Forført av sekretæren4.5 (2)
Siv sitter ved pulten sin og hører de siste kollegaene forlate kontoret. Det er torsdag kveld, nesten halv åtte, og solen som kommer inn gjennom vinduene har fått den gule fargen som betyr at dagen er på hell. Hun har blitt igjen med vilje, har funnet på arbeid som egentlig kan vente til i morgen. Hun har også sett at Martin har blitt igjen. Sjefen. Mannen som er tyve år eldre enn henne, som har begynt å få grått hår i tinningene, og som fortsatt får hjertet hennes til å slå fortere når han går forbi pulten hennes.
Hun har jobbet her i to år. To år med småprat ved kaffemaskinen, med møter der hun har sett på ham mens han har snakket, med fantasier som hun har tvunget ned mens hun har sittet ved datamaskinen. Hun vet at han er skilt, at han har to barn han ser annenhver helg, at han bor i en leilighet på Skøyen som er for stor for én person. Hun vet også at han er singel, har vært det i tre år, og at han sjelden snakker om det.
Hun hører døra til kontoret hans gå opp. «Siv?» sier han. «Er du fortsatt her?» Hun snur seg, smiler. «Jeg måtte bare fullføre noe,» sier hun. «Hva med deg?» Han kommer nærmere, og hun kan lukte ham. Det er en blanding av deodorant og noe annet, noe som er ham, som hun har lært seg å kjenne igjen. «Jeg har et møte i morgen tidlig,» sier han. «Jeg må forberede meg.»
Han står ved pulten hennes nå, og hun kan se at han er sliten. Øynene hans har mørke ringer under, og skjortekragen er litt skjev. «Du jobber for mye,» sier hun. «Det sier du som sitter her klokken halv åtte,» sier han, og ler lavt.
Siv reiser seg. Hun har på seg en mørk blå kjole i dag, en som er litt for kort til å være helt profesjonell, og hun har latt håret henge løst nedover ryggen. Hun vet at hun ser bra ut. Hun trener fire ganger i uken, har en kropp som er fast og sterk, og brystene hennes er små men perfekt formet, med brystvorter som lett blir stive når hun er kald, sint eller som nå, kåt.
«Martin,» sier hun. «Kan jeg spørre deg noe?» «Ja?» «Har du noen gang tenkt på meg?» Han ser på henne, og hun kan se at han ikke forstår. «Jeg tenker på deg hver dag,» sier han. «Du er en god ansatt.» «Det er ikke det jeg mener,» sier hun. Hun går nærmere, og nå er hun så nær at hun kan kjenne varmen fra kroppen hans. «Har du noen gang tenkt på meg på en mer seksuell måte?»
Han ser på henne, og hun kan se at han er usikker. «Siv,» sier han. «Jeg er sjefen din. Dette er litt upassende.» «Alle har gått hjem,» sier hun. «Det er bare oss, og vi er egentlig ferdige for dagen. Vi er ikke sjef og ansatt» Hun legger hånden på brystet hans, og hun kan kjenne hjertet hans slå, raskt. «Jeg har tenkt på deg,» sier hun. «Jeg har fantasert om deg. Jeg har tenkt på deg når jeg har vært alene i sengen. Når jeg har ligget under dynen og ikke fått sove. Når jeg har brukt vibratoren min på meg selv.»
Han svelger tungt. Ordene hennes får det til å kile i magen og han kjenner at det strammer seg i underlivet. Hun kan se at han vil si noe, at han vil være den ansvarlige, den voksne. Men så ser han på henne, virkelig ser på henne, og noe i blikket hans endres. Han kjenner hvordan motstandskraften forsvinner. «Dette er galt,» sier han, men stemmen hans er hes. «Jeg vet,» sier hun. «Men vil du ikke gjøre noe galt en gang?» Han vil, men rister på hodet. «Jeg vil men…» Han kommer ikke lenger, hun bøyer seg frem og kysser ham. Først en gang ganske raskt, før hun reiser seg igjen. Hun ser på ham, han står som paralysert, med øynene lukket og leppene lett adskilt. Hun bøyer seg frem og kysser ham igjen. Denne gangen et lengre kyss og hun kjenner hvordan han løfter en arm og legger den rundt henne. Merker hvordan han presser kroppen hennes mot sin.
