En ny morgen…

Denne novellen er vist 7815 ganger.

Det var en tidlig fredags kveld, klokka var ikke blitt ni engang. Silje satt på en bar midt i sentrum og sippet til en cocktail, nummer 4 i rekken… De dype grønne øynene virket mørke og triste der de stirret ned i drinken. Det var tydelig at hun ventet på noen, for hun hadde sett på klokka flere ganger, så mot døra… så på klokka igjen… Flere hadde gått bort til henne og prøvd å sjekke henne opp, men en etter en måtte de kapitulere. Den ene fingeren hennes lekte seg over kanten på cocktailglasset… Hun så fantastisk ut der hun satt. Håret hennes så ut som sort silke slik det lå slett nedover ryggen. Hun hadde på seg sort dressbukse med lavt liv, og en hvit topp som var heldekkende foran, mens ryggen var bar. Bartenderen tittet bort på henne. Hvordan kunne noen la en slik skjønnhet sitte og vente så lenge…? Han prøvde å ikke stirre, men det var vanskelig. Det var ikke så mange i baren, så det var lite å gjøre. Silje tok siste slurk av drinken sin, tittet på klokka igjen, sukket og vinket bartenderen til seg.

"Tre tequilashots, takk…"

Hun la en 500- lapp på disken uten å titte opp. Bartenderen stusset litt først, men gjorde som hun sa. Aldri krangle med ei jente som har blitt "stood up"… Han satt tre shotglass, salt og sitron foran henne og helte i glassene. Ikke mange sekundene senere var glassene tomme igjen. For første gang tittet hun opp, og han fikk se rett inn i øynene hennes. De var blanke, men om det var av tequilaen eller fordi hun var trist kunne han ikke se.

"Gi meg tre til, er du snill…" sa hun med en sørgmodig stemme.

Selv om han visste han ikke burde, så klarte han ikke si nei til de øynene, så han skjenket opp på ny. Igjen ble glassene fort tomme, og hun la en ny 500-lapp på disken.

"Behold resten," mumlet hun, før hun reiste seg og gikk mot toalettet.

Bartenderen tittet etter henne idet hun med ustødige skritt forsvant inn i gangen mot toalettene. Nå begynte baren å fylle seg, og det ble mer enn nok å henge fingrene i siden han var alene på jobb, og selv om han forsøkte, så klarte han ikke lokalisere jenta igjen. Tiden gikk, og plutselig var klokka to. Han gikk og skrudde på lyset, og sakte men sikkert tømte baren seg like raskt som den ble fylt. Idet han lukket døren bak det han trodde var siste mann, hørte han noen ynke seg bak i lokalet. Han gikk i retning av toalettet, og ble nesten sjokkert over det han så. Jenta fra tidligere stod klemt opp mot en vegg av en eller annen gris med hendene under toppen hennes. Det var ingen tvil om at hun overhodet ikke registrerte hva som skjedde. Rasende dro han mannen av henne og truet med å ringe politiet om han ikke forsvant derifra. Da han hadde fått grisen ut av døra, gikk han tilbake til jenta som nå satt på gulvet og gråt.

"Ikke vær redd, jenta mi, han er borte nå… Kom så skal jeg hjelpe deg opp."

Han nærmest løftet henne opp og fikk henne bort til ene sofaen nær baren.

"Jeg kan ikke dra hjem…" hvisket hun lavt. "Ikke send meg hjem… vær så snill…"

"Hva vil du jeg skal gjøre da?" svarte han, men fikk ikke svar.

Hun var sovnet. Forsiktig prøvde han å vekke henne, men da hun laget små snorkelyder skjønte han at det var forgjeves. Først lurte han på om han skulle ringe politiet, men de kom nok bare til å legge henne på glattcelle eller noe, og siden han ikke fant noen veske med legitimasjon eller noe, så var det bare en ting å gjøre… Bartenderen ryddet og vasket først baren sin, så bar han jenta i bilen og kjørte hjem.

