Denne novellen er vist 14252 ganger.
Min venn Bjørn var på et av sine sjeldne besøk. Vi fikk noen drinker og ettersom det var bare oss, overnattet han. Vi ble sittende lenge oppe og vi snakket også om kvinner i våre liv, som menn gjerne gjør når beruselsen siger på og ingen kvinne er nær til å samle oss opp i tide. Som vanlig var det Bjørn som var den mest taleføre og jeg lytteren.
En av historiene var denne:
Det var en av de dagene med uorden med plasseringen på morgenbussen. Bjørns faste vindusplass var allerede opptatt og han satte seg ved siden av en av de mange han var på nikk med, for å slippe å sitte utenfor den som satt feil… Det var mye hyggeligere å sitte ned ved siden av den ferme, blide damen. Vel vitende om at nå var det han som satte seg feil.
Bjørn hadde noen uker tidligere blitt vitne til at damen hjalp en trengende ung mann til utløsning på bussen. Det hadde de spøkt om etterpå. Den unge mannen så han aldri mer på den bussen. Episoden hadde ført til at Bjørn hadde betraktet damen mer intenst enn vanlig med medpassasjerer. Han trodde faktisk at han i løpet av disse ukene hadde bygget opp en lyst på henne. Nå satt han altså ved siden av henne. Men hadde ingen tanker om å få henne til å gi seg en utløsning der og da.
De snakket ikke sammen på den timeslange reisen mot byen. Men han var overbevist om at hun kjente den utstrålingen han prøvde å formidle til henne om at hun var ønsket og attrådd. De skiltes med varme smil. Fra da av satte Bjørn seg ved siden av henne så ofte det var mulig, selv om hans gamle faste vindusplass var ledig. Han kjente ingen negative vibrasjoner fra henne, bare hurtige, kanskje vitende, ertende smil. De snakket aldri sammen, det gjør man bare ikke på morgenbussen.
Bjørn kunne ikke huske at han noen gang hadde reist hjem fra byen med samme buss som henne. En dag skjedde det at de gikk om bord samtidig. Han hadde ikke sett henne, men fant en vindusplass. Akkurat nede i setet, både så og følte han at hun satte seg ved siden av seg. Han mumlet et velkommen og damen smilte. Hun sa også hva hun het. Bjørn fikk da også ut av seg sitt navn. Først i gang ble de sittende og småsnakke sammen. Han spurte om hun alltid reiste hjem på denne tiden, for han syntes da det ville være hyggelig med slikt godt reisefølge begge veier. Hun kniste og spurte om Bjørn hadde tenkt å legge an på henne. Han svarte at tanken var ham ikke fremmed, men han hadde så kjæreste. Hun sa at hun pleide å ta neste buss, så var han interessert i reisefølge oftere, fikk han tilpasse seg til den. Det var da en fin invitasjon til en flørt og Bjørn svarte at hun ikke kunne sitte sikker for ham på bussen heretter. Hun smilte bare søtt tilbake.
Nå var situasjonen slik at Bjørns samboer var på langtids-oppdrag i utlandet og han var «gressenkemann» om man skal kunne kalle det det, så allergisk som han var mot gress og gressklipping. De regnet begge med at det uunngåelige ville skje at de ble attrahert av andre i dette halvåret og var enige om at det var menneskelig og fullt akseptabelt å leve det ut. Så realistiske var Bjørn og Sofie i sin kjærlighet. Det var derfor heller ikke tradisjonell utroskap hvis de falt for noen i nødens stund. For at nød ville inntreffe var nesten bombesikkert, så avhengige av emosjonelle og fysiske utløsninger som deres hjemlige sexaktiviteter hadde gjort dem. Hva er det egentlig man kaller slike personer i det store utland : sex-addicts?
Dette kunne jo ikke Bjørn fortelle damen. At han hadde fritt frem til å knulle med hvem som helst. Han hadde for det første ikke for vane å legge seg med hvem som helst. Og han syntes altså ikke damen var noen hvemsomhelst. Men Bjørn var nok etter hvert blitt bevisst at han hadde lyst på å bli kjent med henne, kanskje som venn, kanskje som intim venn. Men dette var altså en han hadde møtt på bussen og visste ingen ting annet om enn at hun var blid og hyggelig som reisefølge.
Vel hjemme, slo han opp i telefonkatalogen på nettet og søkte på navnet hun brukte. Det fant han ikke i den første databasen, heller ikke i den andre, men fant henne da han søkte på navnet på Googles. Der stod det faktisk litt mer. Han prøvde søke på etternavnet alene og fant en telefon på en kaptein H. med adresse som passet med denne bussen.
