekke kjolen litt ned…
– uten særlig hell med det heller, den var ikke lenger.
Da valgte hun strømpene igjen, trakk dem ørlite grann høyere opp å låret, og håbet at blondekanten var skjult, i det minste om hun stod rett opp, eller gikk normalt. Så fikk hun heller være litt forsiktig når hun satte seg.
Et siste blikk i speilet viste henne at det ikke var særlig mer hun kunne gjøre, hun lot bare fingrene løpe gjennom krøllene igjen (som vanlig til ingen nytte), før hun gikk ut til ham som ventet ved bardisken…
Han kom smilende mot henne, grep om kroppen hennes, kysset henne lekent i munnviken…
– og snudde henne så rundt retning døren (samt resten av byen og kvelden), mens han lot en hånd gli ned over baken hennes.
Når han trakk hånden oppover igjen, trakk han kjolens skjørt ennu litt høyere opp enn i sted, og passet på å gi gruppen med sigar-røkende menn et glimt av strømpeblonden, det nakne låret over, og en naken, blottet, rund, vakker bak som ikke var skjult av en truse…
Sammen gikk de ut på gaten for å gi Barcelonas menn noe å drømme om…