Slavinnen kapittel 8: Jeg er ønsket

Denne novellen er vist 6144 ganger.

Når jeg våkner om morgenen, har jeg hodet fullt tanker. Jeg oppdager at jeg har drømt en masse i hele natt; Min ensomme kveld, på gulvet, iført slaveutstyret mitt, har virkelig satt i gang fantasien. Det siste jeg bevisst tenkte før søvnen hentet meg i går kveld, var at jeg håbet min Hersker og Herskerinne ville ringe snart, jeg lengtet efter å bli tatt i behandling av dem igjen.
Og i natt har fantasien jobbet på høygear; Jeg har gjenopplevd de to gangene jeg har vært hos dem, og sikkert drømt noe mer også, det er bare det at jeg ikke husker alt.
Men at jeg har drømt er helt klart, jeg har en spenning i kroppen som ikke er til å holde ut, for det første, sikkert fordi jeg ikke klarte å gi meg selv en utløsning i går kveld, det er jeg ikke noe flink til å klare selv, det er mye lettere sammen med en Hersker eller Herskerinne som kan lede meg frem.
For det andre har drømmene påvirket meg på en måte som ikke forsvinner i det jeg våkner, «noe» henger i, som gjør meg rastløs, «noe» som er nokså udefinerbart, men tydelig har sammenheng med mitt ønske om en fast slavinnestatus.
Jeg står opp av sengen, har ikke tid til å ligge å tenke lenger, jobben kaller. Dusjen frisker meg litt opp, jeg lar avslutningen være iskald, det trenger jeg. På kontoret er det viktig at vi er korrekt antrukket, det vil si skjørt og bluse, eller annen pen kledning. Det kan godt være blazer og bukse, men olabukser er bannlyst.
Vi skal se representative ut, ikke skjønner jeg hvorfor, det er så godt som aldri noen som stikker hodet inn i vår avdeling, men det er best å følge reglene. Ulempen med dette er at det ikke er så lett å ha slaveutstyret på mens jeg er på jobben, det vil ikke være mulig å skjule det under klærne.
I dag har jeg et humør som tilsier at jeg gjerne skulle hatt slaveutstyret på hele tiden, men jeg har allerede prøvet om det går, og remmene fra foran til bak gjennom skrittet syntes bakpå skjørtet eller buksen, og halsbåndet ville synes uansett. Derfor må jeg dessverre la det være.
Vel i klærne, løper jeg til bussen, og kommer heseblesende inn på kontoret, bare noen få minutter forsent. Frokosten har jeg droppet, det ble ikke tid til det, og det gjør heller ingen ting, for jeg har ikke vondt av å gå ned noen kilo. Jeg vil gjøre det jeg kan for å bli så attraktiv som mulig i min Hersker og Herskerinnes øyne.
Det virker som om det skal bli en like vanskelig dag som i går, fra og med en første telefonen skvetter jeg opp som om jeg var stukket av en veps, tenk om det var dem? Dagen går, jeg er like fraværende som i går, men prøver å skjule det så godt jeg kan.
Tankene kverner i hodet mitt, jeg prøver efter beste mening å skyve dem unna, disse timene tilhører jobben, og ikke mitt privatliv. Lunsjen går på den sedvanlige måte, skravlen er som før, og vil ikke endre seg på 100 år.
I dag tar jeg meg sammen og går til lunsj, og det eneste som skjer er at min kollega fra i går kommer og med ertende stemme spør om jeg traff prinsen min i går.
Søren dundre rødmer jeg ikke i dag også, men jeg ser ned og bare ber henne passe sine egne saker, jeg skal nok informere henne når det skjer noe av betydning. Hun bli sikkert litt snurt, for hun setter seg ikke ved mitt bord.
Men det gjør ikke noe, jeg vil helst sitte alene, det er så mye oppe i hodet mitt, som jeg trenger tid på å finne ut av.
Vel tilbake på plassen min begynner jeg jobben igjen, og klarer sånn stort sett å konsentrere meg om den, helt til like før arbeidsslutt. Da venter jeg så på en telefon, at jeg blir skvetten igjen hver gang det ringer.
Og endelig ringer det på min pult; Jeg tar røret, sier «ja ?», og på en måte vet jeg inne i meg at det er en av dem før de har svart.
Hjertet gjør et hopp i brystet mitt, og ubevisst retter jeg meg opp i ryggen, samtidig som jeg klemmer bena sammen. «Du møter hos oss i kveld, i gitt antrekk, kun tillatelse til en kappe over, ikke vanlige klær.
Vi venter deg klokken 1800, selvsagt presis!»
Så et klikk, og summetonen er alt jeg hører. Jeg fikk ikke en gang svart, så raske var de. Det var min Herskerinne som snakket, men jeg er sikker på at Herskeren stod like i nærheten, jeg følte i alle fall som om beskjeden kom fra dem begge to. Og så allerede kl.1800 ! Jeg ville få det ganske travelt hjem fra jobb, dersom jeg skulle rekke å dusje og stelle meg, og så komme bort til dem i tide. Men det fikk bare stå sin prøve, jeg måtte rekke det, det var jo deres ordre til meg !
Jeg satt klar da tiden var rede for å gå hjem, og bare løp ut døren med et «ha det'» til de andre. Jeg fortet meg ned og rakk akkurat bussen før den jeg pleier å ta, heldigvis, da får jeg i alle fall noen ekstra minutter til å gjøre meg i stand. Vel hjemme vrengte jeg av meg klærne, og på vei ut til badet satte jeg på telefonsvareren.
Jeg hadde ikke tid til å bli forstyrret av noen samtaler nu.