En dag kjørte Bjørn en kveldstur og parkerte ved det nærmeste kjøpesenteret til denne adressen og gikk seg en tur. Han passerte huset og lot som det var en tilfeldighet at han gikk på denne veien. Nå visste Bjørn at hvis hun hadde noe med denne kapteinen å gjøre, så var det altså her hun bodde. Et par dager var de igjen på samme buss hjemover og han fikk spørsmål om han kjente noen i hennes vei, siden hun syntes å ha sett ham der. Javel, rett gate, men hva med kaptein H. ? Bjørn svarte at han kjente kanskje henne og som sant var at han bare sjekket opp om hvilket nabolag hun bodde i. Hun smålo og sa at det var da en vanskelig måte, det var da bare å spørre om han var så interessert i hennes ve og vel.
Han rødmet, av skam eller av å ha blitt tatt på fersken og mumlet spørrende om telefonkatalogens kaptein Hermansen var hennes mann eller far. «Kom med hjem til middag en dag om du har frigang, har du en dag som passer til uken så skal du nok få svar på det du lurer på.» De ble enige om fredagen. Kl 1900. Ikke stivpyntet.
De sås på bussen, tause om morgenen, nesten tause om ettermiddagene. Han var betenkt på hva som ville skje ved den middagen. Ville han bli kastet for ulven eller var det en tannlaus gammel bikkje det dreide seg om?
Fredagen kom, Bjørn var nervøs som han skulle på sitt første stevnemøte og ikke visste om han skulle ta i hånd eller kysse eller bukke pent. Han parkerte på det samme kjøpesenteret som sist og gikk opp til huset. Ringte pent på. Vertinnen åpnet. Tok i mot blomsterkvasten med et smil og bød ham innenfor. Det var dekket for to i en spisestue. Altså dem alene til middag. En viss lettelse seg innpå ham. Bjørn fikk en drink i hånden. Mmm, en lett fruktdrink. Akkurat noe å slukke den ubehagelige tørsten i halsen med.
Da han hadde tømt det andre glasset skjønte Bjørn at den var alkoholholdig. Hun så på ham med vissheten om at den hadde virkning og sa at det var en spesialoppskrift hun hadde fått av en nær venninne. Den hadde egenskapen at den løsnet på tunge-bånd og snipp. Takknemlig løsnet Bjørn slipset om halsen. Han ble spurt om han ikke skulle ta jakken av, hun hadde da sagt uformelt? Hun tok jakken og også slipset og hang ut i entreen.
Deilig måltid. God mat. Fin vin. Det var dekket så de satt i 90graders vinkel ved en bordhjørne. Snakken gikk om alt mulig mellom himmel og jord og hun fikk vite at han pt var alene-boende og han vite at det var da sannelig hun også. Kaptein H. var nå en fantasifigur for å holde innpåslitne mannfolk som meg vekk, men hun hadde da vært gift med i ham i sin ungdom. Men Bjørn føltes ikke så innpåsliten, bare kåt. For var det noe hun var sikker på, så var det at han for lengst hadde avslørt med sine blikk at han var en dypt trengende mann som egentlig bare siklet etter fitte.
Bjørn skulle bare vite at hvis hun hadde rett, så var det kanskje spesielt etter hennes fitte. Og at hun gjerne i så fall ville gå inn for å få ham i samme seng samme kveld. Tok hun feil, ja da ville hun vente til en annen anledning med å forføre og knulle ham. For han skulle ikke slippe unna så lett.
Dette var en modig kvinne. Var Bjørn en like modig mann? Han fortalte som sant var, at fra den gangen hun hjalp gymnas-iasten, hadde han bygget opp en lyst på henne. Bjørn brukte vanligvis ikke kjønnsord, men siden hun hadde bragt begrepet inn ved bordet, så innrømmet han da gjerne at hennes fitte var innbefattet i det selektive målområdet for hans lyst.
Så var de begge à jour med hverandre.
De ble mer à jour etter som kvelden og natten gikk. For Bjørn gikk ikke hjem, bare i henne.
Sammen med henne.
***
Lisa var en fortreffelig kvinne og fortreffelig som kvinne. Full-befaren og omsorgsfull. (Jeg tror nå ikke at hun het Lisa, for Bjørn pleide å være mer diskret enn de fleste, selv om han snakket mye om sine erfaringer.)
