Denne novellen er vist 22992 ganger.
Jeg var nettopp ferdig på jobben; lille julaften, siste arbeidsdag før ferien for mitt vedkommende. Det hadde blitt mange stressende dager i butikken under julehandelen, og jeg gledet meg til å sitte på ræven i godstolen og gjøre ikkeno' heeele jula. Right-O. Mamma kom nok til å sette meg i sving med støvsuger og mopp før jeg fikk tid til å sette meg, og pappa kom til å legge beslag på godstolen til juletreet var på vei ut. Uansett, jeg gledet meg. Særlig til all maten. Huset var fullt av hjemmelagd sylte, lefser, steik, kalkun og kaker av alle mulige slag. Det eneste jeg skulle nå var å rusle rundt i butikken en stund og plukke med meg det som fristet. Så langt lå både sjokolade og annet snadder i kurven, og jeg hadde funnet frem til te- og kaffehyllene og begynt å plukke ned honning og diverse dessertgodt idet jeg fikk øye på et skikkelig lynnedslag. En sorthåret kvinne på kanskje 30 år, med solariumsbrun hud og en kropp som fylte ut den trange kjolen hun bar helt perfekt. Jeg kastet et par ekstra blikk i hennes retning idet jeg gikk forbi henne, før jeg rundet hjørnet og rullet med øynene som for å si til enhver som måtte få det med seg, at dæven, hun var fin. Slanke linjer med runde former der det trengtes. Rumpa hennes smøg seg ned fra ryggen i en deilig kurve før den endte opp ved toppen av et par smekre lår. Jeg tenkte bare "woof!" og forestilte meg at jeg grep tak i den runde bakenden idet jeg gikk forbi. Jeg rundet nok et hjørne og fortsatte handlerunden mens jeg tenkte på noe annet. Det er sånn gutter tenker; de biter seg merke i en lekkerbisken idet den passerer, og så fortsetter man med det man holdt på med. I neste øyeblikk vinket sjefen meg inn på bakrommet for å gi meg den tradisjonelle julegaven. Som oftest et knivsett eller en pepperkvern – ikke av billigste merke, men hva skulle nå egentlig en 19 år gammel gutt som bor hos foreldrene sine med et transjeringssett? Jeg takket og ønsket ham og de andre som satt på pauserommet god jul, før jeg gikk ut i butikken igjen. Da jeg kom ut så jeg igjen den mørkhårede – hun oppdaget meg og kom hoppende. Hun så at jeg kom ut fra personalrommet og antok (som rett var) at jeg jobbet her. Det var i hvert fall det hun spurte om.
"Jaa, jeg er ikke på vakt akkurat nå, men var det noe du lurte på?" svarte jeg imøtekommende. Jeg holdt meg selv for å være blant de mest serviceinnstilte ansatte i butikken, og jeg hadde ikke akkurat dårlig tid heller.
"Jag behöver lite hjälp," sa hun bedende – det var nesten så hun minnet meg om en fortapt liten hundevalp. Hun snakket svensk med en dråpe norsk spedd i, så jeg gjettet på at hun hadde bodd her i landet noen år. "Jag skulle lage kalkon i år, til jul…" fortsatte hun, før hun fortalte at hun overhodet ikke ante hvordan man skulle gjøre det. Hun lurte på om jeg kunne hjelpe henne med å finne det man trengte til en kalkunmiddag. Jeg smilte lurt, og tok henne med til frysedisken. Jeg lager faktisk en fantastisk kalkun; med sausen lagd fra bunnen av og det hele. Mamma har alltid sørget for å lære barna i huset slike ting, og med årene hadde jeg faktisk mer eller mindre annektert retten til å lage nyttårskalkunen hos oss. Denne vakre kvinnen – som sa hun het Lena – befant seg i andre enden av spektrumet.
