Denne novellen er vist 6126 ganger.
På veien hjem i drosjen, er jeg sikker på at jeg smiler for meg selv.
Drosjesjåføren prater om alt og intet, jeg prøver å nikke på de riktige stedene, men sier ikke stort.
En dunkende følelse i skrittet får meg til å tenke på kvelden, og jeg smiler ennu mer, kan jeg se i speilet. Håndleddene mine har også en bankende følelse, det tar på å henge med hele kroppsvekten efter dem på korset.
Det verker på en behagelig måte, som minner meg på det som er skjedd i kveld, og som gjør at slavinnefølelsen blir merkbart påtrengende. Jeg nyter det, det gir en utrolig tilfredstillende følelse å føle seg som en 100 % slavinne.
Vel hjemme betaler jeg for drosjen med de pengene jeg fikk av min Herskerinne, før jeg iler opp til døren og låser meg inn.
Nu trenger jeg være alene, for å synke inn i minnene efter kvelden, og virkelig nyte den gode følelsen jeg har i kroppen. Jeg henger fra meg yttertøyet i gangen, og går inn på badet.
Jeg bare må beundre kroppen min, ikke fordi jeg synes den er så perfekt, men fordi det er så deilig å se den i slavinneutstyr, med illrøde merker rundt mansjettene efter at jeg hang på korset, røde striper på baken og lårene efter pisken, og røde merker på brystene efter min Herskerinnes hender.
Jeg lukker øynene og ser for meg det som skjedde i kveld, som om jeg skulle være en tilskuer til det hele. Det må ha vært litt av et syn, med to Herskere, en Herskerinne, samt en slave og en slavinne.
Jeg skulle ønske jeg hadde det på film, slik at jeg kunne ta det frem i ledige stunde og nyte det, stunder når jeg ikke er ønsket hos min Hersker og Herskerinne.
Jeg ville like å kunne se det, som en tredje person, en iakttager.
Men det tør jeg ikke foreslå for dem som nu bestemmer over min seksualitet. I alle fall ikke ennu, jeg vil bli ennu tryggere på dem først.
Det er jo ikke så mange ganger jeg har vært der, og fortsatt sitter det en redsel i meg om at jeg bare er et periodisk tidsfordriv for dem, et leketøy som de skal bli fort lei av.
Hva skal jeg gjøre da?
For jeg lever meg virkelig inn i det å være deres slavinne. Det er i tankene mine mer eller mindre hele tiden, enten jeg er hjemme, på jobben eller ute et eller annet sted.
Jeg elsker følelsen av læret i slavinneutstyret mot huden, det gir en varm og god følelse inne i meg. Ikke det at jeg går konstant kåt, langt i fra, men det gir meg en følelse av tilhørighet som jeg ikke har opplevet tidligere.
Uten det utstyret føler jeg meg som jeg inbilder meg at en gift person føler seg dersom vedkommende plutselig mister gifteringen sin efter å ha gått med den i mange år. Utstyret er som en del av meg, det skal være der.
Jeg prøver å riste tanken ut av hodet et lite øyeblikk, åpner øynene igjen, tar en siste titt på meg selv i speilet, og så beveger jeg meg inn i stuen.
Det føles godt å gå rundt i sin egen stue, og være naken bortsett fra noen små lærbiter. Jeg setter på radioen, min favorittnærradio, som aldri sender disco-musikk, men bare 50 og tidlig 60 talls musikk.
Sofaen ser fristende ut, men jeg setter meg på gulvet foran godstolen. Det føles riktigst i øyeblikket.
Jeg merker at baken min er varm i det jeg setter meg på gulvet, det er ikke vondt, men en vag, god påminnelse om det som har skjedd. Jeg tar meg selv i å gni baken hardere mot underlaget for virkelig å kjenne den følelsen det gir. Skulle ønske den satt lenger i, jeg vet jo at den er borte når jeg våkner i morgen.
