Denne novellen er vist 7901 ganger.
Jeg husker at jeg sovnet i armene på min nye Herskerinne som kom så brått og uventet inn i livet mitt den lørdags ettermiddagen.
Det som skjedde den dagen og kvelden gikk nok gjennom hodet mitt mens jeg sov,for jeg tror jeg må ha hatt våte drømmer nesten hele natten.
Hadde jeg valgt en annen vei for den kjøreturen min,hadde jeg ikke vært her nå.Sånn er det med tilfeldigheter….
1
Jeg våknet sakte og følte at jeg hadde det godt inni meg.Lå i en døs og ville ikke våkne helt.Ikke enda.
Jeg var vel ikke egentlig klar over hvor jeg var med det samme,men etter som jeg våknet til,husket jeg det.Jeg kjente at hun lå der tett inntil meg,og jeg snudde meg sakte og uhyre forsiktig mot henne.Hun lå vendt mot meg med ansiktet halvveis begravd i puten.Hun så ikke så streng og myndig ut nå når hun sov.Jeg reiste meg opp på den ene albuen og støttet hodet mot hånden og ble liggende å se på henne.Jeg kjente at jeg ble varm innvendig av ømhet og omsorgsfølelse for denne kvinnen som kvelden før hadde brakt meg mot det jeg hadde følt måtte være grensen til vanvidd.Når jeg tenkte tilbake på det,kjente jeg at jeg umiddelbart ble kåt igjen.Det var noe jeg både ville og ikke ville oppleve èn gang til.Det var en grusom følelse å ligge der så totalt hjelpeløs og føle det som skjedde uten å ha mulighet til å stoppe det eller si fra om at jeg ikke orket mer.For jeg hadde virkelig opplevd det som u-utholdelig til tider.
Jeg husket så altfor godt kløpulveret hun hadde brukt på meg,og den intense,pinefulle måten hun hadde kilt meg på….
Jeg kunne ikke la være å stryke forsiktig til side en hårlokk som hadde lagt seg over ansiktet hennes.Det var nok til at hun beveget seg litt.Pokker og…det var ikke meningen å vekke henne! Hun begynte å snu på seg,og til min forbauselse la hun hodet sitt helt bort til brystet mitt og sukket dypt.Så åpnet hun øynene på gløtt,og med et smil strakte hun hånden opp og strøk meg over kinnet.
-God morgen,gutten min,sa hun.Våken alt du da?
-God morgen til deg også,svarte jeg med en lykkefølelse innvendig.Joda,har vært våken en liten stund nå.
Hun la seg over på ryggen og strakte seg lenge og omhyggelig.Dynen lå bare halvveis over henne,så jeg fikk se en fast og veltrent kropp som lå der.
-Hvordan føler du deg etter gårsdagen da,spurte hun.
-Litt støl i kroppen,men ellers er det lenge siden jeg har følt meg så vel,svarte jeg.
-Fint,sa hun,for du har allerede brutt reglementet flere ganger på de to minuttene jeg har vært våken,så det kan komme godt med at du er uthvilt….
Jeg kjente at jeg ble rød i toppen.Pokker ta….selvfølgelig,jeg hadde som vanlig glemt tiltaleformen!
-Jeg ser at du har skjønt hva jeg mener,sa hun.
-Ja,svarte jeg.Jeg ber så mye om unnskyldning,kjære Herskerinne.Det streifet meg bare ikke at det gjaldt hele tiden.
-Det gjør det altså,sa hun.Men jeg tror vi endrer det til at du sier Madam.Det faller litt lettere på tungen,og er kanskje noe enda til du kan klare å huske.Du tiltaler meg med det til jeg sier at du ikke skal det,er det klart?
-Selvfølgelig Madam.Jeg skal huske på det fra nå av.
Jeg kjente at hjertet banket av nervøsitet og litt skuffelse.Den uskyldige personen som for et øyeblikk siden hadde lagt og sovet inntil meg,var med ett omsnudd,og så myndig og streng at jeg formelig krympet meg.
-Nå spiser vi frokost,så skal jeg tenke ut hva som må til for at jeg kan være sikker på at du husker det der for all ettertid,sa hun.
Det var en litt rar følelse dette.Jeg visste at jeg hadde tabbet meg ut og hadde fortjent refsen og det som eventuelt måtte komme i tillegg senere,men samtidig føltes det urettferdig fordi stemningen hadde vært så rolig og varm for et øyeblikk siden.Jeg var uforberedt på at hun kom til å stå så fast på det som hadde blitt sagt kvelden før.Men jeg visste også at dersom jeg ville at hun skulle beholde meg som sin slave og elsker,måtte jeg vise meg henne verdig.Det hadde jeg absolutt til hensikt å gjøre.
-Vil du at jeg skal lage frokost til deg,Madam?
-Det skal du få gjøre ja,sa hun.Men ikke bare til meg.Du skal da også ha frokost,vet du.
-Nei takk Madam,jeg spiser aldri frokost.Drikker som regel bare et melkeglass og kaffe.
-Fra nå av spiser du frokost,sa hun.
-Vær så snill Madam,sa jeg.Jeg har ikke matlyst om morgenen.Jeg må tvinge maten i meg,og det liker jeg ikke.
-Vi får se,sa hun bare….
Hun ga beskjed om hva hun ville ha,og at jeg fikk finne fram selv på kjøkkenet.Det ble en krevende liten oppgave i seg selv,for det var ikke rent lite det kjøkkenet.Men til slutt hadde jeg klart et bløtkokt egg,en skive med skinke og agurk,en med Jordbærsyltetøy,et glass appelsinjuice og en kanne kaffe.
Jeg bar alt inn til henne på et brett.Hun satte seg opp i sengen,og jeg plasserte brettet,som var av den typen med ben under,foran henne.
-Ser faktisk ikke så aller verst ut dette,lille slave,sa hun og blunket til meg.Straks ble jeg rød i toppen.Hun visste at jeg reagerte sånn når hun gjorde det,og jeg så at hun prøvde å skjule et bredt smil ved å se ned på frokosten sin.Men jeg hadde sett det,og jeg følte meg ikke så stor der jeg stod.
-Madam,Kan jeg få gå ut på kjøkkenet og rydde ordentlig opp igjen mens du spiser?
Hun så på meg,litt forbauset la jeg merke til.
-Joda,sa hun.Det skal du få lov til.Jeg setter faktisk pris på et sånt initiativ fra deg.Fortsett i den gaten der.
Jeg følte meg stolt som en hane! Madame hadde skrytt av meg! Glad og fornøyd gikk jeg på kjøkkenet og vasket og ryddet så det ikke viste at noen hadde vært der.Heldigvis var jeg vant til å være på et kjøkken.Det kom godt med nå.
Jeg gikk ut på soverommet til henne igjen,og så at hun var ferdig å spise.Jeg spurte om jeg kunne ta brikken for henne.Også det fikk jeg tillatelse til,men jeg merket at hun var litt fraværende.
2
Mens jeg var på kjøkkenet og ryddet av brikken og vasket den,fikk jeg så vidt et glimt av henne på vei til badet.Hun gikk stille ut der uten et ord,og jeg begynte å føle et lite ubehag.
Jeg lurte på om kanskje noe var galt.Kanskje hun angret på at hun hadde tatt meg med hit?