Mens jeg geleidet henne til de frosne kalkunene og plukket opp ris på veien, begynte hun å fortelle meg om situasjonen hun var i. Hun pøste det ut i raskt tempo, tydelig stresset. Vanligvis var det mannen hennes som lagde selskapsmiddager; selv var hun en analfabet på kjøkkenet, og måltidene hun stelte i stand var stort sett mer eller mindre ferdig preparerte fra butikken. Dette hadde naturligvis den utålelige svigermoren bitt seg merke i, og benyttet enhver anledning til å kritisere sønnens valg av en svensk hustru "som ikke engang kunne stelle i stand det enkleste måltid". Denne julen var familien invitert til dem på middag, men så hadde mannen hennes måtte reise på et hasteoppdrag… Han kom ikke tilbake før sent på julaften, og Lena sto igjen med oppgaven å stelle i stand et festmåltid til åtte personer – alene. Alternativet var å krype til korset og overlate det hele til svigermor, noe som naturligvis ville bli nevnt til det kjedsommelige de neste tjue årene. Hun hadde tatt mot til seg og insistert på at hun skulle lage en herlig kalkun, men etter et par raske eksperimenter på kjøkkenet sto det klart at julemiddagen ble mission impossible. Mens hun fortalte meg alt dette, hadde jeg fått tak i både en diger kalkun på drøye seks kilo, en stor pose ris og en mengde rosenkål. Jeg fortsatte til syltetøyavdelingen og la oppi et stort glass med tyttebær, mens jeg forklarte at å lage kalkun ikke var så vanskelig som man skulle ha det til. Oppskriften fulgte med oppi kalkunesken, og tilbehøret var lett å lage. Ris koker man på vanlig måte, og rosenkålen slenger man oppi fosskokende vann og lar dem stå en kort stund før man serverer. Det slo meg at her sto en nittenårig gutt fra Frogner og beskrev tilberedelsen av en festmiddag, som om jeg var reneste Gordon Ramsay; jeg hadde til og med foreslått et par rødviner som jeg visste passet til kalkun. Hadde hun bedt meg lage en hvilken som helst annen julemiddag – som f.eks. ribbe – hadde jeg måttet melde pass, men her sto jeg altså og imponerte og følte meg stoltere for hvert minutt som gikk. Lena følte seg neppe så bra. Etter hvert som jeg beskrev hvordan ting skulle kokes og stekes og trekkes og skjæres ble ansiktsuttrykket hennes bare mer og mer forvirret. Da jeg kom til hvordan man lager saus fra bunnen av, begynte hun å riste på hodet mens hun så oppgitt ned i gulvet.
"Det här klarar jag aldrig av…" sukket hun.
"Det går an å bruke ferdig saus, slik som dette…" prøvde jeg å trøste henne mens jeg plukket fram et par poser fra Toro. "Det er bare å gjøre som det står på posen, tilsette vann, og…"
"Men sån där från botten av är bättre, är den inte…?" avbrøt hun, og beklaget seg igjen over at svigermoren var så kravstor, og trolig kom til å kuppe hele måltidet idet hun så hvordan Lena brukte ferdigvarer.
"Ja, det er den, fordi man bruker kraften fra avkoket og innvollene og får en egen kalkunsmak på…" jeg stoppet da jeg så ansiktet hennes. Hun så på meg som om jeg snakket gresk. Jeg syntes oppriktig synd på denne vakre skapningen, men det var ikke så mye mer jeg kunne gjøre. Jeg sa jeg skulle skrive opp en enkel punktvis oppskrift til henne, og tok henne med opp mot ferskvaren for å hente en skriveblokk. Men ikke før hadde jeg begynt å skrive og forklare så virket det som om hun fikk en annen idé.
"Du vet ju så mycket om sånn her mat… kan inte du hjälpa mej…?
"Jo, jeg skal gjøre det ganske enkelt, du trenger bare å følge oppskriften punkt for punkt og…"
"Nej, inte så… jag menar… at du kommer hem til mej og hjälper mej att…" Det tok et sekund før jeg skjønte hva hun mente. Men hun var ganske desperat, det var tydelig. Hun ville altså at jeg skulle dra til hvor hun nå enn bodde på julaften og hjelpe henne med å lage et måltid som tar en fire-fem timer å lage… Jeg hadde ikke hatt noe imot å yte litt ekstra service her i butikken, ærlig talt er det mye en mannlig butikkansatt ville strekke seg til for en drømmedame som dette, men det får da være måte på hvor langt man skal gå for å hjelpe kundene. Jeg prøvde å le det bort, ta det som en spøk, men det var tydelig at hun mente det.