Jeg ønsker ikke å piskes gul og blå, jeg ønsker heller ikke at blodet skal renne av meg. Men likevel ønsker jeg at den varmen jeg nu kjenner på rumpeballene skal sitte lenger i. Kanhende fordi jeg ikke bor sammen med de menneskene som har behandlet meg slik at disse følelsene finnes ?
Hadde jeg bodd sammen med dem, kunne jeg jo fått smake pisken litt hver dag, slik at jeg alltid ville kjenne denne gode følelsen.
Den andre slavinnen er heldig…
Å, jeg hadde nesten glemt henne!
Hun får sikkert gjennomgå nu, siden hun hadde vært borte lenger enn hun hadde tillatelse til.
Litt ambivalente følelser der;
På en måte synes jeg synd på henne, på en annen måte misunner jeg henne som bor sammen med en så fast Hersker som hun gjør, og som setter klare regler hun skal leve efter, på en tredje måte beundrer jeg henne som valgte åvære sammen med meg for det det måtte gi henne, når hun samtidig visste at det ville få konsekvenser dersom det ble oppdaget.
Plutselig slår en tanke ned i meg: Kanhende det satte en ekstra spiss på det hele for hennes del ? Ikke vet jeg, men muligheten er der. Det skal jeg forresten spørre henne neste gang vi har anledning til å prate sammen.
Neste gang?
Tenk om det ikke blir noen neste gang ?
Jeg tar meg selv i å håbe at hun ikke forteller noe om det som skjedde mellom oss til noen, ikke til Herskeren sin engang. Jeg vil at det skal være vår hemmelighet.
På en måte tror jeg at hennes Hersker ikke vil bifalle det, og rett og slett forby det. Og hvordan skal vi da kunne få anledning til å treffes flere ganger ?
Hun som bare får lov til å være ute i maximum to timer uten å spørre om særskildt lov ?
To timer er jo ingenting når en har det hyggelig. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler at min Hersker og Herskerinne ikke vil sette seg så meget imot det som hennes Hersker vil. Kanhende fordi jeg ikke bor sammen med dem, og at de derfor ikke kan bestemme så meget over meg som hennes Hersker kan ?
Jeg vet ikke, men jeg vil likevel ikke si noe om det til noen ennu, tiden får vise hva som kan skje videre fremover.
Jeg legger hodet bakover og hviler det på stolsetet, og bare slapper av og nyter. Nyter tanken på det som har skjedd, tanken på hva som kan komme til å skje videre fremover, følelsene som fremdeles varmer kroppen min efter det som hendte i kveld, og følelsene som slavinneutstyret gir meg når jeg kjenner at det presser mot huden mellom bena, i livet, og mansjettene rundt håndledd og ankler.
Musikken står ikke høyt på, bare akkurat slik at den sniker seg inn i øret mitt som en behagelig bakgrunnsmusikk. Øyelokkene blir tunge, og jeg lukker øynene, mens tankene flyter fritt i hodet mitt ennu en stund.
Jeg må ha sovnet, for plutselig kjenner jeg at nakken er øm på grunn av den stillingen jeg har hatt hodet i. Så ringer telefonen, og jeg skjønner at det er den som har revet meg ut av søvnen. Jeg reiser meg opp, det tar litt tid, for kroppen er støl efter å ha sittet på gulvet en stund.
Men 3-4 ring til, så har jeg røret i hånden; «Chrissy». Som vanlig svarer jeg med navnet mitt.
«Sov du ?»
Jeg skvetter til når den andre slavinnens stemme klinger i øret mitt. Et slags svar får jeg stammet frem, og hun fortsetter:
«Det var ikke meningen å vekke deg, men jeg måtte bare høre stemmen din!»
Plutselig er jeg lys våken.
«Hvordan går det med deg ? Han var hos min Hersker og Herskerinne, og han var ganske sint. Jeg visste ikke at du ikke fikk være ute mer enn to timer uten at han hadde godkjent det, så jeg føler meg litt råtten, for du har vel hatt det stritt i kveld ?»