Hun hadde virket fjern og tankefull helt fra hun våknet.Hun hadde holdt godt øye med meg når jeg var i nærheten.Det kom en kald,angstlignende følelse over meg om at hun var skuffet over meg.Jeg hadde jo ikke vært så flink til å overholde det med måten å tiltale henne på.Men det var jo tross alt første gangen noe sånt hendte med meg,var det ikke?
Jeg hørte at hun dusjet,og med stadig voksende uro gikk jeg tilbake til soverommet for å re opp sengen.
Jeg fant meg en kaffekopp,tok med meg den og en sigarett og gikk ut på verandaen for i allefall å rekke en røyk og en kopp kaffe før hun sendte meg hjem…..
Jeg hadde en tung klump i brystet,for jo mer jeg tenkte på det,jo sikrere ble jeg på at hun ikke ville ha meg der lenger.Så sikker følte jeg meg,at jeg kom til å si til henne at jeg kunne dra nå.Jeg skulle si det når hun var ferdig på badet og kom ut,så slapp hun å si det selv.
Så borte var jeg i min egen triste verden,at jeg ikke hadde merket at hun stod rett bak meg.
-Hvilke sorger er det som ligger så tungt på deg da? spurte hun.
Jeg skvatt til så jeg sølte varm kaffe i fanget,og spratt opp som om jeg hadde satt meg på en knappenål.Jeg satte i en temmelig velutviklet serie med stygge ord som det (helt sant) ligger en del trening bak.
Hun begynte å le høyt.Nå først så jeg på henne.Hjertet hoppet til litt ekstra,for hun var ikke på noen måte frastøtende der hun stod.Hun hadde tatt på seg en vid,hvit bluse,kort svart skinnskjørt og svarte støvletter med snøring foran som rakk opp til knærne.Håret hang fritt,bortsett fra at det meste var lagt over til den ene siden så det hang i rufsete bølger ned over den ene skulderen.Hun var dyrisk sexy.
-Jeg,jeg,…stammet jeg.
-Du så så lei deg ut,syntes jeg,sa hun.Liker du deg ikke her,eller?
-Men,sa jeg,det er jo nesten det samme jeg lurer på.Om du kanskje angrer på at du tok meg med,mener jeg..?
-Hvorfor tror du det da? Hun så litt forbauset ut.
-Du så så tenksom ut tidligere,sa jeg.Snakket ikke noe særlig til meg.
-Å,det,sa hun.Jeg blir bare litt fraværende når jeg tenker på noe jeg blir litt oppslukt av.Du må nok venne deg til det hvis du skal være her hos meg,gutten min.Du vil nok også etter hvert venne deg til hva jeg som oftest grubler på når jeg blir sånn….
Jeg følte meg forvirret,og hun må ha synes litt synd på meg,for hun kom bort og la begge armene rundt halsen min og kysset meg varmt på munnen.
-Nå sier vi det sånn at missforståelsen er oppklart,ikke sant vesle slaven min? Hun så meg inn i øynene og smilte det spesielle smilet som satte meg ut av spill,gjorde meg forfjamset og fikk det til å krible både her og der….
Mens hun snakket,kilte hun meg i nakken med neglene,og jeg kjente hvordan gåsehuden bare spratt fram over hele meg.Jeg kunne ikke la være å trekke skuldrene opp og legge hodet bakover.Hun merket seg virkningen,og neglene fortsatte frem på hver side av halsen med uhyre lette strøk.Det kilte selvfølgelig en hel del,så jeg løftet automatisk hendene for å stanse henne.
-A-a-a….ikke det,sa hun med litt skarp stemme.Jeg greide så vidt å stanse,og hun ba meg holde armene rett ned langs sidene og stå helt rolig.Det var ikke så enkelt å stå rolig,så jeg småtrippet og kniste hele tiden.Neglene var overalt.I nakken,under haken,i bakhodet,rundt ørene og over alt i ansiktet.Hun testet tydeligvis viljestyrken min litt,for siden jeg fortsatt gikk med bar overkropp,begynte neglene å vandre nedover der.Det var så vidt hun var i kontakt med huden,men fingrene beveget seg fort,og hun brukte alle ti.
Nå fikk jeg kjempeproblemer.Hun ba meg legge hendene på hodet og holde dem i ro der.Jeg gjorde som hun sa,men visste at det ikke kunne vare lenge.
Omtrent i det samme de skarpe neglene kom i kontakt med huden under hver arm,krøkte jeg meg uvilkårlig litt sammen og presset albuene så langt frem at de nesten møttes foran mitt eget ansikt.Men jeg klarte fortsatt å beholde hendene på hodet.
-Rett deg opp! Sa hun straks.
Jeg gjorde det,men jeg visste at jeg var altfor følsom for dette til å klare det mer en noen sekunder hvis hun traff riktig.Som om hun skjønte hva jeg tenkte,løsnet hun knappene i buksa og trakk den så vidt litt ned.
Nei,ikke der,tenkte jeg da jeg skjønte hva hun ville.
Men joda,det var nok der.Jeg gløttet nervøst ned og så at hun siktet seg inn mot det myke området helt nederst på magen,bare så vidt over penisroten og litt ut til sidene.Jeg var solgt…
Jeg visste at om jeg ble kilt der,hadde jeg ingen mulighet til å klare å holde hendene på hodet.Dette var et av de mest følsomme områdene jeg hadde.Jeg hadde opplevd å få smertefulle muskelsammentrekninger der om jeg ble kilt der en liten stund.
Hun prøvde litt forsiktig først,sikkert bare for å se om det var noen reaksjon.Med bare pekefingeren på hver hånd lot hun neglen rispe lett og fort over,selvfølgelig, på de nøyaktig riktige punktene…Det var som om det hugg til der nede.Jeg fòr sammen og hendene skjøt umiddelbart ned for å forsvare meg.Det var en ren refleks jeg ikke hadde noen som helst kontroll over.
-AAAIIH! Sa jeg.
Hun så uhyggelig fornøyd ut,men prøvde å se medlidende ut og stemmen var søt da hun sa:
-Dakkar vesle gutten da….tålte du ikke mer du da…?
-Beklager,sa jeg.Men der tåler jeg ikke å bli berørt engang,sa jeg.
-Hmmm….sier du virkelig det?? Så synd…..
-Stikk nå ut og ta deg en dusj du også,så snakkes vi mer etterpå.
-Flott,sa jeg,og snudde meg om og gikk rett til badet,glad for at hun ikke hadde gått mer drastisk til verks da hun merket effekten av det hun gjorde.
3
Mens jeg dusjet,ble jeg stående og tenke litt over det som hadde skjedd denne morgenen.Den som hadde klart å bli helt klok på henne.Hun var uutgrunnelig.Det gikk ikke an å se på forhånd hva hun kom til å foreta seg i neste øyeblikk.Hun var fascinerende og spennende,streng og myk på en gang,og hadde et utseende og en måte å oppføre seg på overfor meg som gjorde meg mo i knærne og usikker.
Så kom jeg plutselig på noe som fikk meg til å trekke pusten fort og dypt.Jeg hadde ikke èn eneste gang gjort det jeg hadde lovet,nemlig å tiltale henne som Madam! Jeg pustet sakte ut mellom sammenklemte lepper..»pffffff….».Nå var jeg virkelig spent på om hun hadde tenkt over det…..
