Denne novellen er vist 16964 ganger.
Jeg gikk mot parkeringsplassen fra Sats trenings senter i Oslo en sen vår kveld. I kledd vanlige jeans, de vanlige sorte høye skoene mine og en sort stram genser, med treningsbaggen på ryggen. Håret var vått og hang ned ryggen min, det var heldigvis ikke så kaldt så jeg frøys ikke. Jeg var på veg til bilen min etter en hard treningsøkt. Med alle mulig tanker flyvende rundt i hodet. tanker om hvordan det etter hvert ville bli når jeg endelig fikk meg en master, tanker om jeg noen gang ville finne en, eller om jeg kanskje ble funnet selv. Det surret grove tanker rundt i hodet mitt om hvordan jeg ville ha det, om jeg noen gang kunne få det på livstid, tanker om hvordan det var å bli bundet fast uten å ha noe kontroll. Gi meg hen til en annen med tillitt. Tanker om hvordan tillitten skulle bygges opp, hvordan jeg skulle kunne bli disiplinert nok til å få tålmodighet.
Jeg gikk og gikk og glemte nesten hvor jeg var, tankene hadde tatt helt over styringen, plutselig så hørte jeg en lyd bak meg, det gikk frysninger nedover nakken min og jeg kjente hårene på ryggen reise seg, jeg turte ikke snu meg. Jeg hørte noen skritt kom nærmere og nærmere, jeg stod helt stiv. Jeg kjente noen stod rett bak meg, en som var høyere en meg, som pustet meg i nakken. Jeg begynte å bli svett, tankene surret rundt i hodet mitt, hva skal jeg gjøre nå? Hva vis han er farlig. Jeg tenkte meg ikke om før instinktet slo inn og jeg snudde meg fort og skulle til å slå til hvem en det var som stod bak meg. Jeg rakk ikke å treffe før Han tok hånden min, jeg så opp på en mann jeg aldri hadde sett før, han bare stod der og holdt hånden min, Hardt.
Jeg ble helt varm i kroppen, sint og veldig redd. «Hva vil du?» klarte jeg til slutt å spytte ut, jeg hørtes mere redd en sint ut. Jeg hadde allerede avslørt frykten og viste at det var veldig dumt.
«å se deg» fikk jeg tilbake som svar. Jeg tenkte fort, hva vis han dreper meg, eller verre, voldtar meg. Ingenting av det jeg hadde lært om selvforsvar kom opp i hodet mitt, jeg klarte ikke huske noe av det.
Jeg bare stod stille før jeg klarte å spytte ut nok en gang « Hvorfor? Hvem er du?» Han så på meg, det så ut som han tenkte hardt, det tok tid, det føltes ut som minutter før han svarte « Du vil ikke vite hvem jeg er, enda. Hvorfor? Fordi jeg var nysgjerrig» Jeg klarte ikke forstå hva han mente. Jeg tenkte heller ikke igjennom det før jeg dro til meg hånden min uten hell. Han så på meg en liten stund, smilte lurt og slapp, han gikk et steg tilbake og sa « Jeg ser deg snart igjen, jeg vil deg ikke noe vondt»
Han snudde seg og gikk, jeg løp til bilen min, fiklet med de dumme nøklene og fikk endelig låst opp døren, satt meg inn og låste dørene fra innsiden. Pustet ut og kjente jeg var helt svett i håndflaten min. Og ikke bare det, utrolig nok var jeg helt varm mellom beina, jeg satt stille en stund og merket at jeg var litt tent, det var utrolig skremmende men samtidig veldig spennende. Jeg startet bilen og kjørte hjemover, tenkte over det som nettopp hadde skjedd. Hadde han sett meg før? Viste han hvem jeg var? Hva mente han med at han ser meg senere, har han forfulgt meg? Jeg kjente jeg var helt tørr i munn, så jeg tok opp vannflasken fra baggen og drakk den helt tom. Jeg klarte ikke slutte å tenke så jeg satte på spillelisten min på anlegget og prøvde å fokusere på musikken, men tankene tok over igjen.
Hva vis jeg ser han igjen? Hva vis han er en Master, hva vis han er det for meg? Tankene levde sitt eget liv og som vanlig styrte dem inn på sex, jeg klarte ikke la være å se for meg hvordan det hadde hvert, og stå bundet fast uten å ha noe kontroll, gi meg helt hen til denne mannen jeg ikke viste hvem var. La han ta det han ville ha. Det kilte i magen av spenning. Kom jeg virkelig til å se han igjen? Jeg svingte inn på gårdsplassen, parkerte bilen, låste opp døren til leiligheten min, gikk inn og tok av meg jeans og sko. La meg på sofaen og skrudde på tv’n med et glass vin. Til slutt sovnet jeg og drømmene tok meg med storm. Jeg stod i et helt mørkt rom, i bakgrunn kunne jeg høre lav musikk, en sang jeg syns jeg hadde hørt før. Jeg stod i kun kledd en hullete og ødelagt rød fille som dekket kun det nødvendige, det var et dust, rødt lys i rommet. I andre enden av rommet så jeg en skikkelse av et menneske som så ut som en mann.
