Denne novellen er vist 5674 ganger.
Snøen lå tungt på tynne greiner, bøyde de spinkle bjørkearmene til bristepunktet for å bli forenet med snøen på bakken. Det glitret og funklet i krystaller langs skisporet, og grantrærne var pyntet med tunge snøklaser.
Rita gled over vinterlandskapet med spenstige stavtak og fraspark gjennom den vinterkledte, idylliske skogen. Med rød fjellanorakk, rød skibukse og julerød nisselue nøt hun romjulslandskapet i skogen hun alltid gikk på ski i. Gleden over snøen og silkeføret var stor nå, for fjellanorakken og skibuksen var ny. En julegave fra foreldrene, som hun alltid feiret jul sammen med. Den gamle var utslitt etter utallige skiturer i skogen.
Rita tok noen kraftige tak, bøyde knærne og satte seg halvveis på huk i glidestilling på vei nedover den lange bakken. Skumringen lå like rundt hjørnet og de største, nærmeste stjernene hadde allerede begynt å funkle. Men Rita skulle bare ned denne bakken og så snu nesen hjemover igjen.
Hun visste ikke at det lå en snøstorm og ventet. Og at hun aldri ville rekke hjem i tide.
———-
En halv time senere bannet Rita hett og inderlig mens snøen pisket henne i ansiktet. Ikke nok med at snøstormen hadde overrasket henne fullstendig og fjernet all stedsansen hennes. På toppen av alt, hadde hun fått skituppen under en stubbe på bunnen av bakken hun absolutt skulle renne ned før hun snudde. Resultatet ble et ublidt møte med ansiktet i snøen og en brukket ski. Nå stavret hun seg gjennom skogen med en og en halv ski på bena. Frostriene jòg ustanselig gjennom kroppen, svette etter en halv times kaving hadde blitt avkjølt og Rita frøs intens. Tærne var allerede følelsesløse, de hadde stivnet ganske fort da kulden grep taket.
Gleden over silkeføret var borte, skogen var ikke så idyllisk lenger. Hun hakket tenner hele tiden og forsøkte å skyve tankene vekk fra kulden. Hele tiden murret det en mistanke i underbevissheten, om at hun gikk i ring og at stormen førte henne i stikk motsatt retning enn den hun egentlig burde gå. Fingrene var numne og stivfrosne, tærne hadde hun ikke følt på evigheter og kroppen ristet i frost med alle musklene i helspenn.
Rita sank utmattet ned i snøen, men kavet seg sta opp igjen. Ville ikke overgi seg til den mørke, ulende skogen og den bitende, kalde vinden. Hun tok skiene av seg og etterlot dem under et tre sammen med stavene. Så fortsatte hun halvt krypende, halvt stabbende gjennom den dype snøen hvor hun sank til knes for hvert skritt. En slitsom, utmattende, kavende framkomstmetode.
Det var ikke til å unngå: Kreftene tok slutt, og Rita ble liggende i dypsnøen og hive etter pusten. Musklene verket, armene og bena skalv i kraftløshet.
«Må hvile,» mumlet hun og ble overmannet av en frostri igjen, den ble hengende igjen i kroppen og ville ikke slippe. «Må samle krefter, må komme meg hjem…» Hun løftet hodet og lyttet sløvt.
Hørte hun feil? Hadde kulden satt seg så godt i hjernen hennes at hun holdt på å fryse ihjel og hørte hallusinasjoner? Langt i det fjerne ringlet det hult i dombjeller. Taktfast og lett gjenkjennelig. Ga en inderlig følelse av julestemning og fryd og glede over hele landet.
Så gled øynene igjen og mørket truet, sammen med en deilig varme i kroppen. Kuldedøden var i ferd med å åpne døren på gløtt for å hente henne.
«Så det er slik det kjennes å fryse ihjel,» tenkte Rita sløvt og sank ned i snøen for å overgi seg til det deilige mørket.
———-
Det raslet i sengetøy og spraket i bål. Lukten av peisvarme lekte i Ritas nesebor, sammen med duften av rent sengetøy. Hun la seg på ryggen og strakte seg makelig i den rommelige sengen før hun brått stivnet da erindringer fra stormen dukket opp. Frosne fingre, numne tær, ulende vind og piskende snø…
Rita slo opp øynene, satte seg opp og så seg storøyd omkring. Hun lå i en lun, koselig hyttestue. Flammene på peisen slikket lystig i het dans og spraket med varme lyder, kastet levende skygger rundt i rommet og ga tømmeret i veggene en gylden glød. Veggene var dekket av treskjæringer og rosemalte motiver, slik som den bondeblå, rosemalte døren på den borteste veggen. Møbler og lampetter var typisk hyttepreget med rødrutete mønster og smijern. Når Rita så nedover seg selv, oppdaget hun at hun lå i en stor kaneseng full av varme dyner.