Hun hadde ikke latt seg merke med noe,men som jeg nå kjente henne var det ingen garanti.Tvert i mot.Jeg fikk bare håpe det beste.
Jeg var ferdig i dusjen og gikk litt smånervøst ut til henne på verandaen igjen.Hun var ikke der,så jeg satte meg ned og tok en ny røyk og en kaffekopp.
Jeg hørte at hun kom ut,så denne gangen unngikk jeg å søle kaffe.Stille ba hun meg om ikke å snu meg,men sette fra meg koppen på bordet og stumpe røyken.
Jeg hørte at stemmen hennes var i det bestemte toneleiet,og noe smånervøst gjorde jeg som hun sa.Hva nå,undret jeg….
Hun satte bind for øynene mine,og ba meg reise meg opp.Hun tok meg i armen og geleidet meg inn i huset.Vel inne stanset hun og ba meg ta av alle klær.Hun stod like ved meg hele tiden,antagelig for å være klar til å støtte meg om jeg skulle miste balansen.
Så snart jeg var naken,ba hun meg legge hendene på ryggen.Jeg adlød,og hun fikk meg til å trekke armene så høyt opp at hun bandt høyre håndledd til venstre albu,og omvendt.Dessuten viklet hun flere omganger med tau rundt armene der de lå mot hverandre.Til slutt tok hun tre omganger tau rundt rundt meg og strammet godt til,så armene ble klemt inn mot ryggen.Ingen bevegelse var mulig,unntatt med fingrene.
Hun ledet meg så videre,og fikk meg til å legge meg ned på det som jeg gjenkjente som sofaen.Så bandt hun anklene og knærne sammen,ganske hardt.Jeg hørte at hun plundret med noe ved føttene mine,og snart la hun en løkke rundt anklene som hun strammet til og tydeligvis festet til et eller annet som var der nede.Det samme gjentok seg med knærne.Et tau rundt,så ned mellom sofaputene og feste tauet stramt til noe der.Til slutt ba hun meg åpne munnen,og hun satte på plass en ballgag som hun behørig festet.
-Sånn,sa hun.Nå er du kanskje snill å vente her litt,så kommer jeg tilbake snart.
Jeg kunne bare nikke.
Tankene raste gjennom meg.Hva hadde hun planer om? Jeg lå ganske fastspent her.Det merkelige var at jeg kunne reise opp overkroppen litt.Bena derimot var det umulig å bøye eller løfte det aller minste.Jeg kjente at toppen av hodet så vidt subbet borti armlenet,så sofaen var akkurat lang nok til meg.
Jeg hørte at hun kom tilbake,og undret meg over lyden hun laget når hun gikk.En slags subbende lyd.Jeg hørte også at hun plasserte noe på bordet.
Hun ba meg løfte litt på overkroppen.Jeg løftet meg opp så jeg nesten satt,og jeg merket at hun dumpet ned i sofaen der jeg hadde lagt.Så ba hun meg legge meg ned igjen,og jeg visste at jeg kom til å legge meg i fanget hennes eller noe.Det første jeg merket da jeg la meg bakover,var det kjølige,glatte materialet jeg kom i kontakt med.Hodet mitt var ikke i fanget hennes.Til det lå jeg litt for høyt.Jeg kjente at jeg lå på armen hennes,med kinnet mot brystet hennes.Hun smatt en hånd bak hodet mitt og tok bort bindet jeg hadde foran øynene.
Det tok et øyeblikk før jeg skjønte hva hun hadde på seg.Det kalde,glatte stoffet var regntøy! Svart bukse og jakke av den tykke,kraftige sorten.På hendene hadde hun gummihansker,også de svarte.Fullstendig forvirret ville jeg spørre hva i alle dager hun nå hadde for seg,men gagen satte en effektiv stopper for annet en noen uforståelige lyder.
-Dakkar,er du forvirret nå? Spurte hun med et lite smil.Hun fikk ikke svar…
-Se bort på bordet,sa hun.
Jeg snudde litt på hodet og så en skål som stod der.
-Nå skal jeg minne deg på et par småting,sa hun.For det første så sa jeg at du skulle begynne å spise frokost,og jeg sier ikke noe uten at jeg mener det.For det andre har du som vanlig (!) Glemt hva du skal tiltale meg som! Hun hevet stemmen og hørtes irritert ut ved den siste bemerkningen….
-Du tar ikke mer ansvar for det du sier en et lite barn,så jeg har funnet ut at du får ta konsekvensene av det også….
Jeg var nervøs nå,og hjertet banket ganske hardt.Samtidig var jeg plagsomt kåt….
-Nå starter vi med frokosten din,så du får litt krefter til det denne dagen vil bringe.Jeg har bestemt meg for at du skal lære å huske,om jeg så skal holde deg fanget her et år….
Med det tok hun hurtig bort gagen,og strakte seg etter skålen og en spiseskje.
Hun hadde den armen jeg lå på rundt hodet mitt så jeg ikke klarte å snu meg bort.Hånden på den samme armen kom slik til at hun ikke hadde problemer med å ta tak på hver side av haken min og presse munnen opp.
-Værsågod,sa hun med et glis.Havregrøt til den ulydige…..
-Ånei,sa jeg,ikke det,vær så snill Madam.Jeg liker ikke grøt.Ikke gjør dette da,please..?
Hun lot som om hun ikke hørte at jeg snakket,og skjeen tok ubønnhørlig kursen mot munnen min.
Jeg prøvde å vri meg unna,men hun hadde små problemer med å gjennomføre det hun ville.
Jeg forsøkte å spytte ut,men hun holdt hånden foran munnen min.Da jeg fortsatt nektet å svelge unna,holdt hun meg for nesen også.
Hun så alvorlig på meg og sa rolig og nesten ømt at jeg ikke kom til å få lov til å puste før jeg hadde svelget unna.
Til slutt ble jeg bare nødt.Hun slapp taket,og jeg hev etter pusten.Det var en ganske fornedrende prosess som begynte nå.Èn ting var å bli matet,det kunne være ganske erotisk,men å bli tvunget til å ligge slik,omtrent som en liten unge,og i tillegg hjelpeløs og spise grøt som jeg attpå til overhodet ikke likte,passet meg heller dårlig.
-Nå skjønner du sikkert hvorfor jeg har kledd meg som jeg har,sa hun.Vil jo ikke at du griser meg til,vet du….
Gang på gang kom skjeen tilbake,og hun tvang meg til å spise ved å presse munnen min opp og nekte meg luft hvis jeg ikke svelget unna.Det ble en del søl og griseri av det etter hvert,for jeg vred meg som best jeg kunne for å slippe,men det var uansett til ingen nytte.
Jeg kjente at jeg ble full i magen etter hvert,og jeg sa til henne at jeg ikke orket mer.Hun bare smilte og fortsatte matingen.Det virket som om skålen aldri ble tom….
Til slutt hørte jeg at skjeen skrapte mot bunnen av skålen,og hun passet nøye på å få med alt som var der.Jeg ba inni meg om at det måtte være tomt nå,for det var ikke mye om å gjøre før det ville opp igjen….