Lisa hadde i allefall sagt at Bjørn ikke måtte tro at hun var løs på tråden. Tvert imot visste hun at nesten alle naboene så på henne som en snerpet tørrpinn som uheldigvis måtte klare seg selv så lenge ad gangen mannen hennes var utenlands. Og hun var selv sikkert skyld i at han holdt seg borte. Noen få nære venner visste bedre. Nå også Bjørn. For å si det som det var, hun trengte nok en å knulle med og han hadde vist meg som en brukbar mann til det bruk. Ville han betrakte seg som en utvalgt frelser, så gjerne det. Men hun hadde en venninne som gjerne lot mannen sin stille opp, så hun var nok ikke i samme nød som Bjørn. Selv om de nå var i samme seng.
Som Bjørn hadde den andre full velsignelse, men tross alt med kvinne i huset, en kvinne som visste hvem hun tillot mannen sin å nyte og hjelpe. Bjørn skulle nok få treffe dem ved leilighet, om han hadde mot, lyst og krefter til å ha et forhold med henne som varte lenger enn over helgen.
Hadde Lisa nå tatt innersvingen på Bjørn og skremt ham bort, så delte hun da gjerne bussnærvær med ham like fullt. Før de kom så langt i dialogen var det imidlertid gått mange timer. For selv om de to var løsslupne i talen, hadde deres kroppslige aktivitet begynt med dans til innsmigrende musikk, akkompagnert med hender som utforsket partnerens kropp. Utenpå tøyet. Kyss på kinn, hals og ører, og i nakken for ikke å nevne dype tungekyss. De brukte meget lang tid før de kom til manuell berøring av kjønnsorgan. Disse hadde levd sitt eget liv med å gni seg mot hverandre uten at de sexhungrende la for meget energi i det. De var voksne, de visste at tiden ville strekke til, de ville nå alt som det var ønsket at skulle nås.
Så da en av Bjørns hender forflyttet seg på innsiden av skjørtet og trusen, fra en fast rumpe til forsiden, var det et varmt, villig kjønn som villig åpnet seg for ham. Nesten nakent kjønn, nybar-bert uten noe som stakk, annet enn en klitt som bare ivret etter å bli holdt i. For det var faktisk blitt noe å holde i. Den strittet som en annen kuk, fast, stiv og med berøring også orgasmegivende.
Bjørn kjente at Lisa levde, sitret, nøt. Han hadde måttet støtte henne for at hun ikke skulle falle. Han hadde sluttet å klemme og beføle stritteren og lot fingrene gli nedover mellom hovne, våte lepper og inn i skjeden. Og holdt henne støttet opp med grepet i fitten. Bjørn kjente, Lisa kjente, at han var nær g-punktet. Men Bjørn våget ikke oppildne henne mer der midt på stuegulvet. Han bare holdt urørlig og kroppsvekten hennes trykket. Så beveget Lisa seg lett vuggende sidelengs mens han stod i ro, så hun selv styrte orgasmens dybde.
Det var ren og skjær nytelse bare å stå sammen med Lisa og kjenne en annen kropp med like store lyster som hans egen. Han hadde aldri stått slik med hverken Sofie eller noen annen kvinne. Hvor lenge de hadde stått, visste han ikke, men hadde bedt om de ikke kunne legge seg, for Bjørn visste ikke hvor lenge de kunne holde balansen slik. Lisa ble nesten revet ut av en transe. Det hadde tatt litt tid før hun summet seg og spurte om de kanskje skulle dele hennes seng. Bjørn hadde strippet Lisa for klær i stuen og hun hadde fjernet alle hans.
Nakne sammen. Munn mot munn, kjønn mot kjønn. Lisa hadde plutselig fattet at de kunne ses fra veien, slukket lyset og dro ned rullegardiner. Hadde noen kikket, ville det nok være ut over hele nabolaget at mannen hennes var kommet hjem for å knulle. For ingen ville tiltro henne å ha en elsker i huset. Hvis ikke det var noen som også kjente igjen Bjørn, som tilfeldigvis hadde sett dem.
Bjørn hadde svart at ble han sett, så fikk han eller Sofie helt sikkert høre det. Og ettersom han ikke hadde noe å frykte, så måtte da folk gjerne ha sett hans strittende lem fra veien. Da var det vel likevel verre for Lisa?
De hadde havnet i sengen og prøvd seg frem til stillinger de begge trivdes i. Forsøksvirksomheten hadde strukket seg over to dager og to netter og de var blitt ganske fint samkjørte.