Dusjen gikk kjapt unna, det samme hårvasken, og jeg frotterte kroppen med et stort badehåndkle før jeg satte i gang å frottere håret. Hele tiden tenker jeg på hvorfor jeg gjør dette, at det er en ordre fra mine Herskere, at de ønsker mitt selskap i kveld, og at jeg må gjøre så godt jeg kan for å se så frisk og fin ut som mulig, for deres skyld.
Jeg kaster et raskt blikk på klokken, og ser at jeg ikke har særlig god tid. Jeg må jo ikke komme forsent, det er ikke noen hensikt å provosere dem med en gang ! Mens jeg vandrer rundt og føner håret, finner jeg frem slaveutstyret mitt. Det er ikke så vanskelig å finne, det ligger jo klart på badet. Jeg smører meg inn med den fine kremen min, slik at jeg skal lukte så godt som mulig, og børster ut håret mens kremen trekker seg inn i huden.
Da tar jeg på meg slaveutstyret mitt, og begynner å trekke på meg en bluse utenpå.
Men så kommer jeg på beskjeden jeg fikk; Ikke noen annet enn en kappe utenpå, ikke vanlige klær. Oj, skal jeg gå gjennom byen i det utstyret ?
Tenk om noen ser det ? Jeg har jo ingen lang kappe, bare en som går til midt på lårene ! Jeg må kjøpe en lang kappe, men det har jeg ikke tid til nu. Og kåpen min er en modell som er ganske åpen i halsen.
Da kan jeg vel ikke ha på halsbåndet ? Det kommer jo i hvert fall alle til å se ! Jeg får vel ta et skjørt utenpå, slik at jeg ikke blir helt bar, jeg får heller ta det av meg når jeg nærmer meg huset.
Jeg har en ganske stor veske, og om jeg tar silkeskjørtet, tar ikke det så stor plass, så det kan jeg gjemme i vesken. Jeg kan ta det av meg rundt hjørnet for huset deres, og ta på meg halsbåndet samtidig.
God ide, det vil de ikke få greie på, og jeg slipper å gå gjennom byen så naken, så sårbar og så lett å få øye på. Sminken er fort gjort, jeg vil ikke ha på meg for mye, bare akkurat så meget at det ser litt fint ut. Og så løper jeg ut døren.
Når jeg nærmer meg huset deres, har jeg forsatt nesten 10 minutter å gå på, så jeg løper bak noen busker i en hage som ikke har gjerde rundt, og vrenger av meg skjørtet og putter det i vesken, samtidig som jeg tar opp halsbåndet å lukker det rundt halsen. Så sniker jeg meg ut av hagen, og skal løpe de siste metrene bort til huset.
Mot meg kommer et eldre par, og de ser ganske rart på meg, der jeg kommer i en kort skinnjakke, høyhelte sko, en jakke som er åpen i halsen med et bredt hundehalsbånd som vises for alle jeg møter. Bena er jo nakne, og jeg er meget bevisst at jeg ikke har truse på, men det kan de i hvert fall ikke se ! Jeg kjenner rødmen brenner i kinnene, og tør ikke møte blikket deres. Hva må ikke de tro om meg ?
Den kappen jeg skal kjøpe meg skal sannelig ha en stor krave til å brette opp slik at jeg kan skjule halsbåndet når jeg har det på. Den skinnjakken jeg har nu, har ikke krave i det hele tatt.
Jeg forter meg opp til døren, og også denne gangen blir den åpnet med det samme. Jeg skammer meg litt over at jeg har jukset med den ordren de gav meg, og føler at vesken veier et tonn med skjørtet oppi.
Begge to står der, ser på meg, men sier ingenting. De bare peker inn i stuen, og jeg går lydig inn. Jeg står rolig, gjør ikke mine til å ta av meg. Det føles så rart og ikke lite fremmed å stå slik, med bare en jakke utenpå. Og jeg har til og med gått ute slik! Ja ikke så langt, da, men det har jeg ikke tenkt å si noe om.
Telefonen ringer, og min Hersker går bort til den og svarer med et enkelt «ja?». Tydeligvis sier den andre en hel del, for min Hersker sier bare «Hm», «Sier du det» og «Det var ille!».
Igjen sier den andre noe, før min Hersker sier at «Selvfølgelig skal vi ordne opp med det», før han legger på røret.
Jeg står like rolig, i alle fall tilsynelatende, og har ikke tatt av meg jakken ennu, det må jeg vente med til jeg får tillatelse.
Min Herskerinne ser på meg, og min Hersker kommer bort til meg med et alvorlig uttrykk i ansiktet. «Ta av deg jakken, legg den på stolen der.Still deg opp ved gapestokken !» Jeg adlyder, men blir litt skremt når jeg ser det alvorlige uttrykket i øynene hans. Min Herskerinne har et Mona Lisa-smil, umulig å tyde, men det ser litt hånlig ut.
Stemme til min Hersker smeller i veggen: «Den telefonen var fra vår venn, som du så vidt har sett her en gang før. Han er forøvrig også nesten naboen vår, han bor et par tre hus ned i veien, med en gammel hage uten gjerde rundt!»
Jeg kjenner rødmen rase over meg, det kan ikke være sant, det kan ikke være det huset, av alle mulige, som jeg har sneket meg inn i for å skifte av meg skjørtet!
«Han ringte for å fortelle at han hadde sett slavinnen snike seg inn bak noen busker i hagen, tatt av seg skjørtet, tatt på seg noe som så ut til å være et halsbånd, for så å snike seg ut på veien igjen, med retning mot huset vårt.»
Jeg var avslørt ! Noe så flaut, pinlig, ja jeg har ikke en gang ord for alle de tankene som raste gjennom hodet mitt mens denne tiraden kom fra min Hersker.
