Denne novellen er vist 5020 ganger.
Jeg sitter i stuen i en toppleilighet i Ginza-distriktet i Tokyo, men jeg tror det fortsatt ikke. I hånden har jeg en sølvbjelle. Hvis jeg ringer med bjellen kommer Taiwan-kineseren Ho Wang og oppfyller de fleste av mine ønsker; Han er en distingvert butler, omkring seksti år gammel og han åpner aldri munnen. Heldigvis forstår han engelsk. Jeg – på min side – begriper fortsatt ikke at jeg var i Frognerparken i Oslo for én uke siden. Nå er jeg her, ikke mot min vilje kanskje, men viljeløst parkert likevel. Like greit å ta det fra begynnelsen:
*
Jeg var nettopp hjemkommet fra en jobb i Sverige; – Mitt hode, mine hender, min kunnskap og mitt videokamera er nemlig til leie. En kremjobb, godt betalt, tre dagers innsats og så hjem. Det hadde regnet hele tiden og jeg var passelig værsyk. Egentlig ferietid. Dagen etter hjemkomsten var himmelen blå og norsk og solen skinte, jeg lot utpakking være utpakking, tok med kameravesken min og gikk en tur i Frognerparken. Med sol i ansiktet og godt humør innvortes kunne jeg fra benken se en liten gruppe japanske turister komme inn porten, det så ut som de hadde fire omvisere på ti turister. Plutselig fikk jeg en idé; Jeg ville filme dem med zoom i det de stimlet rundt «Sinnataggen»!
Stikker hånden ned i sekken og røsker kameraet ut. Mitt norske pass følger med og lander i en elegant bue i nærmeste sølepytt. Faen! Å ha passet i kameravesken, for en tosk jeg er! Passet legges til tørk på benken, jeg reiser meg, får kameraet i posisjon og zoom’er inn. Kjør kamera! Og når jeg kikker i søkeren får jeg se en nydelig liten japansk dame, sort halvlangt hår i frisyre, cirka 35 år og altå godt yngre enn meg. Jeg retter ryggen, holder kameraet stødig og vinker til henne, gjør opptak i cirka 5 minutter. Hjemme vil jeg kjøre filmen i fire ganger hastighet, for japanske turister er morsomme med stumfilm-fart, de blir som stressede kyllinger med sitronfjes.
Mens jeg pakket passet og kameraet ned igjen var det noe som skygget for solen. Og der, rett foran meg, står denne nydelige japanske damen, knapt én seksti høy i en slags sort buksedress, vakkert ansikt med høye kinnben, en rød munn skapt til å kysses og de nydeligste skråstilte rådyrøynene jeg har sett. Hun var et velproposjonert syn for guder og jeg var et syn for alle som liker humor; – Halvåpen munn, måpende ansiktsuttrykk, jeg må ha sett totalt dust ut! Om hun kunne sette seg litt? Det tok et sekund før jeg mottok meldingen i form av et pussig engelsk med svært japansk snitt, men selvsagt, selvsagt, vær så god, benkene er for alle!
Praten gikk. Hun het Namiko Sakamoto og jeg het Christian Magnus. Ikke noe å gjøre med navnet, men fordi jeg kalles Kim gikk det lett. Hun visste ingen ting om Norge, vi lo og pratet og glemte oss helt, jeg slo sjarmbryteren min på styrke 10 og hun spurte om jeg visste noe om Japan. Jeg la ut. Hun fikk vite om min kjærlighet til haiku-dikt, buddhisme, god sake og sushi. Jeg fortalte om min venn fra Nepal som kunne japansk og alltid begynte en samtale med «Mussi, mussi». Kunne jeg noe mer? Jeg lente meg mot henne, ga henne et lite forsiktig kyss på kinnet og sa «vatachi anatani horemasita» , neppe helt språkriktig, men jeg smilte så godt jeg kunne da jeg sa det og pustet varmt på henne. På halsen. Nydelig lukt, forresten.
