Denne novellen er vist 9617 ganger.
Jeg visste jeg burde ha gått tilbake for lenge siden. Men jeg var i det melankolske hjørnet. Lot meg fasinere av buskene, trærne, for ikke å snakke om skyggene som ble dannet i det sola brøt seg gjennom skogtaket over meg. Jeg hadde bestemt meg for å dra på fjellet for å virkelig slappe av. En dag i forrige uke hadde jeg funnet meg selv i speilet, et utslitt og travelt opptatt individ. På tide og komme litt i kontakt med meg selv, hadde jeg tenkt med en anelse gru.. hvor lenge siden var det jeg gjorde det sist? Hvor lenge hadde jeg latt den ene dagen ta den andre i hånden, og ikke tenkt på stort mer en møter, og jobb? Nei det var virkelig på tide med litt frisk luft.
Jeg startet med å si jeg burde ha gått tilbake.. og da mente jeg før det ble mørkt.
For skal jeg være ærlig vet jeg virkelig ikke hvor jeg er. Jeg satte meg ned og tok fram nista mi når sola begynte å helle mot horisonten. Nå er det en stjerneklar oktober natt over hode mitt. Når det er glepper mellom trærne kan jeg se dem lyse som klare juveler langt langt der oppe. Puster jeg virkelig så høyt?
Han stoppet opp og lyttet. Men det tok flere sekunder før han greide å fokusere på noe annet et hans eget åndedrett og hjerte som slo hardt i brystet. Nei, det var ingen andre lyder i nærheten av ham. Bare den kjølige oktober vinden som fòr igjennom trærne og en sørgmodig hvisling. Alt virket plutselig så dødt. Det hadde vært en så utrolig deilig følese og komme seg ut i naturen, kjenne frisk luft, sola som skinte. Gå rundt og bare være til. Han tittet bak seg, der snodde stien seg bakover mellom grantrærne, svarte stammer utgjorde silhuetter mot et gråblått mørke inne i skogen. Han kjente at det ufrivillig krøp en kald frysende følese oppover nakkevirvlene. Som om det etter at han hadde snudd seg hadde kommet noe og stilt seg opp rett bak ham. Eirik snudd seg motvillig rundt. Ingenting. Han gikk vidre, og prøvde og ta seg sammen, «nyt naturen» sa han til seg selv med en stødig stemme. » det er ikke noe å være redd for her.» Han var nå på utkikk etter et tørt sted hvor han kunne sette seg ned, og få seg et par timers søvn.
Skogen begynte sakte og bli mer glissen, og det var mer lyng langs bakken. Månen fikk større spillerom, og et blåhvitt skimmer la seg over landskapet han gikk i.
Han stoppet opp igjen, og ventet til lyden av lyng som blir tråkket på ble borte. Det kom ikke noen lyder for å dekke inn for den, men i stedet var det en smertelig stillhet. Og igjen kjente Eirik hårene reise seg over hele kroppen, og han kjente motvillig at dypt begravde instinkter begynte å gjøre seg gjeldene. Han mistrivdes sterkt. Hvor skulle han kunne legge seg til ro og sove i denne skogen? Han lot hånda gli ned i lomma og fingrene kjærtegnet den glatte overflata på zippolighteren. Den var der enda. Og med tanken om en lun liten plass med et lystig sprakende bål, og den siste plata med melkesjokolade under en fantastisk stjerne himmel, trasket han vidre.
Det var som å få en kniv igjennom hjertet. Eirik skvatt så han nesten falt i kne. Lyden hadde hatt fritt spillerom. Lyden av vann, eller mer riktig, noe som gikk ut i vann. Nesten som om noen hadde stupt uti. «Hvor? Vann, her?» Han så seg forskrekket rundt, han hadde ikke hatt den minste anelse om at han befant seg i nærheten av noe vann i det hele tatt. Det kunne ikke være noe stort i hvertfall, det ville han vist om, og da står det bare muligheten for et lite skogstjern igjen da, sa han til seg selv, med en svak hes stemme. Han lukket øynene, lyden av vann i bevegelse kom fra et sted like i nærheten. Og ganske riktig, ned til venstre så han det glittret mellom trærne.