«Nå ja, ikke værre enn at det går. Jeg fikk en omgang med riset, det er ikke akkurat det beste jeg vet, og han slo nok av seg en del sinne, men vet du hva? Det var verdt det! Jeg hadde det så skjønt sammen med deg. Skulle så inderlig gjerne hatt deg her nu, slik at jeg kunne ligge inntil deg og kjenne varmen fra kroppen din. Bare holde rundt deg, føle nærhet !
Han har lagt seg nu, jeg får ikke lov å ligge i sengen min i natt, han har lenket meg fast her nede i kjelleren, i *hobbyrommet* hans.
Heldigvis er det telefon her, selv om det ikke er seng eller madrass.
Men det står jeg nok over. Jeg har ikke sagt noe, og ikke tror jeg jeg skal gjøre det på en stund ennu heller.»
Jeg kjenner gåsehuden kryper oppover meg. Lenket fast i kjelleren ? Stakkars.
«Er du sikker på at han ikke kan høre deg nu, jeg vil ikke at du skal få mer problemer. Det var så skjønt det vi hadde sammen, men jeg vil ikke at det skal skaffe deg en masse plager. Da er det bedre å la det være !»
Åh, hvor jeg skulle ønske jeg kunne komme til henne nu, stryke henne over håret, kysse henne og være god mot henne.
«Nei, han kan ikke høre meg. Når han har fått viljen sin med meg og den andre slaven, sover han som en sten. Men vit at jeg tenker på deg i natt. Og, kjære Chrissy, la oss treffes flere ganger. Jeg skal nok klare det. Jeg kan jo si at jeg skal til søsteren min eller noe. En unnskyldning skal jeg vel klare å finne på. Jeg må i alle fall treffe deg igjen, det vi hadde sammen i kveld er for fint til å ikke gi det sjansen igjen.»
Stemmen hennes er myk, men en anelse skjelvende. Hjertet mitt blør for henne nu. Hun er som en sart liten blomst jeg ikke vil at noen skal kunne tråkke på. Men jeg er redd at han likevel skal kunne høre henne, så jeg sier:
«Ha en så god natt du kan, jeg tenker på deg, så kan vi heller prates i morgen. Jeg er redd for at han skal høre deg og finne på å straffe deg mer, og det ønsker jeg deg ikke.»
«Nei, jeg får vel prøve å finne meg til rette her nede. Det er ikke første gangen, så jeg vet hvordan jeg skal gjøre meg det så komfortabelt som mulig. Jeg har bare ikke lyst til å legge på ennu. Jeg gleder meg så over å høre stemmen din !»
Vi pratet sammen en stund til, likevel hadde jeg hele tiden en tvilende følelse av at han kanhende kunne høre dette, og derfor ville straffe henne ennu mer. Men det var så koselig å prate med henne, og derfor klarte ingen av oss å bryte samtalen heller.
Det er rart hvordan en kan åpne seg i en telefon om natten. En sitter alene, det er mørkt ute, og en kan ikke se den en prater med.
Selv om jeg føler at jeg kjenner henne på en måte, er hun en totalt ukjent på en annen måte.
Men vi prater om alt og intet, og lærer meget om hverandre i løpet av denne samtalen. Når vi endelig bryter av, vet jeg ikke hvor lenge vi har pratet, men begge to har vi åpnet oss meget mer enn det vi antagelig ville gjort i dagslys, uten at jeg føler meg ille til mote av den grunn. Og jeg håber inderlig at ikke hun heller føler seg ille til mote, det ville være trist. Men det virker ikke slik, og det er jeg glad for.
Jeg rusler inn på soverommet mitt, og kryper inn under dynen.
Slavinneutstyret har jeg selvfølgelig ikke tatt av, jeg akter å sove med det på, sove og kose meg i sengen til langt på dag. Det har allerede begynt å lysne, så jeg trekker ut telefonkontakten ved siden av sengen, slik at jeg skal få sove i fred for forstyrrende telefoner. Heldigvis er det grytidlig søndag morgen, og ikke mandag, slik at jeg slipper å gå på jobben om en liten time eller to.