Silje begynte så smått å åpne øynene, og klarte å skimte at det var lyst. Etter hvert som hun klarte å fokusere på ting, oppdaget hun at hun ikke visste hvor hun var… Øynene hennes så seg febrilsk omkring, men kjente ikke igjen noe. Det var ingen andre der, hun lå alene i en stor seng med klærne fortsatt på. Stille reiste hun seg opp av senga og skulle til å gå mot vinduet, men beina klarte ikke bære henne, så hun falt framover med et stort brak. Få sekunder etterpå slo døren til rommet opp… Fortumlet og redd satte Silje i et enormt hyl…

"Hei hei… ikke vær redd… jeg skal ikke gjøre deg noe… Jeg heter Thomas.. er bartenderen fra i går…?."

Silje stirret på han med rynket nese, som om hun prøvde å huske… Sakte gikk Thomas mot henne samtidig som han prøvde å forklare hva som hendte kvelden før. Det spørrende ansiktet gikk over til å bli forvirret og trist før det gjemte seg i hendene hennes. Uten å vite helt hva han skulle si, tok han rundt henne og prøvde å trøste. Armene hennes klamret seg til han, og etter et par minutter med gråting, hvisket hun et hest "takk" i øret hans…

"Kom… tror du har godt av en varm dusj…" sa han idet han løftet henne opp av gulvet og bar henne inn på badet. Flau over alt som var skjedd turte hun ikke se på ham idet han gikk ut døra på badet. "Du finner alt du trenger i skapene, og ikke vær redd for å spørre om du trenger noe." Døren ble lukket bak ham.

Silje ble sittende stum på baderomsbenken. Hva i all verden hadde hun klart å rote seg bort i nå? Den siste uka hadde vært et eneste stort rot, og nå satt hun på badet til en vilt fremmed mann. Det siste hun kunne huske var de tequilashotsene hun tok ved baren. Kunne det være samme bartender? Hun kunne ikke huske å ha gått noen andre steder, så det måtte være ham. Forsiktig kledde hun av seg, hun var enda veldig ustødig og skjelven. Klærne hennes var blitt skitne, og når hun tittet i speilet fikk hun seg et sjokk. Håret var ikke slett lengre, krøllene hennes hadde kommet frem, og sminken satt mer under øynene enn på dem. Hun sukket dypt for seg selv, skrudde på vannet i dusjen og gikk inn… Vannet føltes helt herlig mot kroppen hennes, så hun ble stående ganske lenge og bare nyte.

Ute i stuen stod Thomas og lagde frokost. Han kunne ikke tenke seg annet enn at hun var sulten som en ulv. Egg og bacon med kaffe er det beste for å kurere litt fylleangst. Han måtte riste litt på hodet med et smil om munnen når han tenkte på situasjonen han hadde havnet i. Det var sjeldent han tok jenter med seg hjem, spesielt fulle jenter han ikke visste hvem var. Han kunne høre vannet bli skrudd av inne på badet, så han satte på kaffen, og gjorde klart til hun kom ut.

Silje tittet på nytt inn i speilet. Vel, det var i alle fall ikke noe verre enn tidligere. Det var tydelig at hun var trøtt og sliten, men nå var hun i det minste rein og luktet godt. Inne i et av skapene fant hun en joggebukse og en singlet, da ble hun obs på de feminine detaljene på badet. Body lotion, dame parfymer, litt sminke og klær.. Han måtte ha dame. Tro om hun var ute med han nå?? Usikker kledde hun på seg klærne, og gikk sakte ut av badet og soverommet.
"…ehhmm, jeg håper det var greit at jeg eh, uhm, lånte noe klær….?"
Blikket hennes var senket og blygt. Thomas smilte til henne.

"Søsteren er her nesten aldri uansett. Tror ikke hun blir å savne dem, så det går helt fint."

Silje ble litt sjokkert, og kjente med en gang en lettelse for gjennom kroppen hennes. Det siste hun hadde taklet nå var om det kom en sur kjæreste inn.

"Takk" sa hun lettet og gikk litt nærmere.

"Ta og sitt ned.. frokosten er snart klar"

Thomas kom mot henne med en kopp rykende fersk kaffe.

"Du hadde virkelig ikke trengt…jeg burde vel egentlig komme meg hjem.. men, har du sett veska mi..kunne ikke se den på soverommet..?"

"Du må få i deg mat.. og vil ikke høre noe men…og veska di har jeg nok dessverre ikke sett..men vi ordner det senere."

Han sa det med en mild latter i stemmen, så hun kunne ikke gjøre annet enn å lystre.

"Takk…..igjen.."

