Denne novellen er vist 7207 ganger.
Jeg kler natten på. Jeg slipper den inn, og blander den med min sjel. Stjernehimmelen, og alle jordens bølger som i natten sakte slår mot land under en eldgammel måne. Jeg puster ut og jeg er fri.
Miriam hadde det kjempe gøy. Hun, Elin, Tine og Maren skulle ut på byen, noe de hadde planlagt lenge. Det hadde en tradisjon seg i mellom. Hver år gikk de ut på byen denne helgen.. de gikk ut på byen denne helgen, og de hadde det gøy!. Miriam smilte henrykt og følte på sitringen i kroppen, kjenne hvordan den var full av liv, og en kåthet som nærmest gjorde litt vondt. En kåthet som man kan kjenne hvis man lukker øynene, og kjenner hvordan kroppen vil glemme alt av tid og sted, og bare bli knullet. Følesen av å hengi seg til bare denne ene tingen, og kjenne kroppen sitre med en altomslukende følese, kjenne et dunkende lem i hånden, og en tunge som lekende flyr over klitoris, mens to kraftige hender tar tak i romper og lår. Høre pusten hans i det du tar tak i kuken med begge hender og lar den skli inn mellom leppene dine, mens tunga ivrig møter kukkhode som kommer på besøk. Kjenne hvordan hele kroppen bygger seg opp, og du har en pulserende kuk tett opptil ansiktet som pulserer rytmisk.. og… Miriam??
Elin hadde dultet borti henne, og Miriam snudde seg litt forfjamset rundt, og blunket et par ganger før hun så på Elin, og en svag rødme kunne skimtes i kinnene hennes. Elin smilte ertende.
”Du er håpløs Miriam” sa hun. ”Stå sånn og dagdrømme, kom igjen vi skal inn her” Miriam så at Tine og Maren allerede sto og leverte fra seg klærne sine i garderoben, og hun smilte tilbake til Elin.
”Er bare litt spendt, thats all” sa hun og kikket ut i lokalet mens hun vridde av seg ytterjakka.
Lokalet hadde en fin atmosfære, med akuratt passe dunkelt lys, og en lysting melodi gikk over høytalerene. Enn så lenge var det ikke så mange som var ute, men det satt noen klynger med mennesker spredt runt bordene i lokalet. Det var små nisjer, og kroker spredt rundt en sirkelrund danseplass i sentrum. De ble lagt godt merke til av de fleste av mennene i lokalet. Det var noe i måten de gikk på, hvordan de strålte som fikk det til å dunke dovent flere steder.
De var alle fire kledd for anlendingen i høye hæler, og forskjellige ettersittende kjoler. Tine var av de fire den høyeste, og hadde valgt en kjole som virkelig fremhevet de duvene brystene hennes. Hun var den eneste av de fire som hadde blondt hår, og var med sitt praktfulle frontparti, den av de fire som gjerne fikk oppmerksomhet først. Men hun visste av erfaring at det bare var i første fase at hun hadde et fortrinn, så fort menn begynte å sværme rundt henne, var det uungåelig at de også la merke til de tre andre. Og av dem var det spesielt Miriam som kapret oppmerksomheten til mange av hennes beilere. Miriam hadde illrødt hår, som bølget nedover skuldrene, og noen utrolige øyne som fanget oppmerksomheten til de fleste men, så fort hun oppnådde øyekontakt. Miriam hadde alltid et stort smil på lur, og var et utpreget sensuelt vesen.
De ble stående en liten stund og se seg rund i lokalet, før Maren dultet borti de andre smilte og sa ” Han, som sitter der” De andre jentene nikket bifallende og sammen beveget de seg mot den intedanedne ungkaren som satt for seg selv ved et hjørnebord, i et av de små avlukkene. Han satt nippet til ølen og følte seg litt nedstemt. Ingen av kameratene hans hadde ville være med ut, og han hadde ikke ville sitte hjemme så han hadde tatt på seg finklærne og dratt ut alene. Men nå var han ikke lenger så sikker på om det hadde vært noen særlig god ide. Han ble igjen minnet på hvor vanskelig det har blitt å komme i kontakt med andre ute på byen når man er alene. Og etter et par spede forsøk på og starte noen lette samtaler hadde han funnet ut at en bortgjemt krok og en øl i mange tilfeller var et bedre alternativ. Han vurderte å hive innpå ølen og komme seg ut i litt frisk luft da noen skygget for det svake lyset, og han så opp.
”Hei, er det ledig her?”