Han kom mot meg, jeg holdt hardt på fillene, han stod til slutt rett foran meg tok tak i fillene jeg hadde tredd rundt kroppen og kastet de på gulvet så tok han et godt tak i nakken min og holdt hodet mitt bak over, han studerte meg lenge før han snudde meg rundt og festet hendene mine bak ryggen. Så tok han tak i det krøllete halvlange håret mitt og dro i det hardt så jeg bøyde hodet bakover mot brystet hans. Jeg ble helt varm i ansiktet og svett på ryggen, jeg kjente svettedråpene rant nedover mot korsryggen. Han slapp håret mitt og tok et godt tak i rumpa mi, klemte til så jeg måtte slippe ut et gisp, jeg pustet tungt. Han ba meg om å stå helt stille, så tok han hendene sine over magen min, brystene, halsen og nakken det føltes ut som om han inspiserte hele meg, så om alt var bra nok.
Jeg bråvåknet så jeg skvatt, jeg var svett i pannen og over hele kroppen, Jeg reiste meg opp og så på klokken, den var halv sju på morgningen, jeg tok av meg alle klærne på veg til badet, lot baderoms døren stå oppe, skrudde på dusjen og såpet meg godt inn, barberte meg over alt som en vanlig rutine. Gjorde meg ferdig i dusjen, kledde på meg en grå stram kontorkjole som sjefen kalte det, tok på meg et par høye røde sko og fikk i meg litt mat før jeg kjørte til jobb. Mens jeg kjørte kom jeg på hva jeg hadde drømt, de forsvant fort da jeg så den kjempe køen inn til Oslo. Jeg satte på radioen og ventet så tålmodig jeg kunne. Endelig kom jeg meg frem og inn på jobb. Jeg arbeidet hardt til mat pausen og kjente meg ikke særlig sulten. Jeg gikk allikevel til nærmeste kafé og tok meg en kaffe.
Jeg satt alene rundt et bord inne på kafeen i kun noen få minutter før døren til kaféen åpnet seg og en høy mann kom inn, jeg måtte se to ganger, jeg fikk sjokk igjen, nervøsiteten bygget seg opp og hårene på armene reiste seg, jeg fikk gåsehud på hele kroppen og klarte ikke slutte å stirre. Det var han, han fra kvelden før. Han så meg, kom bort til bordet mitt og spurte pent « er denne plassen ledig? Kan jeg slå meg ned?» , han mente virkelig det han sa. Han ville se meg igjen. Det tok enda litt tid før jeg klarte å forstå spørsmålet hans men fikk til slutt sagt « ja versegod» Heldigvis var manerene mine tilstedte selv om jeg var nok så nervøs. Han satt bare å så på meg før han sa « unnskyld for gårsdagen, men jeg mente det med at jeg ville seg deg igjen»
Jeg svarte før jeg tenkte og greide å spytte uhøflig ut «er du farlig?» Han smilte litt, og klarte ikke la være å le, jeg måtte fnise litt selv av måten jeg hadde sagt det på « nei det er jeg ikke, det sa jeg i går» svarte han, og enda en gang til klarte jeg og svare like frekt « og det skal jeg ta deg på ordet mener du ?» Han så på meg og sukket litt, «Jeg forstår at dette er rart og at du har tvil, det er bra, men jeg vet hvilken verden du er på veg ut i, og jeg vil ikke at hvem som helst skal få klørne sine i deg, det er ikke trygt, du vet aldri hvem du kan stole på» Nå forstod jeg, han viste såpass mye om meg. Han viste om at jeg var på veg inn i en bdsm verden, men hvordan kjente han meg? Eller viste hvem jeg var? ….
Han begynte å snakke, han snakket om at han hadde sett mine aktiviteter inne på nett, de sidene jeg var medlem av og hvem jeg hadde snakket med, han kjent flere av dem. Det skremte meg litt alt han viste, men samtidig var det en trygghetsfølelse der, som sa meg at han ikke ville meg noe vondt.
Tankene gikk mere over til at hva jeg skulle jeg gjort om han ikke hadde dukket opp. Og hvor flaks jeg hadde med at det ikke var en mann som var ute etter å drepe meg kvelden før. Etter en halvtime med prat måtte jeg inn på jobb igjen, vi ble enige om at vi skulle møtes siden og ta opp igjen praten.
Finne en løsning sammen. Selv om dette virket som en man kunne stole på, så skal jeg ikke legge skjul på at jeg la et ekstra kort i lommen, i tilfelle det skulle oppstå noe, så var det viktig med en veg ut. Kanskje ikke en hjerter 2er for å starte på nytt men en kløver 10er for å skyve bunken ut om det skulle være nødvendig. Så langt satt jeg med et ess i hånden.