"Nei, altså, jeg må nok være hjemme – det er jo julaften, og…"
"Du kan vel säga at du skal ut några timmar, levera julgåvor eller nåt, hva… snälla…" Hun fikk blod på tann og ville ikke gi seg. Det var noe med måten hun sa ordet "snälla" på som ga meg frysninger på ryggen. Men jeg måtte jo bare si nei. Dessverre. Uten å være altfor sårende, da.
"Dessverre, du – beklager, men det tar lang tid å steike en kalkun, jeg kan jo ikke være vekke hele dagen på julaften, vi skal ha familiemiddag og det hele…"
"Du ska inte göra ’et för inget… jag kan betala dej för jobbet, eller jag kan vel suge dej eller nåt…"
"Altså, jeg… eeeh, hæ…?"
Jeg ble helt satt ut. Hjernen min hadde ikke fått med seg hva hun sa, og måtte på en måte spole tilbake og spille det av en gang til, slik at det ble registrert ordentlig. Det stemte bare ikke, jeg måtte ha hørt helt feil. Hormoner som går amok i en nittenårig guttekropp kan få en til å høre de merkeligste ting i selskap av vakre kvinner; det var slik det måtte være. Hun hadde sagt noe om betaling, og min ensporede hjerne hadde straks plusset på noe om frekke seksuelle hentydninger.
"Jag gör vad som helst, fattar ’u…" fortsatte hun, og det gikk sakte opp for meg at hjernen hadde oversatt riktig første gangen. Jeg kunne knapt tro mine egne ører da hun tok et steg inntil meg og hvisket: "Du, jag kan socka din kuk så gott at du vil inte tro det…"
"Ehm, jeg…" Jeg ante ikke hva jeg skulle si, så jeg ble bare stående som en idiot og se på henne som om hun nettopp hadde gitt meg utvetydig bevis for at hun opprinnelig kom fra planeten Neptun.
"Snälla…", fortsatte hun og kom helt inntil meg. "Du får knulla mej. I fittan, bakhålet. Vad som helst, snälla…"
Hun kom så nært at jeg kunne kjenne duften av sitrus fra håret hennes. Hun så bedende på meg og la hendene på brystet mitt. En av hendene gled langsomt nedover mot beltet mitt, og et elektrisk støt fòr gjennom meg idet hun la fingrene på innsiden av beltespennen og dro meg mot seg. Jeg ble stående der et ukjent antall sekunder og kjenne de faste, runde brystene hennes mot meg og pusten hennes mot halsen, før jeg kom til meg selv og husket hvor vi var. Idet jeg gikk et steg bakover merket jeg at hun hadde tatt pennen og skriveblokken. Hun skriblet ned noe og rev løs en bit av papiret, som hun dyttet i hånden på meg.
"Kom til… den här adressen i klokka tolv morron," ba hun og la hånden på brystet mitt igjen. "Kom, snälla, okay… annars måste jag la min svärmor laga maten och så blir den här julen en mardröm för mej… et maroritt, forstår du…?"
"Okei…" hørte jeg stemmen min hviske hest etter henne idet hun gikk ned mot kassene. Jeg måtte riste på hodet, gi meg selv et klaps i ansiktet. Hadde det nettopp skjedd, det jeg trodde, eller var det en vanvittig dagdrøm? Nei, der holdt jeg lappen med adressen i hånden. Hva faen gjorde jeg nå? En av de absolutt mest sexy kvinnene jeg noen gang hadde sett i levende live hadde tilbudt meg kroppen sin – hva sier en til sånt? Jeg fikk ikke sove den natten.
