Hardt & kjærlig

Denne novellen er vist 7968 ganger.

Jeg har en venn. Av og til har han et spesielt behov, og det passer bra med mine. Vi trenger hverandre.

Hver gang vi møtes kan jeg lese ham. Noen ganger ser jeg hva han trenger, og bare dette blikket er nok til å få meg på samme bølgelengde. Jeg blir helt hjelpeløs. Skjelven i knærne og myk mellom bena, og da ser han hvordan det er fatt, ser at jeg har forstått hvordan han har det innvendig.

Først går han opp trappa. Andre folk på festen tenker ikke over det. Både do og soverom er i andre etasje. Etter en stund går jeg etter. Han venter der oppe. Har et rom ledig. Med lås. Vi går inn, kan føle intensiteten og spenningen mellom oss vibrere som usynlige bølger. Hjertet slår hardt og hendene skjelver. Døren glir igjen, nøkkelen blir vridd rundt og så er han over meg som et dyr.

Han griper rundt overarmene mine med hardhendte never og presser meg mot veggen så jeg gisper. En blanding av kåthet og frykt er hva jeg alltid har når vi er i denne tilstanden. Han kysser meg hardt og kjærlig med en iver som viser hvor hardt han trenger dette, og jeg svarer like ivrig fordi kroppen brenner som en skogbrann. Jeg slår armene rundt ham mens hans hender glir hardt opp og ned ryggen før de klemmer rumpeballene så de verker. Jeg knepper opp skjorten med utålmodige fingre mens han skyver opp skjørtet mitt og finner ei søkkvåt truse. Da stønner han og synker sammen i knærne. Presser nesa mot venusberget og snuser inn kjønnslukten min mens jeg stryker og stryker ham over håret.

Det brenner hett mellom bena og jeg er ør i hodet av den innvendige røyken. Så drar han trusekilen til side og blottlegger musa, før tunga bores inn i kløfta og jeg mister kreftene i knærne. Jeg må støtte meg på hodet hans, tunga er for deilig, det skjelver i hele kroppen mens han slikker meg hardt, helt til han ikke klarer å vente lenger. Da drar han trusa ned med en brå bevegelse. Så reiser han seg fort opp og presser meg mot veggen mens han sliter opp gylfen og drar fram en jernhard påle. Pusten hans blåser meg i ansiktet som en okse med prustende nesebor. Håret flagrer rundt ansiktet mitt, det føles sånn, og vi puster like tungt begge to før jeg må holde pusten for ikke å skrike så hele huset hører det. Han trenger hardt inn og jeg kjemper imot. Kjemper alltid imot fordi jeg elsker å føle styrken hans når han holder meg fast og tar meg. Særlig når han snur meg rundt og trenger inn i min våte grotte bakfra, i et hardt støt mens han tviholder meg og presser meg mot veggen.

Jeg legger kinnet mot veggen og lukker øynene, hendene holder meg så hardt og pikken stanger og stanger. Jeg kommer ofte da. Og etterpå hiver han meg ned på senga og renner inn i meg igjen, like hardt og brutalt som ved veggen. Jeg kjemper fremdeles imot, men ikke så hardnakket fordi jeg blir sliten etterhvert, og fordi kroppen også liker det som skjer og ønsker å holde rundt ham. Hendene hans er under meg i en hard omfavnelse, og så finner de rumpeskalkene som de klemmer hardt, til hjelp når han spidder meg i harde støt.

Han er alltid utholdende. Men når jeg begynner å slikke ham på halsen, da klarer han aldri å holde seg lenge. Derfor venter jeg i det lengste med å smake på den deilige huden hans. Det verker i leppene etter å kysse halsen, smake svetten, kjenne varmen… Så til slutt klarer jeg ikke å vente lenger. Jeg gaper, suger meg fast, lar tunga gli rundt og rundt i våte sirkler mens han pumper og stanger så hele kroppen min rister i støtene. Når han kommer, klemmer han rumpeballene mine hardt og trykker underlivet mot seg, og bunner mens han stivner og skjelver, og det er nesten som å føle hans orgasme å være så tett inntil ham når det skjer.

Etterpå ligger vi helt rolige og puster ut. Og det er ekstra deilig å bli ømt strøket over håret og på kinnet etter et så brutalt nummer.

Vi trenger hverandre, vi to. Utfyller en del som mangler. Han trenger å ta med vold, jeg trenger å bli tatt med vold. Men å bli voldtatt i virkeligheten? Aldri. Det er ikke det jeg trenger.

Tror du det, har du misforstått alt og skjønner ingenting.

Legg igjen en kommentar