Fernado: Innledning

Her om dagen bladde jeg opp en tilfeldig avis på kultursidene. Oj! Bildet kommer i mot meg, var det ikke noe kjent med hun der? Ah, jeg husker…. det er hun vakre fra lesesalen da jeg var student. Jeg jobbet som lesesalsvakt på Blindern, og hadde full oversikt over hvem som var flinke studenter, hvem som var fjernstudenter, hvem som var sosiale og hvem som var ensomme ulver. Hadde også full oversikt over steder å gjemme seg bort for en kjappis med daværende kjæreste som var student på et annet fag på samme institutt, men det er en annen sak. Eller kanskje ikke?

Hun gjorde stort inntrykk på meg husker jeg. Mørk, mystisk, vakker, og med et navn som fløyel – Fernanda. Ahh smak på det…. FERNANDA. Hun studerte litteraturhistorie den gangen, nå var hun blitt forfatter skjønte jeg på avisartikkelen. Hadde gitt ut en bok og det skulle være lanseringskveld på forlaget. Kanskje jeg skulle gå dit? Titte litt på denne Fernanda som utløste snille fantasier i hodet mitt for mange år siden? Snille fantasier, fordi jeg var ung og ikke helt klar for å innse og vedkjenne meg mine bifile lyster. Så det gikk vel i litt øm kyssing og stryking over puppene, så vidt jeg husker. Nå derimot – ville fantasier!

Hun så ut som en Fernanda. Litt stram og avmålt, stille vann og dyp grunn. Alltid veldig skikkelig kledd. Elegant, tidløst, stilfullt, diskret – på en måte som gav assosiasjoner til engelsk overklasse rundt forrige århundreskifte. Naturfarger, tweed, halvlange skjørt, innsvingte feminine dressjakker, bluse med alle knappene kneppet. Men hun var langt fra tilkneppet. For den uoppmerksomme kunne hun kanskje virke både avvisende og asexuell, men jeg syntes jeg fanget inn noe helt annet. Under det litt strenge ytre var hun antagelig en dampende erotisk sjel, det var noen små hint der som underbevissthetens radar plukket opp. Hun var litt eldre enn meg. Jeg var vel rundt 24-25 den gangen, hun rundt 30 antar jeg. Jeg var så opptatt av henne at jeg lette henne opp i telefonkatalogen til og med, dette var jo før Internetts dager. Hun var gift. Tok meg selv i å bli litt skuffet faktisk. Men skuffelsen ble litt mindre da jeg fant ut hvem hun var gift med. De passet godt sammen, han var veldig vakker, litt mindre streng og avmålt enn henne. Han var innom av og til, antagelig for å møte henne, hente henne. Han hadde alltid et sjarmerende smil på lur, så trygg ut. Flott og høy, mørk og vennlig. Behandlet henne som en dronning. Han gav meg av og til noen blikk som så ut som det sa «se, er hun ikke flott?». Men jeg var for sjenert og usikker til å gi ham det bekreftende blikket tilbake..

Nå, 15 år senere har jeg erfaring og trygghet nok til å la fantasiene gå temmelig mye lengre enn den gang – de uskyldige kyssene jeg ble kåt og forvirret av å tenke på den gang er jo nesten komisk i dag. Jeg er komfortabel med at jeg kan tenne på jentesex, oppsøker det ikke aktivt, og vet ikke om det er noe som kommer til å skje noen gang, og i så fall er det ikke noe tap. Men om den rette situasjonen og kvinnen skulle dukke opp…. Jeg har en følelse, en formening om at jeg i en affære med en annen kvinne kanskje ville helle mot det mildt dominerende, mens jeg i forhold til menn heller mot det lett underdaninge, det å gi fra meg kontrollen, la ham ta den, gi meg hen. Ah – det er et deilig spenningsfelt å være i! Når det gjelder kvinner fantaserer jeg heller om å gjøre det deilig for henne enn å selv bli ’behandlet’. Å jeg skulle slikke, utforske, bruke fingre, leketøy, pirre henne sakte… Kanskje mens noen så på? Kanskje hennes kjæreste?
Gi henne et hardt sviende klaps på rumpa, la tunga leke over de røde merkene etterpå…