Denne novellen er vist 5430 ganger.
Jeg savner deg så utrolig mye at når du først er her, så klarer jeg nesten ikke å si noe. Da bare sitter jeg der, og ser på deg. Ser på deg, og tenker på hvor pen og deilig jeg synes du er. Ser på deg, og tenker på hvor deilig det måtte ha vært å ha gjort noe mer med deg.
Det er så mye jeg ville ha gjort. Men omstendighetene rundt oss stopper opp for det jeg må ærlig innrømme at jeg drømmer om å gjøre med deg. Og kanskje du også stopper meg litt?
Det er så mye jeg ville ha gjort, men først og fremst ville jeg ha benyttet sjansen til å bli enda bedre kjent med deg, og ikke minst bedre kjent med kroppen din. Jeg synes nemlig at du er så deilig skjønner du. Og kanskje du ikke kan forstå dette, men det er bare slik jeg føler og ser på det hele, og det er ingenting du kan gjøre med det.
Jeg skulle ønske du sa at jeg kunne få gjøre som jeg ville, at du skulle bare sitte, stå eller ligge der, slik at jeg fikk fri bane til deg. Da ville jeg forsiktig ha latt hendene mine gå på oppdagelsesferd over hele deg, og jeg ville endelig ha fått lov til å kjenne på den deilige kroppen din.
For ikke å snakke om å endelig få lov til å kjenne skikkelig etter hvordan den deilige rumpen din kjennes ut når jeg stryker og klemmer rundt rumpeballene dine. De fleste kjenner til min trang, og til mitt ønske, og de fleste som kjenner meg vet at jeg liker å ta jentene bakfra. Og etter min mening er du en slik jente som er skapt for denne stillingen. Og da er det sikkert ikke så vanskelig å forstå hva mitt høyeste ønske er?
Å se deg på alle fire naken foran meg, hvor jeg holder deg rundt hoftene og styrer meg selv inn i deg, må være noe av det beste vi to kan gjøre. Men bare det å få sitte ved din side i sofaen, holde rundt deg, og få lov til å stryke på deg er ikke så verst det heller. Å få lov til å kysse deg på munnen så mange ganger som jeg vil, eller få lov til å kalle deg for min når det er bare oss to, er heller ikke å forakte.
Jeg går nemlig rundt og tenker på et par saker, og det ene er det at jeg tror på det at vi to har noe å gi hverandre. Og jeg skulle så inderlig ønske at vi to i det minste, i det skjulte, og i hvert fall ga hverandre åndelig eller mental støtte gjennom å «fjern-elske» hverandre. På en måte late som at det er oss to på virkelig, samtidig som vi vet hvordan det egentlig fungerer. For det er vel noe imellom oss vel?
Jeg har behov som må dekkes som jeg mener og føler bare du kan dekke, og jeg tror du har det på samme måte som meg. Så hvorfor ikke glede hverandre i vår egen lille hemmelige verden av romanse, kjærlighet, støtte, sex og vennskap? La oss drømme oss litt bort med andre ord, og leke fritt bare oss to?
Du vekker frem følelser i meg som jeg trodde var blitt borte for mange år siden, og det er ingen andre dette passer sammen med enn med deg. Man skal liksom være den rette typen for den slags opplegg, og jeg synes å se at du er prikk lik meg på disse områdene. Jeg trenger en pusejente, og jeg trenger en romantisk og sårt drømmende jente, akkurat slik som jeg er. Du er rett og slett perfekt for meg min kjære.
Jeg tror nemlig på drømmen min om at vi to kan være mer enn gode venner uten at dette skal være eller bli noe årsak for problemer på noen måte. Jeg tror nemlig du lengter like mye som meg, men at vi to står fast der vi er i dag, og at vi derfor på en måte blir nektet elementære sider ved livet og kjærligheten, mennesker lik oss to trenger for å bli lykkelig.