«Det er en enkel måte å finne ut om dette er sant. Se efter i vesken hennes om det ligger et mørkt skjørt der !» Det siste kom henvendt til min Herskerinne.
Jeg hadde puls i flere hundre, i alle fall virket det slik, jeg fikk ikke frem et ord, jeg var helt tørr i munnen, og kjente skamrødmen over hele kroppen.
Så grundig tatt på fersken, men hvordan i all verden skulle jeg kunne vite…?
Frem mot oss kom min vakre Herskerinne med vesken min i hånden, og med et ennu mer kryptisk smil dro hun opp skjørtet fra den. Hun sa ikke et ord, men det var lett å se på henne at hun gledet seg over det.
Gledet seg over at jeg hadde vært ulydig? Hvorfor? Kanhende fordi det gav dem en unnskyldning for en virkelig avstraffelse, hva vet jeg. Men jeg vet i alle fall at dette var ydmykende, å bli tatt i et slik forsøk på ulovligheter, når de hadde gitt meg uttrykkelig beskjed om hvordan de ville at det skulle være.
«Hvorfor gjorde du ikke som vi sa? Hvorfor hadde du på deg et skjørt, når vi uttrykkelig hadde gitt deg beskjed om at du skulle ha på deg slaveutstyret og intet annet under en frakk eller kåpe? Og hva er grunnen til at du gikk hjemmefra med halsbåndet i vesken, når det så vidt jeg minnes var vår uttrykte mening at det skulle sitte rundt halsen din ? SVAR!»
Jeg forsøkte å si noe, men halsen snørte seg sammen. Det var tydelig at dette ville de slå hardt ned på, om de i det hele tatt ville bry seg med å slå ned på det.
Kan hende ville de heller be meg gå og aldri mer komme tilbake ?
Jeg prøvde igjen å si noe, men det var ikke lett med helt tørre lepper og en dunkende puls. Alt fòr gjennom hodet mitt, både tanken på den straffen de eventuelt ville velge, samt muligheten for at dette ville bli mitt siste møte med dem.
Jeg stotret og stammet og prøvde å forklare at jakken min var så kort, og jeg hadde ingen som var lenger, og den var åpen i halsen og…, men det ble ikke rare stemme som kom frem, jeg vet ikke hvor meget av det de fikk med seg. Bare de ikke ber meg gå !
Bare ikke dette var nok til at de ikke ville seg meg mer ! Jeg hadde jo forbrudt meg mot deres ønsker, og ikke bare overfor dem, man av alle hager i hele byen hadde jeg gjort det i hagen til en venn av dem, en de kjente og som kjente deres S/M legning.
Noe som ville vise deres venn at de ikke hadde god nok kontroll på slavinnen sin, som kanhende ville gjøre at de mistet ansikt over for ham ! Det tok ikke mange sekundene å tenke disse tankene, men for meg føltes det som en time eller mer, så fortvilet var jeg over situasjonen.
«Dette forstår du vel er et alvorlig tillitsbrudd fra deg, og vi er nødt å sette et eksempel. Dessuten må vi vise vår venn at vi ikke lar slavene gjøre som de vil. Han liker dessuten ikke at noen tillater seg å bruke hans hage efter eget forgodtbefinnende, og kommer derfor over for selv å se at straffeutmålingen er passe. Som du ser er det satt opp noe nytt på gapestokken vår, og du kan stille deg borttil, med ryggen ut mot oss!»
Jeg titter opp, har faktisk ikke lagt merke til det før han sier det, men på fronten av gapestokken er det satt opp en «V», hvor spissen på «V»‘en sitter like over hullet til hodet.
Oppover stokkene som danner «V»formen er det en rekke kroker, store runde øyekroker. Og tilsvarende kroker er festet nedover i en omvendt «V»form på treverket som danner selve gapestokken.
De nederste krokene er nesten helt nede ved gulvet, og har en avstand på sikkert litt mer enn en meter.
Jeg går borttil, håber jeg ser rolig ut på utsiden, for jeg er absolutt ikke rolig innvendig. Jeg har en merkelig følelse i meg, jublende fordi de ikke ba meg gå, og vettskremt fordi jeg ikke vet hva som kommer, annet enn at jeg skal straffes, ydmykes, i et annet menneskes nærvær, et menneske jeg så vidt har sett en gang før !
Et menneske som jeg ble vist frem til som en annen vare siste han var her !
Vel fremme ved gapestokken, kommer min Herskerinne. Jeg tør ikke se på henne, det ville være for sterkt, men jeg hører det skrangler, eller klirrer, i metall, en slags «kjetting-lyd».
Jeg står med ryggen til, og merker at hun tar den ene armen min og løfter den opp. To korte kneppelyder, og så sitter armen min fast, festet til toppen av «V»‘en med en solid krok, et stykke kort metall med kroker i begge ender. En i en øyekrok høyt opp, den andre i ringen som sitter festet i mansjetten jeg har rundt armen.
Sekunder efterpå er den andre armen festet likedan. Jeg merker en bevegelse bak meg, før jeg hører min Herskerinnes stemme; «Spre bena».
Jeg adlyder, men tydeligvis ikke nok, for ordet «Mer» smeller gjennom luften som en piskesnert.
Nye knepp, og dermed er også bena festet, med god avstand, og jeg står der, naken og sårbar, og med en puls som jeg er sikker på at de hører like godt som meg.
De beveger seg rundt i rommet, jeg kan høre at det kommer lyder fra læret i klærne deres. Det er også en ting, jeg står her praktisk talt uten noe på kroppen, og de er fullt påkledt, slik de var første gangen jeg så dem.