Han så litt fortumlet opp, og før han hadde fått summet seg til noe svar hadde de fire jentene, eller damene tok han seg i rette på seg selv, satt seg ned. ”Hei, Tine heter jeg”, sa den blonde og strakte ham en hånd. Han tok den og fikk summet seg og hilste tilbake. ”øh..Robert” sa han og smilte. I rask rekkefølge hilste han også på den adre 3 jentene, og så tittet han forundre ut i lokalet. Kunne det være sånn at det ikke var andre plasser ledig? Men bare med et kort blikk kunne han konstantere at det bare var halvfult, og at flere sittegrupper var fullstending tomme enda. Med ett fikk han en ekkel følese i magen, og han så skeptisk på sitt nye selskap. Han hadde vært offer for kvinners til tider onsksapsfulle latterliggjøring før, og han var ikke innstillt på og villig være med på noe lignende igjen.
”Du så så ensom ut her du satt” sa Maren.
Han hadde ikke hatt det så gøy på lenge. Han hadde ikke ledd så mye som han hadde gjort den siste timen på så lenge han kunne huske. Tine satt rett ovenfor ham og la ut om en tidligere sommerferietur de fire jentene hadde vært på når de var yngre. Han var fasinert av bystne hennes som duvet når hun lo, og han kjente det dunke mellom beina. Han hadde ikke helt skjønte hvordan det var gått til, men her satt han da altså, med fire nydelige damer rundt seg, og hadde det allderles strålende.Han kjente låret til Elin som satt ved siden av ham intil sitt, og en iling jog gjennom kroppen hans. Han snudde seg mot henne for å komme med en vits, men i det han så henne i øynene stoppet han opp. Og like etterpå kjente han to myke lepper som forsiktig møtte hans, og lukten svak parfyme fylte med ett verden. Like fort som det skjedde var det over, og en leende Elin trakk ham med seg opp og ut på dansegulvet. Forfjamset over hva som nettopp hadde skjedd rødmet han og reiste seg opp og gikk etter henne ut på dansegulvet.
Han hadde alltid likt å danse, og han frydet seg når han så annerkjennelsen i Elins ansikt. Hun snudde ryggen til ham, og lente seg inntill ham mens de danset. Han snuste igjen inn lukten av håret hennes, og frydet seg når han kjente bakenden hennes presse seg opp mot lysken hans. Det føltes så riktig, det føltes virkelig urgammelt og riktig ut å kjenne hvordan rompa hennes presset seg intill ham. Han tok et lette tak i hoftene hennes, og frydet seg over å kjenne den smidige kroppen bevege seg til rytmene fra musikken gjennom det tynne kjolestoffet.
Anpustende gikk de tilbake til sittegruppen i hjørnet. På veg dit stoppet han opp og kjøpte med en runde med tyrkere til alle, så gikk han tilbake og satte seg ned. Elin kom like etterpå og satte seg ved siden av ham, så han ble sittende hvor han satt før, mellom Elin og Miriam og rett ovenfor Trine. ”Tok med tyrkere til hver” sa han og smilte, og satte fra seg di fem små glassene på bordet. Så stusset han litt og sa spørrende ” hvor er Maren?” Han rettet spørsmålet til Trine, men hun sa ikke noe men bare smilte og lente seg litt fremover og tok ham i hendene. Når hun lente seg fremover måtte han svelge når han så ned i utringingen hennes, og han rødmet og så opp og inn i hennes gnistrende blå øyne.Hun er like ved sa hun, og strøk lett over hendene hans med lette håndbevegelser, og han skalv ved berøringen. Med et kjente han to hender som tok rundet skuldrene hans, og han merket at både Miriam, og Elin hadde satt meg helt inntil ham, og han rykket til når han kjente lette søkende hender som begynte å fare over lårene og lysken hans. Tine tok fastere tak i hendene hans og smilte, og han slappet litt av.. og han stirret forundret inn i ansiktet hennes, før han kom med en liten dempet latter. Hun smilte tilbake, og han lukket øynene og slappet av.
Hendene hadde i mellomtiden forisktig begynt å løsne på belte hans, og det det var som om situasjonen først nå slo ned i ham med full tyngde, og han kom med et undertrykt stønn. Lemmet hans dunket med drønnende støt i hode hans, og han frydet seg når han kjente yndige hender ta lett rundt skaftet hans.