«Kontoret mitt,» sier han, og stemmen hans er grov. «Der er det en dør som låser.» Hun nikker, og så tar han henne i hånden, leder henne inn på kontoret hans, det store hjørnekontoret med utsikt over havnen. Han låser døra, og lyden virker høy i det tomme kontorlandskapet.
Han går lenger inn i rommet, rydder raskt av pulten, før han snur seg mot henne.
Hun står oppreist rett innenfor døren. Hun tar av seg bh-en, og med ett er brystene hennes fri. De er små, faste, med brystvorter som allerede er stive. Han noen skritt mot henne. Ser på henne, nøler. Han vet at det er galt. Men det er hun som tar initiativet. Det er hun som kommer etter ham. Ikke han som utnytter sin rolle som sjef. Det raser tusen tanker gjennom hodet hans, i en nesten desperat søken etter argumenter for at det er lov, at det er greit. Han rister på hodet, rister vekk de siste motforestillingene han har, før han tar på brystene hennes. Veier dem, klemmer forsiktig. «Perfekte,» sier han. «Så perfekte.» Hun ler. «De er små.» «De er perfekte,» sier han igjen, og så bøyer han seg ned og tar et brystvorte i munnen.
Siv stønner. Det er ikke noe hun kan kontrollere, det bare kommer, en lav lyd fra halsen hennes. Han suger, ikke hardt, men fast, og hun kan kjenne en direkte linje fra brystet ned til underlivet hennes, en varme som sprer seg. Hun griper tak i håret hans, holder ham der, og han bytter til det andre brystet, suger, slikker.
«Jeg vil se deg naken,» sier hun. «Jeg vil se hele deg.» Han tar et skritt tilbake, og så begynner han å kle av seg. Det går sakte, som om han er nervøs, han er nervøs. Hun tar et skritt frem og hjelper ham, nesten river av ham klærne. Hun åpner skjorten hans, knapp for knapp, og så er den av. Han har en kropp som er eldre enn hennes, med litt mer fett rundt magen, med hår på brystet som er grått i kantene. Men det er noe ved ham, noe som er så mannlig, så deilig maskulilnt, at hun føler seg svak i knærne.
Hun åpner beltet hans, glidelåsen, og så trekker hun ned buksene. Kuken hans springer ut. Den er stor, tykk, med en stor, rund spiss som allerede er fuktig. Den er ikke helt stiv ennå, men den vokser mens hun ser på den, som om den reagerer på blikket hennes. «Fin,» sier hun. «Så fin.» Hun tar den i hånden, kjenner varmen, tyngden, og så begynner hun å runke ham, sakte, fra rot til tupp.
Han stønner, en lav lyd som kommer fra dypt i brystet. «Siv,» sier han. «Dette er… dette er fantastisk.» Hun smiler, og så går hun ned på kne foran ham. Hun tar ham i munnen, og hun kan kjenne at han vokser mer, blir helt hard inni munnen hennes. Hun suger, bruker tungen rundt tuppen, og hun kan smake ham, den salte, søte smaken som hun elsker.
Han legger hånden på hodet hennes, ikke for å presse, men for å kjenne, for å være med. Hun suger dypere, tar ham så langt inn i halsen hun kan, og han stønner høyt, en lyd som hun aldri har hørt fra ham før. «Jeg vil knulle deg,» sier han. «Jeg vil kjenne deg.» Hun slipper ham, ser opp, smiler. «Da syntes jeg du skal knulle meg.»