Det forsterker følelsen av å være naken, samtidig som det er litt spennende.
Men nu er ikke spenningen over det det som opptar meg mest, tankene mine er i fullt kaos med å prøve å finne ut hva jeg kan vente meg for en straff.
Det ringer på døren, ingen svarer, ingen beveger seg for åpne, men jeg hører at noen kommer inn. Altså har døren stått oppe efter meg, for jeg kan ikke huske at noen har vært borte ved den efter at jeg kom.
«Så, dere har allerede hengt henne opp ? Ja, det må til. Har dere gitt henne en beskjed, har hun, som en god slavinne, plikt til å adlyde.»
Ennu mer forvirret blir jeg av dette. Hvordan kan han vite at jeg hadde fått en slik ordre ? Det ble ikke nevnt et ord om det i telefonen i sted ! De må ha snakket med ham på forhånd !
Kanhende har han allerede ringt når han så meg i hagen fordi han kjente meg igjen ? Ja, slik må det være. Jeg kjenner at ennu en gang flammer hele kroppen min av skamrødmen.
«Få se hva dere har her. Hm, ja denne skulle vel duge?»
En svisj-lyd i rommet, en pisk gjennom luften. Jeg skvetter og rykker i lenkene som fester meg.
«Er hun skvetten ? Vi har da ikke en gang begynt ennu ! Stå rolig !»
Det siste kommer meget bestemt, og det er fortsatt vennen som prater. En ny svisj-lyd, og så en sviende smerte på baken min.
AU !
Tårene spretter i øynene mine, og jeg klarte ikke å holde skriket tilbake, det kom så brått. «STILLE ! Et ekstra slag for hver gang du ikke klarer å holde munn !» Det var min Herskers stemme.
«Først du, det var jo din hage hun brukte !» Min Herskerinne vil tydeligvis la vennen få bli den første til å straffe meg. «Synes dere ikke at 10 slag er passe ?» Vennen skal gi meg 10 slag !
Dersom de blir like harde som det første, klarer i alle fall ikke jeg å holde munn! «10 slag høres bra ut. Det skulle være rimelig for å snike seg inn i din hage å bruke den som omkledningsrom.»
Du verden hvor enige min Hersker og denne vennen er. «Jeg vil la henne telle selv, så vi kan høre at hun føler seg skamfull.» En ny susende lyd gjennom luften, og et nytt AU fra meg.
Mild i stemmen kommer min Herskerinne bort til meg; «det heter ikke au, det heter èn!» En ny suselyd, og en ny ildvarm smerte, litt høyere opp på rumpen denne gang.
Jeg klarer å forme skriket slik at det høres ut som «toU», og det får visst passere, i alle fall kommer det ingen kommentar.
Et nytt sus i luften, og jeg spenner meg helt, rykker i lenkene og presser meg inn mot treverket. Men ikke noe slag kommer. Jeg står helt stiv, venter på det neste slaget, og så er det der;
«TreU», og det neste
«Fire,AU!»
Derefter hagler de over meg, med slik presisjon at jeg er sikker på at ingen treffer akkurat der hvor noen har truffet før, alle finner seg en ny stripe over min rumpe; «Fem, seks, AU, syv, OHU, åtte, ni, tiAUU !»
Dette var vondt ! Tårene renner nedover kinnene mine, og jeg føler det som om noen har satt en bøtte grillkull på baken min.
«Jeg synes det hørtes en del skrik der, jeg, selv om hun hadde fått beskjed om å holde munn! Jeg talte faktisk 4 sikre skrik, de andre var under tvil, så de får vi la passere denne gang. Altså fire til !»
Jeg følte at jeg kunne drept denne vennen deres der jeg stod, men jeg biter det i meg, og sier ingen ting. Ikke snur jeg på hodet heller, for jeg vil ikke vise at så mange tårer rant over kinnene min på grunn av 10 slag.
En ny sviende smerte, og jeg teller høyt igjen; «En, to, tre, fire Ohu»
Den siste kunne jeg bare ikke stoppe, det er så sårt og varmt og vondt og deilig på en gang, men det vonde er nok den sterkeste følelsen akkurat nu.
«Bra, da har jeg i alle fall fått vist denne slavetøsen deres at hun ikke skal bruke min hage som omkledningsrom!» Jeg står der, og skjelver i hele meg. Den verste svien gir seg fort, og efterlater en sterk varme i stedet. Denne varmen brer seg i hele kroppen, og er både vond og god på samme tid.
«Jeg setter meg her, slik at jeg kan se hvordan dere vil straffe henne for bruddet på den ordren dere gav henne om hva hun skulle ha på.» Oi, jeg hadde glemt at dette bare var straffen for å ha gått inn i hagen hans, jeg hadde glemt at det var ennu mer jeg skulle straffes for.
Og så nu som jeg er så sår, det kjentes ut som om han slo med noe som lignet en ridepisk, for det ble en smal, sviende vond stripe for hvert slag, og ikke en bred og litt mer uklar stripe slik som når de slår med en nihalet katt. «Ja, men vi kan la henne henge der litt først, slik at hun kan få virkelig kjenne efter den varmen hun sikkert har over baken nu.
Da blir det ennu mer effekt av de slagene vi gi henne efterpå, når litt av nummenheten går ut igjen efter dine slag.» Neimen, det var da omtenksomt av min Hersker ! Jeg skal altså virkelig få lide i kveld. Og dette har jeg gått å gledet meg til ? Jeg må være gal. Nummenhet ? Det kjennes ikke slik i det hele tatt ! Det var så vondt at det umulig kunne ha blitt numment, selv om de sier det.