Da skålen var tom,og jeg var alt annet en tom,så hun spørrende på meg og spurte søtt om jeg ville ha en skål til.Jeg så fortvilet på henne.Snille Madam,jeg orker ikke mer,vær så snill! Jeg kaster snart opp! Hun så vurderende på meg.
-Kanskje du er begynt å bli mett,ja.Ok,vi får gi oss med frokosten for i dag.Men vær klar over at du kommer til å innta måltidene dine på denne måten en stund framover,så jeg er sikker på at du spiser.
Jeg så på henne med store øyne og ville til å protestere.Men jeg tok meg i det.Fant ut at det kanskje var lurest å være litt føyelig.
-Javel Madam,sa jeg stille.
Hun hadde en fuktig klut liggende der,og med den tørket hun bort det meste av sølet.Jeg lå fortsatt på samme måten,og hun klemte meg litt inntil seg.Siden jeg fikk ligge rolig og la det sige litt unna,forsvant litt av den sprengte følelsen i magen.Det føltes litt underlig og uvant å kjenne stoffet i det hun hadde på seg mot huden,men slett ikke ubehagelig.
Alt som hette kåthet hadde forsvunnet under tvangsfòringen,men nå begynte ting å røre på seg igjen.Det hadde vært en opplevelse som hadde gjort meg flau og skamfull,men nå når det fikk synke litt inn,fikk jeg tenning av å tenke på det.
Hun lot meg ligge rolig i nesten et kvarter,mens hun gned meg litt på magen og var bare god mot meg.
-Har du fått det ned nå,tror du? Spurte hun.
-Ja,svarte jeg.Jeg tror det nå.
-ok,sa hun,da får vi ta en tur på badet og få vasket litt bedre av deg,din vesle gris….
Jeg rødmet av kommentaren.
4
Hun løste tauene rundt knær og ankler og hjalp meg opp på beina.Armene forble bundet på ryggen.Hun samlet sammen tauene og tok dem i hånden,noe som gjorde meg litt urolig.
Så geleidet hun meg til badet og fikk meg til å stige opp i badekaret og sette meg ned.Hun dyttet til meg og presset meg ned på ryggen.Så bandt hun nok en gang sammen knær og ankler.
-Så,sa hun.Regner med at du er like gjenstridig her som når du skal spise,så det er vel like godt å se til at du ikke løper din vei.Hun gliste og blunket til meg.
Jeg hadde bange anelser nå…
Hun var fortsatt iført regntøyet,og nå kom hun selv opp i karet og satte seg på meg.Hadde hun også vært naken,hadde posisjonen vært slik at et samleie hadde gått strøkent,men det var hun altså ikke.Hun tok av seg gummihanskene og strakte seg etter dusjen mens hun nynnet for seg selv.Jeg fulgte nervøst med på alle hennes bevegelser,men hun lot som ingenting.Dusjhodet pekte litt ut mot siden av badekaret da hun skrudde på.Vann fikk jeg på meg uansett,og det første som kom var temmelig kaldt og fikk meg til å hive etter pusten.Men snart ble temperaturen bedre,og jeg slappet mer av.Skulle hun faktisk bare vaske meg,slik hun hadde sagt?
Straks etter skjønte jeg ikke hvordan jeg kunne være så dum at jeg hadde håpet på noe slikt….
Hun rettet uten varsel strålen rett mot ansiktet mitt.Jeg kastet hodet til siden for ikke å puste inn vann,men hun fulgte etter,og jeg måtte kjempe for å få puste i alt vannet som flommet over ansiktet.Å puste med nesen trengte jeg ikke å tenke på en gang,og hver gang jeg åpnet munnen bittelitt for å supe inn sårt tiltrengt luft,fikk jeg følelsen av å drukne.Jeg svelget en masse vann,og pustet inn en god del også,så jeg hostet kraftig.Etter en stund,som for meg var en lidelse og virket evigvarende,vendte hun strålen bort.Jeg hostet og harket for å få vann ut av lungene,og hikstet etter luft.Hun så på meg,og hun var alvorlig,men ellers fullstendig uttrykksløs og sa ikke et ord.
Hun aket seg opp så hun satte seg på brystet mitt.Så plasserte hun et kne på hver side av hodet mitt så jeg ikke kunne snu meg til sidene.Jeg ble ganske enkelt redd.Jeg så skremt på henne,for jeg skjønte hva som ville komme.Jeg skulle til å trygle henne om å la meg slippe,men jeg rakk det aldri,for hun snudde med ett strålen tilbake mot ansiktet mitt igjen.
Denne gangen ble det enda verre,for nå kunne jeg ikke engang snu hodet til siden og supe inn luft,og i tillegg satte hun på kun kaldtvann så jeg ville hive etter pusten og skrike til av kuldesjokket.Det gjorde alt verre,siden det bare fikk meg til å svelge og puste inn mer vann.Jeg fikk bare så vidt til å puste nå og da,og svært lite hver gang.Med jevne mellomrom vendte hun strålen bort,så jeg fikk puste inn noen få ganger,men igjen og igjen kom strålen tilbake.Jeg følte det som at jeg holdt på å drukne,og kjente at panikken holdt på å komme.Midt i kampen for luft,svirret desperate tanker om hvordan jeg skulle få dette til å ta slutt.Men det fortsatte.Lenge.Det var ren og skjær tortur,men i det jeg følte at panikken ville ta meg fullstendig og jeg følte at jeg ikke holdt ut lenger,forsvant vannet.Hun tok tak rundt ryggen og nakken min,akte seg nedover og dro meg mot seg så jeg plutselig satt oppreist.Jeg hadde slukt en masse vann,og nå fosset en del av det ut igjen.Hun satte seg så langt ned at da hun trakk hodet mitt mot seg så jeg fikk pannen mot brystet hennes,satt jeg litt foroverbøyd.
Jeg hostet så jeg følte at lungene ville komme opp.Tårene rant og jeg skalv over hele kroppen.
Nå holdt hun meg tett inntil seg og strøk meg over håret og ryggen.Jeg fortsatte å hoste opp vann en stund til.Hun sa ingenting enda,og jeg var ikke i stand til det.Smått om senn sluttet jeg å hoste,og pusten begynte å gå som normalt.Jeg skalv litt fortsatt,omtrent som om jeg frøs.Det var ikke kulden som var hovedårsaken,men redsel og angst.
Hun la kinnet sitt mot mitt,og endelig snakket hun.
-Det var fælt for deg dette,hvisket hun inn i øret mitt.Hun klemte meg fortsatt hardt inntil seg.
-J-ja,fikk jeg stammet fram.Men hvorfor….?
-Fordi du ikke har tatt meg alvorlig,sa hun.Du har ikke skjønt hva det innebærer å adlyde for å slippe straff,så derfor straffet jeg deg såpass hardt.Du har sett på det som en ren lek,noe det på en måte er også.Men det er ikke bare en lek.Skal du være min slave,må du innse viktigheten av at når jeg sier noe,er det alvor.Det som skjedde nå,vil få deg til å tenke på både min og din rolle på en annen måte.Jeg gjorde det ikke for å være stygg med deg,men for å vise deg at jeg ikke vil nøle med å straffe deg på ulike måter som ikke nødvendigvis er så behagelige dersom jeg ser at det trengs.
