Bryllupsreisen for tre

5 (2)

Luften i villaen er tykk og varm, lukten er en blanding av salt hav og eksotiske blomster. Utenfor knaser bølgene mot den hvite stranden, men inne i den store, åpen stua er det stillhet. En anspent, nesten litt klein stillhet. Erik stirrer ned i drinken sin, en klissete, søt ting som smaker av ananas og for lite alkohol. Han elsker Marte mer enn noe, men dette… dette er en annen størrelsesorden. «Det er… fint her,» sier han, og stemmen hans høres falsk ut i det store rommet. Marte smiler til ham, det varme, trygge smilet han har elsket i ti år, men denne gangen er det anspent rundt øynene. «Ja, elskling. Veldig fint.» Hun ser på Camilla, som står ved den store glassdøren og ser ut på havet, en silhuett mot det oransje kveldslyset. «Ikke sant, Camilla?»

Camilla snur seg, og smilet hennes er mer avslappet, men Erik ser usikkerheten der også. «Helt utrolig,» sier hun, og stemmen hennes er myk. «Takk for at dere tok med meg.» Hun går bort til baren, heller opp et glass med vann, og Erik kan ikke la være å følge henne med blikket. Camilla er vakker, på en annen måte enn Marte. Marte er sol, varme og latter. Camilla er månen, mystisk og stille. De har vært bestevenninner siden de var små, og Erik vet at Martes kjærlighet til Camilla er like dyp og urokkelig som hennes kjærlighet til ham. Det er derfor de er her. På en tropisk øy, på hans og Martes bryllupsreise. Med Camilla. «Skal vi… skal vi spise?» foreslår Erik, mest for å bryte stillheten. «Jeg kan bestille room service.»

«Nei,» sier Marte, og stemmen hennes er bestemt. «La oss bare… være her litt.» Hun går bort til ham, legger en hånd på kinnet hans, og han kan ikke la være å smile. Han elsker berøringene hennes, den varmen, den tryggheten, de gir ham. «Det er greit, elskling. Bare pust.» Hun kysser ham, et mykt, forsiktig kyss, og han kjenner hvordan spenningen i skuldrene hans slipper taket. Camilla har kommet nærmere, står nå ved siden av dem, og Erik kan kjenne duften av henne, en annen duft enn Martes, noe mer jordnær, grønt, om han skulle beskrevet en lukt som en farge «Du ser stresset ut, Erik,» sier Camilla, og det er en liten, frekk tone i stemmen hennes. «Trenger du en massasje?»

Erik ler, en kort, anstrengt lyd. «Kanskje det.» Marte tar hånden hans, fører ham ned i den store, myke sofaen. «Bare slapp av,» sier hun, og setter seg ved siden av ham. Camilla setter seg i den store lenestolen overfor dem, drar beina opp under seg og ser på dem. «Husk hva vi avtalte,» sier Marte lavt, og hun ser på Erik, så på Camilla. «Ingen press. Vi gjør bare det som føles naturlig. Ok?» Erik nikker, og Camilla gjør det samme. «Ok,» sier Erik. «Naturlig.» Han er ikke sikker på hva som er naturlig i denne situasjonen, men han er villig til å prøve. For Marte.

Timene går, og flere drinker forsvinner. Stemningen løsner, den klene anspentheten blir erstattet av en myk, flytende varme. De snakker om alt og ingenting, om barndomsminner, om drømmer, om den rare fargen på havet. Erik ser på de to kvinnene, ser hvordan de ler sammen, hvordan de fullfører hverandres setninger, og han kjenner en bølge av kjærlighet for dem begge. Dette er hans familie, på en rar, utvidet måte. «Husk den gangen vi skulle stjele katten til naboene?» sier Camilla og ler. «Og du endte opp med å sette deg fast i gjerdet?» Marte ler så høyt at hun nesten faller av sofaen. «Det var ikke min feil! Gjerdet var glatt og høyt!»

Camilla ler med, de har delt så mange opplevelser med hverandre opp gjennom årene. Erik ser på dem, på lyset i ansiktene deres, og han kjenner hvordan noe i ham endrer seg. Spenningen er borte, erstattet av en varm, åpen nysgjerrighet. Han ser på Marte, ser hvordan hun ser på Camilla, og han ser kjærligheten der, og lysten. En lyst han har sett før, men som aldri har blitt rettet mot ham på denne måten. «Hva?» spør Marte, og hun har merket at han ser på dem. «Ingenting,» sier han, og smiler. «Bare… dere er vakre, begge to.»

Camilla reiser seg, går bort til dem og setter seg på gulvet foran sofaen, mellom beina til Erik. Hun ser opp på ham, og øynene hennes er mørke i det dempede lyset. «Du er ikke så dum du heller, Erik Eriksen,» sier hun, og strekker ut en hånd, stryker ham lett over leggen. Berøringen er elektrisk, og Erik kjenner et støt av ren, ufiltrert lyst. Han ser på Marte, som smiler til ham, et varmt, oppmuntrende smil. «Er det ok?» spør Camilla, og stemmen hennes er lav. Erik kan ikke si noe, bare nikker, og Marte nikker også. «Det er mer enn ok,» hvisker hun, og bøyer seg ned og kysser Camilla.