Sakte, sakte slapper jeg litt av i musklene. Først nu merker jeg at jeg har stått helspent hele tiden. Og efterhvert som jeg slapper av, blander en isfølelse seg inn i varmefølelsen bak. Det brenner og er iskaldt på en gang. Noen skjelvinger går gjennom kroppen, tårene har sluttet å renne, og praten mellom de tre kommer til meg som et litt fjernt surr. Det gjør vondt ennu, men på en god, og opphissende måte. Nå fikk jeg fordi jeg skulle være så dum.
Når jeg endelig har funnet den plassen jeg ønsker i livet, så var det jo fullstendig dumt av meg å prøve å trasse på den måten. Ville de ha meg slik kledt, hvorfor i all verden skulle jeg da ikke gjøre det ?
Dersom noen hadde sett meg, ville de vel kanhende gått ut fra at jeg hadde et forferdelig kort skjørt på meg, eller tro jeg var en hore på vei til jobb. Men hvilken rolle spiller det ?
Jeg vet sannheten selv, og det er det viktigste. Det er jo komplett likegyldig hva tilfeldige folk på gaten synes !
«Jeg tror hun er klar til en omgang til, hva ? Det ser ut til at hun er rolig igjen, og nu er jo bakparten aldeles flott å se på med de mørkerøde stripene !» Min Herskerinnes stemme kommer til meg gjennom surret, og jeg oppfatter plutselig at hun står like ved meg.
Å, nei !. Nu er det på’n igjen.
«Vi prøver denne, den tror jeg hun er glad i ! Ikke sant, slavinne ? Kyss pisken !»
Og hun holder den opp mot leppene mine. Det er katten, den med alle endene på. Jeg kysser den, slik hun ber om, og prøver til og med å fange noen av endene mellom leppene mine ved hjelp av tungen.
«Nei, sannelig tror jeg ikke hun er kåt, det lille dyret ! Vel, hvor mange skal hun ha av denne ?» «Jeg tror 10 for å ikke ha på halsbåndet hele tiden, 10 for å ha på seg skjørt ennu hun ikke hadde fått lov til det, og til slutt 10 fordi hun ville prøve å skjule det for oss at hun ikke var fullt ut lydig !»
30 slag, jeg kommer aldri til å klare det ! Herskeren min må være gal, kanhende min Herskerinne ikke vil gi så mange ? Men håbet brast ganske snart når både min Herskerinne og vennen er enig med min Hersker.
Jeg spenner meg allerede før straffen tar til. «Du skal få slippe å telle høyt, men vi vil ikke ha noen sutring her !» Den stemmen var full av is, og jeg synes min Herskerinne kunne vise litt mer medfølelse.
Men det er opp til dem å bestemme, ikke jeg. Så gjerne jeg vil klare dette for deres skyld !
Men tenk om jeg ikke orker det ?
Tenk om jeg ikke er tøff nok, og må avbryte dem med ordene «Jeg er Chrissy»? Dette kommer aldri til å gå !
Noen prøvende slag i luften får meg til å spenne meg ennu mer, men siden de ikke treffer, slapper jeg litt av igjen. Så kjenner jeg en forsiktig berøring på siden av låret, og i neste nu smeller slaget til der. Hun bare markerte hvor hun ville treffe !
Tårene spratt, så vondt og brått kom det. En ny berøring på den andre siden, og siden jeg evt hva som kommer, spenner jeg meg alt jeg kan for å ta i mot. Vennen sitter og teller høyt, så slipper jeg i alle fall det. En ny berøring litt lenger ned på lårene, og så kommer svien som et lynnedslag. Den virker stillere i luften, den pisken de bruker nu enn den de brukte i sted, men det kan være noe jeg innbiller meg.
Sitrende venter jeg på den neste berøring som skal fortelle meg hvor det slaget vil treffe, men den kommer ikke. I stedet kommer en eksplosjon av smerte midt over rumpen, hvor jeg er så sår fra i sted. Et stønn kommer over leppene mine, det er ikke til å holde tilbake, og se kan jeg ikke mer, for tårene blinder meg. «Fire» var det siste jeg hørte, så ennu er det 26 slag igjen. Herregud ! Nokså raskt kommer det flere slag på baken min, selv mister jeg tellingen, og alt rundt meg er som i en dis, så jeg hører heller ikke hvor langt de er kommet.
Det er så vondt, og tårene flommer, Jeg spenner meg og kaster på meg i lenkene, men det hjelper ikke. Jeg klarer ikke vri meg unna slagene, ennu så gjerne jeg vil. Det blir en liten pause, bare slik at jeg får summet meg, men ikke lenge nok til at jeg får roet meg, før en lett berøring på innsiden av låret markerer neste slag, Nei, ikke innsiden av låret der er huden så tynn.
AUUU…
Jeg kaster på meg, skriker, men det virker ikke, slagene hagler over meg, uansett hvor meget jeg prøver å vri meg unna, har jeg ikke mulighet; Jeg er spent for godt fast.
Jeg skriker, i alle fall tror jeg at jeg gjør det, og jeg begynner «Jeg er..» men lenger enn det kommer jeg ikke før neste slag treffer, før det blir helt stille. Jeg fullfører ikke setningen, orker det ikke, må hente meg litt inn, få igjen pusten.
Jeg synes jeg har hørt » 24 «, men er ikke sikker. Det er helt stille, tror jeg, det eneste jeg hører er min egen pust og mine egne hulk. Lenge henger jeg, ja nu henger jeg virkelig, jeg har ikke ork til å stå oppreist selv.
Hvor lenge jeg henger slik, vet jeg ikke, men det føles som en evighet. Ikke registrerer jeg der som skjer rundt meg eller, før jeg plutselig hører vennens stemme » til å tåle så meget, men det er deres slavinne, ikke min, så det er opp til dere om hun er god nok for dere eller ikke.