Jeg hørte på den rolige stemmen som snakket lavt inn i øret mitt mens jeg hvilte hodet mot skulderen hennes.Skjelvingen hadde gitt seg,og jeg kjente at jeg begynte å bli rolig.Men samtidig som jeg ble rolig,veltet etterreaksjonen fram,og jeg kjente at gråten kom snikende.Jeg kjempet imot litt,men måtte gi tapt.Tårene begynte å sile,men jeg var helt stille,bortsett fra at jeg etter hvert måtte snufse litt.Hun merket det,og klemte meg om mulig enda tettere inntil seg.Jeg hadde ansiktet mot siden av halsen hennes,og jeg småhikstet litt mens hun strøk og strøk meg over håret.
Vi satt helt stille sånn i flere minutter.Hun hadde enda ikke løst meg fra tauene.
Jeg brukte tiden til å tenke over det hun hadde sagt.Det hadde vært en grusom opplevelse,og jeg hadde aldri følt en sånn angst i hele mitt liv.Redselen for at hun ikke ville stoppe,men la meg drukne i sitt eget badekar hadde vært overveldende.Jo mer jeg tenkte over ordene hennes,jo mer innså jeg at hun hadde rett.Jeg hadde ikke tatt dette så alvorlig.Jeg hadde sett på det som en spennende lek,og ikke tenkt på at det egentlig var så nøye med å være så ydmyk overfor henne.Nå gikk det litt etter litt opp for meg at det innebar litt mer å være slave på godt og vondt.Hun holdt meg litt ut fra seg og snakket igjen.
5
-Nå har jeg et inntrykk av at du forstår,sa hun.Nå skal du få et valg,og valget skal du ta før vi går ut herfra.Er du klar?
-Ja Madam,svarte jeg så stille at jeg nesten hvisket.Hun så på meg,og greide ikke å skjule at blikket var litt medlidende…
Hun tok seg raskt inn,og sa:
-Valgene du får er slik… Jeg løser deg her og nå,og du går herfra når du har tørket og stelt deg litt,og vi later som om vi aldri har møtt hverandre. Eller,du bestreber deg på alle mulige vis etter å bli den slaven jeg tror du kan bli.Men i det siste tilfellet får du ikke mer en èn sjanse til.Jeg krever også at du viser meg absolutt tillit i alle situasjoner.Du hadde ikke tillit til meg da du lå under dusjen og trodde du kom til å drukne.Du må ha urokkelig tiltro til at jeg aldri kommer til å skade deg eller det som verre er.Har du ikke den tilliten til meg,har du ikke noe her å gjøre,og bør dra med det samme.Så nå blir det opp til deg,gutten min….
Jeg stirret på henne,men uten egentlig å se henne.Det hun akkurat hadde sagt måtte synke inn litt.Tankene på alt som hadde skjedd her fra jeg kom dagen før og frem til nå,raste gjennom hodet mitt.Jeg hadde jo stolt nok på henne dagen før til å la henne spenne meg fast til benken.
Hun hadde jo ikke skadet meg nå heller,bare gitt meg et støkk og en lekse jeg ikke kom til å glemme så fort.Det slo meg plutselig…selvfølgelig stolte jeg på henne! Jeg måtte jo bare det.Hun hadde hatt et hav av muligheter til å gjøre meg vondt siden jeg kom,men hun hadde ikke gjort det.Hun hadde slått av dusjen i rette øyeblikk,og det hadde hun ikke trengt å gjort.Ingen visste at jeg var her,og hun kunne ha gjort hva som helst mens jeg var hjelpeløs,og ingen ville ha visst det.Jeg kom på hvordan blikket hennes hadde vært kvelden før mens jeg vred meg på benken.Hun hadde voktet nøye på at det ikke gikk for langt.Hadde jeg hatt muligheten til det,ville jeg ha stanset det lenge før,men det var som om hun følte nøyaktig på seg hvor grensen gikk.Og hun hadde hatt rett.I det jeg trodde jeg ville bli gal,hadde hun stanset.Hun hadde balansert på en hårfin grense som hadde gitt både meg og henne maksimalt,men uten å gå over den grensen.
Jeg så opp og så henne inn i øynene.Jeg hadde tatt min avgjørelse.
-Madam,sa jeg.Jeg stoler fullt og fast på deg og vil gjøre alt som står i min makt for at du skal bli fornøyd med meg.Så dersom du vil vise meg den ære å la meg bli din slave,skal jeg aldri trekke i tvil det du sier,og jeg skal vise deg all respekt.Jeg forstår nå at jeg ikke har tatt dette alvorlig,men fra nå av gjør jeg det.Det garanterer jeg.Så dersom du tror meg på det jeg sier nå Madam,takker jeg deg for at du straffet meg og fikk meg til å tenke.
Jeg holdt blikket hennes fast litt til,så lot jeg meg synke litt sammen og vendte blikket ned.Jeg følte ydmykhet og en voldsom respekt for henne.
Hun satt stille og sa ikke noe.Jeg følte øynene hennes på meg,men jeg var rolig.Det som kom,det kom,og det var ikke noe mer jeg kunne si eller gjøre.Nå var det opp til henne å tro meg eller ikke.
Så,etter en liten stund,kjente jeg hånden hennes under haken min.Hun fikk meg til å løfte hodet og så meg inn i øynene.Jeg gjengjeldte blikket og så på henne.Jeg følte meg sterk og sikker,og slo ikke blikket ned nå.
-Du mener dette,gjør du ikke? Spurte hun.
-Jo,svarte jeg.Jeg mener det Madam.
-Da sier jeg som så,gutten min,at jeg tror du er så alvorlig denne gangen at jeg velger å tro deg.
Hun smilte plutselig og så glad ut.Hun tok rundt meg nok en gang,og sa:
-Velkommen til meg,gutten min….jeg har en følelse av at vi ikke kommer til å angre,verken du eller jeg…
Det er sikkert mange forskjellige følelser man kan ha når man føler seg stolt og lykkelig,men jeg tror at det jeg følte akkurat da måtte inkludere dem alle på en gang.Jeg klarte ikke å snakke,bare trakk pusten inn i skjelvende drag og var igjen på grine-grensen.Men denne gangen var årsaken en ganske annen.Følelsen av kjærlighet til henne begynte å gjøre seg sterkt gjeldende…
6
Kosen var tydeligvis over for denne gangen,for hun dyttet meg forsiktig bakover igjen til jeg lå på ryggen.Jeg ante hva som ville komme,og jeg så ikke fram til det,men jeg var heller ikke redd.Jeg regnet med at hun nå ville teste hvor stor tilliten egentlig var.
Hun reiste seg og gikk ut av badekaret mens hun ba meg bli liggende.Så tok hun omsider av seg regntøyet og stod der helt naken.Hun gikk ut et øyeblikk og kom straks tilbake med ballgagen jeg hadde stiftet en del bekjentskap med etter hvert.
Jeg så absolutt ikke lyst på å ikke få muligheten til å puste med munnen når hun igjen skrudde på dusjen……
Hun kom opp i karet igjen og satte på meg gagen.Så tok hun etter dusjen……
Hun så nøye på meg for å merke seg reaksjonen min.Jeg fryktet den følelsen det var å ikke få puste,men føle at jeg druknet,men jeg var ikke redd på samme måte nå.Jeg visste at hun hadde kontroll og ville gi seg før det gikk for langt.