Jeg ser det for meg i ettertid som noe utenomjordisk vakkert, det var et skogs tjern jeg hadde snublet over i skogen. Det lå i ly av et lite klippe utspring, og badet i måneskinnet. Ringene i vannet glitret. Ja det tenkte jeg også da..og måtte sloss med den indre stemmen som sa»løp! Hva feiler det deg, løp!» Men jeg kunne ikke. Jeg sto som støpt i sten og så på det vakreste jeg noensinne hadde sett. Opp av vannet på motsatt side fra meg, ikke mer en 10 meter unna sto det en kvinne. Helt naken. Hun sto helt stille med ryggen til meg. Hun var ikke spesielt høy, og med utrolig kvinnelige former. Frodige hofter, smal midje, og jeg kunne ikke se helt klart men , det var antydning til et par duvende byster. Håret hennes var rødlig, og rakk henne nesten ned til korsryggen. Vann rant fra det og ned over rompa. Det er noen ting menn er beredt til å dø for.
Jeg sto helt stille og bare stirret, og sakte snudde hun seg, hele kroppen ble levende og først nå la jeg merke til hvor hvit hun var i huden, den glitret i natten. Brystene, fyldige duvende bryster. Og i skarp kontrast til den hvite huden var brystvortene som røde jordbær. Jeg tittet lenger opp og så inn i et ansikt. Et ansikt som var nesten helt i skygger, rammet inn av rødt hår. Men jeg fikk med meg konturene av to fyldige lepper som lekte med et lite smil. Og det glitret i to øyne inniblant skyggene. Og hun begynte å gå mot meg, kroppen hennes var vidunderlig å se på, hvordan den duvet fram og tilbake for hvert skritt. Sakte gikk hun ut i vannet, og kom over til min side, midt på var det bare hodet som stakk opp over vann flaten. Håret fløt rundt det og dannet organiske mønstre, nesten som om det hadde en vilje på egenhånd. Selv enset jeg knapt nokk noe annet en øynene.. De bekmørke øynene som glitret i måneskinnet. Øynene som kom nærmere, opp av vannet. Øynene som nå sto rett foran meg, jeg tenkte ikke, men hånden strakte seg prøvende frem, og foldet seg rundt den ene fyldige brystet. Kjente vekten av det i hånda, og brystvorten som knoppet seg. Huden hennes var kald og våt.Det sitret i kroppen, og jeg løsnet boksa med den andre hånda og lot den falle. Frem tittet kuken min. Den banket i takt med hjertet mitt, blodårene svulmende opp langs skaftet. Aldri i hele mitt liv hadd jeg vært så hemmningløst fortapt i kåtskap.
«Hva heter du?» sa jeg med hes stemme. Hun svarte ikke, bare smilte, og jeg fikk et glimt av en rød tunge mellom hvite tenner.
Hun lot en hånd gli oppover låret mitt, og vidre over pungen før hun tok et lett tak i skaftet på kuken min. Det for ilinger helt ned i tærne, hun var kald, og jeg tenkte et flyktig sekund at det må være veldig kaldt å bade så sent på sommeren. Men jeg ble aldri helt ferdig med den tankerekka, for grasiøst satte hun seg ned på huk og la den frie hånda på rompa mi. Jeg tittet opp å så rett inn i øynen på en ugle som satt på den andre siden av tjennet. Den ga fra seg et «bu-hu» og flakset ut i lufta. I det samme kjente jeg et lett trykk på rompa og jeg kjente hvordan hofte partiet ble dyttet fremover, og til min vantrohet kjente jeg hvordan kuken min ble omsluttet av et par lepper, de gled over kukhodet, og vidre ned langs skaftet. Jeg gispet høyt, og ble nesten forskrekket når jeg kjente at hånden på rompa presset meg enda lenger, og leppene omsluttet hele den bankende manndommen min.Det var ubeskrivelig deilig, Hele lengden var omsluttet av dette fantastiske kvinne mennesket. Jeg så ned igjen. Det bløte håret lå nedover skuldrene og ryggen. Jeg kunne se rompeballene danne to perfekte halvsirkler. Allerede kjente jeg at jeg var i ferd med å komme. Jeg kjente en myk tunge styke på undersiden av skaftet, før hun begynte suge meg med lange drag. Jeg var helt i ekstase allerede og kjente at det knøyt seg et sted i mellomgulvet, og med et villt stønn tømte jeg meg. Hele tiden var leppene hennes fast rundt roten av skaftet, jeg kunne kjenne hvordan halsen hennes strammet seg rundt meg når jeg sprutet, og når hun så svelget var det som og bli melket for allt vett og forstand. Jeg klynket.