Søvnen er ikke langt unna, det er kanhende ikke så rart heller, efter det jeg har fått oppleve på litt over et halvt døgn. Men først nu når jeg endelig er kommet under dynene, kjenner jeg virkelig hvor trett jeg er, og jeg klarer ikke en gang å hente frem noen gode tanker å sovne til, hjernen vil rett og slett ikke være med.
Det må være langt på dag når jeg våkner, for det er en del lyd utenfor vinduene, og det pleier det ikke være før langt utpå eftermiddagen på en helligdag. Jeg ligger og lar sakte dagen komme innpå meg, strekker meg litt, og snur meg så rundt for å se på klokken.
Halv fire !
Så lenge kan jeg ikke huske å ha sovet siden jeg var russ, og det begynner å bli en stund siden. Jeg snur meg litt til, har ikke lyst til å slippe romstemeraturen inn under dynen. Jeg kjenner remmene mot huden, og koser meg ved følelsen.
Hva har jeg ikke opplevet det siste døgnet; Først en tur på byen, hvor jeg møtte en fantastisk slavinne, en pike som lever akkurat slik jeg selv ønsker å leve, men ennu ikke har fått anledning til.
Jeg har foreløbig måttet nøye meg med nestbest, å være slavinne for et par som ringer meg når det passer dem.
Men jeg og den andre slavinnen opplevet noe sammen som var spesielt, i alle fall føltes det slik for meg. Og efter den nattlige telefonsamtalen med henne, virker det som hun satte minst like stor pris på det som jeg gjorde.
Så blir jeg oppringt av min Hersker og Herskerinne, jeg er ønsket i deres nærvær, og det fort. At de ikke fikk tak i meg tidligere på kvelden, skyldes at jeg var for opptatt med den andre slavinnen, enten må de ha ringt før vi kom hjem til min leilighet, ellers så har de ringt mens hun og jeg var opptatt med hverandre.
Og en ting er sikkert, da har jeg ikke hørt eller enset noe utenfor, fordi den opplevelsen var så intens at tid og sted sluttet og eksistere, det var henne og meg i en lukket glasskule, som hverken slapp noe ut eller inn.
Men omsider slipper noe av fortryllelsen taket, ikke det at vi ikke gjerne ville fortsatt, men så lenge min Hersker og Herskerinne ønsket min tilstedeværelse, kommer de selvfølgelig før egne behov og lyster.
Og derfor dro jeg dit, fortsatt ør i kroppen efter elskoven med den andre slavinnen.
En sterk opplevelse hos min Hersker og Herskerinne, jeg er til for andres tilfredstillelse. Dette visste jeg selvfølgelig fra før, men det virker ekstra sterkt på meg at de bruker meg på en slik måte med andre tilstede, både den ander Herskeren, og hans slave.
Jeg nyter det, jeg nyter det så intenst at jeg ikke kan skjønne hvordan jeg har klart meg uten denne formen for kjærlighet og sex tidligere i livet. Og hva må ikke alle som lever i «vanlige» parforhold gå glipp av ?
«Elske» onsdag efter dagsrevyen, og lørdag efter at TV-programmet er slutt. Begge gangene selvfølgelig når man har lagt seg for å sove, slik at lyset er av og dynen over hodet.
Hun under, studerende tapeten eller takmalingen; «Trenger vi male om taket snart, tro?» Han over, to jukk i krattet, et i grøfta, et tungt stønn, og så rulle over på sin halvpart av sengen og øyeblikkelig begynne å snorke.
Nei, skulle jeg på en eller annen måte miste kontakten med min Hersker og Herskerinne (Gud forby at det måtte skje!), vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Jeg hadde ganske enkelt blitt gal av et såkaldt «vanlig» parforhold.