Tiden sneglet seg av sted, og idet klokka ble ti bestemte jeg meg for å stå opp. Jeg gikk ut på badet for å ta morgenstellet, og bestemte meg for å gjøre litt ekstra. En nøysom barbering av både ansiktet og "understellet" tok en god stund, men lillesøster var i koma uansett og ville ikke ha bruk for badet på enda en stund. Jeg vasket håret, underlivet og resten av kroppen. Etter dusjen tok jeg på meg en ålreit skjorte og buksa jeg hadde planlagt å bruke til dressjakka ved familiemiddagen senere. Jeg hoppet over parfymen; deodoranten fikk holde. Jeg har alltid mislikt folk som overdriver bruken av parfyme, og for å unngå samme tabbe pleier jeg bare å la ekstraduften være. Jeg gikk ned og spiste litt frokost, huset begynte å våkne og mamma var godt i gang med å rydde og finne frem ting til middagen samme kveld. Hun hadde innfunnet seg med at jeg ville bli borte det meste av dagen for å besøke venner og kjente, og jeg fikk gå av gårde uten klager på at jeg "lurte meg unna" arbeidet. Tross alt hadde jeg da vasket halve huset for et par dager siden. Jeg hadde lurt litt på denne unnskyldningen min, om hva som ville skje dersom vennene mine kontaktet familien og lurte på hvor jeg var, samtidig med at folket hjemme trodde jeg var ute hos dem… Jeg hadde derfor lagt inn noen kjappe runder som julenisse mens kalkunen sto i ovnen… det ville jo ta flere timer. Jeg hadde fått låne bilen også, så jeg slapp å løpe frem og tilbake mellom busser og trikker, som knapt gikk i dag allikevel.
Jeg kom frem til huset, en hvit toetasjers villa med en dugelig hage. Jeg parkerte et stykke unna og kjenne hjertet hamre. Klokka ble tolv og jeg gikk ut… undret på om jeg skulle ringe på eller hva. Heldigvis slapp jeg å bestemme meg, for idet jeg nærmet meg huset så jeg Lena stå ute i hagen ved siden av huset. Hun vinket meg til seg, og jeg gikk gjennom et hull i hekken. Hun hadde på seg en tettsittende, hvit kjole med firkantet utringning; brystene hennes ble klemt oppover og avtegnet seg som runde halvkuler som så ut til å ville hoppe ut hvert øyeblikk.
"Va härligt at du kom…" sa hun og virket lettet. "Kom den här vegen; dom har kommit alt og jeg har en snarveg under huset…"
Hun tok meg med til en liten dør i murveggen på nordsiden. Vi gikk inn og jeg sto plutselig i et rom som ikke kunne være annet enn en diger matbod. En slags kjeller, rett og slett, en smule mørk, kun opplyst av lyset som falt inn gjennom vinduet. Hun fortalte at kjøkkenet lå rett bak den neste døren, og at det bare var for meg å gjemme meg her hvis noen skulle ønske å komme inn på kjøkkenet. For øyeblikket var de fleste opptatte annetsteds. Hun ledet meg opp en liten trapp og sjekket at kysten var klar, før hun vinket meg etter seg.
Inne på kjøkkenet sto alt klart; kalkunen hadde stått til tining på kjøkkenbenken siden dagen i forveien, og alt fra ris til rødvin sto plassert ut. Grønnsakene lå fremdeles i fryseren. Jeg så meg rundt. Kjøkkenet var velutstyrt, og det var lett å orientere seg. Lena sto og så på meg, en smule nervøst. Jeg smilte og ba henne sørge for at ingen kom inn, før jeg gikk løs på kalkunen. Kalkun er faktisk forbløffende lett å lage. Jeg tok den ut og la den på en rist, med en langpanne under til å samle opp stekeskyen. Innvollene lå i en egen pose, og jeg la dem i en kjele med vann som jeg satte på til koking. Idet vannet koker skrur man bare av plata, og så får godsakene stå der og godgjøre seg en stund. Og nei, det er ikke innvollene man er ute etter; det er kraften. Jeg smeltet smør og hadde oppi salt og pepper, og så penslet jeg kalkunen med det. Jeg fant noen epler som jeg delte opp i biter og puttet inni fuglen, sammen med en pose svisker. Med en nål og litt hyssing som Lena hadde gjort klart sydde jeg så igjen åpningen, og satte kunen i ovnen. 160ºC i kanskje fire timer… det er best å bruke termometer. Jeg pekte på det lille plastikktermometeret som sto i fuglen fra før og forklarte for henne at den var ferdig stekt idet den lille røde pinnen spratt ut. Etter bare en liten halvtime var julemiddagen påbegynt; hun sa at bare dette ville tatt henne flere timer å ordne.
