Denne novellen er vist 10765 ganger.
Hun banet seg vei i snøen. Gatene lå som vite renner av melk, snø fnuggene virvlet heftig på hvert hjørne. Hun priset seg lykkelig over at hun valgte å ta på den tykke jakken. Heldigvis var hun snart fremme, det neste på prioriteringslisten var å anskaffe en bil.
Vel innenfor døren ristet hun snøen ut av de lange lokkene, så håret klistret seg til ansiktet. Hun kjente kald ,smeltet snø gli nedover ryggen. Det gikk en gysning gjennom kroppen hennes, brystvortene kjempet en tapt kamp for å komme ut av bhen. «Hei, skikkelig ruskevær ute i dag», sa Hans. «Ja, det var ingen fristelse å skulle gå i dag», svarer hun. «vil du ha en kopp kaffe?». «ja, takk». Så må hun smile, det var noen uker siden hun først begynte i denne jobben, og ikke et sekund hadde hun angret. Skjønt hun fikk noen rare blikk når hun fortalte hva hun jobbet med, å sitte akt modell. «Er det ikke vemmelig å være naken foran fremmede, du skjønner vel hva han tenker når du kler av deg, at du tør, alle menn tenker bare på sex,» hun hadde møtt alle kommentarene med det samme svaret: «Han er en profesjonell kunstner, det er ikke nakenheten han er ute etter, men helheten ved kroppen».
Det hadde riktignok vært litt rart de første gangene, stå der helt blottlagt, posere og kjenne et granskende blikk, søkende etter noe vakkert. Samtidig var det en følelse av stolthet som hadde fylt henne, når han plutselig lyste opp «Der, bli værende slik», en følelse av mestring. Hun, uten noe å gjemme seg bak, hadde skapt noe vakkert, hun var vakker.
Hun kledde av seg alle klærne, og hang de på knaggen som stakk ut fra veggen ved siden av døren. Det var deilig å kjenne den varme luften mot den nakne kroppen, og hun simpelthen elsket lukten og lyden fra vedovnen i hjørnet. Divanen stod fortsatt slik hun forlot den dagen før, den myke skinnfellen lå i hode enden, og hun gledet seg alt til å kjenne den myke ullen mot ryggen. Hvordan den omfavnet skuldrene hennes, og kilte så vidt det ene brystet når hun la seg til rette på siden. «Løft den ene armen litt lengre over hodet, bøy den litt lengre bak, der ja. Ligger du greit». «Ja». «Fint, da setter jeg i gang, si ifra hvis du må bevege deg litt».
Hans flyttet staffeliet litt til høyre, og satte seg på krakken. Senket brillene litt lengre ned på nesen, og fikk et alvorlig uttrykk i ansiktet. Hun tittet på han, en middelaldrene mann, med gråskjær ved tinningene. Han hadde sikkert vær ganske kjekk i sin ungdom, men glansdagene var nok over for flere vintre siden. Selv var hun midt i tyveårene, og hadde forhåpentligvis mange vintre foran seg før livet begynte å sette sine tydelige spor. Flammene danset med hverandre i ovnen, slikket oppover veggene for så å trekke seg tilbake til bunnen igjen. Hun begynte å bli døsig…omstillingen fra den kalde vinden ute, til den varme rolig atmosfæren inne fikk henne til å slappe helt av. Nå og da kjente hun litt kald vind som strøk over kroppen hennes. Kilte ved føttene, danset lett over leggene og strøk langs lårene. Det var deilig.
Hun tittet bort på Hans, han studerte lerretet intenst , og så studerte han henne. Han var virkelig en profesjonell kunstner, ikke så mye som en hentydning mot noe seksuelt hadde hun fått. Det var fint, men samtidig litt skuffende. Hun hadde tatt seg selv i å være litt mer sensuell enn til vanlig, og kanskje hadde hun merket en liten forandring hos ham. Men bare for et øyeblikk, så var det konsentrerte uttrykket tilbake og blikket hans flyttet seg igjen mot lerretet.
Den behagelige døsigheten ble gradvis mer dominerende, og hun så med sløret blikk på at Hans jobbet. Så hvordan han lett dyppet busten på penselen i den våte malingen. Hvordan han holdt ytterst på skaftet, og lot den slikke i lange myke strøk opp og ned langs lerretet. Så dyppet han den i ny farge, og lot busten leke lett i sirkler over der han først hadde malt. Det kriblet mellom lårene hennes, hun var som trollbundet av å se ham jobbe. Den våte glinsende malingen pirret henne, og hun kunne kjenne at hun også var blitt våt. Når penselen kjærtegnet lerretet, var det som hun følte den våte myke busten mot sin egen kropp. Hvordan den varm og våt arbeidet seg oppover lårene hennes. Malte myke sirkler på innsiden av lårene. Hvordan hårene på kjønnet hennes klistret seg litt sammen, og den deilige luggingen når penselen forsvant. For å på ny vende tilbake, våt og deilig. Strøkene ble så lange nå at hun også merket det harde skaftet som trengte inn mellom kjønnshårene og strøk langs leppene. Var det innbilning eller var takene blitt røffere nå? Hun brydde seg ikke, lengtet bare etter kjærtegnene fra busten og skaftet. Nå var det mer og mer skaft som lekte med henne. Strøkene var blitt harde nok til å spre leppene forsiktig, leppene hennes omfavnet penselen mer enn villig. Nå beveget busten seg nedover låret hennes igjen, hun ville skrike «Nei, ikke gå, fortsett» men før hun fikk sagt noe kjente hun skaftet mellom leppene. Med en bestemt bevegelse gled det mellom dem, og dypt inn i henne, hun stønnet. Skaftet gikk inn og ut av kjønnet hennes, mens busten slikket opp og ned langs lårene. Hun måtte bite tennene sammen for ikke å skrike. Det runde deilige skaftet i henne og den våte slikkingen på lårene, hun kjente hvordan kroppen hennes støtet rytmisk imot, og hvordan penselen nådde henne helt til bunnen. Det var hennes glinsende safter som rant langs penselen nå, og hun nøt hvert strøk til det fulle. Sakte men sikkert begynte noe å vokse i henne, hun knyttet nevene om den myke skinnfellen og varmen fra ovnen strakte seg mot henne. Hver muskel i kroppen strammet seg, hoftene løftet seg fra divanen, da var det som en eksplosjon i kjønnet hennes. En bølge av regnbuer fosset gjennom kroppen hennes, og etterlot seg en vakker dus stillhet. Hjertet hennes pulserte og hun turte ikke slippe taket i skinnfellen i frykt for at hun skulle sveve av sted.
«Kremt, Da er vi ferdige for i dag». Hun slo opp øynene, og så Hans sitte på krakken bak lerretet. Rødmen spredte seg i det forvirrede ansiktet hennes, han smilte. «Du sovnet visst, men det gikk helt greit for du lå så stille i riktig posisjon, så jeg ikke hadde hjerte til å vekke deg…»