Erik ser på dem, ser på hvordan leppene deres møtes, myke og søte, og han kjenner hvordan pikken hans vokser i buksen. Det er rart, å se sin kone kysse en annen kvinne, litt skummelt, men mer enn det. Det er… vakkert. Vakkert og ganske opphissende.
Han vet meget godt at Marte og Camilla har hatt sex før, mange ganger, helt siden de var studenter, delte student leilighet og utforsket sin seksualitet sammen, med hverandre. En gang i tiden, for lenge siden, da han og Marte ble kjærester, var det noe han sleit litt med. Marte satte det tidlig som en forutsetning for at de skulle kunne ha et forhold, hun trengte å ha Camilla i livet sitt, ikke bare som en god venn, men som en sexpartner. Å måtte forholde seg til at hans kjæreste skulle ha en elskerinne ved siden av, var ikke lett. Som om ikke han var mann nok for henne. Men med tiden forsto han båndet de hadde bedre, og han kom til aksept med det.

Han måtte, nesten litt motvillig i starten, innrømme ovenfor seg selv at det tente ham, det at hun hadde en kvinnelig elskerinne. Ikke at han hadde fått lov å bli med eller se på dem noen gang. De hadde snakket om det, han og Marte, og noen ganger, når han tok seg en runk alene, fantaserte han om det. Å se de ha sex, å få lov å delta og ha sex med de begge to, sammen. Men enn så lenge hadde det blitt med fantasien. Men det var i ferd med å endre seg.
Marte løfter seg, ser på ham med glødende øyne. «Kom,» sier hun, og rekker ut en hånd til ham. «Bli med oss.» Han tar hånden hennes, reiser seg, og Camilla tar hans andre hånd. Sammen går de mot soverommet, det store rommet med den enorme sengen og den åpne balkongdøren som gir utsikt til stjernene og det mørke havet.

Luften på soverommet er enda varmere, og sengen ser ut som en sky av hvite, myke dyner og puter. Marte snur seg mot ham, tar ansiktet hans mellom hendene og kysser ham, dypt og lidenskapelig. «Jeg elsker deg,» sier hun, og ordene er ekte. «Og jeg elsker henne. Og jeg vil dele alt med deg.» Hun ser på Camilla, som har satt seg på kanten av sengen, og så tilbake på ham. «Er du med?» Erik ser på dem, på de to kvinnene som betyr mest i livet hans, og han kjenner at all tvil er borte. «Ja,» sier han, og stemmen hans er fast. «Jeg er med.»

Marte går bort til Camilla, setter seg ved siden av henne, og de begynner å kle av hverandre. Sakte, forsiktig, som om det var første gang. Erik står og ser på, en tilskuer til det mest intime teateret han noensinne har opplevd. Han ser hvordan Marte åpner knappene på Camillas bluse, hvordan hun stryker over den nakne huden, hvordan Camilla gisper. Han ser hvordan Camilla tar av Marte kjolen, hvordan hun ser på kroppen hennes, en kropp han kjenner bedre enn sin egen. Det er en hellighet i øyeblikket, en stillhet som er mer ladet enn noen lyd. De er nakne nå, to vakre, feminine kropper i det myke lyset, og de ser på ham. «Kom,» sier Marte. «Ta av deg klærne.»

Han gjør som de sier, drar av seg skjorten og buksen, og blir stående litt usikker foran dem, naken og med en ereksjon som er nesten pinlig kraftig. De ser på ham, og han ser på dem, og i det øyeblikket er det ingen sjalusi, ingen tvil. Bare ren, ufiltrert lyst og kjærlighet. Marte tar hånden hans, fører ham ned i sengen, og Camilla følger etter. De ligger der, tre kropper under de hvite lakenene, og Erik kjenner hvordan Martes hånd finner pikken hans, hvordan hun begynner å runke ham sakte. Samtidig bøyer hun seg frem, over ham og kysser Camilla som bøyer seg over ham fra motsatt side. Erik ser på hvordan tungen deres danser, og han kjenner at han er kåtere enn han noensinne kan huske å ha vært.

Hun slipper taket i ham, snur seg mot Camilla, og begynner å kysse seg nedover kroppen hennes. Erik ser på, ser hvordan Marte kysser Camillas bryst, hvordan hun tar den harde brystvorten i munnen, hvordan Camilla stønner og tar tak i Martes hår. Marte fortsetter nedover, over den flate magen, og snart er hun mellom beina til Camilla. Erik ser på, ser hvordan Marte begynner å slikke Camilla, hvordan hun bruker tungen sin, hvordan Camilla vrir seg i sengen og skriker av nytelse. Det er den mest erotiske tingen han har sett, og han må ta tak i pikken sin, klemme hardt om roten av pikken for å ikke komme.

