Denne novellen er vist 10108 ganger.
Han åpnet øynene og så mot døren da den gled opp. Det skrek ynkelig i de solide hengslene på den tykke tredøren, det var lenge siden de hadde blitt smurt. Lyden ga ekko i steingangene, slik fangenes skrik en gang gjorde når avhøret og torturen ble for rå.
Hun lukket ikke døren etter seg. Gikk bare inn i rommet og lot den stå på gløtt. Den stramme, brune lærbuksen var snøret sammen fra støvelen som rakk til midt på leggen, og helt opp i livet på begge sider. Han kunne se huden på bena hennes hele veien opp, mellom det fine kryssmønsteret på lissen, det eneste som holdt de to delene sammen til et bukseplagg. Den brune skjorten hun hadde på seg, var av grovt stoff, vid og ble holdt sammen i livet med en knute. Han kunne se halve brystene hennes i den dype utrigningen og i det svake lyset fra gluggen i fangehullet ble skyggene liggende som kraftige kontraster slik at kløften mellom de to attributtene ble dobbelt så dyp. Blikket hennes var mørkt, ansiktet smalt og det lange, mørke håret flommet rundt henne. Hun var farlig vakker der hun sto. Hadde han ikke visst at hun var fangevokter ville han sverget på at hun var heks. Men nå var rollene byttet om. Det var han som var tatt på fersk gjerning, ham presten hadde tatt og slengt i fangehullet. I morgen skulle han brennes på bålet, men først skulle han forhøres.
Han trakk pusten og svelget. Hun kunne se adamseplet hans bevege seg og brystkassen heves idet lungene ble fylt med luft. Kroppen hans var muskuløs og vakker. Brystkassen var hårløs og kraftig, brystvortene mørke og akkurat nå stive. Hoftene var smale og ble skjult av samme slags skinnbukser som hun hadde. Støvlene hans var helt like hennes.
Hun gikk mot ham. Brystene duvet svakt for hvert skritt hun tok og han svelget igjen ved synet av lærpisken hun holdt i den ene hånden. Han kunne ikke røre seg. Bena var fri, men hendene var bundet rundt håndleddene og festet til jernringer murt inn i veggen tyve centimeter fra hoftene hans.
Hun stoppet foran ham og stirret inn i de mørke øynene hans med hendene på hoftene. Hun duftet svakt av en tung parfyme. Han spilte opp neseborene og kjente duften av kvinne. På halsen hans kunne hun se en blodåre banke.
«Så de tok deg til slutt, prestens menn,» sa hun lavt og smilte svakt. Han fuktet leppene og vek ikke med blikket. «Hva var det som avslørte deg?»
«I følge kjerringa til naboen, var det min dyriske tiltrekningskraft,» sa han like lavt. «Men jeg er uskyldig. Kjerringa får ikke nok av sin egen gubbe.»
«Jaså?» Hun hevet øyenbrynene og nikket langsomt.
«Når hun kom til meg for å bli tilfredsstilt, tålte hun ikke å bli avvist. En trenger ikke være heksemester for å avvise fete, kåte kjerringer.»
Det suste i lær og smalt kort da den sviende pisken slo over brystkassen hans. Han bet tennene sammen, stønnet og bøyde hodet mens musklene ble spent i beherskelse for ikke å skrike da det sved.
Nytelse.
«Det er kona til klokkeren du snakker om,» sa hun rolig, tok et godt tak i den mørke luggen hans og tvang ham til å se på henne. «Vis litt respekt.» Det glitret i øynene hans. Pent.
«Hun er allikevel ei kåt kjerring som ikke tåler å bli avvist.»
Hun løftet hånden med pisken og slo igjen. Det sved kraftig på skulderen der lærreima traff og etterlot seg en avlang, rød stripe. Han spente musklene igjen og stønnet litt høyere med øynene knepet hardt igjen.
Begjær.
«Bare kom igjen, skrik alt du orker,» smilte hun. «Ingen kan høre deg allikevel.»
«Den tilfredsstillelsen skal du ikke få,» mumlet han og så hatsk på henne.