Jeg vet at du kan gi meg det jeg så sårt trenger, og jeg vet at jeg har det som du trenger for å bli litt mer lykkelig enn hva du er i dag. Vi er like snille, ømme og har den samme forståelsen over hvor sterkt og godt det skal være blant to mennesker som angivelig elsker hverandre. Jeg kjenner til dine savn og lengsler som forsterkes når ingen av oss får det vi innerst inne ønsker oss, nærhet og kos. Jeg vil jo bare være god med deg for faen.
Og akkurat det at jeg på en måte ikke får lov til å krysse noen grenser for å nå den drømmen som jeg har hatt siden jeg så deg for første gang, gjør at jeg virkelig sliter. Jeg har så lyst, men får liksom ikke lov. Og jeg har alltid hatt problemer med å takle å ikke få det jeg så sterkt ønsker meg. Jeg er vant til å få viljen min for å si det som det er. Samtidig er jeg jo så glad i deg også, og jeg kunne aldri tenke meg å fornærme deg eller bevisst gjøre deg eller noen andre for den saks skyld noe urett.
Til det er jeg altfor begeistret, og altfor glad i deg til å kunne gjøre noe slikt, og jeg prøver så godt som jeg kan å holde alle tankene mine tilbake. Jeg skulle virkelig ønske at du ville, og at du ga meg et tydelig tegn, kanskje rett og slett bare sa det, slik at vi to kunne kose oss i hverandres selskap i en litt mer utvidet form enn slik det til nå har vært mellom oss to.
Når du først sa ja, hadde du ikke trengt å gjøre noe. Du kunne ha latt det være opp til meg, og du kunne frivillig følge med. Det eneste jeg trenger å få høre er at du vil, og at det er greit for deg at jeg krysser noen flere grenser enn hva jeg til nå har gjort. Da kunne jeg ha trekt deg inntil meg, kysset deg ømt på munnen mens jeg varsomt strøk deg over håret.
Jeg kunne ha visket inn i øret ditt hvor lyst jeg hadde på deg, fortalt deg med ord hvor pen jeg synes du er. Jeg kunne fått kjent hvordan det føltes når du presset kroppen din inntil meg, og følt hvordan du tok i mot all kos jeg ga deg. Og jeg kunne endelig ha fått lov til å bli kjent med hele deg.
Jeg kunne ha fått strøket deg over kinnet, og fortalt deg hvor høyt jeg innerst inne elsket deg. Og jeg kunne endelig ha fått kjent hvordan det føltes når hånden din grep rundt meg der nede. Bare tanken på at du skal holde meg i hånden får meg yr av kåtskap, og enda verre blir det om du hadde tatt meg i munnen.
Jeg har nemlig et bilde inni hodet mitt hvor du sitter på knærne dine fremfor meg på kjøkkenet. Vi ser rolig på hverandre, og vi vet begge to hva som skal skje. Du ser forventningsfullt på meg, og en smule flaut på meg i det jeg åpner buksene mine. Du ser flyktig ned i gulvet når jeg trekker trusene av meg, og står foran deg med bukser og truse på knærne mine. Hånden din griper forsiktig rundt meg, og jeg stivner i hånden din. Du reiser deg litt mer opp.
Du bøyer deg over meg, og forsiktig smaker du på meg. Når du merker at jeg faktisk smaker godt, glir jeg forsiktig litt lengre inn i munnen din, før du tar meg så langt inn som du klarer. Munnen din lukker seg rundt meg, og jeg stønner stille fornøyd mens jeg titter ned på deg hvor jeg ser hvordan jeg glir inn og ut av den varme munnen din, og ser hvordan dette vakre ansiktet ditt spiser meg.
Du har en dongeribukse på deg. Og den hvite blusen din kan knapt dekke for de deilige runde brystene dine. Jeg trekker deg opp fra gulvet, snur deg forsiktig rundt og dytter deg vennlig i retning av kjøkkenbordet. Jeg ber deg om å bøye deg over bordet, og lenge står jeg bak deg og bare nyter synet av kroppen din. Jeg ser på klokken, og jeg registrerer at vi har god tid før det skal komme noen.