Dessuten er det bare 6 slag igjen !» «Vi lar dem vente litt, slik at hun kan komme seg igjen:» Ja, jeg får en pause, min Herskerinne er hensynsfull likevel, hun vil at jeg skal klare det, jeg vet ikke alt som farer gjennom hodet mitt i brøkdelen av et sekund.
Men så er det på’n igjen. 6 slag til, jeg må klare det, jeg må klare det jeg må…AUUU, nei, au nei, nei, uhh, au! Jeg kjemper for å holde ut, selv om jeg snart ikke helt vet hva som skjer.
De siste slagene var nede på leggene mine, og så på knehasene mine. AUU, midt på låret, hvor mange er det igjen ?
Jeg orker ikke mer !
Et til, rett under rumpeballene mine, og jeg kaster meg så i lenkene at jeg er sikker på at håndleddene mine skal ryke tvers av. Det føles i alle fall slik.
«Et slag igjen, så er du ferdig !» Min Herskerinne har en rar heshet i stemmen, det er så vidt jeg registrerer det.
«Det slaget vil jeg ta !» Min Hersker hørtes like hes ut i sin stemme.
BLI FERDIG ! Jeg orker ikke mer ! Jeg var ikke klar over at jeg hadde skreket det høyt, men det må jeg ha gjort, fordi han sa «Jada, du skal få det siste, vær du trygg !» En susing gjennom luften, jeg kaster meg i festene, men ingen ting ?
Det var bare et slag i luften for å plage meg. Et nytt slag i luften, jeg spente meg en gang til til ingen nytte. Så eksploderer verden i smerte.
Eksplosjonen starter i skrittet mitt, det er der pisken har truffet, midt mellom bena !
Jeg hyler som et dyr, jeg enser ikke noe rundt meg annet enn den hvitglødende smerten som er altoppslukende, før jeg igjen kommer til meg selv, og hulker som et lite barn, mens hele kroppen skjelver og rister. Jeg ser ingenting, håret dekker ansiktet mitt, jeg har vel kastet det fremover mens jeg hev på meg. Og om det ikke hadde hengt i øynene mine, hadde jeg ikke sett noe likevel, fordi tårene siler.
Men midt oppe i dette har jeg en varm, god følelse; ikke bare varm på baken og lårene efter pisken, men også inne i meg. Midt i all denne smerten kjenner jeg en glede over at min Hersker og Herskerinne bryr seg om meg; at de fortsatt ville ha meg, selv om jeg så fjollete forbrøt meg mot deres ønsker.
De kunne jo bare bedt meg gå, men istedet ville de gi meg en lærepenge, for å vise at de ikke ville akseptere den slag. Det høres sikker merkelig ut for andre, men for meg, som en slavinne, er det et tegn på at min Hersker og Herskerinne setter pris på meg når de straffer meg for å ha forbrudt meg mot deres ønsker.
Hadde de ikke brydd seg om meg i det hele tatt, hadde de jo bare bedt meg gå, for å finne en annen slavinne som de likte bedre. Men jeg føler meg beæret over å få være deres lille slavinne, beæret over å få den straff de mener jeg fortjener. For når alt kommer til alt, er straffen en måte å oppdra meg på. Det er en måte å prøve å få meg til å bli en ennu bedre slavinne for dem, kunne være til ennu større glede for dem.
Midt i denne tankerekken kjenner jeg noe blødt og varmt mot brystvorten min, og ser ned. På innsiden av gapestokken står min Herskerinne, og slikker ømt og forsiktig på vorten, samtidig som hun ser opp på meg med et skrått blikk. Det er så intenst at et lite hikst kommer over leppene mine.
Så utrolig varm og sår bakpå kroppen, og med en intens smertefølelse, virker dette som en ekstra stor kontrast, og kilingen på brystvorten virker mye sterkere enn vanlig. Jeg kan ikke forklare hvorfor, det bare føles slik. Samtidig kjenner jeg en hånd som stryker meg over baken, så lett og forsiktig som en liten fjær.
Men det virker så sterkt, med en kjølig hånd mot den brennende varmen jeg føler der. Og over ryggen kjennes det ut som små vanndråper triller nedover, på nytt og på nytt.
Jeg er ikke sikker på hva det er før jeg vrir litt på hodet og får se at det er min Hersker som står bak meg og lar endene på «katten» trille forsiktig nedover meg.
Jeg henger litt slapt efter festene i mansjettene, og baken står litt ut. På grunn av skråningen i ryggen får jeg god tid til å nyte lærremmene som risler nedover, før de igjen blir løftet opp for å begynne på toppen på nytt.
Disse to, som først har påført meg en smerte jeg ikke hadde trodd var til å holde ut, behandler meg nu som det skjøreste porselen, og jeg kjenner at kåtheten kommer rullende som dønninger mot en strand.
Det er bare det at i motsetning til dønningen, blir ikke kåtheten knust, men bygger seg opp, og jeg begynner igjen å vri meg, denne gangen av ren lystfølelse.
Hånden fortsetter å stryke meg, og den opphissende rislende følelsen på ryggen og baken vedvarer. Samtidig har min Herskerinne nu begynt å slikke det andre brystet, mens hun med hånden kniper i brystvorten på det første brystet hun slikker.
Igjen får jeg en følelse av at dette er så intenst at jeg ikke riktig vet hvordan det skal ende. Men det gjør ikke noe, jeg har full tillit til disse to, og vet at de vil lede meg frem til orgasmen når de ser og føler at tiden er inne.