«Kirkens vegger er tykkere enn skallen din,» fortsatte hun uanfektet og så tungt på ham mens hun strøk med en finger over de røde stripene på brystkassen og skulderen hans. Hun pustet tyngre nå. «Det er den samme kirken som trollmannen Hektor satt fengslet i som lokkemat for Imelda, den vakre heksen. De ble brent på bålet i forrige uke.»
«Din heks,» hveste han.
Det tredje piskeslaget sved hissig og pulsslagene kjentes dypt nede i underlivet.
«Det er ikke jeg som er tiltalt for hekseri, trollmann,» knurret hun og løftet pisken igjen. «Kanskje du også har en liten Imelda et sted som kommer for å redde deg. Da brenner vi henne også.»
Et rødt merke ble sittende igjen på magen hans, like ved siden av navlen. Rød, hissig hud sved etter slaget og han presset leppene sammen da lemmet ble fylt av blod. Hun tok et skritt tilbake, så nedover kroppen hans og smilte da hun så den lett synlige kulen på buksen.
«Ser man det,» sa hun og anerkjennende. «Kanskje vi skal hente den fete, kåte kjerringa.»
«Dra til helvete,» mumlet han mellom sammenbitte tenner. Hun trakk fram en liten kniv fra beltet og strøk spissen over det innestengte lemmet. Han kunne tydelig kjenne knivspissen gjennom skinnbuksen og da hun strøk over penishodet, stønnet han svakt og svelget.
«Eller skal vi heller se hva du snøt klokkerkona for…» Med et raskt, lite kutt hadde hun kuttet over snøringen øverst i buksen hans. Hun kuttet snøret på den andre siden også, gikk ned på knær mens hun la kniven på gulvet og så opp på ham. Munnen hennes var bare noen få centimeter fra den harde, bankende kulen på buksen. «Kan du bevise for meg at det ikke var hekseri, men vanlig tiltrekning, så kanskje jeg slipper deg fri.»
«Og hvordan skal jeg klare det?» Han pustet litt fortere nå, slik som henne. Fingrene hennes kilte ham på den nakne huden på hoftene, det sitret etterhvert som hun løsnet snøringen og dro lissene ut av hullene på begge sider av bena. Nedover lårene, ned til knærne, videre til leggene og til slutt var buksen delt i to, ble liggende som to skinnstykker på gulvet foran og bak ham. Det eneste han hadde på seg, var støvlene. Og pikken hans strakte seg i frihet. Den nikket med hodet for hvert pulsslag, blodfylt og rede som den var. Forhuden gled halvveis tilbake og blottet litt av en mørkerød glans. Hun stakk ut tungen, strøk tungespissen lett over den lille spalten øverst på hodet og smilte da han rykket i kroppen ved berøringen. Så reiste hun seg langsomt opp, lot pikken hans stryke henne mellom brystene og så på ham med begjær i blikket. Tungen fuktet leppene dvelende.
«Tilfredsstill meg.» Hun åpnet knuten i livet og lot skjorten gli ned på gulvet. Nakenheten avslørte et par store, runde bryst med struttende brystvorter. Hun strøk dem over brystkassen hans, han pustet dypt inn ved den lette befølingen. De var stive og sendte pirrende stråler ned til underlivet og et bankende, lengtende lem.
«Hvordan skal jeg klare det, jeg er jo bundet,» sa han hest og kjente kåtheten sprenge på da hun kilte ham på pungen med lekne fingre.
«Repene er lange nok,» svarte hun.
Brystene hevet og senket seg når hun pustet i dype, kåte åndedrag. Hun snørte opp sine egne bukser og sto så naken foran ham. Det eneste hun hadde, var støvler på bena og en lærpisk i den ene hånden. Hun vugget med hoftene, gned venusberget mot pikken hans og gikk et skritt tilbake for å se på ham mens hun lot ham se på henne. Blikket hans stanset på de mørke kjønnshårene, på venusberget. Med en hånd strøk hun over kjønnet sitt, stønnet svakt da hun kjente hvor vått det var. Så videt hun ut med to fingre, skjøt hoftene litt fram slik at han skulle se godt. Og han så. Han så myke folder, fristende skamlepper, en blank liten klitoris og dryppende våte kjønnshår. Sekreter fra sydende begjær. Kåtheten bruste i ham ved synet og de røde piskemerkene sved så deilig.