Så,til min forbauselse,strakte hun hånden ut etter en flaske med noe jeg antok måtte være noe slags såpe eller dusjgelè eller noe.Hun satt også nå omtrent rett over hoftene mine,men passet på å ikke gni seg mot pikken min.Den var for øvrig i fin form akkurat nå,på tross av det som jeg ventet ville skje.Hun vendte dusjen bak seg og skrudde på.Passet på at jeg ikke fikk noe særlig på meg før tempen var passelig.Hun hadde ikke satt så sterkt trykk på den heller,så det var myke stråler som kom ut.
Nå begynte hun å dusje hele meg,men passet på at jeg ikke fikk noe i ansiktet…..
Jeg ble forvirret og visste ikke helt hva jeg skulle tro.Hun tok flasken og klemte ut noe av innholdet i hånden sin.Så gned hun det ut med lette,myke bevegelser over hele meg.Hun startet med bena,og jobbet seg sakte oppover.Hun gned forsiktig inn hele kjønnet mitt,men passet seg vel for å massere pikken for mye….
Mens hun holdt på der,løftet jeg hoftene mot hånden hennes,men hun bare smilte og jobbet videre rundt.Jeg ble såpet inn på hele framsiden.Baksiden var ikke så lett å komme til ennå,siden jeg fortsatt lå bundet på samme måte.Det begynte å bli noen timer nå…
Jeg ble vasket ganske lenge og grundig der hun kom til.Etter at hun tydeligvis var fornøyd,begynte hun å konsentrere seg om pikken og ballene.Hun strøk og kjælte med lette bevegelser.Jeg løftet stadig hoftene opp så høyt jeg kunne,men fikk ikke den kontakten jeg trengte.Nå begynte hun på en langvarig og sensuell behandling.
Hun befølte pikken og ballene med stor innlevelse.Stadig onanerte hun meg til jeg var sikker på at det kom til å gå,men stoppet hele tiden like før.Jeg ble ustyrlig av kåthet.
-Vet du hva,sa hun med en tenksom mine.Dette går faktisk også an å bruke som straff,selv om du synes det er deilig.Hva tror du du hadde følt om jeg hadde drevet på sånn i timevis hver dag i for eksempel en uke uten å gi deg utløsning,bare med korte pauser,mat og søvn nå og da? Jeg selv hadde nytt å se hvordan du hadde hatt det…
Jeg prøvde å forestille meg det,og fant ut at det måtte være uutholdelig når jeg kjente hvor utrolig kåt jeg var allerede nå,på bare noe under en times tid,kanskje…
Hun fortsatte:
-Jeg ville jo selvfølgelig se til at jeg hadde tatt på meg noe som hadde hjulpet på potensen også.Jeg vet jo sånn noenlunde hva du liker.
Jeg tenkte på det,og ble enda kåtere : skinnklær,hansker,støvletter,lakk osv….
-Men nok om det nå,sa hun.Ser ut som om du er moden for å få det litt deilig nå….
Jeg sukket lettet.Endelig!
Hun løste tauene rundt ankler og knær og hjalp meg på beina og ut av badekaret.Jeg lurte på hvorfor hun ikke bare kunne gjøre det deilig for meg med det samme,i stedet for å gå et annet sted.Jeg kom fram til at det var liten vits i å gruble noe over det,for hun var uforutsigbar likevel.Det var bare å gjøre som hun sa,og se hva som skjedde.
Hun lot meg forbli bakbundet,og tok meg i armen og trakk meg med seg.Hva nå,tenkte jeg…
Da jeg så hvor det bar,var jeg på nippet til å stritte i mot,men i siste liten greide jeg å la være,og fulgte lydig med uten å la meg merke med noe.Men innvendig var jeg ikke så helt rolig,for hun geleidet meg mot trappen ned til kjelleren.Det var der nede benken var….
Jeg tenkte på hvor hardt det kom til å bli å holde ut en sånn seanse som hadde funnet sted der nede kvelden før,i tillegg til det som allerede hadde skjedd i dag.
Hun gløttet på meg av og til mens vi gikk ned trappen.Hun var utrolig oppmerksom.Jeg følte at hun leste meg som en åpen bok bare ved å se på meg.Hun sa ikke et ord,bare holdt et fast tak i armen min og førte meg med seg.
Vi kom inn i «torturkammeret» hennes,og jeg så straks benken som stod der og ventet.Jeg husket med gru den fryktelige følelsen av kløpulveret hun hadde brukt,og den harde,intense kilingen som nesten hadde fått meg til å miste bevistheten til slutt.Automatisk stoppet jeg opp litt,og hun så straks på meg.
-Har jeg sagt at vi skal stanse her? Spurte hun med skarp stemme.
Jeg hadde fortsatt gagen,så jeg kunne bare mumle noe uforståelig og riste på hodet.
Hun førte meg til min forbauselse forbi benken og litt lenger inn i rommet.Bevares,det var rikelig å velge blant der,så hvorfor ikke…
Hun stanset ved noen tykke lenker som hang i et litt spesielt oppheng fra taket.Så sa hun:
-Nå kommer jeg til å løse armene dine.Vil du komme til å gjøre det vanskelig for meg,eller vil du gjøre som jeg sier uten å mukke? Hun tok bort gagen så jeg kunne svare.
-Jeg kommer til å gjøre akkurat som du sier Madam,svarte jeg uten å nøle.Hjertet banket hardt,for jeg hadde ingen anelse om hva hun hadde planer om.
-Bra,sa hun,og løste opp tauene som hadde holdt armene mine bundet i mange timer nå.
Jeg var fryktelig stiv i skuldrene,og da armene var fri falt de hurtig ned fra sin høye posisjon bak på ryggen.Jeg skar en liten grimase med det samme,for det gjorde litt vondt å slippe dem så hurtig ned.Hun ba meg svinge armene litt fram og tilbake for å myke opp skuldrene,og samtidig masserte hun dem.Det gikk ikke så lenge før jeg myknet,og hun virket fornøyd etter uttrykket å dømme.
-Nå skal du slippe å holde dem bøyd lenger,sa hun.Tvert i mot…..
7
Hun fant fram noen veldig brede lær-mansjetter med mykt fòr.To av dem festet hun rundt håndleddene mine,og to andre som var litt smalere,festet hun rundt anklene.Så hektet hun sammen håndledd-mansjettene foran meg,så det var ca.5 cm. mellom dem.Hun tok lenken som hang ned fra taket og hektet fast i mellomrommet mellom håndleddene.
Jeg fulgte med på alt hun gjorde,men turte ikke å spørre hva som skulle skje.Men spent og urolig var jeg så det holdt.
Hun plukket opp gagen og gjorde seg klar til å sette den på plass igjen.
-Er du redd? Spurte hun.Hun så nøye på meg da hun spurte.
-Madam,svarte jeg.Jeg er spent og litt smånervøs for hva du skal gjøre med meg,men jeg er ikke redd.I det jeg sa det,visste jeg at jeg snakket sant.Jeg var faktisk ikke redd.Jeg hadde innsett at samme hva hun gjorde med meg,var jeg trygg på å komme ut av det uskadet og med helsa i behold.
