Det andre maskeradeballet

1 (1)

Knut føler seg som en svindler i den mørkegrønne kappen sin. Stoffet er tyngre og dyrere enn noe han eier, og det klør i nakken på en måte som konstant minner ham på at han ikke hører hjemme her. «Stol på meg, Knut. Dette blir kvelden som endrer alt,» hadde vennen hans, Erik, insistert. «Tenk deg det. En sexfest for de rike og de berømte, men med masker. Total anonymitet. Total frihet.»

Knut hadde vært skeptisk. Han er arkitekt, han tegner linjer og vinkler, han lever i en verden av forutsigbarhet og kontroll. Dette, denne herregården utenfor byen, denne luften tyngende av dyr parfyme, svette og en rå, nesten palperbar seksuell energi, var det stikk motsatte av hans verden. Overalt ser han scener som får blodet til å strømme både til ansiktet og til andre, mer interessante steder. En kvinne i en purpurfarget kappe er på kne foran en mann i en hvit kappe, hodet hennes beveger seg i en rytmisk, selvsikker bevegelse. I en mørk krok ser han tre mennesker sammen, en virvel av hender og lepper og hud, og han kan ikke se hvor den ene slutter og den neste begynner. Han tar et glass med noe mørkt og sterkt fra en servitør som glir forbi som en skygge. Brennevinet brenner i halsen, en velkommen distraksjon fra den overveldende visuelle stimuleringen. Han lener seg mot en kald marmorsøyle og prøver å se rolig og avslappet ut, som om han observerer en interessant arkitektonisk detalj, ikke en orgie i sanntid. Han er en observatør, en analytiker, ikke en deltaker. Det er trygt. Det er forutsigbart.

Det er da han ser dem. To kvinner, alene ved et lite bord i utkanten av dansegulvet, og de er som et maleri av mørk lyst. Den ene har en kappe av dyp, blodrød fløyel og en maske av svart lakk, blank og farlig som et våpen. Den andre har en sølvgrå kappe som ser ut som flytende metall og en maske av hvitt porselen, delikat og nesten skjør til tross for situasjonen. De sitter nær hverandre, så nær at knærne deres nesten berører, og de deler en flaske champagne. Den rødkappede kvinnen holder flasken, heller i glassene deres, og hånden hennes er stødig, selvsikker. Den sølvkappede kvinnen sier noe, og den rødkappede ler, en lav, ru latter som skjærer gjennom musikken og lydene av nytelse. Knut kan ikke ta øynene fra dem. Det er noe med dynamikken deres, en elektrisk spenning som er tydelig selv på avstand. Den rødkappede stryker en finger over håndleddet til den sølvkappede, en liten berøring, som på et diskre vis, viser eierskap. Den sølvkappede svare med å legge en hånd på låret til den rødkappede, en høyere, mer frekk berøring. Knut kjenner en umiddelbar, fysisk reaksjon. En varme spre seg i skrittet, en pulsering som begynner å bygge seg opp, en stivhet som presser mot buksen hans. Han svelger, munnen hans er plutselig tørr.

Dette er ikke lenger bare han som observerer. Det føles som om han blir invitert med, eller kanskje mer dratt med. Han vet ikke om det er ment for ham, men den føles slik. Han drikker resten av glasset sitt, setter det ned på et bord med en skjelvende hånd. Han kan ikke bare stå her. Han må gå dit. Han må få bekreftet om følelsen hans er riktig eller gal. Hvert skritt mot dem føles som en marsj gjennom ukjent territorium, hjertet slår et hardt, tungt slag mot ribbeina. Han stopper ved bordet deres, usikker på hva han skal si, hva han skal gjøre. Den rødkappede kvinnen ser opp, og øynene hennes bak den svarte lakken er mørke, dype og fulle av en mørk, leken intelligens. «Ja?» sier hun, og stemmen hennes er like ru som latteren hennes. «Mistenker du at champagnen vår er bedre enn din?» Knut blir helt stille, overrasket over det sarkastiske, nesten aggressive tonefallet. «Jeg… jeg bare så dere,» klarer han å si. «Og jeg ble… fascinert.» Den sølvkappede kvinnen ler, en lysere, mer melodiøs latter. «Fascinert? Det er et så… intellektuelt ord,» sier hun, og stemmen hennes er mykere, men med en skarp kant. «Er du her for å skrive en avhandling, eller for å knulle?»