Silje tok imot koppen, og trakk inn lukta av kaffen. Thomas kunne ikke unngå å se på brystene hennes som hevet seg. Selv nå var hun usedvanlig vakker.

"…vær forsiktig..den er varm!"

Han følte seg som en idiot når han sa det. Men hun bare smilte og blåste på kaffen før hun tok en slurk. Men hun ble brått alvorlig igjen.

"Du..jeg…om i går……" Thomas avbrøt henne.

"Frokost først… lettere å tenke på full mage."

Smilet hans beroliget henne, og hun tok imot tallerkenen med et takkende blikk. Vel ferdig, lente Silje seg bakover og sa:

"Du har vært en reddende engel, Thomas… Jeg heter forresten Silje."

Hun rakte ham hånden, og ble møtt med et utrolig varmt smil og ei varm, sterk hand.

"Ikke for å snoke… men hva skjedde i går egentlig… og hvorfor ville du ikke hjem?" spurte han og så undrende på henne. Hun sukket, og tok mot til seg og forklarte omstendighetene for han.

Typen hadde kastet henne ut, men de hadde avtalt å møtes den kvelden for å snakke. Det var ikke første gang det hadde hendt, og som regel så blåste det fort over. Han hadde et enormt sinne, og hun hadde lært å takle det i løpet av tiden de hadde vært sammen. Men siden hun ikke eide leiligheten med han, så hadde hun bodd hos en bekjent de siste dagene. Når typen hennes da ikke møtte opp, mistet hun rett og slett all fornuft og fant trøst i alkoholen. Tårene bygde seg opp i øynene hennes, men hun prøvde allikevel å smile. Hun kunne ikke miste fatningen nå, ikke framfor en vilt fremmed. Thomas så på henne med et litt usikkert blikk.

"Egentlig er det min feil.. skulle ikke gitt deg så mange shots.. Men du så så fra deg ut,
og jeg.. ja… Det er ikke lett å nekte en vakker kvinne, som tydelig blir sviktet av noen, noe å drikke." Siljes øyne lyste litt opp.

"Vel… du gjengjeldte det veldig godt da.. mer enn de fleste ville gjort." Hun lo lett..

"Etter han mannen, så…" Thomas tidde… Kanskje han ikke skulle nevnt det.

"Hvilken mann?" Siljes smilende ansikt ble med ett veldig redd… "Hvilken mann!!?" Hun reiste seg fra stolen…

"Eh.. burde vel ikke sagt noe… ingenting skjedde… eller, han eh.. stod med handa i… ned i buksene dine… Men jeg fikk han raskt bort. Kom nok akkurat i tide."

Silje ble helt forferdet over seg selv. Det føltes som om alt gikk rundt for henne. Hun klarte ikke puste. Det siste hun så var Thomas som kom løpende mot henne…

…. "Silje…… Silje…. våkne….."

Sakte men sikkert åpnet hun øynene sine og møtte det bekymrede blikket til Thomas. Tårene hennes trillet nedover kinnene idet hun prøvde å si noe, men ingenting kom fram… Thomas sa heller ingenting, bare løftet henne opp og bar henne nok en gang mot senga. Armene hennes klamret seg rundt ham, og hun skalv svakt i armene hans. Hun følte seg som en komplett idiot, men hun gav blaffen. Armene til Thomas var sterke og trygge, og hun hadde ingen andre plasser å dra. Uten å slippe henne tok Thomas dyna og la den over dem… han hadde ikke samvittighet til å la henne være alene, og det var lenge siden han følte slik et beskyttelsesbehov som han følte nå. Derfor trakk han henne nærmere inntil seg, og lot henne gråte til hun sovnet. En iling gikk gjennom kroppen hans, og han måtte konsentrere seg for å ikke la hendene stryke over kroppen hennes. Til slutt sovnet han og…

Da Thomas våknet var han alene. Han så på klokken. Den nærmet seg ni på kvelden. Det var ingen tegn å se etter Silje. Klærne hennes var borte, og det var helt stille i leiligheten. Hadde hun virkelig bare gått? Etter å ha fått på seg klærne, dro han ned til baren. Han overbeviste seg selv om at det ikke var for å se etter henne, men for å se hvordan det stod til med de ansatte.
"Hei Thomas… det var ei jente her inne og hentet veska si.. vi fant den bak den ene sofaen tidligere… hun ba oss gi deg denne.."

