Denne novellen er vist 8249 ganger.
Den mest kjente utgaven av Askepott er vel den versonen som Walt Disney har laget tegnefilm av, hvor den gode feen spiller en stor rolle, samt at klokka slår tolv. Her har du en omskrevet annen utgave.
Det var en gang en rik mann. En dag ble kona hans syk, og da hun merket at det dro seg mot slutten, ropte hun på den eneste datteren sin.
– Kjære barnet mitt, sa hun til datteren, – vær god og snill, så er Gud alltid hos deg. Vær het og vill for den første mannen du elsker med, og han vil alltid elske deg. Og jeg vil se ned til deg fra himmelen og våke over deg. Så lukket hun øynene og døde. Hver dag gikk datteren til morens grav og gråt, og god og snill var hun alltid. Da det ble vinter, la snøen seg som et teppe over grava. Og da vårsola smeltet snøen, tok mannen seg en annen kone.
Den nye kona hadde to døtre. De hadde vakre, lyse ansikter, men hjertene deres var stygge og mørke. Og nå kom en lei tid for den stakkars stedatteren.
– Skal den tossa sitte inne i stua med oss? sa de. – Nei, den som vil ha brød, får tjene det. Ut i kjøkkenet med deg! Så tok de alle de pene klærne fra henne, og alle vibratorene og dildoene, og ga henne en gammel grå kjole og tresko, og en flisete vedkubbe hun kunne bruke hvis hun ble for kåt. – Se på den stolte prinsessen, så fin hun er! ropte de og lo. Og så jagde de henne ut i kjøkkenet. Der måtte hun streve med tungt arbeid fra morgen til kveld. I grålysningen måtte hun stå opp og bære vann og nøre opp på grua, og så skulle hun vaske og koke. Søstrene helte erter og linser i asken, så hun måtte sitte og plukke dem fram igjen, og de ertet og plagde henne alt de kunne. Når det ble kveld, og hun ble trett etter alt strevet, hadde hun ingen seng å legge seg i, men måtte krype opp i grua for å holde seg varm. Der ble hun sotet og full av aske, og så kalte de henne Askepott. Dessuten var hun så sliten etter alt strevet at hun ikke orket å onanere, så den flisete vedkubben fikk stort sett være i fred, selv om hun rakk å bruke den så flisene ble slipt vekk.
Så hendte det en gang at faren ville reise til marked. Han spurte begge stedøtrene hva han skulle ta med hjem til dem.
– Pene klær, sa den ene.
– Perler og edelsteiner, sa den andre.
– Men du da, Askepott, hva vil du ha? spurte han.
– Den første kvisten som slår i hatten din på hjemveien, må du brekke av og gi til meg.
Faren kjøpte pene klær og perler og edelsteiner til stedøtrene. På hjemveien red han gjennom et hasselkjerr, og da var det en kvist som slo hatten av ham. Den brakk han av og tok med seg. Da han kom hjem, ga han stedøtrene det de hadde ønsket seg, og Askepott fikk hasselkvisten. Hun takket og gikk til mors grav med den. Der plantet hun kvisten og gråt, og tårene strømmet ned på grava og vannet kvisten. Og den satte rot og ble til en vakker busk. Tre ganger hver dag gikk Askepott bort til grava og gråt og bad, og hver gang kom en hvit fugl og satte seg i busken. Og alt det hun ønsket seg, kastet fuglen ned til henne.
Men så hendte det at kongen gjorde et stort gjestebud som skulle vare i tre dager. Alle de vakre jomfruene i hele landet skulle være med, for kongssønnen skulle velge seg en brud. Og alle måtte de prøves, for kongssønnen hadde så stor en stav at den ikke var for hvem som helst! Da de to stesøstrene hørte at de skulle få være med, ble det vel stas! De ropte på Askepott og sa:
– Du skal stelle håret vårt, og du må børste skoene våre og sette spennene på dem, for vi skal i gjestebud på kongens slott! Askepott gjorde som de sa, men hun gråt, for hun ville også så gjerne danse. Hun bad stemoren om å få være med, men hun svarte:
– Du, Askepott, som er så sotete og skitten! Vil du i gjestebud? Du har ingen klær og ingen sko, og så vil du danse! Men Askepott ga seg ikke, og til slutt sa stemoren: – Jeg har ristet ut en hel krukke med linser i asken. Hvis du kan plukke dem opp på to timer, skal du få være med!
