Denne novellen er vist 13 ganger.
Del 1 – Begynnelsen
Espen møtte Helene gjennom jobben. Hun var vakker, selvsikker, utdannet – og hadde en slags ro over seg som gjorde ham både trygg og nysgjerrig. De begynte å date. Han ble forelsket. Men allerede fra starten la han merke til noe. Hun tok ledelsen i samtaler. Hun hadde alltid kontroll over settingen. I senga var det likt – hun satt alltid øverst.
Små drypp av det uvanlige kom tidlig. Han fikk bare ta på henne når hun tillot det. Og hun fikk orgasme langt oftere enn han.
Så kom den første helgen med kuklås. «Bare for moro skyld,» sa hun og lo, da hun låste ham inn og satte nøkkelen i nattbordskuffen. Det var pirrende. Frustrerende. Men han var kåt. Og hun visste det.
Del 2 – Utviklingen
Ukene gikk. Kuklåsen ble et fast element. Han fikk bare orgasme når hun bestemte det. Noen ganger gikk det uker.
Hun begynte å snakke mer åpent om sin frihet. «Hvis jeg vil ha en elsker, skal du ikke blande deg. Du får være glad for at jeg fortsatt lar deg slikke meg.»
Han lo usikkert den gangen.
Men hun mente det.
En kveld, etter at hun kom hjem sent og luktet en annen mann, ga hun ham ordre: «Slikk meg. Nå.» Han gjorde det. Kvalm og kåt på samme tid. Og noe inni ham endret seg. Han hatet det – men han ble også enda mer hengiven etterpå.
Del 3 – Kontrakten
Helene la en kveld en mappe foran ham. En kontrakt. Fire sider. Der sto det: han skulle gå med kuklås store deler av tiden. Han skulle underkaste seg henne og hennes valg av elskere. Han skulle sove på gjesterommet. Og – hun var del av et nettverk med andre kvinner som byttet på å bruke sine menn.
«Dette er for din utvikling,» sa hun. «Du kan si nei. Men da avslutter vi dette.»
Han visste han burde si nei. Men han kunne ikke.
Han signerte. Med skjelvende hånd. Og hun kysset ham på pannen.
«Flink gutt.»
Del 4 – Nettverket
Tine var den første som fikk «låne» ham. Hun var eldre enn Helene, med streng holdning og ingen rom for lek. Espen tilbrakte en hel helg hos henne – som hushjelp. Ingen klem. Ingen varme. Bare kommandoer, arbeid og lydighet.
Hun fikk orgasme. Han fikk ingenting.
Etterpå skrev hun en evaluering. 7 av 10. Han kunne forbedre holdning og servilitet. Helene lo. «Du har potensial,» sa hun. «Men du trenger mer trening.»
Del 5 – Fristelse
Helene arrangerte middag. Tre kvinner fra nettverket kom – inkludert en ny kvinne: Sofia. Hun var yngre. Sensuell. Hun så på Espen som noe hun kunne leke med.
Helene så hvordan Sofia likte ham. Etter middagen spurte hun rett ut:
«Vil du låne ham i natt?»
Sofia nikket.
Han fikk ligge med henne – men med én regel: Ikke komme.
Hun red ham sakte, kontrollerte bevegelsene sine, hvisket pirrende ord mens han kjempet mot seg selv.
Da han nærmet seg, trakk hun seg ut. Lot ham slikke henne i stedet.
Helene spurte neste morgen: «Hvordan var hun?»
«Nydelig,» svarte han ærlig.
«Flott. Du får møte to til neste uke.»
Del 6 – Bristepunktet
Espen ble lånt bort til både Maja og Sofia en kveld. Kuklåsen ble tatt av, for første gang på lenge.
De brukte ham sammen – vekselvis – pirret ham, stanset, ertet, lo. Han visste han ikke fikk komme. Men kropp og sinn samarbeidet ikke lenger. Da Sofia hvisket «du kan nesten…», brast det.
Han kom. Uten tillatelse.
Da han kom ut i stua, ventet Helene med armene i kors. Hun sa ingenting. Bare gikk bort til et skap, tok ut en fjernstyrt plugg, smurte den inn med gel og dyttet den sakte inn i ham. Så låste hun kuklåsen tilbake på.
«Denne får Tine i morgen,» sa hun. «Hun får fjernkontrollen. Og du skal ut og handle med henne. Og du får ikke lov å forklare hvorfor du rykker til. Bare smil. Vær lydig.»
Espen hadde begynt å venne seg til sitt liv i bakgrunnen. Kuklåsen var en del av kroppen nå. Gjesterommet hans faste base. Men likevel – hver gang Helene lot ham smake henne, hvert smil, hvert blikk, holdt håpet hans i live. Han gjorde alt hun sa, og han gjorde det med begjær.
Helene hadde begynt å kle seg friere når de var ute. Mer utfordrende. I kveld skulle de på nattklubb sammen – noe de sjelden gjorde. Hun hadde på seg en svart, kort kjole med dyp utringning og nakne skuldre. Espen måtte kjøre henne. Hun ba ham gå inn sammen med henne – men bare som en “venn”. Han fikk ikke røre henne.
På klubben var det varmt og fullt av folk. Musikk pulserte, svetten drev. Helene danset tett med både menn og kvinner, sensuelt og uanstrengt. Espen sto ved veggen, observerte – og ble sakte kvalt av kåthet og frustrasjon.
Et par fanget Helenes oppmerksomhet: en elegant, rødhåret kvinne i midten av 30-årene og en høy, pent kledd mann som så ut som han jobbet i finans. De flørtet, lo, danset tett. Helene kysset kvinnen først – så mannen. Espen kjente sjalusien brenne, men også en dyp, ubehagelig spenning.
Da de gikk mot utgangen, snudde Helene seg mot ham og sa bare: «Kjør bilen hjem. Du vet hvor du skal ligge.»
Senere den kvelden, fra gjesterommet, kunne Espen høre alt. Sengen knirket. Kvinner lo. En mann stønnet. Helene var høylytt, kåt, fri. Han lå alene og hard i låsen, og hver lyd trengte seg inn som gift.
