Denne novellen er vist 9241 ganger.
Livet ditt hadde alltid vært kaotisk, og du hadde i tillegg mistet kjæresten din, det eneste som var igjen av orden. Du hadde tidligere betrodd deg for om dine mest hemmelige fantasier, noe du kom til å angre da du fikk vite at hun hadde nevnt en om Christina til henne. Christina, en veldig vakker men tøff karriekvinne midt i tredveårene, hadde truffet deg noen ganger som hjelpelærer i ett av kursene du tok på høyskolen. Hun visste hvem du var, men ikke stort mer enn at du var en av studentene på kurset. Du la med en gang merke til henne som en vakker og bestemt kvinne; mindre bevisst sin kvinnelighet enn kunnskapene og karrieren sin. Det var som om hun følte trang til å motbevise sin kvinnelighet. Som fersk student på bare noenogtyve år var hennes autoritet merkbar. Hun forklarte ting slik at du følte deg underordnet.
Kjæresten din hadde fortalt henne om fantasien som en hevn etter at du fortalte en venn intime detaljer om henne, og frydet seg tydlig da hun fortalte deg det, ikke minst over å se hvor flau du ble. Christina var fortsatt hjelpelæreren din, og du ble usikker på om du ville fortsette kurset. Faget var viktig for deg, og du måtte være med på de obligatoriske gruppeøvelsene, så du måtte bare trosse den nakne følelsen i deg og møte opp til bestemt tid. Et stykke inn i gruppeøvelsen kom Christina inn på kollokvierommet derdu og tre andre satt. Du merket med en gang at hun så deg på en annen måte enn før. Hun kikket ned på notatene dine og spurte retorisk hva du tenkte da du tegnet noen små skisser du hadde latt blyanten forme temmelig ubevisst.. Uten å la deg svare, forklarte hun hvor viktig det er å bevisstgjøre seg sine ubevisste prosesser. Hun viste frem arket ditt for de andre, og sa at huset du hadde tegnet er ofte et symbol på de trygge rammene et slikt hus gir i ens liv, med formende minner fra barndommen. ”For noen kan de være et savn i søken etter følelsesmessig balanse, mens andre tvert imot kan oppleve dem som bindende lenker,” sa hun med trykk på de to siste ordene, og kunne ikke ha unngått å se at du rødmet. Hun gjorde det ikke lettere for deg ved at hun holdt armen på skuldra di mens hun snakket. Tiden virket uendelig lang før hun endelig forlot rommet.
Etter dere var ferdig med oppgaven og du var på vei ut kom Christina bort til deg og spurte om du ville bli med og ta en liten lunsj. Hun sa det på en så selvsagt måte at du ikke fikk annet enn et ”ja” ut av deg, selv om en del av deg ville løpe. Hun sa hun pleier å kjøre til en kafe i sentrum som er veldig bra, men først måtte hun hjem til seg selv for å hente noe. Utenfor hjemmet sitt ba deg med inn, for det kunne ta litt tid, siden hun ikke visste helt hvor hun hadde lagt det fra seg. Du var så opptatt i hodet med hvor pinlig det hele var at du ikke klarte å se tegn til mulige baktanker, og like etter du hadde kommet innom dørstokken lå du på gulvet med en sterk tape snurret rundt føttene. Du forstod ikke hva som skjedde før også hendene dine var tapet ubevegelige inntil kroppen, og til slutt også munnen. Der lå du forfjamset, uten mulighet til å komme deg bort fra gulvet i inngangen hvor Christina hengte fornøyd fra seg klærne. Hun satte seg deretter på huk over ansktet ditt og fortalte deg triumferende at du er hennes nå. Følelser av frykt og lyst raste igjennom kroppen din, men kunne ikke si et ord med tape over munnen. Du kunne heller ikke gjøre noe for å hindre henne å løsne beltet på buksa di, for å dra den og trusa ned til knærne. Hun tok et fast tak rundt den stive tissen din, som en jeger tok sitt bytte. Du hadde aldri følt deg så maktesløs som da.
Det lille rommet er mørkt, hvor du ligger naken i ei seng med hendene og føttene lenket fast i hvert sitt hjørne. Det er omtrent ett år siden du sist hadde klær på kroppen, eller kunne bestemme over den som din egen. Døra åpnes, lyset slås på, og Christina kommer inn. Hun setter seg på sengkanten, og av vane fører hun handa si under dyna og holder irundt tissen din mens hun snakker til deg omtrent som en dagbok. Du får aldri si noe uten at det er strengt nødvendig for å adlyde henne. Hun forteller at hun er fornøyd med hvordan du slikket henne i skrittet under frukostbordet i mårres, og at det ga henne en god følelse igjennom dagen. Hun har flere ganger sagt at du får henne til å føle en styrke i å være kvinne, selv blandt sterke menn, en balanse hun ikke hadde før hun tok deg med hjem. Hun nevner ikke husarbeidet ditt den dagen, så du regner med at hun er førnøyd med det også. Du har etter hvert blitt en vane å utføre det med arbeidslenkene dine. I begynnelsen var det veldig vanskelig, og hun straffet deg hardt for å ikke gjøre det så bra som hun ønsket. Da lenket hun deg fast i senga slik du ligger nå, men andre veien med puter under slik at rumpa stakk opp. Hun slo den hardt med beltet ditt til du gråt, og fortsatte enda litt til. Det gjorde så vondt at du deretter gjorde alt du kunne for å unngå det. Du har fått straffen bare en gang etter de første gangene, da hun ba deg slikke venninna hennes og du kom i skade for å nøle noen sekunder. Etter det klarte du ikke lenger å vurdere hva Christina kommanderte deg til; du bare gjør det, så bra du klarer. Mens du ligger og hører Christina fortelle om sitt liv i frihet, føler du foruten et savn av friheten en trygghet og ro i være hennes husslave. Fingrene hennes rundt den stive tissen din føles som en kontroll du trenger. Det er som hun har tak i sjelens innerste følelser, som ikke lenger er kaotiske men i perfekt balanse. Du sovner med et smil i det lille rommet i Christinas hus.