Mannen bak baren rakte Thomas en lapp. Han brettet den opp… "Jeg beklager….." Hjertet hans sank ned i magen. Hun hadde glippet rett gjennom fingrene hans. Stille gikk han bak til kontoret, og begravde seg i arbeid.

Ukene gikk…. til slutt månedene… Thomas hadde forlengst gitt opp håpet om å få se Silje igjen, og hadde begravd seg i arbeid med et løfte om aldri å ta med seg kvinner i nød igjen. Neste gang var det enten taxi eller politi. Så en kveld midt i uka, mens Thomas gikk mot bilen sin etter stengetid i baren, fikk han øye på et par stod og kranglet høylydt. Mannen, som stod med ansiktet mot ham, så tydelig truende ut. Han holdt kvinnen om det ene håndleddet og Thomas var redd for at noe skulle skje henne. Men idet han skulle til å ringe politiet så han kvinnen falle i bakken.

"HEY!!" brølte Thomas mot mannen, og la på sprang bort dit. Men mannen forsvant før han kom på plass. "Går det bra med deg?" spurte Thomas kvinnen mens han samtidig prøvde å se hvor mannen løp. Han satte seg på huk, og så plutselig inn i to kjente tårevåte øyne. Lenge ble han bare sittende og stirre på henne, helt stum… så, uten å tenke seg om, klemte han henne tett inntil seg.

"Ikke ring politiet," hvisket hun inn i øret hans.

"IKKE RING POLITIET!?" Thomas ble rasende, og hjalp henne opp på beina.. "Visst faen skal jeg ringe politiet!!" Flere måneders raseri kom rennende ut av ham. "Var det typen din??" Silje nikket.

"Jeg kunne ikke gi deg nummeret mitt, eller…." hun sukket. "Han ville drept meg om han fant ut…" ordene druknet i gråten hennes… Thomas roet seg ned, og da oppdaget han at hun blødde fra leppa…

"Er du sikker på at jeg ikke skal ringe politiet?" sa han mykt… Silje nikket igjen.

"Helt sikker" sa hun bestemt. "Jeg vil aldri ha noe mer med ham å gjøre…..!"

Uten å si et ord ga han henne jakken sin og fulgte henne til bilen.. Silje prøvde protestere, men han sa fortsatt ingenting, bare geleidet henne videre. Da de var kommet fram til leiligheten hans, stoppen han bilen og rettet blikket mot Silje.

"Ikke bare stikk av uten et ord denne gangen…"

Silje skjønte at hun hadde såret han sist, så hun nikket. Hun kunne ikke helt forstå hvorfor han var så snill med henne, så ubetinget. Alt hun visste var at hun var trygg hos ham. Det var en følelse hun ikke hadde opplevd hos noen andre tidligere. Den kvelden lå hun lenge våken før hun sovnet inn. Thomas hadde bare fulgt henne inn på soverommet hvor hun lå sist, og lukket døren bak seg når han gikk ut igjen. Hun tenkte lenge på om hun kunne binde seg så sterkt til en mann igjen. Følelsene hun hadde for Kim, eksen, var borte for lenge siden, men hun hadde aldri klart å rive seg fra ham før nå. Var Thomas grunnen? Og i så fall, hvor bra kunne det være? Å gå fra en mann til en annen… Hun visste hun ikke viste seg selv som en sterk selvstendig kvinne når det gjaldt menn, men de følelsene Thomas ga henne var for sterke til å skyve bort. Lenge hadde hun gått "død" inni seg. Nå følte hun seg virkelig levende. Med de tankene i hodet, sovnet hun….

Thomas våknet av solen som tittet inn på soverommet. Klokken måtte være mye nå, men han sovnet ikke før på morgenkvisten så det var ikke så rart at han sov lenge. Så plutselig… midt i morgenstrekken, hørte han et enormt rabalder. Han hoppet opp av senga, braste ut soveromsdøra og småløp mot kjøkkenet. Akkurat da han rundet hjørnet på gangen, så han rumpa til Silje rett til værs. Hun stod bøyd ned mot skapet hvor han hadde alle kjelene og pannene. Noen av dem lå på gulvet. Silje hadde bare på seg truse og skjorte over… og med rumpa i været slik kunne han nesten skimte alle formene nedentil og. Det rykket litt i bokseren hans da han oppdaget at hun hadde en tattoo på ene rumpeballen, men tankene hans kom fort på andre ting da Silje reiste seg og snudde seg mot ham.