Lenge sto jeg med øynene lukket, og bare følte etterdønningene av orgasmen slå innover meg. Som om hele universet fòr rundt i kroppen min. Jeg var nummen i hode, og det prikket deilig i hele kroppen. Jeg ble fremdeles sugd, ikke voldsomt, men sakte lekent rundt hode. Allerede var den i ferd med å bli vekket til live igjen.
Hun reiste seg opp, og snudde ryggen til meg, og presset rompa opp mot utstyret mitt. Slik sto hun en stund før hun lente seg fremover og viste frem en deilig våt mus. Straks lente jeg meg frem og trengte inn i henne. Det var så utrolig deilig. Hoftene henes duvet, og jeg frydet meg over å stupe inn i henne gang på gang.
Det var som om tiden plutselig stoppet opp et øyeblikk før den igjen gikk vidre. Jeg gikk fra ekstatiske føleser, til bunnløs redsel med et øyeblikks innsikt, og kjente at hele kroppen stivnet i skrekk. Hva var det jeg gjorde? Det var da jeg hørte lyden av skritt. Skritt i tørr lyng. Det var en rolig fast gange. Jeg prøve å snu meg, men greide ikke, det var som om kroppen min var totalt ute av min kontroll, og jeg prøvde febrilsk å snu hode, og kjente panikken ulme når jeg skrekkslaget konstanterte for meg selv at jeg ikke greide å snu hode rundt! Jeg hørte en mørk hes pesing bak meg. Og til min store skrekk kjente jeg en kald pust i nakken. Jeg var fra meg av redsel, og kjente overasket at flere tårer rant nedover kinnene mine.Jeg skvatt til når jeg kjente to grove hender ta tak i rompeballene mine, og løfte dem opp og til siden. Og til min forundring, kjente jeg at jeg hadde et stort kukhode intil anus. Det hele kom så brått og uventa på meg, at jeg ikke viste hva jeg skulle gjøre og reagerte med å bli stående helt stille. Fremdeles var min egen kuk begravd langt inn i kvinnen foran meg, og jeg kjente hvordan hun klemte rundt meg. Samtidig som jeg hadde et kukhode som pulserte mot anus. Ufrivillig stønnet jeg, og i det samme slappet jeg av i hele underlivet, og jeg kjente at jeg ble fylt opp. Jeg hadde aldri vært borti noe lignende, og var av den oppfatning at to menn ikke hadde noe med hverandre gå gjøre på et så intimt plan. Men alle slike tanker forsvant som dugg for sola i det jeg ble sakte pumpet bakfra. Jeg var på ukjent territorie og på veg opp mot nye høyder. Kvinnen snudde seg rundt og tok tak i kuken min igjen og begynte og suge meg iherdig. Samtidig ble jeg pumpet kraftigere bakfra, jeg så ned med et sløret blikk i to bekmørke øyne som glittret. Jeg kjente to rue hender på hoftene mine, jeg hørte en ru stemme pese, det var noe som løsnet i meg jeg hylte ut i ekstase, samtidig som jeg kjente at han borret seg helt inn i meg og tømte seg.
Langt inne i skogen ligger det et…
Til leserene. Jeg må inrømme at jeg er helt fersk når det gjelder å skrive erotiske noveller. Dere har nå kommer over mitt andre forsøk, Markjobær er det første. Jeg la merke til at det var etterspørsel etter «homoerotiske» noveller, så jeg tenkte jeg skulle lage noen som faller innenfor forskjellige temaer. Kom gjerne med tilbakemeldigner på godt og vondt…
Mvh. Stille_vann.
Ps: Denne har ligget på dataen lenge, «jeg kler natten på » ble skrevet senere med postet tidligere en denne.. uansett, her kommer den nå, bedre sent en aldri.=)