-Du er fullstendig sikker på at du har absolutt tillit til meg?
-Ja Madam,jeg tviler ikke på deg.
-Godt,sa hun.Da stoler jeg på at du mener det.Men hvis du lyver til meg,da blir det synd på deg,forstår du det?
-Ja Madam,jeg forstår det,og jeg lyver ikke til deg.Jeg kommer ikke til å gjøre det senere heller.Jeg følte at hun vurderte meg meget nøye,og jeg kunne ikke unngå å bli litt redd for at hun ikke ville tro meg,selv om jeg var ærlig i det jeg svarte.Jeg senket blikket mot gulvet.
-Vær så snill å tro meg Madam.Jeg snakker sant.Jeg hvisket nesten.
Hun tok ansiktet mitt mellom hendene sine og kysset meg på munnen.
-Jeg tror deg,gutten min.Hun smilte.
Med det ba hun meg åpne munnen,og gagen kom tilbake på det som jeg snart vil kalle sin vante plass….
Hun gikk bort til et lite bord og plukket opp en fjernkontroll.Så trykket hun på en knapp på den,og lenken begynte å gå oppover.Så det var det det var.Jeg hadde hatt mine misstanker til det,ja.Armene mine kom høyere og høyere,helt til de var utstrakte over hodet.Men det stanset ikke der.Hun heiste litt høyere,helt til beina akkurat mistet kontakten med gulvet.
Nå hang jeg fritt og helt utstrukket.Det var ikke så ubehagelig enda,for de brede mansjettene gjorde til at det ikke strammet så hardt rundt håndleddene.Men jeg hadde en klar følelse av at skuldrene kom til å merkes om ikke altfor lenge.I gulvet,et stykke ut til hver side av meg,var det festet noen solide jernringer.Hun festet et tau til hver av fotmansjettene,og trakk først det ene,så det andre benet langt ut til siden og bandt tauene fast i ringene.Så senket hun meg litt ned igjen,og strammet opp tauene ut til ringene enda litt mer.Nå hang jeg helt i strekk,med beina i skarp vinkel ut til sidene.Å bevege seg var nesten helt umulig i den stillingen.
-Sånn ja,sa hun.Nå skulle du være klar for vår lille hyggestund.Du får slappe av et lite øyeblikk her,mens jeg finner noe mer egnende å ha på meg for anledningen.Hun blunket og smilte,og gikk ut.
Tankene kvernet vilt.Hva kom hun til å ha på seg denne gangen? Jeg ble opphisset bare av å forestille meg både det ene og det andre.
Hun ble ikke lenge borte,og da hun kom tilbake,trakk jeg uvilkårlig pusten fort inn,og det ble umiddelbar reaksjon der nede….!
At det gikk an! Hun hadde på seg en heldekkende,svart skinndress,ditto hansker,og de samme støvlettene hun hadde gått med litt tidligere på dagen.Hun var rå….
-Heisann,ser ut som du er i form,slavegutt! Hun strakte hånden fram og dro en finger fort og lett under pungen.Jeg rykket umiddelbart til,og hun smilte fornøyd.
-Hmmm….du er temmelig følsom her og der ser jeg,sa hun.
Jeg fikk en følelse av at den kommentaren kunne føre med seg litt av hvert….
-Hvor er du mest følsom mon tro,sa hun med en tenksom mine.Skal vel finne ut av det,tenker jeg.
Så begynte en periode med utforsking av min akk så hjelpeløse og utspente kropp….
Hun begynte med berøringer rundt om som var uhyre lette,men likevel kilte som pokker når hun traff de rette punktene.Hun fulgte nøye med på hvordan jeg reagerte,og så ut til ta mentale notiser av det.Jeg rykket og sprellet,dersom man kan kalle de ytterst minimale bevegelsene for sprelling da.
Etter å ha drevet på med bare fingrene en stund,tok hun opp en lang,stiv fjær fra det samme bordet som fjernkontrollen hadde lagt på.Jeg nistirret på fjæren.Det der likte jeg ikke helt.Ikke i den posisjonen jeg var i nå.
-Si meg,sa hun.Jeg synes å huske fra i dag tidlig at det var et område du likte spesielt godt å bli berørt litt på…
Jeg skjønte hvor hun mente,og sperret opp øynene i angst og ristet energisk på hodet mens jeg kvekket i gagen.
Hun trakk til seg en stol som stod like ved og plassert den rett foran meg.Hun gjorde et helt nummer av å la meg se hva hun hadde planer om.Jeg kjente at hjertet banket hardt.Hun kunne ikke være så sadistisk som det der..
Men det var hun i aller høyeste grad.
Hun satte seg makelig til rette i stolen og la bena på en uttrekkbar skammel som var en del av stolen.Så studerte hun fjæren nøye mens hun dro den gjennom hånden og slikket seg lett over leppene med tungespissen.Hun så på meg og smilte søtt.
-Nå skal vi kose oss,gutten min….
8
Så satte hun spissen av fjæren mot punktet som lå på venstre side.Jeg kjente ilingen straks hun var borti.Hun snurret fjæren brått rundt mellom fingrene.Jeg skrek til på den noe dempede måten som gagen var årsak til.Det føltes som om den intense,lynskarpt kilende følelsen gikk langt inn i meg.Jeg rev til så det skramlet i lenkene.Så begynte hun å føre fjæren med lette,kvikke bevegelser rundt om,vekslende mellom venstre og høyre side.Jeg skrek,lo og hyperventilerte.Hun fortsatte uten stans,og var uhyggelig treffsikker med fjærspissen.
Jeg kjente at jeg begynte å bli litt ør og lett i hodet,for jeg hadde behov for mer luft en det jeg klarte å puste inn bare med nesen.Jeg vred meg vilt i lenkene,sprellet og prøvde å gjøre forstått at jeg ikke holdt det ut.
Jeg kjente at musklene i mageregionen begynte å protestere.De var på vei til å knyte seg,og det ville føre til at jeg fikk smertefulle kramper.Men hun fortsatte.Det kilte så intens at jeg ble hysterisk.Så begynte det å svømme foran øynene mine,jeg ble med ett følelsesløs.Så ble det svart.For lite luft kombinert med de voldsomme følelsene kroppen ble utsatt for,hadde gjort sitt.
Jeg våknet av noe vått og kaldt i ansiktet.Langsomt klarnet jeg og skjønte at hun vasket meg med en svamp med masse kaldt vann i.Det neste jeg registrerte var at jeg fortsatt ikke kunne bevege meg.Jeg hang i akkurat den samme stillingen fortsatt.
Hun fortsatte å vaske ansiktet mitt med svampen.
-Hører du meg? Spurte hun.
Jeg nikket litt sløvt.
-Bra,sa hun.Jeg skal stille et spørsmål,og du kan nikke eller riste på hodet til svar,ok?
Jeg nikket igjen.
-Blir dette for mye for deg,så du vil at jeg skal slippe deg løs? Vær helt ærlig med svaret ditt!
Jeg var fortsatt litt omtåket,men den første tanken som kom,var likevel : Ikke pokker…!
Jeg var kjent for å være en fryktelig sta person,og det kom fram i meg nå.Jeg skulle vise henne…
Jeg så rett på henne og ristet rolig flere ganger på hodet.