Efter denne tankerekken, finner jeg det på tide å stå opp. Det frister med en lang, varm dusj, og jeg lar handling følge tanke. På vei ut til badet stikker jeg innom kjøkkenet og tar frem noen rundstykker fra fryseren, samt en boks med rørte jordbær. I dag skal jeg virkelig kose meg. Tevannet skal jeg ikke sette på før jeg kommer ut av dusjen, for ellers regner jeg med at kjelen vil tørrkoke før jeg er tilbake igjen. Jeg har virkelig tenkt å stå lenge i dusjen, nyte vannet, og pleie meg selv, en ekte «Være-god-mot-meg-selv-dag».
Dusjen var deilig, jeg brukte som vanlig så varmt vann som jeg kan tåle, og avsluttet med iskaldt. Det gir en god prikking i kroppen, samt at huden får en fin glød.
Tevannet står nu og koker opp, jeg har tint opp de rørte jordbærene i mikroovnen, og nu lunker jeg på rundstykkene. Her skal det bli bare kos for meg selv. Te i kannen, helle vannet over, og så ut på trappen for å hente søndagsavisen.
Det lille kjøkkenet mitt dufter nu av te og varme rundstykker, jeg setter på radioen på min favorittstasjon, og så er jeg klar til å kose meg.
Avisen har den sedvanlige dosen med krig, død, brann, trafikkulykker, ran og andre hverdagsligheter, jeg lurer på når jeg skal få lese en avis som fokuserer på det hyggelige. Men det er vel antagelig ikke godt stoff.
Likevel, ingenting skal få ødelegge denne dagen for meg, jeg blar over sidene med død og fordervelse, og leser bare en og annen kort notis her og der.
Teen smaker deilig, og ferske rundstykker med rørte jordbær, det er lite som kan slå det i å sette meg i koselig frokoststemning.
Midt i min tredje halve rundstykke og min andre tekopp ringer det på døren.
Faen !!!
Jeg prøver å sitte stille, akkurat som om de kunne høre at det ikke var noen hjemme på utsiden! Det ringer igjen, og lengere denne gangen. Jeg sukker for meg selv, trekker morgenkåpen bedre rundt meg, og går for å åpne
. Det er den andre slavinnen !
Plutselig er det ikke så ille å bli forstyrret likevel. Jeg smiler til henne, og slipper henne inn i gangen. Det er merkelig hvor meget naboer legger merke til dersom de er nysgjerrige nok, derfor venter jeg til hun er innefor før hun får en god klem.
Vi holder godt rundt hverandre, og intet blir sagt. Omfavnelsen varer lenge, før jeg river meg løs; Du kom akkurat til frokost. Jeg har nytraktet te, og varme rundstykker, om du vil ?
Frokost ?sier hun med en spørrende stemme, samtidig som hun ser på klokken.
Jeg forklarer om min «Være-god-mot-meg-selv-dag», og da smiler hun; Ja takk, jeg tar gjerne frokost sammen med deg, selv om det egentlig vil bli lunsj for meg, jeg har spist for flere timer siden.
Vi går inn i kjøkkenet, og hun setter seg på den siden av bordet det er ledig, mens jeg finner frem tallerken, kopp og bestikk.
Så sitter vi tvers overfor hverandre, og bare ser. Jeg tenker på alt det vi pratet om i natt, og på henne som har vært lenket fast i kjelleren i hele natt, og føler meg plutselig ille til mote og trekker til meg blikket.
Hva er det ? spør hun, og jeg kjenner jeg blir varm i kinnene. Har jeg gjort noe galt ?
Stemmen hennes er så myk, så sart og spørrende. Jeg bare rister på hodet, og hun strekker ut hånden og legger den opp på min.
Når hun forsiktig stryker meg over håndbaken, løfter jeg blikket igjen, og ser henne inn i øynene;
Jeg tenker på meg, og på deg. Hvor forskjellige, men likevel så like. Vi er begge slavinner, men du har en Hersker og bo hos, det har jo ikke jeg.