Et minne dukket opp, en erindring fra skogen. Dombjeller og den taktfaste lyden av travende hestehover, en prustende, varm mule, lukten av hest og skog, følelsen av pels og myke skinnfeller. Og deretter hender, over alt… Da hun lettet på den varme dynen hun lå pakket inn i, gispet hun forskrekket.
Naken. Som den dagen hun ble født. Hvem var det som hadde funnet henne? Kledt av henne…
«Jaså, snøprinsessen er våken?»
Rita fòr sammen og stirret mot døråpningen. Den rosemalte døren hadde glidd opp mens hun lå og kikket under dynen. Rødmende møtte hun blikket til sin reddende engel. Han smilte. Et nydelig, vennlig smil og rette, fine tenner. Øynene under den brune luggen ble forvandlet til to smale, muntre streker og Rita svelget tungt. Han hadde sett henne helt naken, hadde kledt av henne…
«Ta det med ro, jeg vet hva du tenker og ingenting har skjedd,» sa han og satte brettet fra seg, som han hadde holdt i hendene. Hun kjente den deilige duften av grønnsaksuppe. «Jeg liker ikke å ha sex med uengasjerte jenter, og du var virkelig helt borte. Hvordan føler du deg?»
«Litt slapp,» sa Rita lavt og rødmet dypt. «Takk for at du reddet meg.»
«Det var det minste, men egentlig er det Herkules du skal takke. Vi var på vei hjem og han nektet å snu, noe som er mot alle odds når det gjelder den karen. Jeg måtte bare gi ham frie tøyler og da løp han rett til deg.»
«Herkules?» Rita så spørrende på ham og tok imot bollen med suppe. Det var litt vanskelig samtidig som hun skulle holde dynen foran brystene sine, men det gikk da.
«Ja, hesten min. Vi var ute og hentet ved med sleden da stormen kom. Hvem trenger sporhund eller kompass når en har Herkules,» lo han og Rita smilte forsiktig tilbake.
«Du får gi ham en ekstra porsjon med havre fra meg,» sa hun og smakte prøvende på den varme suppen. Fyldig og god, han var visst en god kokk. Suppen sildret nedover spiserøret og spredte varme i kroppen.
«Jeg fryktet virkelig at jeg hadde blitt utnyttet nå,» smilte hun litt flau mens hun fortsatte å spise. Hun visste ikke at hun tok seg godt ut der hun satt med bustete hår, røde kinn og glansfulle øyne.
«Du må ikke klandre meg for at tanken var fristende,» sa han og strakte ut en hånd. Forsiktig strøk han henne på skulderen, huden sitret og følelsen spredte seg utover i resten av kroppen. Rita så forbauset på ham, så uttrykket i øynene hans og trakk pusten dypt da det stakk av lyst mellom bena. Nettopp våknet opp etter å ha ligget bevisstløs og halvt ihjelfrosset, også satt hun her og var KÅT!
«Jeg heter Andreas.»
«Rita,» sa Rita lavt og satte den tomme suppetallerkenen fra seg. Hendene skalv. Hun så på ham, følte seg svimmel. Kroppen var i ferd med å tennes.
Ansiktet hans hadde rene trekk. Ikke oppsiktsvekkende pen, men penere enn allminnelig. Håret var kort foruten luggen. Kroppen virket godt bygget og blikket hans kjentes avkledende ut. Som om han kunne se gjennom dynen. Men han visste jo hva som befant seg under. Og blikket sa at han hadde lyst på det…
«Jeg har hørt at engler skal være vakre,» sa Rita lavt og fuktet leppene med en dvelende tunge. «Men at de reddende englene også er vakre, det visste jeg ikke.»
«Å, jeg er ingen engel,» sa Andreas og dro i dynen så brystene hennes ble blottet. «Det tror jeg du kommer til å merke.»
Luften i den lune stuen var godt oppvarmet fra peisen. Allikevel kjentes den kjølig ut mot Ritas hud da varmen fra dynen forsvant. Brystvortene trakk seg sammen og stivnet ivrig, pekte mot Andreas og Rita trakk pusten dypt da hun kjente det intense blikket hans.
«Jeg må innrømme at du er enda nydeligere uten blåfrossen hud,» smilte han svakt og dro genseren sin over hodet. Håret ble stående litt til alle kanter, elektrisk etter genseren. Så reiste han seg og dro joggebuksen av. Trusene også. Sto naken foran Rita og lot henne se.
«Og du er enda finere uten klær,» smilte Rita tilbake. «Men jeg kan ikke love deg store innsatsen fra min side. Jeg er ikke vant til å ligge forfrossen og utkavet i skogen. Kroppen kjennes nummen ut fremdeles.»