”Vi synes du så så ensom ut her du satt” sa Tine. ”Håper vi ikke har plaget deg for mye, med vår tilstedetværelse” Han skulle til å komme med flommende forsikringer om at det hadde ikke vært noe problem, men han stoppet opp midt i første ord. Han så måpende på Tine, og kjente med vanntro at noe som kjentes kjølig hadde med ett omluttet lemmet has. Vi sa hun ikke var langt unnsa sa Elin. Robert visste ikke hva han skulle føle, han greide ikke stokke tankene sine i rett rekkefølge. Han ble så regelrett sugd, aldri hadde han opplevd noe lignende. Han kjente at hele kuken ble omsluttet og en hånd som holdt godt rundt ballene hans, mens han ble trukket inn, og ut igjen. En tunge som lekent for over kukhode hans, og han stønnet igjen og så på Tine. Hun satt med halvåpen munn, og et forørerisk blikk. ”har du lyst til å knulle meg Robert?” ”hvis du vil kan du bli med oss til et hotellrom, så kan du få ta meg bakfra” ”kunne du tenke deg det? Å ta tak i rompeballene mine og støte langt inn i meg? Jeg liker å bli tatt bakfra”.
Han greide ikke komme med noe svar, han hørte ordene som i drømme komme gjennom et slør av tåke, og hele tiden ble han avbrutt i tankerekkene sine av munnen som omsluttet lemmethans, og den taktfaste runkingen han ble utsatt for. Han kjente det bygge seg opp, hvordan hele kroppen var fylt av en rasende kåthet som trengte utløp.Han åpnet øynene og så til sin overaskelse at at Miriam hadde satt seg opp på siden av ham, og snakket lavt til ham. Han lot seg fortape i hennes eksotiske blikk. Hun kysset ham kjælig på kinnet og hvisket ham ord i øret. ”ikke hold igjen, slipp deg bare løs” Samtidig kjente han hånden rundt pungen klemme svakt til, og han gryntet. ” la henne få smake på deg, hun liker det” Kroppen hans spente seg, og han visste det var like før, og med et slo det ham hvor utrolig uvirkelig det hel var, og han undertrykte et brøl i det han støtet ut i orgasme. Runkingen ble med ett roligere og sakte melkende mens kukhode hans ble rolig kjærtegnet av Marens tunge.
Etter en stund smøg Maren seg opp, og satte seg ved siden av Tine. Hun sendte Robert et megetsigende smil. Var det godt spurte hun. Han lo, og sa” Jeg skylder deg en, thats for sure”. Har du tenkt noe mer over tilbudet mitt da, spurte Elin, og han kunne se at brystvortene hennes hadde knoppet seg under det tynne kjolestoffet.
Litt unna satt en ensom mann og stirret lamslått på de fem som reiste seg opp og forlot lokalet. Han var den eneste som hadde sittet sånn til at han kunne se hva som hadde foregått i den dunkelt opplyste kroken. Og han var ikke sikker på om han trodde det han hadde sett.
De fem gikk leende nedover gata. Natten var ganske kjølig, og lett frostrøyk hang igjen i luften når de snakket. Det var en skyfri natt. De satte kursen mot hotellet. Det skulle til å runde den siste svingen før hotellet i det Miriam plutselig stoppet brått opp. De andre snudde seg og Maren spurte hva det var for noe.
Miriam sto og stirret ut til siden av veien. Elin var den første til å se hva det var Miriam stirret på. Ingen av de andre hadde merket at han var der. Men bare et lite stykke unna dem sto det en person.
Det første man la merke til var det bustete håret som omkranset hodet. Klærne var i vedlig mørke jordfarger. Mest spesielt var kanskje kraven på vesten som var uvanlig høy, og gikk litt over nesetippen, og skjulte mesteparten av ansiktet. Men der mellom den høye kraven og det bustete håret gnistret det et par knallblå øyne i måneskinnet.
Han bevegde seg og det var som om natten et lite øyeblikk sto stille. Med ett så han fra Miriam til Elin, og hun følte det som om hun ble med et frosset fast. Det var noe med de øynene som fikk henne til å glemme allt annet, og hun følte det litt ubehagelig. Han så tilbake på Miriam, og Elin så på henne. Miriam sto med et lite smil om munnen, og hun hun hadde en veldig rolig aura, velig anderledes en hva jeg følte tenkte Elin, og så tilbake på den fremmende personen.
Plutselig sa han noen ord, og hun ble forundret over hvor dyp stemmen hans var.
”Jeg kler natten på. Jeg slipper den inn, og blander den med min sjel. Stjernehimmelen, og alle jordens bølger som i natten sakte slår mot land under en eldgammel måne. Jeg puster ut og jeg er fri.”
”Gå i forrveien uten meg dere” sa Miriam. Jeg kommer senere jeg.
