Denne novellen er vist 10147 ganger.
Her jeg ligger naken i senga og bundet med hender og føtter som ei sjøstjerne, kan jeg ikke akkurat klage. Jeg er leketøy for kona mi og venninna i kveld, og hvilken rett har jeg da til å klage?
De sitter på hver side av meg, kliss nakne de også, og kniser med hver sin remedie i hånda. Min kone, Ellen, har kremsprøyta. Krem på boks. Hun rister den grundig, her skal det sprutes. Kransekaka mi står som et monument godt støttet av ballene, og Ellen sprayer tårnet fullt av krem. Toppen, sidene, rundt og rundt.
Venninna hennes, Katrine, åpner syltetøyglasset og stapper skjeen nedi. Hun tar ut en solid klatt og plasserer den midt oppå huet på tårnet som beveger seg svakt og spent i takt med hjerteslagene mine. Røde dråper renner sakte ned mellom ruglete krem og pikken blir ganske så dekorativ.
Jeg vet hva de pønsker på, men er allikevel yren i kroppen av spenning og kåthet. Jeg har to nymfer her, to alver, som griser meg til med godsaker som de skal fjerne med de våte, grådige tungene sine og sultne munnene. Bare tanken får pikken til å vippe litt ekstra under sitt delikate lag med krem. Tenk hvor idiotisk det ville sett ut om jeg sprutet nå! Som utblåsning på en snødekket vulkan med lavatopping… Jeg smiler ved tanken. Så forsvinner smilet og jeg lukker øynene og stønner lavt i nytelse.
De begynner nederst. Som de gode venninnene de er, deler de alt. Også meg. Og kremfjellet de har laget. Jeg skulle gjerne smørt dem inn med krem, hele dem, begge to, slikket dem rundt og rene og fjernet alt. Særlig nøye mellom bena, selvfølgelig, men her ligger jeg og kan ikke annet, for slipsene mine er sterke nok til å holde på en mann i senga. For jeg er en mann. Det som dukker opp og fram etterhvert som kremen forsvinner, beviser det!
Forøvrig er det vanskelig å ligge stille. Glatte tunger glir opp og ned på hver sin siden av min harde stav. Av og til ser jeg at de to tungespissene berører hverandre og de lekne jentene kniser og ler igjen. Så fortsetter de. Naknere og naknere blir tårnet, huden er kun våt etter arbeidslystne, myke organer. Til slutt fordeler de syltetøyet mellom seg med små, sugende kyss på hver side av hodet og det dirrer så innmari i staven at jeg stønner skjelvende. De trekker seg tilbake, de små djevlekattene. Vil ikke risikere at jeg kommer for tidlig, vel? En ny kremklatt på tuppen, hodet dekkes, og så syltetøy og toppen er igjen som en liten fastelavensbolle. Det er det jeg er. Bollen deres. Godsaken. Katrine gaper over hele bollen min og suger den ren for krem og syltetøy mens Ellen sprayer dåsa full av krem og setter seg på ansiktet mitt. Jeg grafser til meg det jeg kan få av krem for å komme til bunns i saken – i godsaken hennes. Katrine gjør sitt med godsaken min og jeg skulle ønske jeg kunne slikke henne også. Men jeg er bare en mann med en pikk og en tunge. For så vidt er det visst mer enn nok, for Katrine setter seg oppå, fyrtårnet trenger inn i henne og jeg stønner så det dirrer i musa på min kjære Ellen.
Så ligger jeg her da, og kan fremdeles ikke annet. Men jeg har det forbannet bra der jentene bruker meg til sin egen forlystelse. De bytter på det, nemlig. Etter at Katrine har ridd meg en stund, klatter hun musa full av syltetøy og så bytter de. Ellen setter seg på, velkjent og trygt og godt. Syltetøy i munnen, litt bedre enn juksekrem på sprayboks men hvem bryr seg om det? For under syltetøyet, der gjemmer det seg noe godt.
Katrine smaker litt annerledes. Katrine røyker og jeg kjenner nikotinsmak i saftene. Men som den mann jeg er, fortsetter jeg for smaken blir man vant til og hele situasjonen er bare deilig. Jeg ruller tunga rundt, vipper den lille knotten fra side til side så Katrine ikke klarer å sitte stille. Klynk og yndige hvin, knising og søte stønn. Jeg får nyte dette en stund, og så bytter de igjen. Velkjent smak på løkene, jeg smiler mellom Ellens lepper og vet hvordan jeg skal få fram hennes stønn. Men brått er det ikke så enkelt å være mann alikevel, for det begynner å bli litt for deilig, dette. Jeg kommer til å komme, jeg vet det, det kommer nærmere og nærmere…
Idet min egen krem krøller seg ut av pikkhodet, spretter Katrine av og lukker munnen rundt som om den fremdeles var en fastelavensbolle. Ellen gnir musa mot ansiktet mitt mens jeg holder på å drukne i saftene. To tunger vimser rundt hodet og fjerner all kremen som kom ut. Så må jeg bare ligge her, og jeg kan ikke annet mens jentene fortsetter alene mellom mine skrevende, fastbundede ben. Det er vel straffen – eller belønningen – for å sprute så tidlig… noe jeg vil protestere på, på det sterkeste. Til situasjonen å være, syns jeg at jeg holdt meg rimelig lenge, jeg. Og jeg får jo nyte synet av to jenter som driver på mellom knærne mine mens slappisen legger seg, venter litt og så reiser seg igjen. Men jentene lar den stå, de har nok med hverandre. Og jeg? Jeg ligger bare her, og kan ikke annet.