Askepott gikk gjennom bakdøra ut i hagen og ropte:
– Tamme duer og turtelduer, alle fugler under himmelen, kom og hjelp meg! De gode i krukka, skrapet i kråsen. Da kom to hvite duer inn gjennom kjøkkenvinduet, så kom turtelduene, og til slutt kom alle himmelens fugler susende og brusende. De slo seg ned i asken, og duene nikket med hodene og tok til å plukke opp linsene. Så tok de til, alle de andre også. Alle de gode linsene la de i krukka, og de dårlige spiste de. På mindre enn en time var de ferdige og fløy sin vei. Jenta tok krukka til stemoren, og nå gledde hun seg, for hun tenkte hun skulle få være med. Men stemoren sa:
– Nei, men Askepott, du har jo ingen klær! Og ikke kan du danse heller! De kommer til å le deg ut. Askepott gråt og gråt, og så sa stemoren: – Kan du plukke to krukker linser av asken på en time, skal du få være med! Men ved seg selv tenkte hun: – Det er umulig! Så helte hun to krukker med linser i asken. Men Askepott gikk ut i hagen og ropte:
– Tamme duer og turtelduer, og alle fugler under himmelen, kom og hjelp meg! De gode i krukka, skrapet i kråsen. Da kom to hvite duer inn gjennom kjøkkenvinduet, så kom turtelduene, og til slutt kom alle himmelens fugler susende og brusende og slo seg ned i asken. Duene nikket med hodene og tok til å plukke opp linsene, og så fulgte alle de andre etter. Alle de gode linsene la de i krukkene, og før halve tiden var gått, var de ferdige og fløy sin vei. Askepott tok krukkene til stemoren og trodde at nå kom hun sikkert med til slottet. Men stemoren sa:
– Det hjelper ikke! Du kan ikke bli med, for du har ingen klær, og du kan ikke danse. Vi vil ikke ha skam av deg! Så snudde hun ryggen til og reiste til gjestebudet med de to stolte døtrene sine.
Da de andre var borte, gikk Askepott til mors grav. Der stilte hun seg under hasselbusken og ropte:
– Rist deg, lille tre, og send gull og sølv og edle steiner! Da kastet fuglen en kjole av gull og silke. Så kledde hun seg og gikk til slottet, men søstrene og stemoren kjente henne ikke. De trodde det måtte være en fremmed kongsdatter, så vakker var hun i gullkjolen. På Askepott tenkte de slett ikke, for hun lå jo hjemme og grov linser av asken. Kongssønnen gikk like bort til henne og tok hånden hennes, og så danset de. Og etter å ha danset en stund, tok han henne med til soverommet hvor han løftet opp de vakre skjørtene hennes og fant godsakene under. Han slikket henne både lenge og vel, så de kunne høre klynkene over hele slottet, og så tok han henne så hardt at edelstenene skranglet.
– Sannelig har jeg funnet den eneste jenta her i kveld, som klarer å spiddes av hele min stav, sa han. Alle de andre hadde nemlig vært for trange for kongssønnen, så han hadde ikke fått så mye som en liten bit innenfor, men Askepott, hun var rom nok etter vedkubben, hun. Han ville ikke knulle med noen andre, og slapp henne ikke. Kom en inn på soverommet og bukket til henne og ville danse med henne innimellom prinsens økter, sa prinsen: – Hun er damen min!
De knullet og danset til langt på natt, og så ville Askepott hjem. Men kongssønnen sa:
– Jeg går med deg. For han ville se hvor den vakre jenta hørte til. Men hun slapp fra ham og sprang inn i duehuset. Kongssønnen ventet til faren kom ut, og så sa han til ham at den fremmede jenta var i duehuset.
– Det er da vel aldri Askepott! tenkte faren. Han fikk tak i en øks og slo i stykker duehuset, men det var tomt. Og da han kom hjem, lå Askepott i asken med de svarte klærne sine, slik som hun pleide.