Spørsmålet treffer Knut som et fysisk slag. Det er så direkte, så rått, så fjernt fra den polerte, indirekte verden han er vant til. Han ser på den rødkappede kvinnen, som lener seg tilbake i stolen med et lurt, evaluerende smil, og på den sølvkappede, som lener seg frem med nysgjerrige, utfordrende øyne. Han står ved et veiskille. Han kan snu, gå tilbake til sin trygge søyle og observere, eller han kan hoppe. Han kan svare. «Jeg er her for å knulle,» sier han, og ordene føles rare og fremmede i munnen, men også befriende ærlige. Den rødkappede kvinnen hever et øyebryn, et lite tegn på anerkjennelse. «Godt svar,» sier hun. «Mye bedre enn ‘fascinert’.» Den sølvkappede kvinnen smiler bredt. «Veldig godt svar,» sier hun. «Jeg heter Rød. Og dette er Sølv.» Navnene er ikke navn, de er kallenavn, roller, og det gjør dem enda mer anonyme, enda mer spennende. «Knut,» sier han, og føler seg plutselig naken uten en tilsvarende fargekode. «Vel, Knut,» sier Rød og reiser seg. «Siden du er her for å knulle, la oss ikke kaste bort mer tid på prat.»

Hun tar ham i hånden, og huden hennes er overraskende varm. Håndgrepet hennes er fast, ikke en invitasjon, men en kommando. Sølv reiser seg også, tar hans andre hånd. De leder ham bort fra bordet, gjennom folkemengden, forbi par og grupper i ulike stadier av avkledning og nytelse. Knut ser på dem, ser hud og bevegelser i periferien av synsfeltet, men fokuset hans er på de to kvinnene som fører ham, på varmen fra hendene deres, på forventningen som bygger seg opp i ham som en storm. De går opp en trapp, ned en lang gang, og stopper foran to store, tunge dører av mørkt tre. Rød slipper hånden hans, åpner dørene og dytter dem opp.

Rommet bak dem er ikke et soverom. Det er et lekerom, et stort, åpent rom med flere store, polstrede sofaer og madrasser spredt over gulvet, og i sentrum av rommet er det en stor, hevet plattform som en scene. Lyset er dempet, kommet fra små lamper i veggene og taket, og det kaster lange, dansende skygger over rommet. Og overalt er det mennesker. Minst tjue mennesker, i ulike kombinasjoner og konstellasjoner, noen i par, noen i grupper, alle i ulike stadier av sex. Knut hører lyder – stønninger, gisp, latter, den slappe lyden av hud mot hud, den våte lyden av munn mot fitte, den rytmiske lyden av knulling. Lukten er intens, en blanding av svette, sæd, fitte og parfyme.

Det er overveldende, det er dekadent, og det er utrolig opphissende. «Velkommen til hovedscenen,» hvisker Rød i øret hans. «Her ser vi på, og vi blir sett på.» Hun kysser ham på halsen, en hard, bitende kyss som får ham til å gispe. Sølv kysser ham på den andre siden av halsen, en mykere, mer utforskende kyss. «Slapp av, Knut,» hvisker hun. «Bare se. Bare føles.» De leder ham mot en ledig sofa, en stor, mørkerød sofa som ser ut som den har sett mye action. De setter seg, en på hver side av ham, og for en stund gjør de ingenting annet enn å se. De ser på et par på en madrass foran dem, en kvinne som rir en mann, hun beveger hoftene sine i en langsom, sensuell sirkel, hodet er kastet tilbake, øynene lukket i ren nytelse. De ser på to kvinner som bruker en stor, dobbeltdildo på hverandre, kroppene deres beveger seg i synk, stønningene deres flettes sammen. Knut kjenner pulsen sin i hele kroppen, kjenner pikken sin bli hard som stål i buksen hans. Han har aldri i sitt liv vært så kåt.

Rød legger en hånd på låret hans, høyt oppe, og stryker sakte oppover, mot den stive bulen i buksen hans. «Ser du det der?» hvisker hun og peker mot scenen. En mann har bundet en kvinne til et av søylene på scenen, han pisker henne lett med en ridepisk, og hver gang piskens spisser treffer huden hennes, gisper hun, en lyd som er en blanding av smerte og nytelse. «Hun liker det,» sier Rød. «Hun liker å miste kontrollen.» Hånden hennes presser hardere mot pikken hans, og han kan ikke unngå å gispe. «Og du?» spør Sølv i det andre øret hans, og hånden hennes finner veien inn under skjorten hans, stryker over brystkassen hans. «Liker du å se? Eller liker du å delta?» Knut kan ikke svare. Han kan bare puste, puste inn den intense, erotiske luften i rommet, føle de fire hendene som utforsker kroppen hans, se på de utallige scenene av lyst som utspiller seg foran ham.

Rød begynner å åpne buksen hans, knapp for knapp, og Sølv trekker skjorten hans over hodet. Snart er han naken, satt mellom dem, og han føler seg både sårbar og ekstremt mektig. «Nå er det din tur til å se på,» sier Rød og reiser seg. Hun tar av seg den røde kappen, og under har hun på seg en svart, sømløs catsuit som klistrer seg til kroppen hennes, fremhever hver eneste kurve, hver eneste muskel. Hun er atletisk, sterk, med en kropp som ser ut som den er bygget for nytelse. Sølv reiser seg også, tar av seg den sølvgrå kappen, og under har hun på seg en enkel, hvit korsett og en liten, hvit truse. Kroppen hennes er mykere, mer kurvet, med store, vakre bryster som nesten velter ut av korsettet. De står foran ham, to motsetninger, mørket og lyset, og han vet ikke hvor han skal se først.