Så, etter en times tid, ble det stille. En summing av lav kvinneprat. Så en dør som åpnet seg.
«Espen, kom hit.»
Han reiste seg umiddelbart og gikk lydløst til soverommet. Helene lå naken på ryggen, med lår dekket i væske. Den rødhårede kvinnen – som han nå visste het Ida – lå ved siden av henne, svett og smilende. Mannen lå og sov.
«Begynn med meg,» sa Helene og spredte lårene. Han sank ned mellom dem og slikket henne ren, smak av sæd og svette blandet med hennes velkjente lukt. Så pekte hun mot Ida.
«Gjør henne også. Vær takknemlig.»
Han gjorde det. Ida så overrasket ut først, men lo så og tok hånden hans på hodet.
Da de andre hadde sovnet, ble døren til badet lukket – og Helene og Ida ble sittende i bare håndklær og drikke vin.
«Du har virkelig kontroll på ham,» sa Ida. «Han… bare gjør det?»
Helene smilte og tok en slurk.
«Det begynner med begjær. Og så kommer grenser. Litt og litt. Lås. Fratagelse av rettigheter. Så gjør du sex til noe han får, ikke har. Og du gjør det sjeldent.»
«Men han virker ikke ulykkelig…»
«Nei. For han tror fortsatt at han kan fortjene mer. At hvis han bare er lydig nok, får han nærhet igjen. Det er der kontrollen ligger. Ikke i straffen – men i håpet.»
Ida nikket sakte. Tankefull.
«Vet du… jeg tror min Thomas kunne vært mottakelig. Han er allerede svak for kroppen min. Han gjør alt når jeg pirrer ham.»
Helene lente seg nærmere.
«Vil du ha hjelp med det?»
De to kvinnene planla resten av natten. En strategi bygget på flørt, tålmodighet, og langsom omprogrammering. Ida skulle begynne med å begrense når Thomas fikk ligge med henne – kun etter oppgaver, alltid med kondom. Så ville hun introdusere kuklås «for lek». Gi ham en gang eller to hvor han fikk mer etterpå. Så gradvis øke avstanden.
De ville bruke Helenes metoder. Blande kjærlighet, sensualitet og en urokkelig struktur.
«Tror du han vil gå med på det?» spurte Ida.
Helene smilte.
«Alle menn har svakheter. Du trenger bare finne kombinasjonen av kåthet, ros og avvisning. Resten går av seg selv.»
Neste morgen gikk Espen stille rundt i huset, iført forkle og kuklås. Ida kysset ham på kinnet som takk før hun dro.
Helene tok ham til siden.
«I dag starter vi et nytt prosjekt. Ida skal få sin egen hushjelp. Du skal være med å lære ham.»
Hun smilte og holdt nøkkelen til låsen opp foran ansiktet hans.
«Det blir flere som deg nå. Og det er takket være deg, Espen. Din lydighet inspirerer.»
Han senket blikket. Og et sted under skam og begjær, kjente han en underlig stolthet.
Del 9 – En ny elev
Det startet forsiktig.
Ida hadde bedt Thomas om å vente med å komme under samleie. Bare det. Et enkelt lite forsøk på kontroll. Han klarte det ikke. Hun smilte da han kom altfor raskt, kysset ham kjærlig, men sa: «Neste gang får du ikke mer før du klarer å holde deg.»
Dagen etter sendte hun ham et bilde av seg selv i undertøy. «Tenker på deg,» skrev hun, og la til: «Men du må gjøre deg fortjent til meg.»
Helene fulgte med, oppmuntret. Hun satt med Ida på kjøkkenet og hjalp henne formulere meldingene, velge tidspunkt for kontakt – akkurat nok til å holde ham på tærne.
Etter et par uker hadde Thomas begynt å spørre. Hvorfor det hadde blitt så lite sex. Hvorfor hun ikke lenger var like spontan. Hun svarte ærlig – men selvsikkert:
«Fordi jeg har skjønt at jeg liker å ha kontroll. Og du liker det også. Du vet det.»
Thomas lo først. Nølende.
Så kom helgen. De inviterte Helene og Espen til middag.
Helene var en mester i subtil dominans. Hun så ut som en sjarmerende, uanstrengt kvinne – men hvert blikk, hvert ord, var nøye valgt. Hun roste Thomas for hans «høflighet» og «ydmykhet». Hun lo av Espens taushet – som satt med rak rygg og servet vin og dessert.
Ida lot det være åpent – men spenningsfylt. Hun flørtet med Helene foran Thomas, kledde seg i silke og lot hånden gli over låret hans under bordet. Så sa hun plutselig, høyt og tydelig:
«Vi har snakket om å teste ut kuklås.»
Thomas satte vin i halsen.
Ida smilte bare søtt.
«Bare for moro skyld. En uke, kanskje. Det kan jo være pirrende?»
Helene lente seg inn. «Du vet… det handler ikke om å fjerne sex. Det handler om å gi det mening. Å bygge opp lyst. Og la kvinner styre rytmen. Det gjør oss begge mer tilfredse.»
Thomas sa ikke ja der og da. Men han sa heller ikke nei.
Neste uke dukket en pakke opp hjemme hos dem. Ida hadde bestilt en enkel, men solid kuklås i silikon.
«Bare én kveld,» sa hun. «Jeg vil vite hvordan det føles å ha deg i min makt.»
Han lot henne låse den på. Motvillig. Men kåtheten dirret i hele kroppen. Hun kledde seg sakte foran ham. La seg i sengen og onanerte høylytt mens han satt i en stol, bundet til armlenene, med kuken hard bak lås.
Etterpå slapp hun ham fri og sa: «Hvis du klarer en hel uke neste gang, får du komme. Hvis ikke – ny uke.»
Han godtok.
Helene kom inn igjen uka etter. De fire satt sammen, nå mer som et team. Espen var lydig som alltid, mens Thomas stadig så mer ukomfortabel – og kåt – ut.
Helene foreslo en øvelse.