Askepott hadde sprunget tvers gjennom duehuset og bort til grava. Der la hun av seg de vakre klærne, og fuglen tok dem tilbake igjen. Og så skyndte hun seg hjem til grua og satte seg der i den gamle, grå kjolen sin.
Neste dag dro foreldrene og søstrene avgårde til gjestebudet igjen, og da gikk Askepott til grava og sa:
– Rist deg, lille tre, og send gull og sølv og edle steiner! Og fuglen kastet ned en fin kjole til henne, enda finere enn den forrige. Da hun kom til ballet i den kjolen, undret alle seg, så vakker var hun. Kongssønnen gikk og ventet til hun kom, kåt som en hingst og med hard staur, og han danset bare med henne før han tok henne med til soverommet og tok henne like hardt som kvelden før, og enda så hardt han tok henne virket hun ikke det minste sårmuset. Kom en annen og ville danse med henne eller smake på godsakene, sa kongssønnen:
– Hun er damen min! Da det ble sent, ville hun hjem. Kongssønnen fulgte etter for å se hvor hun bodde, men hun sprang fra ham og løp ut i hagen bak huset. Der sto et stort tre fullt av deilige pærer. Som et ekorn klatret Askepott opp i treet og gjemte seg mellom greinene. Kongssønnen visste ikke hvor det var blitt av henne, men han ventet til faren kom, og sa til ham: – Den fremmede jenta er blitt borte, og jeg tror hun krøp opp i pæretreet.
– Mon det skulle være Askepott? tenkte faren. Han fikk tak i ei øks og hogg ned treet. Men det var ingen der oppe, og da han kom hjem, lå Askepott i grua som hun pleide. Hun hadde hoppet ned på den andre siden av treet, og så hadde hun løpt til grava. Der tok hun av seg de vakre klærne og trakk på seg den gamle, grå kjolen igjen.
Den tredje dagen da foreldrene og søstrene var ute av huset, gikk Askepott til mors grav igjen og sa til treet:
– Rist deg, lille tre, og send gull og sølv og edle steiner! Så kastet fuglen en kjole ned til henne. Den var så skinnende vakker at hun aldri hadde sett maken, og skoene var gylne. Da hun kom til gjestebudet i den kjolen, undret alle seg, og det ble stille i salen da hun trådte inn. Kongssønnen brydde seg ikke engang om å danse vanlig, han ville bare danse sengepolka med henne og det både lenge og vel. Og kom det en annen og bukket med stor og stiv stå, sa han:
– Hun er damen min! Hun var så akkurat passe rom i musa og smakte så deilig at kongssønnen syntes han aldri kunne få nok av henne.
Da det ble sent, ville Askepott hjem. Kongssønnen fulgte etter, men hun sprang så fort at han greide ikke å ta henne igjen. Nå hadde kongssønnen latt dem stryke bek på slottstrappa, og så ble den venstre gullskoen hengende igjen. Han tok den til seg, og den var så liten og nett at han aldri hadde sett maken. Tenk at den som hadde så liten fot kunne ha så rom ei mus! Neste morgen gikk han til kongen og sa:
– Hun som eier denne skoen, skal bli bruden min. Jeg vil ikke ha noen annen! Da stesøstrene hørte dette, gledde de seg, for de hadde pene små føtter. Først tok den eldste skoen og gikk inn i kammerset for å prøve den. Moren sto ved siden og så på. Men stortåa kunne ikke komme inn, for skoen var for liten. Da rakte moren henne en kniv og sa:
– Hogg tåa av! Blir du dronning, trenger du ikke å gå. Datteren skar av tåa og presset foten inn i skoen. Det gjorde fryktelig vondt, men hun lot som ingenting og gikk ut til kongssønnen. Han satte henne opp foran seg på hesten og ville avgårde med henne. Men nå måtte de ri forbi grava, og der satt to hvite duer og kurret:
– Kurre, kurre, kurr, kurre, kurre, ko, det er blod i din sko! Det er blod i din sko! Er skoen for liten, blir foten for svær. Er musa for liten, blir pikken for svær. Den riktige bruden er slett ikke her. Kongssønnen så ned og så at det strømmet blod fra skoen. For å være sikker, stanset han hesten og kastet jenta ned på bakken for å kjenne hvor rommusa hun var. Men han klarte ikke engang å få inn hele pikkhodet før hun skrek:
– Au, au, au, skal du rive meg i to? Kongssønnen kastet både seg og jenta opp på hesten og snudde den, og red tilbake med den falske bruden, som i hvert fall ikke var jomfru lenger.