Jeg har kunnet ligge i sengen så lenge jeg ville i dag, bare gått rundt her og kost meg, dusjet, ja kort sagt gjort hva jeg har villet. Mens du har sittet lenket fast i en kjeller, og måttet vente til det passet din Hersker å slippe deg løs !
Hun ser på meg og smiler; Det er nok ikke så ille som du vil ha det til, jeg er for det første vant til det, det er den straffen jeg får når jeg har vært ulydig, som for eksempel i går når jeg var ute mye lenger enn det jeg hadde lov til.
Dessuten er det jo ikke det du forbinder med en kald, mørk og fuktig kjeller, der er varmekabler på gulvet, lyse farger, et lite kjellervindu som går rett ut i en busk slik at ingen kan se inn. Det er ikke så ille, dessuten tenkte jeg på deg stort sett hele natten, og da ble det bare koselig alt sammen. Det eneste jeg kunne ønsket var at du hadde vært der sammen med meg !
Jeg smiler ved tanken, det hadde vært spennende å være låst fast inne i en kjeller sammen med henne en natt. Men hadde det vært ment som en straff, ville det vært fullstendig feilslått, for jeg tror vi hadde nytt hvert sekund.
I alle fall dersom vi kunne komme borttil hverandre…
Hånden hennes fortsetter å stryke over min, og vi prater videre sammen. Det føles så godt å bare sitte her og prate. Kanhende særlig fordi jeg vet at den andre har de samme drømmer og tanker som meg, vi er to alen av samme stykke.
Og dette er som slavinnenes «frikvarter». Nu kan vi prate sammen uten at noen bryr seg, vi kan leve ut de følelsene vi måtte ha for hverandre, uten å føle at det kan virke negativt på våre respektive Herskere eller Herskerinne.
Jeg vet ikke helt om de ville likt dette eller ikke, men foreløbig er vi jo blitt enige om at:
«Det de ikke vet, har de ikke vondt av.»
Ingen av oss ser ut til å føle seg spesielt trykket over at dette er noe vi gjør i det skjulte.
«Jeg kan ikke være så veldig lenge i dag, jeg skulle bare ut og gå meg en liten tur, og lovet å være tilbake om et par timer. Det er best jeg kommer hjem tidsnok i dag, for mange slike ulovlige fravær tar jeg ikke sjansen på. Tenk om Herskeren min sparket meg ut ! Jeg ville ikke like å bli alene, jeg elsker jo livet sammen med ham. Riktignok nyder jeg det vi har sammen, og jeg sitrer av spenning ved tanken på det vi kan få sammen i fremtiden, men det er livet sammen med min Hersker som er det viktigste».
Merkelig nok føler jeg meg ikke skuffet over dette, for hun sier akkurat de samme ordene som jeg kunne ha sagt selv. Min Hersker og Herskerinne blir mer og mer de viktige personene i livet mitt, og jeg vil ikke miste dem for noen pris.
Men samværet med denne slavinnen gir meg meget, og derfor vil jeg prøve å få både i pose og sekk, i alle fall så lenge det går. Det er bare det at hele tiden vil de to som nu betyr så mye for meg bli prioritert før henne. På en måte er det litt godt å vite at hun føler det samme, for da skulle vi begge være bedre sikret mot skuffelser.
Når begge to er så enige som vi er, fordi vi har det samme sterke forholdet til våre respektive, vil vi vel også bedre kunne forstå den annen part. Vi er begge slavinner, og det er det vi hele tiden må sette i høysetet, ellers kan det hende vi kan miste den slavinnestatusen som betyr så meget for oss.
Praten går lett, men likevel har vi lange pauser inni mellom. De virker på langt det nær trykkende, vi bare nyter stillheten sammen, og ser hverandre inn i øynene, samtidig som vi stryker hverandres hender. Så tar vi samtalen opp igjen, helt naturlig. Det føles som vi kommer like nær hverandre nu som i natt, selv om det nu er høylys dag, og vi kan se hverandre. Kanhende samtalen i natt har gjort oss mye mer trygge på hverandre, og det er derfor jeg føler en slik intim varme og ømhet for henne ?