«Thomas, kan du tenke deg å tjene både Ida og meg i kveld? Bare med hender og munn. Ikke noe mer. Vi sammenligner notater etterpå.»
Han nølte. Men Ida så på ham med det blikket – det lokkende, men bestemte – og han nikket.
Senere den kvelden lå Espen på kne og slikket Helene etter at Thomas hadde vært der. Han kjente smaken av Ida også. Hun hadde latt Thomas slikke henne først, men ikke mer. Ikke røre seg selv. Ikke få noe tilbake. Bare utføre.
Ida og Helene lo sammen etterpå, nakne i sengen. Thomas satt nede i stua, fortsatt i låsen, med et pledd over fanget og et skjema foran seg.
«Fyll ut,» sa Ida. «Hvor kåt du er nå. Hvor underdanig du føler deg. Og om du vil fortsette.»
Helene tok hånden hennes og sa rolig:
«Og husk – du må ikke få han til å innrømme det. Bare få ham til å føle at han har valgt det selv.»
Ida smilte. «Akkurat som du gjorde med Espen?»
Helene nikket. Og slikket fingeren ren for saft.
Del 10 – Signaturen
Det hadde bygget seg opp over uker.
Thomas hadde vært i lås hver dag, med kun korte øyeblikk av frihet – alltid kontrollert, alltid etter regler. Ida hadde blitt mer leken, mer myndig. Han var tent hele tiden. Sov dårlig. Trodde på hvert lite løfte, hver antydning.
Hun hadde begynt å stille krav: vaske huset i bare forkle, massasje uten at han fikk røre henne, rollespill der han måtte servere henne og Helene som hushjelp. Han gikk med på alt – fordi han visste, eller i hvert fall håpet, at belønningen nærmet seg.
En fredag kveld tente hun stearinlys i hele soverommet. Hun sto foran speilet i mørkerød blondebody. Han sto i døråpningen, allerede naken – og i lås.
«Kom,» sa hun.
Han la seg på ryggen. Hun satte seg sakte overskrevs på ham, og hun hadde nøkkelen. Han holdt pusten mens hun låste ham fri, og han var hard på sekundet. Hun grep ham og gled over – langsomt, nesten med sorg i bevegelsene. Hun stønnet mykt og så ned i øynene hans.
«Vil du ha meg nå?»
«Ja… Gud, ja…»
Hun lente seg frem, brystene over ansiktet hans, og begynte å bevege hoftene, rolig og bestemt. Så, med lav stemme:
«Jeg vil at du skal skrive under på en kontrakt.»
Han pustet tungt. Hun klemte rytmisk rundt ham, friksjonen var perfekt.
«En avtale. Om lås. Om at jeg får velge. Om at du ikke har krav på meg. Kun rett til å tjene. Du får komme når jeg sier det. Ligge med meg når du har fortjent det. Og kun med kondom. Bare mine elskere får føle meg uten.»
Han stønnet. Hun stoppet bevegelsene.
«Vil du komme i meg?»
«Ja… Vær så snill…»
«Da må du love at du lager kontrakten. Og signerer den. Frivillig. I morgen.»
Han så på henne, kroppen spant, lysten gjorde ham vill. Hun satt så tett, varm og stram rundt ham. Han nikket fort, desperat.
«Ja. Jeg lover. Jeg skal gjøre det.»
Hun begynte å ri ham igjen – raskt, kraftig. Øynene lukket, hodet bakover.
«Kom for meg, slave. Kom i meg, og bind deg.»
Og han gjorde det. Kroppen ristet, han stønnet dypt, mistet seg. Hun holdt ham fast, klemte ham ut til siste drypp.
Neste morgen lå et A4-ark klart på kjøkkenbordet. En mal Helene hadde laget. Thomas skrev kontrakten selv. Punkt for punkt. Leste over. Signerte. Satte dato.
Ida låste ham inn igjen med et kyss på panna.
«Du valgte meg,» sa hun mykt. «Og nå velger jeg når du får smake.»
Helene satt i stua og smilte.
«Velkommen til nettverket.»
Del 11 – Ideens frø
Ida var en intelligent kvinne. Ikke bare skarp i replikken og strategisk i sin fremgang – hun hadde også lært av Helene. Hun visste at menn ikke måtte tvinges, de måtte forføres inn i underkastelsen. Det handlet om å gi dem lyst – og så skru på strømmen når de trengte henne som mest.
Thomas hadde vært i lås i snart to uker. Han hadde vært snill, oppmerksom, hjelpsom. Men hun visste han var desperat. Hun kunne kjenne det når han var nær – den bankende kåtheten, den undertrykte trangen. Og i kveld, hadde hun bestemt, skulle hun plante en tanke.
Hun hadde badet med lavendelolje, smurt inn kroppen med myk, varmende olje. Håret satt løst, og hun hadde på seg et tynt, nesten gjennomsiktig nattplagg som flagret over hoftene da hun åpnet døra til soverommet.
Thomas lå allerede i sengen. Naken, fastspent i silkelignende reimer, men komfortabelt. Kuklåsen var borte – for én kveld. Hun hadde varslet ham om det tidligere, og han hadde skjelvet siden.
Hun satte seg mykt overskrevs på hoftene hans, brystene hennes svaiet rett foran ansiktet hans. Hun var varm og fuktig da hun grep kuken hans og førte den mot åpningen. Hun førte ham inn – sakte – og stønnene deres smeltet sammen.
«Mmm… så full,» pustet hun. «Så deilig…»
Hun begynte å bevege seg langsomt, sirkelende hofter, ned, opp, knipende innvendig. Hun lente seg bakover, hvilte hendene bak på lårene hans mens hun red – som i kontroll, men samtidig forført. Øynene hennes glødet.
«Kjenner du hvor stram jeg er for deg?»
Han svarte med et ukontrollert stønn.
«Du liker at jeg bestemmer tempoet, ikke sant?»
«Ja… alt du gjør…»
Hun smilte. «Vet du hva som har tent meg i det siste, Thomas?»