En hånd mellom lårene får meg til å prøve å spre bena ennu mer, og jeg kjenner at varmen og fuktigheten der gjør at ikke hånden og fingrene møter noen motstand. Har jeg virkelig blitt så våt mellom bena mens de pisket meg ? Utrolig, men slik må det være. Jeg beveger hoftene mot hånden, øynene er lukket og jeg nyter det som skjer med meg.
Det føles som om alle nervene mine ligge utenpå huden, og om de bare hadde pustet på meg hadde det virket som et sterkt erotisk kjærtegn.
Noe varmt og hardt blir presset inn mot skrittet mitt bakfra, og jeg skyter baken ut så godt det lar seg gjøre mot min Herskers pikk. Et par forsiktige, men bestemte, prøvende støt mot skrittet mitt, og han er så smurt inn med mine safter at han sklir inn i meg i et langt støt, uten noe problemer.
Nu er det derimot meg som får store problemer der jeg henger festet opp, jeg klarer ikke å stå rolig, og pusten går i hikst. Det er så skjønt, på en måte vil jeg ha det slik bestandig, og på en annen måte vil jeg bli tatt opp til toppen så fort som mulig. En umulig kombinasjon, det ser jeg selv, men det hadde vært deilig om det hadde vært mulig !
Min Hersker knuller meg i lange, dype støt, og jeg vrir meg som en orm der jeg henger, for å få mest mulig nydelse ut av det. Min Herskerinne veksler mellom å suge det ene og det andre brystet mitt, og det hun ikke suger på, kniper hun hardt i brystvorten. Kontrasten mellom den milde sugingen, og de harde knipene er helt skjønn.
En tilsvarende kontrast får jeg når min Hersker gradvis øker hastigheten mens han knuller meg bakfra. Jeg ønsker på den ene siden at han skal knulle meg hardt og brutalt, det er det fitta mi skriker efter, mens samtidig vil jeg han skal være øm og forsiktig på grunn av min såre, nypiskede bakpart, som nesten ikke klarer berøringen. Alt i alt forsterker disse kontrastene det som skjer med meg, slik at hikstene er gått over i små skrik, og jeg kjenner at det ikke er lenge før jeg kommer.
Det må min Hersker ha merket også, og han synes tydeligvis ikke at jeg skal komme ennu. Brått trekker han seg ut av meg, så brått at det føles som om jeg er blitt helt tom, og det verker efter å få kjenne pikken hans ennu mer. Jeg er sikker på at fitta står helt åpen, så kåt er jeg, og jeg bare må ha mer !
Men det er lite jeg kan gjøre med det selv, der jeg henger oppspent som et kryss, uten mulighet for å komme løs. Min Herskerinne har sluppet taket i brystvortene mine, både med munnen og med fingrene, og jeg klynker i manglende tilfredsstillelse.
Så ser jeg min Hersker. Han er kommet frem på forsiden, og omfavner min Herskerinne. Det verker i hele kroppen min, og nu ser jeg de to som har fremkaldt kåtheten og verken i en het omfavnelse rett foran øynene mine. De kysser hverandre grundig, før min Hersker løfter min Herskerinne opp mot veggen og tar henne stående på et ben foran øynene mine.
Jeg river i lenkene, pusten går i lange, tunge hiv, og jeg er så kåt at det dirrer i hele meg. Men til ingen nytte, nu er det disse to som skal ha sitt. Ikke et ord blir sagt, men med blikk får de meg til å skjønne at jeg skal få lov å se på, men ikke mer.
Hun har bare vippet opp skjørtet, har som vanlig ikke truse på, og han har åpnet buksen foran, men ikke tatt den av. Hele rommet oser av kjønn, lukt og lyder. Jeg står der som en hund som noen har hengt et stort ben opp foran, hent opp på en slik måte at den ikke kan få tak i det. Hadde jeg vært en hund hadde jeg sikkert siklet som en gal, så lysten er jeg på det jeg ikke får.
Min Herskerinnes lange, velpleide, røde negler klorer over ryggen hans, og jeg hører av lydene når han tar henne slik at hun må være minst like våt som meg. Det formelig klasker når han kjører pikken inn i henne.
Noen svake hikst kommer fra dem, men jeg kan ikke finne ut av hvem av dem som lager lyden. Kanhende er det begge to ?
Hun klorer fortere og fortere, og jeg blir om mulig ennu mere kåt enn jeg allerede var. Hun har stått på et ben frem til nu, men nu kommer det andre benet også opp, sakset rundt kroppen han, og baken hans pumper som besatt, før et dypt hikst kommer samtidig med et høyt stønn, og han kniper baken sammen, presset opp og inn mot henne.
Mens dette pågår, har hun sluttet å klore han på ryggen, hun har nu et grepa tak i ham, så hardt at knokene er hvite, og det kommer noen rykninger i den delen av bena hennes jeg ser.
Plutselig kjenner jeg en kuk mot fitta mi, som hardt og bestemt trenger seg inn. Jeg skyter baken ennu mer ut, vrikker på den, og stønner av lidenskap. Det må være vennen deres, han hadde helt forsvunnet ut av tankene mine. Men han må ha hatt litt at et syn mens han har sett på oss.
Meg med sikkert illrød rumpe, og så kåt at det renner nedover lårene mine. Min Hersker og Herskerinne som knuller stående opp mot veggen foran meg. Han har også sett min Hersker knulle meg, før han tok sin egen dame.
Han hadde bare brukt meg for å få pikken stiv nok til å kunne gi den til sin egen dame ! Men den pikken som knuller meg nå, er meget hard og bestemt, samtidig som jeg kjenner to hender som tar tak i håret mitt og med et fast grep som lugger så mye at tårene spretter i øynene mine, styrer meg mot sine egne jukk.