«Eller vil du heller ha den kåte, fete kjerringa?»
«Nei, jeg…» Han måtte kremte, stemmen var uklar og skjelvende. Da hun førte baksiden av pisken fram og tilbake over klitoris og lot den gli dypt inn i skjeden, stønnet han som om piskesnerten nettopp hadde truffet ham igjen. «Jeg vil tilfredsstille deg, så jeg slipper fri.»
«Godt,» sa hun og slapp pisken, den ble hengende i henne mens hun la hånden på hodet hans. «Så knel.»
Han sank ned foran henne, oppdaget at repene var lange nok til at han kunne stå komfortabelt på kne og smake på henne. Han boret tungen inn mellom de myke foldene, snuste inn duften av kvinnen, slikket henne ren rundt åpningen, rundt pisken og konsentrerte seg deretter om klitoris. Og hun stønnet klynkende, sto bredbent foran ham med underlivet litt fram, en hånd på venusberget for å vide godt ut og hjelpe ham å komme bedre til, den andre hånden rundt pisken bakfra. Hun førte den langsomt ut og inn mens tungen hans arbeidet ivrig mellom bena hennes. Så økte hun takten med pisken og slapp kjønnsleppene for å ta et godt tak i håret hans og presse ansiktet hans tettere mot kjønnet. Han merket at hun begynte å rykke i bena, kjente sammentrekninger i underlivet og musklene rundt klitoris da bølger fra en kommende orgasme feide gjennom henne og heiste henne lenger og lenger opp i nytelsesrus.
«Åh Gud, jeg tror… jeg…»
Hun avbrøt seg selv med et langtrukkent ul idet orgasmen raste over henne som en orkan. Pisken jòg ut og inn med slafsende lyder og han roterte vilt med tungen uten å se de tre dråpene med sæd som allerede hadde dryppet ned på stengulvet. Pikken var sprengfull. Hun slapp pisken og holdt seg fast i skuldrene hans mens hun krummet ryggen for ikke å ramle sammen i orgasmen. Bena ville ikke bære henne, ikke før tungen hans slapp taket i klitorisen. Han fikk tak i lærreimen på pisken ved å strekke ut tungen og hente den inn, før han bet i den og trakk pisken ut av henne. Den ble liggende på stengulvet med skaftet dryppende vått av safter.
Skjelvende sto hun foran ham da han reiste seg opp, like bredbent og med et slørete blikk. Fremdeles med hendene på skuldrene hans tok hun sultent imot munnen hans, presset sine lepper mot hans og smakte på sine egne safter i et krevende tungekyss. Idet den stive pikken gled over klitorisen, rykket hun til før hun skjøv underlivet litt fram og boret neglene inn i skuldrene hans da han gled inn i henne med et godt, kraftig støt. Rett til bunns.
De stirret på hverandre. Fange og fangevokter. Hun la hendene rundt den kraftige nakken hans mens han presset ryggen mot den kalde stenveggen. Repene rundt håndleddene var akkurat lange nok til at han kunne legge hendene rundt rumpeballene hennes da hun plasserte en fot på hvert av lårene hans når han bøyde knærne og halvveis satt inntil veggen. Han var stor, kjente hun. Sprengte godt i musa men hun var så våt at han lett gled inn. Med langsomme, seige tak begynte han å bevege underlivet og da hun vugget opp og ned i samme takt, hjalp han til med hendene så hun ikke skulle bli så sliten i bena. Hælene på støvlene hennes skar litt inn i huden på lårene og det gjorde ham mer opphisset.
Det var kjølig i fangehullet, men svettedråper dukket opp på pannen hans, fikk luggen til å klistre seg sammen.
«Jeg klarer ikke stort mer,» hvisket han.
«Åh, Gud, har du tenkt å sprute sæden din inn i meg?» gispet hun og klemte skjedemusklene sammen så han lukket øynene i nytelse. Faen, så trang og god hun var. Hun smøg den ene armen rundt nakken hans, førte den andre hånden bak seg og lukket fingrene rundt pungen hans.