«Ta det med ro. Den beste måten å varme opp noen, er å ligge hud mot hud og dele kroppsvarme.» Andreas strøk en hånd over den stramme magen, krafset litt i de stive kjønnshårene og tok rundt det blodfylte lemmet sitt i en strykende bevegelse. «Får jeg varme deg?» Rita svelget og klemte lårene sammen, det kjentes hovent ut i skrittet hvor kåtheten kjentes mest. Snart ville saftene hennes lage en fuktig, liten flekk på lakenet. Hun stirret på hånden hans da han dro skinnet og forhuden litt tilbake, avdekket en rød glans med en fin, liten åpning på tuppen. Som et bittelite øye med en blank tåre i. Eller en liten munn som siklet etter henne.
«Varm meg,» hvisket hun og så opp på ham. Hun slo dynen til side og la seg inntil sengekarmen for å gi ham plass.
To armer rundt en kald kropp, et sterkt lår mellom hennes og en stiv, hard, lengtende pikk mot hoftebenet, en sulten munn og to myke lepper, en letende tunge, en mann… En hel, hard, kåt, deilig mann.
Hun besvarte kysset sultent, la en arm rundt Andreas og strakte den andre nedover, mellom dem, ned til pikken. Lette, fant. Klemte seg inntil ham og stjal varme og krefter, runket ham langsomt og la et ben over hoften hans for å hjelpe hånden å komme lettere til musa bakfra. Og hånden fant det hun ønsket. Fant fuktighet, varme, røde, myke folder. Fingrene gled fram og tilbake i kjønnssafter, over klitoris gang på gang, sendte søte stråler av deilig nytelse fra underlivet som spredte seg rundt i kroppen, lenger og lenger utover jo lenger han holdt på. Andreas knep øynene sammen da hun runket ham litt hardere. Det så nesten ut som om det var vondt, men han mumlet med sammenbitte tenner: «Gud så godt,» og Rita fortsatte med søte klynk for hver gang han strøk klitoris. Fingrene forsvant inn i den fuktige åpningen, gled sakte ut og inn med våte lyder, strøk over G-punktet mens han skjøv hoftene fram. Rita ledet det harde hodet mellom bena, lot det møte klitoris og stønnet mot munnen hans da Andreas kysset henne og fortsatte å gni og massere nytelsesknoppen med staken, på samme måte som han hadde gjort med fingrene. Hun holdt hånden i ro, han sørget selv for runkingen når han støtet med hoftene og masserte henne. Underlivet ble varmt, nytelsen bruste og steg, klimaks nærmet seg skjelvende og fingrene hans pumpet hardt da rykningene i skjedemusklene ga seg til kjenne.
Rita boret ansiktet inn mot halsen hans, hele kroppen ristet svakt i en voldsom orgasme, søte ilinger overmannet henne og hun stønnet høyt da fingrene ble erstattet av et stivt jern som hungret etter mus. Han la henne på ryggen, la seg over henne, spiddet henne ned i sengen, gjennomboret det våte kjønnet med verdens største, deiligste pikk. Hun slo armer og ben rundt ham, la hendene på de muskuløse rumpeballene, kjente musklene arbeide for hvert herlige, kraftige jukk og klemte godt rundt dem da han stivnet med skjelvende, små spasmer og orgasmestønn.
Da han litt etter gled ut av henne, kjentes dåsa nummen ut. Tilfredsstilt og fornøyd. Og kroppen var varm. Hun tok imot et par tørk fra en papirrull og tørket sæden før den begynte å piple ut fra åpningen.
«Er du varm nok nå?» smilte han svakt.
«Tvers igjennom,» svarte hun og la papiret på gulvet. «Bedre førstehjelp kunne du ikke ha gitt meg.»
«Hvis du føler deg så frisk, er det kanskje noen du ønsker å ringe til for å fortelle at du er okay?»
«Har du telefon?» Rita så lettet på ham.
«Mobil,» smilte han og fisket fram trusene sine fra joggebuksen. «Og så kan jeg og Herkules kjøre deg hjem etterpå.»
«Brrr.» Rita skuttet seg og tenkte på stormen ute. «Kan vi ikke vente litt med det?»
«Det er godt og varmt nede i skinnfellen,» lo Andreas. «Men det husker kanskje ikke du?»
«Nei,» smilte Rita svakt. «Men du får det nesten til å høres koselig ut.»
«Det er koselig.» Han satte seg på sengekanten og så intens på henne. «Har du noen gang gjort det i en skinnfell mens hesten traver foran vognen og snøen laver ned?»
«Nei…»
«… ikke jeg heller, men jeg har fantasert om det mange ganger.»
«Når skal vi dra?» gliste Rita og tok imot et sultent kyss. Med forventning for hjemturen kilende i kroppen reiste hun seg og gikk bort til mobiltelefonen for å ringe foreldrene. Og fortelle at det kunne ta en stund før hun var hjemme.
En god, varm stund.