Hun rullet med hoftene, lot fitta sluke ham dypere, langsommere.
«Tanken på en fremmed mann… En som ikke kjenner meg, som jeg bare bruker. Som jeg rir som jeg vil. Uten forpliktelser. Bare én natt. Du kan til og med være den som finner ham.»
Thomas skalv under henne. Hun kjente det. Ikke bare av kåthet, men av sjokk. Hun visste det ville komme – men hun ga ham ingen pause. Bare mer rytme, mer kropp, mer lokkende stemme.
«Forestill deg… at jeg kommer hjem med han. Du får vente på gjesterommet. Høre oss. Lukte meg etterpå. Og kanskje… kanskje får du smake.»
Hun lente seg frem og hvisket i øret hans mens hun knuget kuken dypt inn i seg.
«Vil du ta av kondomet nå og fylle meg?»
«Ja… ja…»
«Da må du love meg én ting. Du må finne en mann til meg. En jeg kan ha for meg selv, én natt. Din gave til meg. Ingen diskusjon etterpå. Du velger, jeg rir.»
Han lukket øynene. Kroppen hans dirret. Tanken var skamfull – men kåtheten overgikk alt.
«Ja… jeg lover…»
Hun smilte. «God gutt.»
Så trakk hun kondomet forsiktig av, la det til siden og gled ned på ham igjen – naken, tett, fuktig og varm.
Hun red ham nå med full kontroll. Dype støt, langsomme bevegelser som holdt ham på kanten, akkurat på grensen. Hun snakket mens hun beveget seg:
«Han skal gjøre meg svett, sliten, sprutende. Og du skal vente tålmodig, for dette er din gave. Din bekreftelse på at jeg eier deg, at du vil se meg lykkelig – uansett hvem som gir meg det.»
Han sprutet inni henne med et gutturalt stønn, som om kroppen ble tømt for mer enn sæd. Han skalv under henne, helt til han ble slapp.
Hun ble sittende over ham, med hans sæd i seg, og hvisket:
«Du skjønner det nå, ikke sant? At du faktisk vil det. At det tenner deg mer enn noe annet.»
Han nikket, stille.
Neste morgen lå en lapp på nattbordet med et navn, et bilde – og teksten: «Kanskje han?»
Ida smilte.
Og slik ble det bestemt.
Del 12 – Hennes første, hans dypeste
Thomas visste ikke når det skulle skje. Bare at det ville skje. Han hadde fått være med å velge – gått gjennom profiler, vurdert utseende, stil, diskret intensitet. Ida hadde valgt en høy, mørk mann med trygge øyne og brede skuldre. Én natt. Det var avtalen.
Hun kysset Thomas på kinnet før hun gikk den kvelden.
«Ingen meldinger,» sa hun. «Ingen spørsmål. Jeg vil at du skal vente. Vite at jeg blir tatt akkurat nå – uten at du får gjøre noe.»
Thomas satt hjemme. Naken. I kuklås.
Han hørte dem da de kom tilbake. Latter i gangen. En dypere stemme, Idas glade fnising. Døren til soverommet smalt igjen. Så… lyder.
Sengetøy. Pust. Stønn. Ida høylytt, råere enn han hadde hørt før. Hun ba ham ta henne hardere, høyere, igjen. Hun ba ikke – hun krevde. Som en kvinne som endelig fikk fritt spillerom.
Thomas lå på gjesterommet, steinhard bak låsen, med tåke i blikket og hjerte i halsen. Han måtte dekke munnen for å ikke lage lyd. Det var ikke sjalusi. Det var maktesløs kåthet.
Neste morgen var hun alene da hun vekket ham.
Hun sto i døråpningen til gjesterommet, naken, svett, håret i uorden og med duggfriske lår. Hun sa ingenting – bare gikk bort og satte seg på ansiktet hans.
«Slikk,» sa hun.
Han gjorde det. Nesten gråt av kåthet og sult.
Han kjente smaken av henne og den fremmede. Hun lot han ikke røre seg, holdt fast hodet hans med lårene. Hun red munnen hans sakte, sensuelt, som om hun fortsatt var tent fra natten før.
Hun kom med små skjelv og lo dempet mens hun ristet på hodet.
«Du aner ikke hvor deilig det var.»
Et par uker etter, fikk han være ute av låsen igjen. Det skjedde alltid med ritualer – lukt av olje, lav musikk, myk belysning. Han lå spent i sengen, og Ida satte seg over ham uten et ord.
Hun red ham rolig. Kontrollert. Som sist, med kondom.
Hun lente seg over ham.
«Du gjorde det bra sist. Du holdt løftet ditt. Og det tente meg mer enn du aner.»
Hun begynte å bevege seg mer. Tyngre hoftebevegelser. Dype støt. Han grep lakenet. Hun støttet seg på brystkassen hans og stirret ned i øynene hans.
«Så nå vil jeg ha en ny. En ny opplevelse. Og jeg vil at du finner ham. En du vet vil gi meg det jeg vil ha.»
«Ja…»
«Men hør, Thomas… Etter den fjerde du har funnet til meg…» – hun red ham hardere nå, pustet tyngre – «…da får du aldri mer komme inni meg uten kondom. For da har jeg gjort mitt valg. Jeg vil ha dem nakne… og deg… beskyttet.»
Han vred seg under henne. Kroppen hans skalv. Hun hadde ham på kanten.
«Er det forstått?»
«Ja…»
«Bekreft det. Si det.»
«Etter den fjerde… får jeg aldri mer komme i deg uten kondom…»
Hun kom da. Med et hyl, kroppen buet bakover, knipende ham hardt. Og hun slapp ham fri noen sekunder senere, og han sprutet i kondomet med et brøl.
Hun tok det forsiktig av, knøt det, kastet det i søpla og kysset ham.
«Du er min, Thomas. Og snart skal du finne min neste. Du skal hjelpe meg vokse… og du skal være mitt bevis på hvor sterk en kvinne kan bli.»