– Dette er heller ikke den rette, sa kongssønnen, og nå skulle den andre søsteren prøve skoen. Hun tok den og gikk inn i kammerset. Tåa kom godt og vel inn i skoen, men hælen var for stor. Da ga moren henne en kniv og sa:
– Hogg et stykke av hælen din! Blir du dronning, trenger du ikke å gå. Jenta hogg et stykke av hælen, og så fikk hun foten ned i skoen. Fryktelig vondt gjorde det, men hun lot som ingenting og gikk inn til kongssønnen. Han tok henne opp på hesten og red avgårde. Da de kom forbi hasselbusken, satt det to duer der og kurret:
– Kurre, kurre, kurr, kurre, kurre, ko, det er blod i din sko! Det er blod i din sko! Er skoen for liten, blir foten for svær. Er musa for liten, blir pikken for svær. Den riktige bruden er slett ikke her. Kongssønnen så ned og så at det strømmet blod fra skoen. For å være sikker, stanset han hesten og kastet jenta ned på bakken for å kjenne hvor rommusa hun var. Men han klarte ikke engang å få inn hele pikkhodet før hun skrek:
– Au, au, au, skal du rive meg i to? Kongssønnen kastet både seg og jenta opp på hesten og snudde den, og red tilbake med den falske bruden, som i hvert fall ikke var jomfru lenger.
– Dette er heller ikke den rette, sa kongssønnen. – Har du flere døtre?
– Nei, sa mannen, – ikke andre enn en stakkars liten askepott etter den første kona mi. Men henne kan det ikke være.
– La henne komme inn, sa kongssønnen, men stemoren svarte:
– Å nei da, hun er alt for svart. Hun kan ikke vise seg! Prinsen ville endelig se henne, og så måtte de rope på Askepott. Hun vasket hendene og ansiktet først, og så gikk hun inn og neide for kongssønnen. Han rakte henne den gyldne skoen, og Askepott satte seg på en skammel. Hun trakk foten ut av den svære treskoen og stakk den i gullskoen, og den satt som støpt. Og da hun reiste seg og kongssønnen fikk se ansiktet hennes, kjente han igjen den vakre jenta han hadde både danset og knullet med. Han ville endelig være sikker, og snudde jenta rundt og bøyde henne over en stol. Så dro han opp skjørtene hennes, og tok fram staven sin, og jog den rett til bunns i et eneste hardt støt så Askepott jamret av nytelse. Og så ropte kongssønnen:
– Dette er den rette bruden! Skoen er passe og musa er rom. Jeg er sannelig glad at jeg kom!
Stemoren og begge søstrene ble bleke av skrekk og harme. Men kongssønnen tok Askepott opp på hesten til seg og red ivei. Da de kom forbi hasselbusken, kurret de to hvite duene:
– Kurre, kurre, kurr, kurre, kurre, ko, det fins ikke blod i Askepotts sko. For skoen den passer til hæl og til tær. Musa er rom nok for pikken så svær. Den riktige bruden, se nå er hun her! Så fløy begge duene bort til Askepott og satte seg en på hver av skuldrene hennes, og der ble de.
Da bryllupet skulle stå, kom de falske søstrene og ville være med. Og da brudefølget gikk inn i kirken, gikk den eldste på høyre side av bruden, og den yngste på venstre. Og så stakk duene ut et øye på hver av dem. Men da de gikk ut av kirken, byttet søstrene plass, og så fikk de det andre øyet stukket ut. De ble blinde for resten av livet og fikk aldri smake pikk igjen, og siden de var blinde, fant de heller ikke fram til det stedet de hadde gjemt alle vibratorene og dildoene de hadde tatt fra Askepott, så de måtte gå kåte og utilfredsstilte resten av livet. Det var straffen for all ondskapen og falskheten deres.
Av: Berit Hagen