«Langt faen inn i deg, din forpulte fangevokterjævel.»
«Hva sa du?» Hun boret forsiktig neglene inn under pungen og stirret ekstasisk på ham da han stønnet av den deilige smerten. «Kaller du meg det en gang til, skal jeg piske deg til blods.»
«Ja, herregud…» Ansiktet hans knyttet seg da orgasmen fikk hele kroppen til å riste ukontrollert. Hun smilte bredt da hun kjente rykningene i pungen, stønnet da han klemte hendene hardt rundt rumpeballene hennes, kilte ham forsiktig og lugget lett i kjønnshårene på pungen.
Hun hang rundt halsen hans til pikken var slapp, og kjente sæden renne ut av skjeden da hun samlet bena og gled ned. Fremdeles med armen rundt halsen hans, så hun på ham med glitrende øyne.
«Du er fri,» sa hun lavt og strøk ham på kinnet, det var stripete av svettedråper. «Selv om dette var et forheksende godt nummer.»
«Da ble vi like trollbundet, begge to.» Han tok imot leppene hennes, kysset henne varsomt og kjente kroppen falle til ro etter ekstasen.
Plutselig stivnet hun og gispet.
«Å faen,..» Hun så redd på ham. «Skritt. Det kommer noen.»
«Kanskje en ny turistgruppe,» mumlet han og rykket utålmodig i tauene. «Skjær meg løs, skynd deg.»
«Kirken har da stengt for turister om kvelden. Hvor er kniven?» Hun bøyde seg fort ned med strake ben mens hun lette. Kjønnet hennes smilte fornøyd mot ham, siklet sæd og lot den renne nedover innsiden av lårene hennes mens hun løftet på de få plaggene og fant kniven. Han smilte bredt ved synet og kjente et lite sting i underlivet. Hun dro kniven ut av sliren og begynte å skjære på tauet mellom det ene håndleddet og ringen i veggen, akkurat idet dørhengslene skrek.
De så brått mot døren, møtte prestens blikk og stivnet. Presten stirret på det nakne paret med måpende munn og møtte kvinnens direkte blikk. Hun smilte til ham, snudde seg og vred på både skuldre og hofter med roterende, sugende, eggende bevegelser.
«Hei, prest,» sa hun lavt og presten rettet ryggen sjokkert. «Jeg er Imelda. Er det du som har bundet fast Hektor?» Hun strøk knivspissen fra halsen sin, nedover mellom brystene og til underlivet før hun tok et skritt fram, uten å slippe prestens blikk med sitt eget. «»I så fall bør du slippe ham løs nå, ellers må Imelda vise deg et par heksekunster.» Hun stakk tungen ut og smakte på det flate, blanke knivstålet mens den andre hånden strøk over kjønnshårene. Da et glimt av det røde, fuktige kjønnet hennes lyste mot presten, gispet han og tverrsnudde i døren.
«Hun har kommet tilbake,» hylte han mens han løp. «Imelda og Hektor går igjen.» De løpende skrittene hans ble kastet rundt i ekkoet fra skrikene til den flyktende, vettskremte presten før de forsvant opp trappen til prestegården på den gamle kirken.
«Du er helt sprø,» gliste han mens hun skar ham løs med hurtige bevegelser. «Hvorfor gjorde du det?»
«For at presten ikke skulle anmelde oss,» lo hun og begynte å kle på seg mens han fant sine egne klær på gulvet under gluggen. «Nå står han ved alteret og korser seg før han går og skifter pissvåte underbukser.»
«Du er ei virkelig heks.» Han strøk henne over håret. «Men neste gang får vi være litt mer forsiktige.»
«Enig, ‘Hektor’.» Hun kysset ham varmt og grep hånden hans. Sammen listet de seg gjennom de dystre stengangene, opp trappen og forsvant gjennom hekken rundt prestegården, bygdas turistattraksjon. Kirken med fangehullene hvor Imelda og Hektor på 1600-tallet hadde vært fanger før de ble brent på bålet midt i prestegården.
Bare taustumpene i jernringene hang igjen nede i fangehullet. Et bevis for presten på at det ikke var gjengangere han hadde sett.
Hvis han hadde mot nok til å komme tilbake.