-Og dette er du helt sikker på?
Jeg nikket.
-Ok,sa hun.Da går jeg ut fra at du er ærlig,for jeg har litt mer kos på lager for deg,vennen min….
Hun la fra seg svampen og gikk bak meg…
Jeg prøvde å snu hodet for å se hva hun skulle,men fikk det ikke til med armene så nær kinnet på hver side.Men jeg merket det desto bedre.
Som hun hadde gjort kvelden før,hugg hun fingrene i sidene på meg så jeg sperret øynene opp og vrælte til.Nok en kamp mot lenkene begynte.Lenkene vant.Igjen.
Jeg rev og slet av alle krefter.Prøvde desperat å få hendene fri til å forsvare meg.Jeg kastet hodet fram og tilbake i desperasjon.Hun brukte alle ti fingre til å grave i sidene mine like under ribbeina.Denne gangen stanset hun før jeg svimte av.
Hun tok noen raske,brutale angrep mot ribbeina,så det formelig sang i lenkene hver gang jeg rykket til.Hun fant de øverste ribbeina som ligger like under armhulene,og masserte dem hardt med fingertuppene.Jeg kjempet fortsatt mot av alle krefter.Jeg visste at jo mer jeg spente musklene og sloss mot,jo verre ble det.Men jeg greide ikke å la være.Ingen greier å la det være….med mindre de overhodet ikke er det minste kilne da….
Hun hygget seg med dette en stund.Passet på å stanse like før det ble for mye.
Jeg ble etter hvert ganske utslitt.De stadige angrepene hennes på min noe for følsomme og utspente kropp begynte å røyne på.Skuldrene verket og jeg begynte å bli nummen i hendene.
Men samme hvordan jeg slet og ønsket å få slippe mer av dette,fortsatte hun «behandlingen».Hun virket rolig og konsentrert og hadde fullstendig kontroll med hvordan jeg reagerte på det hun gjorde.Hun sa ingenting.Ikke et eneste ord.Av og til smilte hun litt,liksom for seg selv i sin egen verden.Jeg fikk inntrykk av at hun hadde stor glede og nytelse av å se hvordan hun kunne skape så sterke utbrudd og så lidende og desperate blikk på en så enkel måte….
Jeg ble til slutt så utmattet at jeg ikke engang orket å skrike til når hun fant de mest ømfintlige punktene på meg.Hodet mitt hang framover,og jeg bare ønsket å få svime av.Gli inn i mørket og slippe mer.Hun hadde ikke latt meg få svime av flere ganger.Passet på å gi seg like før,men pauset bare et øyeblikk til jeg kviknet litt til igjen.Nå syntes hun tydeligvis at hun fikk for lite respons fra meg,for hun sa:
-Er du sliten,slavegutt..?
Jeg orket bare så vidt å nikke litt.
-Det må vi jo få slutt på,sa hun.
Med det gikk hun bort til bordet med alle «torturinstrumentene».Hun valgte en vibrator.
Hun kom bort og holdt den opp så jeg kunne se den.
-Kan du tenke deg hva denne kan gjøre? Spurte hun.
Jeg visste selvfølgelig hva den som oftest gjorde,men hva hun hadde i tankene utenom det,skjønte jeg ikke helt.Jeg ristet på hodet.
-La meg vise deg…..
Hun slo den på,og jeg hørte den jevne summingen.
Så førte hun den langsomt frem mot,og under pungen min….
Det var som om jeg med ett våknet til liv igjen da vibratoren fikk kontakt….
Jeg satte i et hyl som sikkert hadde blitt sterkt kritisert av Arbeidstilsynet for brudd på reglementet om støy,dersom jeg ikke hadde hatt gag.Jeg kastet hodet fram og tilbake i vilt hysteri.Om jeg hadde kjempet mot før,var det småtterier mot dette.Jeg var sjokkert over at det gikk an å bli kilt så fryktelig.Trodde ikke at en sånn følelse som den jeg kjente nå,eksisterte.
Hun strøk vibratoren fram og tilbake,rundt og rundt.Den var bare så vidt i kontakt med huden der nede.Jeg prøvde på alle mulige måter å få fram at jeg ikke orket mer.Jeg tålte det rett og slett ikke.Det ble for mye,det kjente jeg.Hun så ikke på meg en gang.Bare konsentrerte seg om det hun gjorde.Satt med et lite sadistisk smil.Slikket seg litt over leppene.Hun nøt det,rett og slett.
Så skjedde det noe.Pikken hadde stått i giv-akt under hele seansen,og midt i torturen kjente jeg at jeg begynte å bli varm i hele underlivet.Enda til lårene ble varme et stykke nedover.
Jeg skjønte ikke hva det var med det samme.Men hun skjønte det.Min kjære torturist stanset sin pinefulle behandling av pungen min,og flyttet vibratoren til pikken.Det ble et antiklimaks av klasse.Fra vill desperasjon gikk det rett over til intens nytelse.Hun strøk vibratoren opp og ned skaftet.Så lot hun den sirkle rundt pikkhodet.Det tok bare sekunder…
Orgasmen som fulgte var nesten en opprivende ting.Den bygget seg opp og opp.Jeg følte at hvis den bygget seg opp enda mer,ville noe komme til å revne…
Da spruten kom,hadde jeg fortsatt litt krefter igjen til å rive i lenkene.Da orgasmen til slutt ebbet ut,ebbet bevistheten nesten ut også.
Jeg ble hengende helt viljeløs.Hun fikk gjøre hva hun ville,tenkte jeg.Jeg ville ikke orke å slåss,uansett.
Svakt merket jeg at hun løste bena mine og fjernet gagen.Så tok hun fjernkontrollen og senket meg så langt ned at jeg satt på gulvet.Hun stilte seg med et ben på hver side av meg så jeg ikke skulle ramle over på siden mens hun løste armene mine.Hun passet på å ikke bare slippe dem rett ned.
Svært langsomt senket hun armene mine til de lå i fanget mitt.Smertene i skuldrene var ganske sterke,men jeg orket ikke å reagere med så mye som en grimase.
Mens hun hele tiden støttet meg,gikk hun bak meg og satte seg ned på huk med et kne på hver side av meg.Så masserte hun skuldrene mine.Først ganske lett,så hardere.Smerten gikk så smått over,og jeg kjente at jeg fikk følelsen tilbake i hendene.
Da hun var fornøyd,tok hun dene ene hånden frem foran pannen min og trakk meg rolig bakover mot seg til jeg lå lent mot henne.Så slo hun begge armene sine rundt meg og la haken sin på den høyre skulderen min med kinnet sitt mot mitt.
-Nå er det over for denne gangen,gutten min,hvisket hun.
«For denne gangen»,tenkte jeg….
9
Jeg sukket dypt og merkelig nok,så tilfreds som det på noen måte går an å bli.Jeg begynte å roe meg ned og slappe av der jeg halvveis lå lent mot henne.Hun vugget meg litt frem og tilbake.Ingen av oss sa et ord.Det var ikke nødvendig.Begge forstod…
Jeg kom til å bli hos henne.
Men mitt liv og videre skjebne hos min kjære Madam får bli en annen historie.
_________________________________________________
Takk for meg for denne gangen,og takk for at du tok deg tid til å lese min lille historie.
Hilsen natan.