Rød snur Sølv rundt, presser henne ned i sofaen ved siden av Knut, tar frem et par håndjern fra en håndveske og fester Sølvs håndleddene bak ryggen hennes. «Hey!» sier Sølv, men det er ingen protest i stemmen hennes, bare en leken, forventningsfull tone. «Du kjenner reglene,» sier Rød og stryker en hånd over Sølv rumpa. «Den som kommer sist, må adlyde.» Hun ser på Knut, og øynene hennes glitrer av lyst. «Og du, Knut. Du skal hjelpe meg å vinne.» Hun går ned på kne foran Sølv, drar trusnen hennes til siden og begynner å slikke henne. Sølv gisper høyt, kjenner på den umiddelbare, intense berøringen. Knut ser på, fascinert, opphisset. Han ser hvordan Rød bruker tungen sin, hvordan hun finner Sølv klitoris, hvordan Sølv kroppen reagerer, hvordan hun skjelver, hvordan pusten hennes blir tyngre. «Kom, Knut,» sier Rød og ser opp på ham over skulderen til Sølv. «Ikke bare se. Hjelp til.» Hun tar tak i hånden hans, fører den til Sølv fitte. «Kjenn,» hvisker hun. «Kjenn hvor våt hun er.» Knut legger fingrene sine mot Sølv, kjenner den varme, glatte huden, den fuktigheten som allerede har bygget seg opp. Han begynner å stryke henne, sakte, forsiktig, og Sølv gisper igjen, en lyd som er ren nytelse. «Ja,» hvisker Rød. «Slik. Fortsett.»

Mens Knut stryker Sølv, fortsetter Rød å slikke henne, og de jobber sammen, en perfekt, koordinert enhet. Knut ser på Sølv ansikt, på de lukkede øynene, den åpne munnen, og han kan se hvordan hun bygger seg opp, hvordan kontrollen hennes svikter. «Rød,» gisper hun, «jeg kommer…» Rød øker tempoet, slikker henne hardere, raskere, og Knut følger etter, stryker henne fortere, presser litt hardere. Og så kommer Sølv, en kraftig, rystende orgasme som får hele kroppen hennes til å skjelle, og hun skriker, et lykkelig, frigjørende skrik som ekkoer i rommet.

Rød reiser seg, et seiersrikt smil på leppene. «Jeg vant,» sier hun og ser på Knut. «Og nå er det min premie.» Hun tar av seg catsuiten sin, og under er hun helt naken, med en kropp som er enda mer imponerende uten klær. Hun er sterk, definert, med små, faste bryster og en glatt, barbert fitte. Hun går mot Knut, presser ham ned i sofaen og setter seg over ham. «Nå er det min tur til å nyte,» sier hun og senker seg ned på pikken hans. Følelsen av å gli inn i den varme, trange, våte fitta hennes er overveldende, og han gisper høyt.

Hun beveger seg, en langsom, kontrollert rytme, og han ser på henne, ser hvordan kroppen hennes danser over ham, hvordan brystene hennes beveger seg i takt med bevegelsene hennes. Han legger hendene på hoftene hennes, følger rytmen hennes, og de beveger seg sammen, i perfekt harmoni. Mens han knuller Rød, ser han på Sølv, som har løsnet seg fra håndjernene og nå setter seg ved siden av dem. Hun ser på dem med lystne øyne, begynner å stryke seg selv, fingrene hennes finner veien til sin egen fitte, og hun begynner å onanere mens hun ser på dem.

Tempoet øker, bevegelsene blir hardere, raskere, og Knut kan føle hvordan han bygger seg opp, hvordan klimaks nærmer seg som et tog i det fjerne. «Rød,» gisper han, «jeg kommer…» «Kom for meg,» hvisker hun, og ordene er det som sender ham over kanten. Han kommer, en kraftig, rystende utløsning som fyller henne med varm, våt sæd, og samtidig kommer han, en ny, kraftig orgasme som får kroppen hennes til å skjelle. Sølv kommer også, en tredje orgasme i rommet, en symfoni av nytelse.

Etterpå ligger de sammen i sofaen, en sammenfiltret haug av svette og lemmer. Knut er i midten, med Rød på den ene siden og Sølv på den andre. Han har aldri i sitt liv følt seg så utmattet, så tilfreds, så… levende. Han har brutt alle sine egne regler, gått utenfor sin komfortsone, og funnet en frihet han ikke visste eksisterte. «Vel, Knut,» sier Rød og stryker ham over brystkassen. «Du er ikke så dårlig, for en nybegynner.» Sølv ler, en myk, varm latter. «Han er mer enn ikke dårlig,» sier hun og kysser ham på skulderen. «Han er et naturtalent.» Knut smiler, en følelse av stolthet og tilfredshet fyller ham.