Del 13 – Hennes natt, hennes regler
Ida smurte oljen langs innsiden av lårene, langsomt, med begge hender. Speilbildet viste en trygg kvinne. Sensuell. Høyreist. Og i full kontroll.
Det hadde vært Thomas som foreslo denne mannen. En veltrent arkitekt, med mørk stemme og diskret framtoning. Diskret var viktig. Ida hadde møtt ham én gang på kafé. De hadde snakket som gamle venner, men øynene hans var umiddelbart fylt med begjær. Det var akkurat slik hun ville ha det.
Hun hadde latt blikket hans gli langs brystet hennes da hun lente seg over bordet og sa lavt:
«Én natt. Ingen spørsmål. Jeg tar styringen.»
Han hadde nikket. Hardt.
Thomas hadde kysset henne på kinnet da hun gikk hjemmefra. Ingen lås den dagen – men hun visste han ville være trofast. Det var ikke fysisk binding som holdt ham fast lenger. Det var begjæret. Og frykten for å miste smaken av henne.
Hun møtte Anders på et boutiquehotell. Det luktet sedertre og vin i lobbyen. Han sto klar ved heisen, høy og diskret kledd i mørk dress.
På rommet tok hun styringen umiddelbart.
«Kle av deg og legg deg i sengen,» sa hun. «Du tar ikke på meg før jeg sier det.»
Han gjorde som hun sa. Hun strippet foran ham – langsomt, som en danser – og satt seg overskrevs på brystet hans.
«Du er her for å tilfredsstille meg. Det betyr: ingen spørsmål, ingen krav. Bare adlyd.»
Hun førte fitta sakte ned mot munnen hans. Han åpnet seg, ivrig, men kontrollert. Hun stønnet mykt.
«God start.»
Ida brukte ham. Slik hun trengte. Med munnen først. Deretter med kroppen, rytmisk, kontrollert. Hun red ham med dyp kraft, grep brystet hans med neglene. Han pustet tungt, stønnet, men rørte henne ikke.
Hun lente seg bakover, og red ham med øynene lukket.
Hun tenkte på Thomas. På hvor hard han sikkert var nå. Hvordan han lå hjemme og kanskje hørte regnet mot vinduet, visste at hun ble fylt – rått og ufiltrert – av en annen mann. Og hvordan han ville være der for henne etterpå.
Det var dét som tente henne mest.
Etterpå satt hun naken på kanten av sengen og skrev melding til Thomas.
«Kom hit. Rom 304. Ta med deg tungen.»
Thomas ankom hotellet med hettegenser, usikker ganglag og blikket i gulvet. Han visste nøyaktig hvorfor han var der.
Ida åpnet døren med et smil.
«Han har nettopp gått. Jeg har ikke rukket å dusje.»
Hun la seg på sengen og spredte beina.
«Kom. Slikk meg ren. Vis meg at jeg eier deg – og at du elsker smaken av mitt begjær.»
Han gjorde det.
Hver slikk var et kapittel. Hver lukt, en bekreftelse. Han skalv av det.
Senere samme natt, hjemme igjen, var hun fortsatt våt. Hun låste ham opp, og red ham som i transe. Ville hoftebevegelser, harde støt. Hun pustet tungt mot halsen hans.
«Neste gang… finner du én med tatoveringer. En jeg kan bruke som leketøy. Det vil tenne meg enda mer.»
Hun red ham til han nesten gråt. Hun visste at hver gang hun red ham slik, plantet hun en ny krok i sjelen hans. Og når han fikk komme – alltid i kondom – var det ikke en belønning. Det var en påminnelse:
Du får dette fordi du tjener meg.
Del 14 – Elskeren
Thomas hadde vært lydig. Han hadde scrollet, vurdert, veid. Og funnet en mann Ida ikke kunne si nei til.
Sebastian – 42 år, jurist med egen praksis. En intelligent, selvsikker og stilig type med diskret maskulin sjarm og øyne som bar på historier.
Ida likte utfordringer. Dette var ikke en vanlig elsker. Dette var en mann som normalt var vant til å ha kontroll.
Perfekt.
Første gang de møttes, var han rolig, litt avventende.
«Jeg er ikke vant til å være på noens premisser,» hadde han sagt, smilende, men ærlig.
«Det gjør det bare mer spennende,» svarte Ida og førte et glass vin til leppene. «For jeg liker å bryte menn inn sakte. Sensuelt. Du vil ikke merke det før du allerede er min.»
Han hadde ledd. Hun hadde smilt. Og kvelden endte med at hun red ham sakte og dvelende – og han var stum av nytelse.
Allerede tredje gang, nektet hun å ta ham uten kondom. Hun sa det var mer trygt, mer kontrollert. Hun ville ikke blande hans sæd med Thomas sin lukt.
Han ble først stille. Så pirret.
«Hva om jeg beviser at jeg er annerledes enn ham?»
Hun lente seg frem, lekte med brystvortene hans, kysset ham sakte.
«Bevis det da, Sebastian. Ta på denne for meg.»
Hun rakte ham en kuklås. Diskré. Elegant. Matt stål.
«Bare fram til neste gang. Så får vi se.»
Han tok den på.
Neste gang, lå hun over ham – naken, svett og rytmisk – med blikket låst i hans mens hun red ham.
«Jeg liker menn som gir seg hen. Jeg kjenner kroppen din. Du tenner mer på det enn du tør innrømme.»
Han prøvde å svare, men hun satte hånden over munnen hans.
«Bare hør. Ikke snakk.»
Hun red ham mykt, med kontrollerte hoftebevegelser, så hard og våt at lydene mellom dem nesten overdøvet tankene hans.
«Denne låsen. Du kan ha den litt lenger. Bare for meg.»
Han nikket. Øynene var mørke av lyst.
Etter en måned, lå han naken i sengen hennes, med kuklåsen fortsatt på. Hun strøk fingrene over låret hans.
«Tenk, en advokat i min kontroll. Du forstår kanskje ikke ennå hva det betyr, men du vil.»
Hun viste ham appen. Hvordan hun kunne låse opp og igjen, bestemme når, hvor og om.
