Denne novellen er vist 6 ganger.
Det er et år siden sist jeg så henne, men Ida har brent seg fast i hodet mitt, som et arr jeg ikke vil skal gro. Hver dag har tankene på henne svirret, en blanding av lengsel og smerte, som en kniv som snurrer i hjertet mitt.
Vi har en historie, Ida og jeg, flettet sammen av stjålne øyeblikk, heftige netter og en forbudt intimitet som aldri fant ro. Nå er vi begge i hvert vårt forhold, men det gjør henne bare enda mer uimotståelig. Hun har valgt en annen, en mann med en kropp hun har beskrevet i tekstmeldinger som får blodet mitt til å koke – større, sterkere, bedre utstyrt enn meg. Og jeg, jeg elsker det.
I kveld har jeg sittet nok en gang i bilen utenfor det lille røde huset hennes, parkert litt lenger ned i unna, der skyggene fra trærne skjuler meg. Gjennom vinduet har jeg sett silhuettene deres, hennes kjæreste som var på besøk. Jeg har forestilt meg alt, hans hender på henne, måten hun kaster hodet bakover når hun nyter, lyden av henne som gir seg hen. Det er tortur, men en tortur jeg krever.
Jeg har ventet i over en time, kjenner pulsen hamre i brystet, kjenner varmen mellom beina mine, selv om jeg vet at jeg aldri vil kunne måle meg med ham. Det er akkurat det som driver meg vill, tanken på at hun har valgt ham, at hun har hatt ham inne i seg, mens jeg, bare får lov til å sitte her og fantasere.
Når døra endelig går opp, ser jeg ham forlate huset. Han er høy, bredskuldret, selvsikker i måten han går på. Jeg kjenner et stikk av sjalusi, men også noe annet, noe som får meg til å bite meg i leppa. Ida står i døråpningen, vinker ham farvel, og så, når bilen hans forsvinner ned veien, sender hun meg en melding: Kom inn…
Hjerte mitt hamrer når jeg banker på døra. Hun åpner, og der står hun, som en visjon. Håret hennes er litt rufsete, leppene røde og hovne, som om hun akkurat har blitt kysset hardt. Hun har på seg undertøyet jeg kjenner igjen fra et bilde hun sendte meg en gang – blått, på grensen til lilla, med en tynn truse som har en frekk åpning foran. Øynene hennes glittrer av noe farlig, noe som lover at kvelden vil bli alt annet enn uskyldig.»Hei,» sier hun, stemmen myk, men med en undertone av erting. «Du har ventet lenge, ikke sant?» Hun trekker meg inn, lukker døra bak oss, og jeg kjenner lukten av henne – en blanding av parfyme og noe rått, noe som får meg til å tenke på hva som akkurat har skjedd i dette huset.
Hun ser på meg, og smilet hennes er som et våpen. «Du liker det, ikke sant? Å vite at han var her. At han tok meg, akkurat her, mens du satt der ute i bilen din. «Jeg svelger, kjenner kinnene mine brenne, men også noe som vokser i buksene mine, til tross for – eller kanskje på grunn av – ydmykelsen.
«Ja,» mumler jeg, stemmen min lav. «Jeg liker det.».
Hun ler, en lav, sensuell lyd, og tar et skritt nærmere. -«Du vet du aldri kan gi meg det han gir meg. Ikke sant?» Hun lener seg inn, leppene hennes så nær øret mitt at jeg kan kjenne pusten hennes. «Han er så mye større enn deg. Så mye… bedre.». Jeg kjenner hvordan kroppen min reagerer, hvordan ydmykelsen sender en bølge av lyst gjennom meg. Hun vet nøyaktig hva hun gjør, hvordan hun skal trykke på knappene mine. Hun trekker seg tilbake, ser på meg med et blikk som er like deler forakt og begjær.
«Ta av deg klærne,» sier hun, stemmen plutselig skarpere, som en kommando. Jeg adlyder, fingrene mine skjelver mens jeg knapper opp skjorta, drar av meg buksene. Når jeg står der, naken foran henne, føler jeg meg sårbar, liten, akkurat som hun vil at jeg skal føle meg. Hun går sakte rundt meg, som en jeger som vurderer byttet sitt. «Så søt,» sier hun og smiler igjen. «Så liten.» Hun legger en hånd på kinnene mine, tvinger meg til å møte blikket hennes.
«Men du liker det, ikke sant? Å være min lille cuckold. Å vite at jeg akkurat har hatt en ekte mann, og at du bare får restene, det etter kommaet.». Jeg nikker, ordene svikter meg, men kroppen min taler for seg selv. Hun trekker meg mot sofaen, skyver meg ned så jeg blir sittende. «Fortell meg hva du tenkte på der ute i bilen,» hvisker hun, mens fingrene hennes leker med håret mitt. «Fortell meg hva du så for deg.».
Jeg svelger, stemmen min er hes når jeg begynner å snakke, beskriver bildene som har brent seg fast i hodet mitt – henne, naken, under ham, stønnende, kroppen hennes som bøyer seg i nytelse. Hun lytter, øynene hennes mørkner, og jeg kan se at hun nyter det, nyter makten hun har over meg.