"Åå…unnskyld om jeg vekket deg, jeg…." Thomas avbrøt henne…

"Neida, jeg var allerede våken…"  Først nå merket han den deilige lukta av nystekt brød og kaffe…

"Jeg eh… fikk bare sove noen timer i natt jeg, så jeg tenkte jeg skulle gjengjelde frokosten fra sist…" Øynene hennes virket litt usikre men samtidig håpefulle. Thomas bare smilte. "Jeg håper det ikke gjorde noe at jeg har gått gjennom skapene dine…?" Denne gangen virket hun litt mer sikker, og øynene gled forsiktig over kroppen hans. Han var enda mer sexy enn hun hadde forestilt seg. Selv om han var høy og slank, hadde han flotte muskler, litt lysebrunt hår på brystkassa og en perfekt veiviser som geleidet øynene hennes midt på bokseren hans. Så møtte hun blikket hans igjen. Det hele ble nesten litt pinlig, ingen av dem visste helt hvor de hadde hverandre…

"Uhhm….jeg skal bare få på meg noe klær, så kommer jeg..ok?"

Silje nikket. Da han kom tilbake hadde hun satt seg ved bordet, hvor det stod fullt pådekket. Hun smilte forventingsfullt til ham idet han satte seg ned.

"Du har stått på ser jeg" sa Thomas til henne med et sultent smil om munnen.

"….vel… det er jo det minste jeg kan gjøre for deg…….vet ikke helt hvordan jeg kan gjøre ting godt igjen, eller takke deg for alt du har gjort for meg…"

Med ene handa dro hun håret bak øret og tittet forsiktig bort på Thomas. Thomas hadde ingen muligheter for å være sint på henne eller klandre henne… "

Med denne frokosten, så skulle vel vi være skuls.." lo han lekent til henne, så forsynte han seg av det gode som stod på bordet..

De satt lenge med frokosten, pratet om alt mulig… Om gamle forhold, barndom, jobb, fritid og venner… Blikkene deres flørtet, og kroppsspråket avslørte at de begge var lystne på hverandre. Men til tross, så gjorde ingen av dem noe. Klokka tikket av gårde, og plutselig var den blitt fem. Silje tenkte litt for seg selv, så tok hun mot til seg og spurte:

"Jeg må hjem og hente noen av tingene mine…. og jeg lurte på om jeg kan bli her i natt……? Bare til jeg finner en plass og bo..?" Thomas så at det plagde henne å spørre, men han var glad hun gjorde det.

"Selvfølgelig kan du det… bli så lenge du trenger. Vil du at jeg skal være med deg når du henter tingene dine?" Silje så overrasket på ham.

"….v-vil du det? Jeg mener…. kan du??" Lettelsen i øynene hennes var ikke til å ta feil av.

"Det er ikke noe problem" svarte han mykt. Da de, en time senere, parkerte utenfor blokken der nå eksen til Silje bodde, sukket hun høyt.

"Han er hjemme…. Jeg hadde håpet han ikke ville være det."

"Slapp av Silje…" Thomas la hånden sin på hennes.. "Jeg kommer til å være med deg..det vil gå helt fint.."

Hun nikket usikkert, og steg ut av bilen. Thomas gikk ved siden av henne, og plutselig kjente han en kald og myk hånd finne veien inn til sin. Det var tydelig at hun var litt redd, så Thomas holdt godt rundt hånda hennes, for å forsikre henne om at han var der for henne. Han så på den såre leppa hennes… hvordan kunne noen legge en vond hånd på noe så vakkert og fantastisk? Alt han ønsket var å gjøre det godt igjen for henne. Sørge for at ingen skadet henne eller såret henne igjen. Silje tok fram nøklene og låste opp døra til leiligheten. Sakte lukket hun den opp. Hun kunne høre dusjen fra badet og håpet på å ha nok tid til å raske med seg noen ting, og komme seg ut før han – Kim – var ferdig. Men så heldig var hun ikke… idet hun gikk inn på soverommet hørte hun dusjen bli skrudd av. Et lite minutt etterpå kom Kim ut i slåbroken og så svært overrasket ut. Silje så nesten desperat ut, så Thomas brøt plutselig inn:

"Hun skal bare hente tingene sine, så drar vi." Thomas så på Silje og nikket.