«Og jeg vil vise deg noe mer…» sa hun med et smil.
Hun viste han nettverket. Kvinnene. Historier. Bilder. Andres elskere. Andres ektemenn.
Sebastian var stille. Så sa han:
«Dette er sykt.»
«Dette er ærlig,» sa hun. «Dette er hva du alltid har fantasert om, men aldri våget å si høyt.»
Samme kveld red hun ham igjen – mens han hadde låsen på. Hun trengte bare kroppen sin. Bare rytmen. Bare makten hun utstrålte.
Han stønnet under henne. Hun lente seg frem, tungt pustende mot øret hans:
«Du skal skrive en kontrakt til meg. Din kontrakt. Hvor du lover å alltid gå med lås – alltid være tilgjengelig for meg, og for mitt nettverk. Du er mitt leketøy, Sebastian.»
«Og hva får jeg?» hvisket han.
Hun smilte. Beveget seg enda saktere.
«Du får meg. Min kropp. Min lukt. Min kontroll. Og du får komme inni meg… én siste gang. Når kontrakten er signert.»
Han signerte dagen etter.
Del 15 – Belønningen:
Sebastian sto foran speilet. Kuklåsen hadde vært på i flere uker nå, uten opphold. Han hadde begynt å drømme vått, uten utløsning, og hver gang han våknet var det med en blanding av frustrasjon og dyp hengivelse. Han hadde signert kontrakten til Ida. Han visste han hadde mistet friheten. Men det føltes… riktig. Han tenkte på henne døgnet rundt.
I kveld skulle han få sin belønning. Ida hadde hvisket det i øret hans sist gang de møttes, rett etter han hadde slikket henne ren etter et møte med en annen mann.
«Neste gang… kommer du til å få føle meg helt. Rått. Hvis du gjør alt riktig.»
Da han kom til leiligheten var det Helene som åpnet døra. Ida hadde sendt ham dit. En test, kanskje. Eller en gave.
Helene var rolig, sensuell, utsøkt kledd i mørk, gjennomsiktig kåpe og høye hæler. Hun hadde glasset klart til ham.
«Du har gjort det bra, Sebastian. Men det er én ting til.»
Han så spørrende på henne.
«Ida fortalte meg hva du tjener. Og vi har en liten idé. Om du skal være vår – og nettverkets – lille eiendom… da skal du bidra. Halvparten. Rett inn på en konto vi styrer. Til gjengjeld vil du få noe du aldri har fått før. Fullstendig kontrollert nytelse. Av og til, ren belønning.»
Sebastian svarte ikke. Han var stiv allerede, selv om låsen fortsatt var på.
Helene gikk nærmere, presset kroppen sin mot ham, hvisket:
«Hvis du skriver kontrakten i kveld… og lover fast betaling… så får du ta av låsen. Og du får komme inni meg.»
Han sa ja.
Helene la ham i sengen, fjernet låsen og stilte seg over ham. Han var desperat nå, og hun visste det. Hun satte seg sakte ned på ham, nøt hvert millimeter.
«Du skjønner, Sebastian… det handler ikke om pengene. Det handler om hvem som styrer deg. Hvem som får deg til å ville gi bort alt.»
Hun red ham med kontrollert nytelse, rytmiske bevegelser. Hun så ham i øynene.
«Kontrakten. Du lager den i morgen. Du signerer den. Vi godkjenner den. Og du er ikke bare en elsker. Du er vår eiendom. En gigolo, under damenes kommando.»
Han nikket. Svetten perlet seg. Han stønnet.
«Hold igjen,» sa hun plutselig. «Ikke sprut før jeg sier det.»
Han kjempet. Hele kroppen dirret.
«Nå. Nå kan du komme i meg. Du har vært en god gutt.»
Etterpå lå han og skalv. Helene smilte. Hun la mobilen på brystet hans, skjermen viste meldingen hun hadde skrevet ferdig til Ida:
“Han sprutet. Jeg fikk ham til å love kontrakten. Han er vår nå.”
Del 16 – Idas kveld
Det var noe med makt hun ikke kunne forklare med ord. Ikke den rå, brutale typen. Nei – den subtile. Den som sitter i et blikk, et smil, en pause. Og den kvelden, i salongen hjemme hos henne, visste Ida at hun eide rommet.
Elleve menn, alle invitert – noen kjente, andre nye. Menn som jobbet med økonomi, juss, eiendom. Menn med kone og barn. Men her, under hennes regler, var de bare det de egentlig lengtet etter å være: begjærlige, styrtløse og lydige.
Thomas og Sebastian sto diskret i bakgrunnen, begge iført diskré dressbukser og skjorter – ingen belter, ingen slips. Låst, selvsagt. Ingen av dem hadde hatt utløsning på uker.
Helene smilte til henne på tvers av rommet. De hadde snakket sammen tidligere samme dag.
«Du merker det, ikke sant? Hvordan de puster annerledes når du går forbi. De vet hvem som bestemmer.»
Og Ida visste. Hun kunne si ett ord, og alle ville lytte. Ett løftet øyebryn – og mennene ville tilpasse seg.
Kvelden forløp med kontrollert sensualitet. Hun lot mennene delta i samtaler, i spill, i flørt – men styrte tempoet, grenser og oppmerksomhet. Når hun lo, lo de. Når hun ble stille, ble rommet også det.
Sebastian satt ved føttene hennes da hun til slutt ga ham det stille signalet. Hun strakte foten over fanget hans og han begynte å massere henne varsomt. Han visste sin rolle. En tjener. En belønnet, hengiven, heldig tjener.
Hun lente seg over ham og sa lavt, nesten hviskende:
«Du får være her, nær meg. Fordi du har vært lydig. Men du er ikke en av dem. Du er min. Du gjør rent etter stormen. Forstår du det, Sebastian?»
Han nikket. Øynene hans var mørke, fuktige av begjær og respekt.
Senere, da gjestene var gått og Helene var den siste som ble igjen, satt de to kvinnene med vin i glassene og bena i sofaen. Thomas og Sebastian var i ferd med å rydde i kjøkkenet – lydløse og effektive.