Når jeg er ferdig, reiser hun seg, fortsatt kledd i det blå-lilla undertøyet, og klatrer over meg, setter seg på ansiktet mitt. Den varme, fuktige vekten av henne presser mot munnen min, og jeg kjenner lukten av henne, rå og overveldende, gjennom den tynne trusen. Trusen er våt, og jeg stikker tungen min inn i åpningen, vitende om at for bare noen øyeblikk siden var det en stor pikk i det samme hullet. Jeg kjenner på kantene av hullet, på stoffet, gjør en ekstra runde rundt sømmene, som om jeg kan fange noe av ham, noe av det hun nettopp opplevde. Smaken av henne, blandet med ham, er overveldende – salt, varm, forbudt.
«Det du så for deg?» hvisker hun, «Det var bare begynnelsen. Han tok meg, Thor. Hans store pikk fylte meg helt, etterlot meg full av ham. Og nå… nå slikker du det opp.».
Ordene hennes treffer meg som et slag, men i stedet for smerte, tenner de en ild i meg. Jeg griper fatt i lårene hennes, trekker henne nærmere, og med et begjær jeg knapt kan kontrollere, slikker jeg, suger, som om jeg kan ta tilbake noe av henne, selv om jeg vet at jeg aldri vil være nok. Hun er så våt, så åpen, et bevis på hvor kåt hun må ha vært, hvor mye hun nøt ham. Det gjør meg… glad. Glad for at hun får det hun fortjener, det jeg aldri kan gi henne.
Hun stønner svakt, men det er ikke for meg, det er minnet om ham, jeg kan føle det. Så glir hun nedover kroppen min, og med en nesten foraktfull presisjon styrer hun den lille pikken min inn i seg. Hun ser meg rett i øynene mens hun gjør det, og ordene hennes skjærer gjennom meg: «Jeg kan ikke engang kjenne deg. Så liten er du.». Jeg kjenner hvordan hun er, vid og åpen, fortsatt formet av ham, og det er som om jeg forsvinner inni henne, som om jeg ikke betyr noe. Hun begynner å ta på seg selv, fingrene hennes masserer klitoris med langsomme, sensuelle bevegelser. Øynene hennes lukkes, og jeg vet at hun ikke er her med meg – hun er med ham, i tankene sine, tilbake til øyeblikkene hvor han fylte henne, hvor han ga henne det jeg aldri kan. Det er ydmykende, men det er også det mest intense jeg noensinne har følt. Å ha henne over meg, å vite at hun tenker på en annen, at jeg bare er et redskap for hennes nytelse, det er som om hele verden reduseres til dette øyeblikket.
Jeg tenker tilbake på tekstmeldingene hennes, hvordan hun alltid sa at når hun er sammen med noen, gir hun seg helt hen til dem. Men ikke til meg. Ikke til lille meg. Og det er akkurat det som gjør dette så perfekt. Hun har valgt en annen, en som kan tilfredsstille henne, en med en større pikk, en som får henne til å skjelve på måter jeg aldri vil klare.
Å vite at det ikke er oss to, at jeg aldri vil være nok, er som en rus, en pervers glede som får meg til å stønne under henne.»Kom inni meg, Thor,» sier hun plutselig, stemmen hennes skarp og befalende. «Kom, så jeg kan sette meg på ansiktet ditt igjen. Så du kan slikke meg ren for din egen sæd.». Ordene hennes tipper meg over kanten. Jeg kommer, støt etter støt, en orgasme så kraftig at det føles som om kroppen min splintres. Det er lenge siden jeg har kommet så hardt, så desperat. Hun venter ikke lenge. Nesten umiddelbart glir hun opp igjen, setter seg over ansiktet mitt, trekker trusen til side, jeg klarer å tenke at hun sikkert gjør det for at min sæd ikke skal havne på det lekre undertøyet , bare hans, og jeg kjenner smaken av meg selv, blandet med henne, blandet med ham.
Jeg slikker, ivrig, nesten desperat, som om jeg kan bevise noe, selv om jeg vet at jeg aldri vil være mer enn dette for henne.Og så, uten forvarsel, gjør hun noe som bare er vår hemmelighet. Jeg kjenner den varme strømmen når hun begynner å tisse, rett i munnen min. Det er sjokkerende, ydmykende, men også så intimt, så rått, at jeg ikke kan gjøre annet enn å ta imot det. Jeg svelger, kjenner smaken av henne, av meg, av alt vi er i dette øyeblikket. Hun ser ned på meg, øynene hennes glittrer av en slags mørk triumf, og jeg vet at jeg er hennes – helt og fullt, på en måte jeg aldri vil være med noen andre.Når hun til slutt reiser seg, står jeg igjen på gulvet, andpusten, ødelagt, men også mer levende enn jeg noensinne har vært.
«Dette var siste gangen, du vet det?» sier hun, stemmen myk igjen, men fortsatt med den kanten som holder meg fanget.Jeg nikker, allerede fanget i henne, allerede lengtende etter den umulige neste gang. For dette – denne blandingen av smerte, lyst og ydmykelse, er det som gjør meg hel.
Skrevet av: Thor