Jeg kikker på klokken og ser at tiden går så alt for fort, som vanlig er i hyggelig selskap. Det virker som hun er forsynt, slik som jeg, så jeg reiser meg, går rundt bordet, stiller meg bak henne, legger armene rundt henne og holder henne fast inn til meg. Hun reiser seg opp av stolen, forsatt med armene min rundt seg, og vrir seg slik at vi blir stående ansikt til ansikt.
Munnen hennes er så fristende, og kysset blir hjertelig gjengjeldt.
Tungene våre hvirvler rundt hverandre, og jeg smånapper i hennes med tennene. Uten et ord, og tett omslynget, beveger vi oss mot soverommet. Det er ikke godt å si hvem av oss som styrer veien, jeg tror helst det er like meget oss begge to.
Inne på soverommet faller vi sammen ned på sengen, og jeg begynner å kysse henne nedover halsen, samtidig som jeg forsiktig småbiter i halsskinnet hennes. Hun har tatt det ene brystet mitt i hånden sin, og klemmer det hardt, men deilig.
Brystvorten min er mellom fingrene hennes, og hun napper i den. Den andre hånden hennes stryker over låret mitt, baken min, gir noen små lette klaps og klyp. Jeg kjenner kåtheten kommer i bølger, som blir større og større, samt tettere og tettere.
Brystvorten hennes har jeg nu fanget mellom leppene mine, og jeg biter til forsiktig. «Hardere, vær så snill !», hvisker hun ned i hodet mitt, og jeg biter litt hardere.
Et lite sukk kommer over leppene hennes, og jeg lar tungen min sirkle noen ganger rundt brystvorten før jeg biter litt igjen. Den ene hånden min holder henne hardt i håret, mens den andre stryker nedover magen hennes, til den finner en bitte liten dusk med hår. Jeg kjenner at det kun er den lille hårdusken på toppen av venusberget, resten er hun glattbarbert…
Det strømmer varme fra underlivet hennes mot fingrene mine, men jeg klarer åstyre meg ennu, og tar tak i dusken og lugger forsiktig til. Samtidig biter jeg litt ekstra i brystvorten, før jeg skifter til det andre brystet og gir det samme behandling. Hennes vakre kropp vrir seg under meg, og hun løfter underlivet efter hånden min når jeg lugger litt ekstra i dusken hennes.
Så blir fristelsen for stor for meg, og jeg lar fingrene mine gli inn mellom bena hennes, og inn mellom kjønnsleppene. Det er meget varmt og meget fuktig, og jeg er sikker på at det samme møter fingrene hennes som nu har funnet veien inn mellom mine egne ben.
Vi har vridd oss i sengen mens vi utforsket hverandre, nu ligger vi hver vår vei i sengen, ved siden av hverandre. Begge to ligger på siden, med et ben trukket opp for å gjøre det ennu lettere å motta de kjærtegn kroppene våre tørster efter. Hodet mitt ligger rett foran hennes hofter, og jeg kjenner det strømmer varme fra kjønnet hennes mot ansiktet mitt.
Kjønnet hennes ser ut som en vakker liten blomst, og jeg strekker nakken for å kunne kysse henne. Hun smaker like fristende som hun ser ut, og jeg suger klitoris hardt inn mellom leppene mine. Så kjenner jeg tungen hennes hvirvle rundt min gledesknopp, og det er så godt at jeg napper til i hennes med tennene mine.
Vi slikker, suger og småbiter hverandre, tempo og intensiteten øker, begge to ønsker vi en utløsning for de innestengte følelsene som kroppene våre flommer over av. Jeg lar to fingre gli inn i henne, og kjenner at underlivsmusklene hennes klemmer sammen rundt dem. Samtidig kjenner jeg at tungen hennes er inne i meg, og at hun har tatt tak i hoften min med den ene hånden, mens hun begynner å klaske meg på baken med den andre.
