Denne novellen er vist 14961 ganger.
Første gangen jeg møter Johan i det nye bofelleskapet tenker jeg for meg selv: “Slike som deg spiser jeg til frokost, så bare pass deg lille venn».
Jeg får fort to hobbyer; se film mens jeg overtaler en av de andre til å massere skuldrene mine og den mest underholdende: mobbe Johan. Som en kveld da vi skulle se resten av en film etter at de andre hadde lagt seg. Han masserte skuldrene mine som vanlig, da jeg merket at han ble skjelven på hendene. Selvsagt lot jeg ikke sjansen gå fra meg og lo mens jeg spurte:
“Næmen, er du skjelven du da stakkar?»
Jeg lot det skinne tydelig igjennom at jeg visste hvorfor han skalv på hendene. Fornøyelsen var stor da jeg merket at han ikke hadde noe svar, men irritert måtte kapitulere i stillhet. Etter å ha oppdaget denne makten over ham brukte jeg den så ofte jeg kunne. Og frydet meg!
Så blir vi alene en helg. Johan har leid film og setter seg på tvers i sofaen. “Sett deg her så skal jeg massere skuldrene dine» sier han og klapper på sofaputen mellom bena sine. Jeg sitter alltid på gulvet når noen masserer meg, men lar meg ikke be to ganger. Ingen grunn til bekymring. Denne puddingen av en mann kontrollerer jeg akkurat dit jeg vil.
Et uvanlig aspekt oppdager jeg hver gang han strekker seg frem etter vinglasset. Jeg kjenner den overraskende sterke kroppen hans mot ryggen min. Og den varme pusten hans bak i nakken.
Jeg begynner å bli varm, kroppen reagerer for hver gang, og forvirringen setter inn. “Hva? F*****!? Er det mulig at jeg er i ferd med å tenne? På Johan? Puddingen Johan??? Herre Gud!»
Fort trekker jeg meg unna og setter meg enda mer opp, reaksjonen bak meg hadde jeg ikke regnet med. Sterke hender tar tak i skuldrene mine og drar meg bestemt tilbake. Det jager til i magen!. Hvem kunne ane at han er så sterk?!
Helt stille sitter jeg og forsøker å ikke puste. Jeg er hundre prosent sikker på at forsakte Johan ikke har noen anelse om hvordan jeg har det nå. Og ikke F**** om han skal få vite at jeg tenner på ham!
Som den største selvfølge strekker han hendene rundt meg, og knepper opp de øverste knappene i sjorten min. Fra tid til annen streifer han tilfeldigvis brystene mine. Jeg holder pusten mens jeg hører min egen puls. Han danderer skjorten rundt skuldrene mine for å komme bedre til med masseringen. I kameratslige, uanfektede bevegelser.
“Jeg kan gå på do!» slår tanken ned i hodet mitt. Jeg har funnet redningen!. “Bare på do en tur» sier jeg og stemmen er heldigvis normal! Jeg begynner å reise meg.
Hurtig låser han hendene rundt overarmene mine og jeg blir bestemt dratt tilbake i ett enest rykk. Denne gangen helt inntil ham. Fortvilt kjenner jeg et enda sterkere sug i magen. Han slipper ikke taket og nå er han plutselig faretruende rolig. Kroppen min stivner til, mens sansene konsenterer seg om det sterke grepet, og munnen med den varme pusten, som jeg plutselig så indelig ønsker at skal kysse meg på halsen eller øreflippen!.
Endelig, endelig bøyer han seg mot meg. Munnen hans streifer liksom tilfeldig rundt på halsen min og jeg sitrer, jeg lukker øynene og skjelver til i det han nærmer seg øreflippen.
“Næmen, er du skjelven du da stakkar?» hører jeg plutselig ertende inn i øret.
Raseriet eksploderer i meg. Forsøker å rive meg løs og lange ut et slag. Jeg kommer ikke langt. Grepet er nå rundt håndleddene mine og de legges hardt i kryss over magen. Den ene hånden hans kontrollerer begge mine hender mens den andre følger huden innenfor skjortekraven min og nedover det som har utviklet seg til en uforskammet stor utringning. Forsøkene på å vri seg unna, resulterer i at jeg blir enda mer låst, og at skjorten forskyver seg og blotter brystene. Hånden hans når det ene brystet mitt, brystvorten strammer seg når han begynner å leke med den. Jeg er sliten og anpusten etter forsøkene på å sloss. Suget i magen har nå har fått følge av en dunkende puls mellom bena. “Faen!» banner jeg høyt ut i rommet.
Så den plutselig så rolige, mørke og fløyelsmyke stemmen hans igjen:
“Hva hadde du trodd da lille venn? At du hadde overtaket?» Jeg freser nærmest ild mens han ler inn i øret mitt. Men fresingen hjelper ikke mot hva den jævla kroppen min finner på. Jeg har ikke merket at ryggen har buet seg, og presser brystet mot fingrene som kniper i brystvorten. At resten av kroppen plutselig er myk og rolig føyer seg etter hans. Med det ene benet sitt innenfor mitt skiller han bena mine. Hånden hans slipper brystet og stryker nedover magen. I hodet skriker det “Nei! Nei! Nei!» jeg vet at når han når frem får han bevis for det han allerede vet så alt for godt.