For hvis jeg hadde fått lov ville jeg nemlig ha brukt ekstra lang tid med deg. Jeg ville ha latt deg stå der foroverbøyd over bordet, slik at jeg virkelig fikk sett ordentlig på deg. Og hadde jeg fått lov ville jeg ha tatt bilder av deg også, slik at bare jeg selvfølgelig kunne ha sett på deg når du ikke var her.
Jeg ville ha bedt deg om å stå stille slik at hånden min kunne gli over kroppen din, og virkelig kjenne på deg. Jeg ville ha åpnet opp knappene i buksene dine, dratt buksene dine ned til knærne dine, og latt deg stå slik med trusene på mens jeg nøt synet av den deilige rumpen din. Men for at du ikke skulle ha blitt stresset ville jeg raskt etter dette forsiktig trekt av deg trusene, og bedt deg om å skille beina dine litt mer.
Hendene mine ville ha kjent på rumpeballene dine, og glidd inn mellom lårene dine, og opp til den nå våte sprekken din. Forsiktig ville en finger ha funnet veien mot åpningen din, og fingeren min ville ha kjent at du var kliss våt mellom lårene dine. Jeg hadde festet hendene mine over hoftene dine, og nærmet meg med den store stive staven min. Myke rumpeballer hadde blitt trekt til sides før jeg hadde styrt meg mot åpningen din. Jeg kan nesten se det for meg der jeg støter mot kroppen din, før jeg rolig glir inn i deg, og fyller deg helt opp der jeg når bunnen i deg.
Jeg kan nesten se det for meg hvordan du begynner å skjelve, og hvordan kroppen din rister i det jeg trekker meg ut av deg, før jeg på nytt bare hardere denne gangen, presser meg inn igjen i deg. Jeg kan bare forestille meg hvordan det må høres ut som når du begynner å stønne, eller hvordan det høres ut som når pusten din begynner å bli tyngre ettersom vi nærmer oss klimaks. Eller hva med å kjenne deg presse underlivet ditt mot meg slik at du får mest mulig pikk i deg mens jeg tar deg hardt bakfra? Bare å høre deg ha sex ville ha fått meg stein kåt.
Når vi endelig kommer samtidig begge to, trekker jeg kroppen din inntil meg før jeg tømmer alle mine drømmer og lengsler i deg, og du stønner høyt ut i rommet når orgasmene dine tar kontroll over kroppen din. Sammen puster og peser, stønner vi ut i rommet når vi kommer begge to, og glad og fornøyd nesten ligger jeg over deg etter at alt stilner hen.
Fornøyd og lykkelig retter du deg opp, snur deg rundt, kysser meg ømt på munnen mens du hele tiden sier at dette var noe du virkelig trengte. Du har ikke hatt sex på flere måneder, og du takker meg for stunden vi har hatt. Jeg sier og takker for det samme, og trekker deg inntil meg etter at vi har tatt på oss klærne igjen. Dette er vår lille hemmelighet, og vi blir enige om at dette ikke skal bli den siste gangen vi skal være sammen. Og glad er jeg for det.
Det er selvfølgelig mye mer jeg kunne ha fortalt deg om hva jeg ville ha gjort, om du bare hadde sagt ja til meg. Det er så mange følelser på en gang, at jeg blir nesten litt matt her jeg sitter. Minst av alt vil jeg såre noen, men lysten på deg er nesten sterkere enn noen følelser, og jeg lengter rett og slett etter å få ta litt mer på deg. Du er bare så utrolig deilig vennen min.
Så om du noen gang ønsker noe mer, vil du da være så snill å la meg få vite det? Jeg tror ikke jeg hadde klart å få vite i ettertid at du egentlig ville, men at omstendighetene stoppet deg i å fortelle det til meg.
Jeg vil, vil du?