Begge to skyter vi underlivet frem mot den andre, og jeg lar hendene mine ta et skikkelig tak i hver sin av rumpeballene hennes og klemmer til det jeg greier. Så kjenner jeg orgasmen nærmer seg, og hun vrir seg som en orm mot meg. Underlivsmusklene hennes strammer heller urytmisk rundt fingrene mine, og jeg vet ikke hvem av oss som skriker først, jeg tror det er ganske på likt.
Vi synker sakte sammen, slapper av i musklene, og nyter den gode følelsen som alltid kommer i kroppen efter en orgasme. Slippe henne klarer jeg ikke, jeg holder henne tett inn til meg, og nyter varmen fra kroppen hennes. Hendene hennes stryker over baken min og ryggen min, og ellers de stedene de kommer til.
Ikke et ord er sagt mellom oss ennu, men det virker som om ord er unødvendig. På samme tid begynner vi begge å bevege oss, slik at vi igjen blir liggende samme vei i sengen, og vi overøser hverandres ansikt med kyss.
Øynene hennes har en slikematt glans som ser utrolig opphissende ut. Jeg lar tungen min følge ansiktets konturer, ned til munnen, før jeg lar tungen min slikke leppene hennes, og tennene innenfor. Slik ligger vi en stund, før vi sammen reiser oss, fremdeles uten å si et ord, og går ut på badet. I det store speilet på badet seg jeg at det ikke bare er henne som har en spesiell glans i øynene, mine ser både tåkete og blanke ut på en gang.
I bakhodet ligger det og lurer at hun snart må gå, for hun har en Hersker som har meget bestemte meninger om hvor meget frihet en slavinne skal ha. Selvfølgelig ville jeg gjerne hatt henne her hele dagen, men slik er det å være slavinne, du er ikke din egen sjef, men må inrette deg efter din Hersker eller Herskerinne.
Akkurat nu skulle jeg gitt meget for å ha henne for meg selv, men jeg vet jo at det er umulig. Jeg unner henne en god natts søvn, slik at det ikke blir to netter på rad hun må være lenket fast i kjelleren. Det er med tungt hjerte jeg ser på klokken og forteller henne at det nu er nesten to timer siden hun kom, og at hun derfor må forte seg, slik at hun ikke møter noen problemer når hun kommer hjem.
Vi kysser hverandre igjen, og hun spør om hun får lov til å komme tilbake ?
Får lov ???
Jeg bryter ut i latter, og klarer ikke svare med en gang. Selvfølgelig får hun vel lov !
Jeg vil ikke unnvære henne med mindre det skulle koste meg forholdet til min egen Hersker og Herskerinne. Det måtte være det eneste som kunne få meg til å prøve å bryte kontakten med henne, og det forteller jeg henne.
Smilet hennes kunne få roser til å blomstre i desember, så hjertelig og varmt er det. På ny kysser vi hverandre, før jeg følger henne ut på soverommet og er med henne og plukker opp de klærne vi må ha tatt av på vei fra kjøkkenet og ut dit.
Ikke kan jeg huske at vi plukket av hverandre noe i det hele tatt, og når jeg spør henne, kan ikke hun huske det heller. Men vi må ha gjort det, for på badet var vi nakne begge to, og det ligger en sti av klær fra sengen og ut på kjøkkenet.
Hun kler på seg efter hvert som vi finner klærne, og derfor er hun ferdig når vi går fra kjøkkenet og ut på gangen. Jeg klarer ikke å motstå en siste omfavnelse, og et dypt og inderlig kyss er det siste jeg får av henne før hun smetter ut døren og begir seg på vei hjem til han som eier hennes seksualitet, hennes Hersker.
Jeg håber han aldri finner ut at jeg stjeler noe av hans eiendom, for jeg vet av erfaring at han er en Hersker som legger kreftene til når han skal straffe ulydige slavinner.