Jeg er hinsides denne verden av kåtskap, og hører noen skrik, men vet ikke om de kommer fra meg. Så eksploderer jeg, og et langtrukkent ul kommer til meg som gjennom en tåke. Samtidig kjenner jeg at han trekker seg ut av meg, og spruter sperma over baken min.
Jeg faller sammen, mens rykningene jager gjennom kroppen min og henger efter krokene som er festet i mansjetten rundt håndleddene mine. Sakte kjenner jeg at pusten kommer tilbake, og pulsen banker ikke fullt så hardt i kroppen. Men jeg kjenner pulsen veldig godt på rumpa mi og litt over og under den, der hvor pisken har danset over meg.
En glatt og glidende bevegelse på rumpa mi forteller meg at vennen smører sin sperma utover baken min, før jeg kjenner at han slår hånden mot meg.
Ikke så hardt, men det er så følsomt at det likevel er umulig å holde tilbake et AU ! Noen klask til, og jeg rykker til der jeg henger. Det er vondt og godt på samme tid, absolutt mest godt.
Når jeg endelig klarer å se klart igjen efter orgasmen, ser jeg at min Hersker har satt min Herskerinne ned på gulvet igjen. Hun har noen aldeles deilige sløve øyne, og jeg er sikker på at dersom jeg hadde hatt et speil her, ville ikke mine vært noe bedre.
Jeg føler meg så deilig brukt der jeg henger, og skulle så gjerne lagt meg litt, for bena mine dirrer så voldsomt at hadde jeg ikke vært så godt festet, hadde jeg falt overende. Men som slavinne må jeg bare henger her til det passe dem å løse meg ned, og det ser ut til at det vil ta en tid, for nu begynner de å prate igjen.
«Hun er en deilig liten sak, med litt mer oppdragelse vil jeg nok gjerne låne henne av og til !» «Ja, men det skal ikke være noe problem. Alle har vel litt innkjøringsproblemer når de får fatt i en ny slave, det er bare å være fast fra første stund, så kan en få gode slaver av de fleste.»
«Joda, jeg må jo innrømme at jeg hadde noen vanskeligheter i begynnelsen med mine to også, men nu skikker de seg tålelig bra. Av og til må jeg til med det harde, men du verden så deilig det er efterpå !»
Jeg kjenner at jeg rødmer her jeg henger og blir omtalt som en annen vare i kjøttdisken på super’n: Dersom denne biffen ikke er mør nok, får vi la den henge noen dager til på kjølerommet, så blir den vel salgbar !
«Ja, takk for i dag, vi sees snart. Og det var godt dere fikk markert at slavinnen ikke kunne bruke min eiendom slik hun ville. Dette har hun forhåbentligvis lært av !»
«Ja, om hun ikke har lært, må vi bare til med ennu strengere straff neste gang, før eller siden skal vi nok få banket lærdom inn i henne !»
«Vel, ha det bra, jeg må hjem og løse mine, de har sittet bundet siden jeg kom fra jobb; Middagen var ikke ferdig i tide i dag, og det er et absolutt krav fra min side at den skal stå på bordet når jeg kommer hjem. Ser dere senere !» «På gjensyn»
Jaså, hjemme hos han har de sittet eller ligget bundet i flere timer ! Stakkars, jeg har nok hatt det mye bedre enn dem her jeg har vært. Men de får tydeligvis være mer sammen med sin Hersker enn jeg med min; det hørtes nesten ut som om de bodde der !
«Slikk kuken min ren, og gjør det ordentlig. Efterpå skal du slikke din Herskerinne ren, og så kan du kle på deg og gå. Skjørtet ditt blir liggende her, det kan du få ved en senere anledning.
Hjemover skal du i alle fall gå kledt slik vi ønsket det.» Jeg fikk ikke svar noe til dette, for mens han pratet hadde han stilt seg foran meg og oppe på gapestokken, slik at han kunne stikke pikken sin rett i munnen min.
Jeg sugde og slikket det jeg klarte, og kjente igjen smaken av min Herskerinne fra forrige gang jeg slikket henne. Men det var ikke lenge jeg fikk slikke han, før han flyttet seg, og overlot plassen til min Herskerinne.
Jeg slikket henne også, det er så deilig å slikke et kvinnekjønn. Det ser ut som en delikat rose, og smaker godt.
Men heller ikke dette fikk jeg nyte så lenge jeg ville, hun gikk ned på gulvet igjen, og så løste de meg fra treverket. Krokene tok de av mansjettene mine, og så rakte hun meg jakken min.
«Du kan gå hjem nu, vi ringer dersom det er noe. Jeg håber du har lært at lydighet er viktig. Det vil bli ennu flere slag dersom vi kniper deg i en slik ulydighet senere. Vaske deg kan du vente med til du kommer hjem, du har bare godt av å kjenne fuktigheten mellom bena dine en stund til. Vi ringer deg.»
Og så viste hun meg til døren, jeg, nesten uten klær, bare en kort jakke, som skjulte alt for lite.
Og jeg syntes selv at det stinket kjønn og sex av meg. Hva skulle jeg gjøre ? Ta trikken for å komme fort hjem, på trikken ville i alle fall folk se meg !
Eller skulle jeg gå, det ville ta tid, og jeg var meget skjelven i bena. Og tenk om jeg møtte noen enslige menn som trodde jeg var et lett bytte slik jeg var kledt ?
Vel ute på trappen bestemte jeg meg for å gå, jeg ville ha godt av frisk luft, og jeg fikk heller ta sjansen på å bli sett av gående, eventuelt enslige, menn. Noe ustø i ganglaget bega jeg meg på hjemvei.