Han hjelper henne opp, og så tar han tak i trusen hennes, drar den ned. Hun er naken nå, og hun kan se at han ser på henne, på kroppen hennes, på det hun har å by på. «Snu deg,» sier han. «Jeg vil ta deg bakfra.» Hun gjør det, bøyer seg over skrivebordet hans, med hendene på den kalde overflaten. Hun kan se ut over havnen, se lysene fra båtene som beveger seg, og tanken på at noen kan se dem, at de er så nære og likevel så skjult, gjør henne enda kåtere.
Han stiller seg bak henne, og hun kan kjenne hendene hans på hoftene sine, kjenne tuppen av kuken hans presse mot åpningen. Hun er våt, så våt at det renner nedover lårene hennes, og hun skammer seg ikke over det. Hun er stolt av det. «Klar?» spør han. «Ja,» stønner hun. «Ta meg. Knull meg.»
Han presser seg inn. Det går lett, men hun er trang, og hun kan kjenne hver centimeter av ham som glir inn i henne. Han er stor, større enn hun er vant til, og det føles som om han fyller henne helt, som om det ikke er plass til noe annet enn ham. «Så trang,» stønner han. «Så deilig.» Han begynner å bevege seg, sakte først, med lange, dype støt som går helt inn til han ikke kan komme lenger.
Hun stønner, høyt, og hun bryr seg ikke om lyden. Hun vil at han skal høre henne, vil at han skal vite hvor godt det er. Hun løfter rumpa, møter støtene hans, og hun kan kjenne at hun bygger seg opp, at noe vokser i henne, en spenning som blir sterkere og sterkere.
Han øker tempoet, og nå knuller han henne på ordentlig. Det er ikke lenger noen finesse ved det, ikke lenger noen forsiktighet. Det er bare ham som drar seg ut og støter inn igjen, som tar henne, som bruker kroppen hennes. Hun elsker det. Hun elsker å føle seg ønsket, elsket, brukt på denne måten.
«Jeg kommer snart,» stønner han. «Jeg kan ikke… jeg må…» «Inni meg,» stønner hun. «Sprut inni meg. Jeg vil føle deg.» Han stønner, en lang, lav lyd, og så kjenner hun det. Han spruter, hun kan kjenne sæden hans pumpe ut i henne, varm og tykk, og det er så mye, ti års oppsamling av lyst, og hun kan kjenne hvordan det fyller henne, hvordan det renner ut av henne og nedover lårene.
Han kollapser over henne, legger hodet mot ryggen hennes, og de ligger der, over skrivebordet, svette og andpustne. Hun kan kjenne hjertet hans slå mot ryggen hennes, raskt og hardt, og hun kan kjenne kuken hans som slipper taket inni henne, blir mykere, men fortsatt der.
«Det var…» sier han, men han finner ikke ordene. «Ja,» sier hun. «Det var det.» Hun snur seg, legger armene rundt halsen hans, og kysser ham. Det er et mykt kyss nå, et kyss som takker, som sier at dette var bra, at dette var riktig.
«Jeg burde gå,» sier hun etter en stund. «Jeg har jobb i morgen.» «Du har jobb her,» sier han. «Dette endrer ikke noe. Jeg er fortsatt sjefen din.» «Jeg vet,» sier hun. «Men nå vet jeg også at du tenker på meg når du er i dusjen.» Han ler, et ekte, overrasket latter. «Det gjør jeg,» sier han. «Det har jeg alltid gjort.»
Hun kler på seg, finner trusen som har havnet under stolen, kjolen som ligger i en haug på gulvet. Hun går mot døra, og han følger henne, låser opp. «God natt, Martin,» sier hun. «God natt, Siv,» sier han. «Og takk.» Hun smiler, og så går hun ut, gjennom det tomme kontorlandskapet, ned i heisen, ut i natten.
Hun kan fremdeles kjenne ham inni henne, varmen fra sæden hans som renner ut, den ømme følelsen som er tilfredsstillende. Hun vet at dette kommer til å skje igjen. Hun vet at hun vil ha mer. Og hun vet at han vil gi henne det.