Lisa var fornøyd med elskeren sin, Bjørn henrykt over Lisa. De traff hverandre jevnlig på bussen og Lisa hadde også vært på befaring hjemme hos ham. Hun hadde ikke hatt noen skrupler med å knulle i Sofies dobbeltseng, det hadde heller ikke han. Sengetøyet ble jo vasket. Neste helg kom hun til å være hos ham fra fredag til mandag morgen. Han gledet seg til det, som han gledet seg over å reise taust sammen med henne på bussen de fleste dager i uken. Det Bjørn egentlig var kommet over for, var å spørre om jeg hadde noen gode menyforslag, som han kunne handle inn etter. Jeg spurte for fleip om ikke det var likegyldig, det var vel en annen meny de to klarte seg med.
Bjørn ble sur. Han tok ikke en spøk for en spøk, akkurat der og da. Dette var alvor for ham. Han kunne godt snakke om sine kvinner, men ingen skulle fleipe om dem.
Jeg sa at jeg hadde noen retter å anbefale, enkle å lage uten at de var for uelegante. Ikke det at min matkunst var så mye å skryte om, men av og til kan jo selv blinde høns finne gullkorn.
***
Det ble lenge til jeg så Bjørn igjen. Han hadde det travelt med arbeid og med å styre kjærlighetslivet sitt, kunne jeg forstå. Senere fikk jeg vite at de var sluttet å møtes hjemme hos hver-andre, Lisa og Bjørn. De møttes på bussen og samtalte som andre busspassasjerer på vei hjem, men aldri til jobb og var helt nøytrale i sin ferden. Til gjengjeld var de på hytteturer og fikk derved også mye annen god trim. Noen ganger skeiet de ut med en overnatting på hotell, også inne i byen. Det ble slik at når de ønsket nærkontakten, så søkte de seg dit hvor ingen kunne for-styrre dem.
Lisa var den mest praktfulle og ildfulle kvinne han hadde kjent. Hun ga ham kjærlighet i alle fasetter. På langt nær bare den fysiske delen som han hadde vært i nød for. Hun fikk Bjørn til å føle at han virkelig levde. Så da Sofie skrev hjem og fortalte at hun hadde blitt spurt om hun ville forlenge sitt Ut-landsengansjement for et år og lurte på om det passet Bjørn, fikk han for første gang virkelig problem.
Det endte med at han skrev et langt brev til Sofie og fortalte hva som hadde skjedd. Hvordan det «legale» sidespranget hadde utviklet seg fra et eventyr til en virkelighet; At det ikke lenger var i nød, heller ikke bare i lyst, men at han følte at han akkurat nå tilhørte Lisa med hud og hår; At han ikke en gang om Sofie kom hjem nå, kunne garantere at han valgte henne fremfor Lisa; Og at han ikke visste om han evnet å elske to kvinner eller elske med to kvinner på skift.
Det kom et svar fra Sofie. Nesten et takkebrev, for at Bjørn var så åpen og ærlig. Hun ville nå med god samvittighet bli uten-lands. For hun hadde også et eventyr som var ved å bli en hel ny verden for henne. Nå kunne de begge ha god samvittighet og møtes som venner når og om hun kom tilbake til landet. Dette satte Bjørn under press.
Han måtte fortelle dette til Lisa. Hvordan ville hun takle den situasjonen at han nå var en «fri mann» slik hun var en «fri kvinne». Ville det gjøre noen forskjell for deres erotiske møter og samvær. Var han like spennende som før? De merkeligste tanker plaget Bjørn.
Lisa skar gjennom med å si at hun var like glad i Bjørn og kåt på ham om han var fri. Hun ville gjerne fortsette fellesskapet de hadde, ville gjerne knulle med ham. Nyte ham, elske med ham, elske ham. Men hun kunne ikke tenke seg å flytte sammen med Bjørn. Derimot kunne de heretter gjerne bruke sine boliger til møteplasser, helt åpentlyst for verden om han turde og ville. Han måtte til og med gjerne vise seg naken for naboene sammen med henne. Kort sagt, hun ville gjerne ha ham som sin kjæreste og elsker. Men fortsatt full frihet! Frihet for dem begge til andre!
Lisa stilte enda et krav til Bjørn; han skulle pakke ned alt som var Sofies. Og lagre det utenfor syne for henne.
Bjørn var villig til alt. Fyren var virkelig «hekta på» Lisa.