Pang! Plutselig sitter denne damen bokstavelig talt oppå meg. Hun trykker seg ned på lårene mine og vi kysser intenst. Aner ikke helt hvordan det skjedde. Min tunge møter hennes og jeg holder øynene åpne slik hun gjør, hennes øyne er blanke og litt sørgmodige, men også grådige. Når jeg kysser henne på halsen begynner hun å skjelve, jeg kysser og snuser og stryker henne og hun lukter godt og blir helt vill! Hun hvisker at vi må komme oss vekk og jeg hvisker at hun skal på omvisning i Oslo. Håh nei! Jeg tar kameravesken i den ene hånden og Namiko drar meg i den andre og vi løper til Kirkeveien og får drosje. Hun rekker sjåføren et kort jeg ikke ser og vi kysser i drosjen også, skjønt, forsiktig. Japanere er vanligvis svært diskrete og private, såpass vet jeg da. Likevel husker jeg lite av dén drosjeturen, det eneste måtte være lukten av kåt kvinne, jeg var kåt selv, kåt som en kanin og dét var hun også. Drosjen stopper ved Grand Hotell, hun gir sjåføren en femhundrelapp og venter ikke, han ser måpende etter oss, hun drar meg i hånden og løper inn i hotellet, bort til heisen, opp, opp, opp!
Hun har en suite, en ordentlig en. Diger. Straks vi er innenfor døren går kameravesken i gulvet og vi formelig hopper til sengs! Jeg kler av Namiko og får se noe av det vakreste jeg har sett; Hun er nydelig i ansiktet, smekker hals, små spisse pupper og har bare en liten trekant av hår nedentil, resten er barbert. Namiko får se meg naken, jeg er slank og lite muskuløs og med et markert fjes og en pikk av akkurat passe størrelse, skjønt hun gisper når hun ser den. Og under gispet hører jeg henne stønne fram: – «Serve me, make love to me»…
Jeg la henne på rygg og begynte øverst; Strøk henne over håret, kysset henne varmt på munnen, nedover halsen, over brystet, nedover mot puppene. Forsøkte å konsentrere meg om å ta det rolig, pikken min var så steinhard at det gjorde vondt! Da jeg kysset og hvisket kjærlighetsord og blåste varm luft på halsen hennes begynte hun å skjelve ukontrollert. Mine myke lepper fortsatte; – Denne kvinnen ville jeg smake på! Brystvortene stivnet ved den minste berøring, men jeg berørte dem ikke lite. Tvert i mot, begge fikk en intens behandling. Flere gisp fra henne. Jeg beveget leppene ned over maven hennes, hun pustet så fort og stønnende at hun virket helt bortreist. Da leppene mine beveget seg rundt hennes friserte trekant forsøkte hun å stoppe meg. Kanskje hun ikke ville ha oralsex, men jeg lot meg ikke stanse. Prøvende gled tungen min ned over hoftene, ned på lårene og oppover igjen. Dér var kjønnsleppene, kliss våte og hovne, akkurat som en blank liten klitoris var tydelig erigert og klar til berøring; – For en skjønn skapning!
Tungen min gled forsiktig og pirrende opp og ned langs kjønnsleppene. Namiko skrek høyt. Jeg lot tungen bearbeide hennes klitoris og skrikene ble sterkere, skjelvingen også. Plutselig stivnet hun til et øyeblikk. Jeg stanset ikke. Tungen min ble ivrigere, den økte liksom farten av seg selv. Nå skrek hun så høyt at det måtte kunne høres i hele etasjen og plutselig var det som om muslingen hennes levde et eget bevegelig liv mens det kom en vårflom ut av henne. Hun formelig holdt seg fast i hodet mitt og hylte ut sin orgasme! Den varte lenge, jeg så på henne hele tiden, hun var helt fra seg av nytelse, på slutten så det ut som om hun skulle besvime!
Namiko sank tilbake i sengetøyet med lukkede øyne. Telefonen pep høyt. Hun strakte ut en slank hånd, ringte med en liten sølvbjelle på nattbordet og telefonen ble stille. Så hvisket hun at vi måtte elske mer, men hun trengte en liten hvil. Helt fint. Jeg synes det er like deilig å være kåt som å få orgasme, har alltid hatt det slik. Namiko pakket sengetøyet rundt oss, la seg tett inntil meg, kysset meg bløtt og hvisket at hun elsket meg. Så ringte hun med sølvbjellen igjen og inn kom butleren jeg nå kjenner som Ho Wang. Egen medbragt butler på Grand Hotell? Jeg forstår ikke japansk, men de snakket bare en kort stund. Ho Wang forsvant igjen, like lydløst som han hadde kommet og Namiko fortalte at telefonen var fra hotellets resepsjon; De ville forsikre seg om at «alt var normalt». Og vi var i hvert fall normalt slitne. Vi sovnet, jeg tenkte ikke på at jeg ikke hadde fått orgasme. I dét jeg lukket øynene så det ut som om Ho Wang samlet sammen alle sakene mine. Rart. Svart.