Ida smilte, åpnet mobilen og skrev en melding til Helene:
«Vi lar dem alle nyte, men det er vi som gjør alt mulig. Bør ikke hver av dem begynne å betale – slik Sebastian gjør? 50 %, kanskje. En form for… medlemskap?»
Helene svarte raskt:
«Genialt. Vi lager en struktur. Sebastian kan skrive kontraktene.»
Ida lente seg tilbake, blikket hvilte på Thomas der han tørket bordet. Så på Sebastian, som i stillhet fylte oppvaskmaskinen.
Menn i dress. Menn med utdannelse. Menn i lås.
Under kvinnelig kontroll.
Og det var bare begynnelsen.
Del 17 – Kontraktene
Ida sto ved skrivebordet sitt, det tunge, mørke treverket mot de lyse gardinene i ettermiddagssolen. På skjermen hadde hun siste versjon av standardkontrakten. Sebastian hadde korrekturlest den. Helene hadde tilført juridiske formuleringer fra sin nye elsker, advokaten.
Formålet:
Gi kvinnene i nettverket juridisk og økonomisk kontroll – frivillig inngått – i bytte mot seksuell nærhet, dominans, og sjeldne belønninger. Mennene ville signere. Ikke fordi de ble tvunget – men fordi de ble ledet.
Første test: En mann i 40-årene, høy stilling i bank. Gift, men frustrert. Ida og Helene hadde møtt ham på en lukket fest. Han hadde kikket på dem hele kvelden.
Ida visste hvordan hun skulle nærme seg.
Hun tok kontakt noen dager senere. En rolig melding.
«Hei. Det var noe med måten du så på meg. Jeg tror du vet at jeg merker sånt.»
Han svarte raskt. De avtalte kaffe.
Etter den første samtalen visste hun: han var nysgjerrig. På henne. På noe mer. På det han ikke forsto.
Tredje møte. Hjemme hos henne. Hun lot ham ikke ta på. Bare se. Hun satt tett på, i en tynn bluse og smilte.
«Har du noen gang tenkt at du ville slippe å styre alt? At noen andre bare… bestemmer for deg?»
Han nikket svakt.
Hun hvisket, så nær at han kunne kjenne pusten hennes:
«Det finnes en måte. Jeg har en kontrakt. Ikke les den med hodet. Les den med kroppen.»
Han fikk den med hjem. Kom tilbake dagen etter. Utslitt av tenking. Overtent av begjær. Hun lot ham knele, kysse tærne hennes. Lovet ham en kveld han aldri ville glemme… om han signerte.
Han skrev under.
Hun lot ham ligge med henne. Med kondom, kontrollert, kort. Etterpå fikk han sitte ved føttene hennes, mens hun tekstet Helene:
«Første kontrakt signert. Det virker.»
Flere fulgte. Hver forførelse forskjellig. Noen med lokkende belønning, andre med taus nærhet og fravær. Alt etter personligheten til mannen. Det var ikke press – det var psykologisk innramming. Mesterlig.
Thomas ble brukt som eksempel. Sebastian også. Menn i samme posisjon stolte på menn som hadde signert før dem.
Ida formulerte det slik, i samtale med en skeptisk kandidat:
«Se på Thomas. Ser han ulykkelig ut? Han lever for dette. Han er trygg, elsket – og eid. Det finnes ingenting mer ærlig enn det.»
Innen to måneder hadde de fem signerte kontrakter. Halvparten av lønnen inn til fondet. Full seksuell kontroll over deres hverdag, gitt til kvinnene. Og ingen adgang til utløsning uten eksplisitt tillatelse.
Ida åpnet et nytt dokument.
Nettverksmanual for kvinner – versjon 1.0.
Hvordan du får ham til å gi deg alt, og smile mens han gjør det.
Del 18 – Innvielse og tilbakeføring
Nadia hadde vært venninne med Helene i flere år, men aldri kjent henne slik hun hadde blitt kjent nå. Da hun satt i salongen med Helene og Ida, i den dype sofaen og med et glass vin i hånda, skjønte hun at det var noe de visste – som hun ville vite.
Samtalen gikk fra relasjoner og hverdagsliv til begjær og kontroll. Ida lente seg frem.
«Du sier du er frustrert over mannen din. At han trekker seg unna. Lar deg gjøre alt.»
Nadia nikket.
«Han er snill, men… passiv. Jeg vil ha mer. Jeg vil ha kontroll. Og å føle meg ønsket.»
Helene smilte. Et varmt, nesten søsterskapelig smil.
«Vi kan hjelpe deg. Du kan få alt det – og mer.»
De viste henne kontrakten. Fortalte om nettverket. Om hvordan menn faktisk lengtet etter å bli styrt, om du visste hvordan du tente dem riktig.
Ida la hånden på Nadias lår.
«Men du må være klar. Når du først starter, er det ingen vei tilbake. Det er du som bestemmer – alltid.»
Dagen etter.
Nadia satt i sengen. Mannen hennes, Anders, kom ut av dusjen. Hun hadde på seg en silkekåpe, bar under. Øynene var mørke, stemmen kontrollert.
«Jeg har tenkt. Jeg vil ha mer av deg. Men det betyr at du må gi mer også.»
Han satte seg. Forvirret.
Hun smilte, gikk over, satte seg på fanget hans – lot ham kjenne henne, men akkurat ikke nok.
«Vil du komme inni meg, Anders?»
Han nikket. Hardt. Hun lente seg nærmere.
«Da skal du få. Men først skriver du under her.»
Hun viste ham et enkelt ark. En tillatelse. At hun fikk velge når og hvordan han fikk orgasme. At han lot henne ta ledelsen.
«Ikke tenk. Føl. Stol på meg.»
Han signerte.
Hun red ham langsomt, dypt. Og mens han var på randen, stoppet hun.
«Neste gang, om du gjør alt riktig. Og kanskje… om du lar meg velge en elsker. En jeg kan få kose meg med – uten kondom.»
Han var for tent til å protestere.