"Hvem i faen er du??" Kim virket rasende…

"En venn…og du gjør best i å holde deg rolig fram til vi går…"

Thomas var bestemt i stemmen. Var det noe han var vant med, så var det å hamle opp med vriene mannfolk. Kim begynte å rope på Silje, først var han snill og vennlig, så ble han kvassere og kvassere. Thomas sperret veien for ham. Han ville ikke at Kim skulle komme nær henne.

"Din jævla homse, kom deg unna veien!! Du har ingenting med dette å gjøre….!" Kim brølte, og dyttet til Thomas…

"Gjør du det en gang til, så legger jeg deg ned i bakken." Stemmen til Thomas var rolig og kald. Kim dyttet selvfølgelig en gang til, "tøff" som han var. Med et par raske grep la Thomas ham ned i bakken, og satte det ene kneet i ryggen. "Jeg slipper deg når vi er klare til å dra."

Silje hadde sett det hele og stod stiv i døra.. Thomas smilte mildt til henne, og ba henne om å finne resten av tingene sine. Med Kim brølende på gulvet fikk Silje pakket alt det som var sitt. Thomas slapp så taket i Kim, og gikk etter Silje ut. Ingen av dem sa noe på turen hjem. Vel tilbake hos Thomas datt Silje ned på kne og begynte å gråte. Thomas slapp alt han hadde, satte seg ned, og klemte henne godt til seg. Den ene hånda hans strøk henne over det myke, krøllete håret, så kysset han henne på toppen av hodet. Silje krøp nærmere inntil ham, la armene om ham og nærmest klamret seg fast. Tårene sluttet etter hvert å trille, men hun holdt fortsatt godt tak i Thomas, kjente hjertet hans slå mot kroppen hennes, pusten hans ned langs nakken… Det kriblet i maven, og hun oppdaget plutselig at hun pustet tungt. Hendene hennes som hadde tviholdt seg om ham begynte å stryke opp og ned ryggen hans. Tankene til Thomas var et eneste virvar nå. Det smarte ville vært å ikke gjøre noe, heller holde litt avstand, i alle fall en stund til… men han ville ikke… Han ville gi etter, utforske kroppen hennes med hendene, kjenne smaken av henne…

Silje trakk seg litt unna ham, og kikket ham rett i øynene… blikket hennes var slørete. Om det var på grunn av at hun hadde grått eller fordi hun var opphisset visste han ikke, men han klarte ikke styre seg. Brått tok han ansiktet hennes i hendene sine og kysset henne. Han merket at hun skvatt litt, men hun gjengjeldte kysset raskt. Den ene hånda hans begynte å skli nedover langs siden hennes, opp under knærne hennes, så løftet han henne opp fra gulvet… Leppene deres slapp taket og øynene deres møttes igjen. Silje følte seg lett som en fjær når Thomas bar henne. Selv om hun var like høy som ham, og sikkert nesten like tung, så bar han henne som om hun bare veide noen få kilo. Da de kom inn på soverommet hans, la han henne på sengen… hånden hans strøk henne ned langs hoften og låret, så oppover mot magen… videre under toppen hun hadde på, og helt opp under brystene hennes. Pusten hennes begynte å skjelve, og brystet hennes hevet seg ekstra mye, nesten som en invitasjon, men hånden beveget seg nedover igjen. Thomas tok tak i toppen til Silje og dro den over hodet hennes. Under skjulte det seg en lys rosa BH med noen blonder på… øynene hans hvilte på brystene hennes et par sekunder før han tok tak i buksa hennes og dro den og av. Om det ikke var stramt i buksa hans fra før, så var det i alle fall det nå! Det banket hardt i pikken hans da han lot blikket skli over kroppen til Silje… Hun var perfekt! Lett solbrun, myk hud, runde stramme former… og lange bein… Hvor mye selvbeherskelse ville han klare å ha? Thomas nærmest rev av seg t-skjorta og buksene, før han satte seg ned på kne foran senga. Med en hånd om hvert ben dro han Silje nærmere seg. Hun satte seg opp, med bena utfor kanten, og Thomas på gulvet mellom dem. Men han dyttet henne ned igjen… hendene og leppene hans utforsket kroppen hennes grundig. Han ville nyte hele henne, og ville at hun skulle nyte det samtidig. Kroppen hennes var fantastisk, bare duften av henne var berusende… Thomas lukket igjen øynene, og ga seg hen til henne… den ene hånden hans fant veien inn mellom bena hennes, den smøg seg sakte oppover innsiden av låret. Silje gispet, og spente ryggen i en bue. Kriblinger raste gjennom kroppen hennes, og samlet seg på et lite vått punkt mellom beina. Dette hadde hun fantasert om siden før hun dro første gangen. Begge stønnet idet fingrene hans nådde det våte, myke og glattbarberte kjønnet hennes. Men til Thomas' overraskelse kjente han noe kaldt og hardt og. Hun hadde piercing. Fortumlet stoppet han opp. Øynene hans nærmest stirret på den. Noe slikt hadde han aldri sett på ei jente før, men han likte det! Det var sexy, og ikke minst – det var henne! Med et smil la han seg over henne og lot fingrene skli sakte inn i fitta. Silje låg med øynene lukket. Begjæret bredde seg over henne med enorm intensitet, og hun klarte ikke ligge stille. Underlivet bevegde seg mot fingrene til Thomas, hun ville ha mer, hun ville komme… Thomas nektet ikke. Han ble hardere og raskere i bevegelsene, så skøyv han seg ned med ansiktet mellom bena, tok klitten hennes i munnen og sugde til. Kroppen til Silje begynte å riste, og hun ble helt stille. Bare blandinger mellom gisp og hikst kom fra leppene hennes. Så stoppet alt opp, og et lite hyl brøt seg fram idet hun sprutet over handa til Thomas. Hun åpnet øynene, og snappet etter pusten et par ganger.