Hun var skjønn, ingen tvil. Da vi våknet og hadde badet hverandre og fått mat, fortsatte vi; – Namiko i kimono av silke, nybadet og nysminket, ut av badet og rett i armene på meg. En fantastisk kveld!
Jeg brukte fingertuppene, tok meg god tid, enda jeg lengtet etter å få utløsning selv. Åpnet kimonoen i langsom kino, lot henne føle silkestoffet gli til side over huden. Kysset bringebærmunnen, kysset henne på ørene og ni-kysset halsen med mengder av varm pust. Berøring på halsen gjorde Namiko helt vill, det virket som om hun ble kåtere av dette enn av å få min tunge og mine lepper på puppene. Jeg hvisket til henne at hun var skjønn som en soloppgang og hun kom inntil øret mitt og stønnet «jeg elsker deg» mens kroppen skalv og pusten gikk i en slags hivende takt. Jeg dyttet på grensene hennes; Hun ville egentlig ikke ha oralsex nå heller, men jeg slikket hennes deilige fitte og lot meg ikke stoppe. For hver gang det gikk for henne virket det som om hun fikk kortere lunte. Og for hver gang vi elsket ble hun modigere. Jeg hvisket til henne at hennes fitte var en musling og en skjønn lotusblomst og at jeg ville ha nektar. Hun satte seg over ansiktet mitt og det virket som om min romerske nese var en liten sensasjon å gni seg mot. Jeg løftet henne av ansiktet mitt et øyeblikk og hvisket: «Du, skjønning, beveg deg over meg og se hva som skjer»! Så la jeg meg passiv og stille tilbake med nesen i stolt profil og en utstrakt og hard tunge.
Hun beveget seg. Hun kom. Da hun hadde fått orgasme for Gud vet hvilken gang ble jeg massert og behandlet med noen rare flasker med olje. Hun satte seg skrevs over pikken min og nærmest tvang den inn mens hun stønnet høyt. Jeg var så kåt at det svartnet for øynene mine, for hun var trang som et nåløye. Namiko begynte å ri meg og jeg lukket øynene og lot min høyre hånd forsiktig finne hennes klitoris. Hun begynte å jamre seg og jammeret gikk over til små skrik mens hun red meg i økende tempo etter hvert som fitta hennes ble vant til pikken min. Deilig. Jeg kjente at jeg ville komme og ropte det ut og Namiko svarte med en slags gurglelyd fra langt nede i halsen. I et lysglimt tenkte jeg at jeg ikke klarte mer og slapp meg løs, men Namikos skrik bragte meg såpass tilbake til virkeligheten at jeg skjønte at hun også kom. Enda en gang. Og så ble alt svart. Igjen.
Jeg våknet opp så vidt. Da jeg våknet lå dette fjærlette mennesket oppå meg og sov. Pikken min var glidd ut av henne og det var temmelig vått i sengen. Mørkt i rommet. Mine øyne kom langsomt opp fra svart mens jeg så jordbærfjeset hennes i et svakt skjær av lys og jeg hvisket; «Du er skjønn, Namiko, skjønn». Hun åpnet disse blanke rådyrøynene og så på meg med et mykt blikk. Men så var det akkurat som om øynene hennes hardnet og hun hvisket: «Jeg elsker deg og jeg skal aldri miste deg…»
Jeg tenkte ikke mer over dét hun sa, men sank tilbake i en døs. Svart. Igjen.
*
Så nå sitter jeg i en toppleilighet i Ginza-distiktet i Tokyo. Foran meg på bordet er en sølvbjelle. Stuen er stor og jeg har en tjener. Det føles som om Oslo og Frognerparken er et annet liv, ikke en historikk som er sju dager gammel. Jeg kan ikke tro det, men jeg er her.
Og om én time kommer Namiko og jeg vet hva hun vil. Hun vil elske med meg, spise, spasere en tur, komme hjem, elske, elske og elske igjen -, og sove på armen min. Namiko er virkelig kåt som en kanin, uansett nasjonalitet.
Og jeg? Jeg er viljeløs -, og det er deilig.
*