Samtidig, et annet sted:
Sebastian satt alene på rommet sitt. Tankene surret. Han hadde begynt å stille spørsmål. Hva gjorde han egentlig? Betalte 50 % av lønna. Ingen utløsning uten tillatelse. Kuklås. Var det virkelig kjærlighet?
Men så fikk han melding fra Ida.
«Kom. Jeg trenger deg. Nå.»
Han dro straks. Og da han kom inn, møtte han blikket hennes. Barfot. Svett. Hun hadde nettopp vært med en av elskerne sine.
Hun sa ingenting. Bare pekte. Han gikk ned på kne.
Etterpå lå han ved føttene hennes. Tom – og samtidig fylt. Hun så på ham.
«Du var i tvil. Ikke sant?»
Han nikket, flaut.
«Det er normalt. Men du vet hva dette gjør med deg. Du trenger det. Du trenger meg. Ikke glem det.»
Han hvisket:
«Aldri.»
Del 19 – Rytmen og makten
Ida tok med Nadia hjem til seg en kveld. De hadde hatt lange samtaler over vin og latter, men nå var stemningen mer fokusert. Alvorlig, men intenst forventningsfull. Ida førte henne inn i det innerste rommet – et stille, mørkt rom med tepper på gulvet og store speil.
«Du skal lære deg rytmen,» sa Ida lavt. «Og viktigst: når du rir han, rir du ikke for ham. Du rir for deg. Han er et verktøy, et redskap for din nytelse. Det er nøkkelen.»
Nadia nikket, nervøst.
Ida ba henne kle av seg. De sto nakne sammen i speilet. Ida så henne rett i øynene.
«Du har kroppen. Du har hodet. Nå skal du ha makten også.»
Anders kom inn, på Idas invitasjon. Han visste ikke hva som ventet, men han hadde lært å adlyde.
Ida førte ham til madrassen midt i rommet. Han fikk ikke snakke. Bare se.
Så vendte Ida seg mot Nadia.
«Sett deg over ham. Rør ham lett først. Ikke gi ham det han vil ha. Gi ham akkurat nok til å tro det nærmer seg.»
Nadia adlød. Hun førte Anders’ hender vekk da han prøvde å ta på henne.
Hun styrte rytmen. Først sensuelt sakte, så uventet dypt – men alltid med kontroll. Hun så ham i øynene, holdt ham fast med blikket.
«Du vil sprute, ikke sant? Du vil komme inni meg.»
Han nikket desperat.
Ida hvisket:
«Nå. Nå planter du det. Hjernen hans.»
Nadia lente seg frem, lot brystene berøre ham lett.
«Du skal få komme inni meg… bare du lar meg velge en ny elsker. En som ikke bruker kondom.»
Han stivnet under henne. Men gjorde ikke motstand. Øynene var usikre. Tent. Fanget.
«Du må finne ham for meg,» sa Nadia lavt. «For at jeg skal kunne nyte. Du vil det, vil du ikke?»
Han nikket. Helt rolig. Som om hun hadde trykket på en knapp i ham.
«Bra gutt,» sa hun. Og ga ham akkurat nok rytme til å tro han skulle få det.
Men da han var nær, stoppet hun og smøg seg av ham. Tok på ham til han var kontrollert igjen. Nektet utløsning.
Ida klappet stille.
«Du lærte raskt. Neste gang får han signere også.»
Senere, i dusjen, lente Ida seg mot Nadia og hvisket:
«Husk: du skal gi han drømmen, men aldri hele. Bare akkurat nok. Så vil han følge deg hvor som helst.»
Del 20 – Signaturen
Dagen etter våknet Anders før Nadia. Kroppen hans var tung, men sinnet urolig. Hun hadde vært annerledes. Ikke bare kåt. Ikke bare nær. Hun hadde styrt ham – og han hadde latt seg styre. Ikke fordi hun tvang ham, men fordi… han hadde elsket det.
Han kjente fortsatt duften av henne i sengetøyet. Huden verket etter utløsning, men hun hadde nektet ham. Og allikevel: han ville ha mer. Ville være nær henne, under henne, i henne. Til enhver pris.
Nadia sto i kjøkkenet da han kom inn. Ubarbert, trøtt, ydmyk i blikket. Hun kysset ham ikke, bare smilte.
«Jeg skal møte Ida senere. Du kan være med.»
Han nikket stille.
Senere den dagen satt de i stuen hos Ida. Anders i sofaen, Nadia og Ida overfor ham – begge med beinene krysset, nakne ankler og rolig kontroll i stemmen. Anders kjente pulsen slå hardt, bare av måten de så på ham.
Ida holdt frem et dokument.
«Dette er ikke tvang. Det er et tilbud. Du kan når som helst gå. Men om du skriver under… blir du en del av noe større. Du vil være eid. Lyttet til. Men aldri igjen i kontroll.»
Han tok imot papiret. Øynene flakket, men Nadia sa stille:
«Om du skriver under, skal du få meg i kveld. Uten kondom. Hele meg. Hele natten.»
Anders pustet tyngre.
Hun la hånden på låret hans.
«Men… bare om du lover at det blir siste gang du bestemmer noe som helst.»
Han signerte.
Og natten ble som hun hadde lovet: heftig, men styrt. Hun red ham langsomt, lenge, snakket rolig mens hun bevegde seg over ham.
«Fra nå av bestemmer jeg. Fra nå av vil jeg være med andre – og du vil hjelpe meg. Du vil bli mer tent på det enn på å få meg selv.»
Han nikket, stønnende.
«Vil du jeg skal finne en elsker? En jeg kan sprute for – uten kondom – mens du venter?»
«Ja…»
«Da skal du få det. Men i morgen… begynner vi å planlegge din første oppgave.»
Etterpå, da Anders lå sliten og lykkelig ved siden av henne, sendte Nadia melding til Ida:
«Han har signert. Tusen takk. Hva blir neste steg?»
Ida svarte:
«Nettverket skal møtes. Du blir med. Han skal presenteres. Som en av våre nå.»