"DET har jeg aldri opplevd før…" Øynene hennes glitret mot ham. Hun dro ham opp til seg. "Gi meg mer.. ta meg som du vil!" Stemmen hennes var nesten sår og lengtende.

Den oppfordringen var ikke akkurat noe han kom til å si nei til! Forsiktig dro han henne lenger opp i sengen, og la seg mellom beina på henne. Pikken hans hamret etter å trenge inn i henne, men han behersket seg litt, og tok det sakte. Han styrte det harde lemmet sitt mot den våte åpningen hennes. Silje klynket lengtende. Sakte, sakte fylte han henne. Ingen andre bevegelser, han ville nyte følelsen lengst mulig. Silje var helt i ekstase og klarte knapt å ligge i ro, så Thomas måtte flere ganger viske forsiktig "shhhh" inn i øret hennes. Pikken hans bevegde seg sakte inn og ut av henne, fylte henne til bunns hver gang. For hvert støt kom både hun og han nærmere klimaks. Han ville vare lengre, ta vare på øyeblikket, men han klarte ikke beherske seg mer. Med bestemte tak tok han beina til Silje og la dem over skuldrene, trakk seg nesten helt ut av henne før han så støtet hardt inn igjen. Hun kom som et skudd i samme øyeblikk! Det ble så vått at små klaskelyder kom idet han pumpet inn og ut av henne. Dette egget ham bare mer opp, og farten hans ble større. Han småbet i leggene hennes idet han kjente han var nær med å komme. Han prøvde å holde igjen, men hun kløp bare hardere om kuken hans med musklene sine. Få kvinner visste å bruke dem slik som henne! Det var umulig å holde noe tilbake, så han slapp seg løs. Pikken hans stivnet enda mer inni henne, og han begynte å brumme høyt. Stønnene hans var dype og hese.

"Ååå, kom inni meg.. sprut meg full." Silje gispet ordene ut.

Orgasmene kom slag i slag, og hun hadde snart ikke mer å gå på. I et siste støt sprutet Thomas sæden dypt inni henne, før han nærmest kollapset over henne. Han gjorde små støt inn i henne, og kysset henne langs halsen før han trakk seg sakte ut. De ble liggende ved
siden av hverandre, andpustne og slitne. Ingen sa et ord. Silje la seg tettere inntil, og lukket øynene.

Med armene til Thomas rundt henne, virket det som om alt bare var ….rett.
[Total: 0   Average: 0/5]

Legg igjen en kommentar