«Kom hit,» sier Marte, og ser på ham over magen til Camilla. «Kom og hjelp meg.» Han kryper bort, stiller seg ved siden av Marte, og hun viser ham hva han skal gjøre. Sammen gir de Camilla oralsex, to tunger som leker og utforsker, og Camilla skriker, en lyd av ren, ekstatisk nytelse. «Ja! Ja! Ikke stopp!» skriker hun, og kroppen hennes skjelver i en voldsom orgasme. De fortsetter til hun er helt ferdig, til hun faller sammen og blir liggende skjelvende, pustende og svett. «Herregud,» hvisker hun. «Herregud.»

Nå er det Martes tur. Camilla og Erik snur seg mot henne, og de begynner å kysse henne, hendene deres vandrer over kroppen hennes, og Marte gisper, overveldet av all den oppmerksomheten. Camilla begynner å slikke henne, mens Erik kysser henne, og Marte er i himmelen. «Ja,» stønner hun. «Ja, slik.» Hun kjenner hvordan en orgasme bygger seg opp, en bølge av varme og nytelse, og når den kommer, er det som å eksplodere, som om kroppen løser seg opp i tusen biter av lys. Hun skriker, griper tak i håret til Camilla, og kjenner hvordan Erik holder kroppen hennes, hvordan han tvinger henne til å ligge stille mot madrassen. Hendene hans føles trygge og faste mot huden.

«Nå er det din tur,» sier Camilla til Erik, og det er en kommando, ikke en invitasjon.
Kvinnene flytter seg, gjør plass til ham midt i sengen og stiller seg på alle fire på hver sin side av ham. Hendene deres stryker over kroppen hans, over brystet, maven, før en av de griper om pikken hans og begynner å runke ham. Marte bøyer seg over ham og kysser ham på munnen, før hun aker seg nedover, kysser ham hele veien nedover, før hun tar pikken hans i munnen. Han lukker øynene og nyter å kjenne de myke leppene hennes om pikken sin. Camilla bøyer seg over ham, også hun kysser ham, et kyss fylt med nesten like mye lidenskap som Martes kyss, før hun hvisker ham i øret: «Jeg tror du har fantasert om dette»
Han svarer ikke, men nikker sakte.
han kjenner hvordan hun beveger seg nedover, håret hennes som stryker over kroppen hans, før Marte gir slipp på pikken hans og lar Camilla ta den i munnen.

han løfter hendene, fletter fingrene inn i håret på de begge to og nyter følelsen av en herlig blowjob fra to kvinner på samme tid. Nyter å kjenne leppene dere, to varme munner som bytter på å suge ham, hender som beveger seg opp og ned langs skaftet og ertende fingre som stryker ham over ballene.
Herregud, om han dør nå, så dør han med et smil om munnen.
Han kjenner hvordan trykket bygger seg opp, hvordan trangen til å komme nesten overmanner ham. De kjenner det også og sakte trekker de seg tilbake. Kysser ham etter tur, kysser hverandre.
Leppene til Marte mot øret, tungen hennes som stryker ham ertende over øreflippen og den lave hviskende stemmen hennes: «Jeg vil at du skal knulle meg.» Erik nikker og åpner øynene. Sakte kommer han seg opp.

Han stiller seg mellom beina til Marte, og hun ser på ham, øynene hennes glødende av lyst. «Ja, kom her, ta meg» hvisker hun. «Kom inn i meg.» Han trenger sakte inn i henne, og hun gisper av nytelse når han fyller fitta hennes. Han begynner å bevege seg, sakte først, men så raskere og hardere. Camilla ligger ved siden av dem, kysser Marte, koser med brystene hennes, og Erik ser på dem, ser på hvordan de elsker hverandre, og han kjenner at han er nær. «Jeg kommer,» gisper han. «Ja, kom for meg,» sier Marte. «Kom inn i meg.» Han kommer med et dyp, gutturalt stønn, og kjenner hvordan sæden hans pumper ut og fyller henne, det er en varm, deilig følelse.

De blir liggende i stillhet, tilfredse og slitne, Erik over Marte, Camilla ved siden av. Camilla stryker de lange neglene sine over ryggen hans, lette berøringer som både pirrer og erter. Muligens ligger det et løfte der, et løfte om noe mer. Han trekker seg sakte ut av Marte. De ligger der, tre kropper i den store sengen, og Erik kjenner en fred han aldri har kjent før. Han ligger bak Marte, med armene rundt henne. Over skulderen hennes kan ha se Camilla. De to holder hverandre i hendene og han merker hvordan pusten til Marte faller inn i en jevn, lett rytme. Han kjenner hvordan hele kroppen hennes blir slapp og hun faller i søvn. Han ser at øynene til Camilla også er lukket. Også hun sovner i sengen sammen med dem, og han kjenner at alt er som det skal. Dette er hans familie, hans kjærlighet, hans liv. Og det er perfekt akkurat slik det er.