Hoftene hører ikke etter og gjør det enda lettere for ham å nå frem. Skjørtet som lett dras opp er heller ingen større hindring – så er hånden innenfor trusen!
Jeg biter tennene sammen og svelger et gisp i det en finger styker over klitten. All viljestyrke går med til å ikke klynke når han begynner en hurtig men lett massasje. Jeg klarer ikke hindre det andre benet i å synke utover og gi ham enda bedre tilgang. Hoftene skyter fremover mens fingeren fortsetter nedover og skiller leppene, det er ingen tvil om at han kan kjenne hvor våt jeg er.
“Var det ikke det jeg visste» ordene fremkaller en varm rødme, og jeg må snu hodet bort.
“Hey, se på meg når jeg snakker til deg»
Han hever ikke stemmen, han trenger ikke det. Det er ingen tvil om at han mener det han sier.
Men jeg er tøff og det kunne ikke falle meg inn å lystre.
Han har plutselig et grep om håret mitt. Ansiktet mitt blir hardt vendt mot hans. “Det er slik du vil behandles er det ikke?» Jeg lukker øynene, klarer ikke møte blikket hans, men stønnet unslipper meg, og jeg kan kjenne at han smiler.
Han reiser seg med håret mitt fremdeles i et jerngrep. Jeg har ikke noe annet valg enn å følge med.
Men jeg skal ikke så høyt som jeg hadde trodd. Stående på kne har jeg nå buksesmekken hans i øyenhøyde, han åpner buksene og staven tipper frem. Jeg har ikke noe ønske om å nekte og gaper i det han drar meg mot seg.
Staven hans er hard og myk samtidig mot tungen min, jeg suger som om jeg jakter på medalje, og kjenner fornøyd at han vokser i munnen min. Han støter inn og ut av munnen min uten gå for dypt så jeg brekker meg og uten å slippe grepet i håret mitt. Det er han som kontrollerer og bruker munnen min i sitt tempo.
Han trekker seg unna og drar meg etter håret opp i stående, snur meg med ryggen mot seg, tar tak i hendende mine og fører dem bakover. Likesom armene går bak og opp må jeg bøye overkroppen fremover. Pusten min går som en dampmaskin, og bena skjelver. Men det driter jeg i! Jeg vil bare at han skal ta meg nå, og det hardt!
Han sparker bena mine utover til hver side så jeg virkelig står med bena spredt og hele meg blottlagt. Så skjer det ikke noe mer!
Jeg kan ikke se noe annet enn sofaryggen og blir stående slik og lure på hva han venter på!
«Be meg knulle deg» sier han plutselig.
«Nei!!» hikster jeg, “det kan jeg ikke!»
Tuppen på staven hans stryker meg lett over leppene og fornøyd forsøker jeg å støte mot og tvinge ham inn. Men jeg blir bestemt holdt tilbake så jeg er nær ved å gråte av fustrasjon.
«Vil du ha denne, må du si det» sier han bestemt.
Nå dunker det så det nesten svir mellom bena mine, jeg kjenner selv hvor våt jeg er, hjernen er som varm, susende bomull.
«Knull meg» kommer det som et stille, hikstende, hvisk fra meg.
«Hva? Hørte ikke?»
Ingen belønning.
Så leker han med staven sakte rundt innenfor leppene, til tider noen millimeter innenfor åpningen min.
Da bryter det helt sammen i meg.
«Knull meg!» sier jeg høyt.
Reaksjonen lar ikke vente på seg. Han støter hardt inn i meg, helt inn.
Begynner å pumpe ut og inn i en rasende fart og kraft. Armene låser seg rundt skuldrene mine, trekker meg hardt nedover og han støter enda dypere. Jeg er ikke sikker på hvordan jeg holder meg oppe, men jeg gjør det jeg kan for få så mye av ham i meg som mulig. Det eneste som eksisterer er oppbyggingen til orgasmen og den stormende støtingen ut og inn i meg. Hele kroppen samler krefter, jeg klamrer meg fast i ryggen på sofaen mens jeg forsøker å støte mot så mye jeg kan. Få mer! Dypere! Mer! Dypere! Mer, Mer, Mer! Så eksploderer orgasmen som et varmt fyrverkeri mellom bena mine. Hele kroppen rister, og jeg har ingen anelse om han kommer eller ei.
Mindre kramper fortsetter i meg mens han fortsetter å støte, så kjenner jeg rykningene i ham i det han kommer, og kjenner at han spruter i meg.
Jeg blir stående slik, halvt oppreist, med ham inni meg. Jeg tør ikke bevege meg, han er den som holder meg oppe. Når han så slipper taket i meg faller jeg sammen i sofaen. Jeg er svimmel, og puster som et gammelt trekkspill. Hele jeg skjelver mens jeg i en tåke, med lukkede øyne forsøker å samle krefter.
Til slutt klarer jeg ikke la være å se opp på ham der han står rak og sterk over meg.
«Har du nå lært hvorfor du ikke skal leke med ilden?» sier han med et glis.
Jeg fester blikket i gulvet.