"Det er ikke så vanskelig…" begynte jeg, før jeg besluttet å la være å gni det inn. Jeg vasket fingrene, som hadde blitt ganske fettete av penslingen, og gikk ned i boden igjen, med henne på slep.
"Du kommer tilbaks?" spurte hun engstelig, og jeg nikket beroligende.
"Jeg må bare levere noen gaver…" begynte jeg mens jeg plukket opp sekken, men hun avbrøt meg og dyttet meg inn mot veggen.
Jeg hørte døren lukke seg og vi ble stående i halvmørket., Pusten hennes kjentes ut som en varm bris over halsen min og hendene hennes gled opp på innsiden av skjorta. Hjertet mitt hamret vilt. Munnen hennes lekte med meg, tunga slikket innsiden av leppene mine. Så gled hun sakte nedover. Fingrene hennes åpnet bukseknappen og buksene gled ned på knærne. Hun strøk forsiktig over kulen i bokseren. Jeg svelget og lente meg bakover mot veggen for ikke å miste balansen. Det neste jeg kjente var erfarne hender som lirket pikken gjennom gylfen og ut i friluft. Det svimlet for meg idet hun la munnen over den og dro forhuden tilbake med leppene. Hun tok hele lemmet inn i munnen, og følelsen var fantastisk; våt og varm på samme tid. Hun slukte meg. Fingrene hennes holdt rundt roten av pikken og hun brukte munnen på en måte jeg aldri hadde vært i nærheten av å oppleve. Hun sluttet å suge og luften kjentes kald over pikkhodet. Tunga hennes spilte lekent over det og slikket varsomt opp og ned langs skaftet. Til slutt stanset hun og så opp på meg. Jeg ble et øyeblikk skuffet over å se henne reise seg og hjelpe meg på med buksene… Jeg ville mer, mer av alt – jeg ville ha henne, nå, jeg kunne gjøre hva som helst for å få henne…
"Du kommer tilbaks…?" sa hun smilende… "du får alt hva du vil ha…" Jeg nikket og hun formelig dyttet meg ut bakdøren.
Jeg ble stående et øyeblikk i hagen og kjenne hjertet slå; kjenne hodet surre og pikken verke etter å slippe ut i friheten igjen. Jeg formelig løp ned til bilen og kjørte av gårde; kunne knapt få unna gaveturen raskt nok. Jeg leverte (og fikk) gaver hos Tom og Jonas, Kristine og et par til, men hele tiden tenkte jeg bare på å komme meg tilbake til Lena og den deilige kroppen hennes, den deilige, varme munnen… Det tok imidlertid lengre tid enn en liten visitt. På hvert sted måtte jeg sette meg, spise en kake eller to, snakke med venner og deres familie, love å hilse hjem… Til slutt fikk jeg revet meg løs, hver gang under påskuddet at jeg måtte videre med gavene. Jeg kom til å tenke på at hadde jeg ikke også fått gaver på denne nisseekspedisjonen, så hadde sekken til slutt vært tom, og det ville ikke ha vært noen gaver å bruke som påskudd hos sistemann. Uansett, jeg kom meg til slutt av gårde, og kjørte igjen opp mot det hvite huset jeg ikke kunne vente med å komme tilbake til. Jeg måtte bremse ned enkelte ganger, da jeg kom på at dagen ville få en sørgelig slutt både for meg og Lena om bilen havnet i grøfta. Men jeg kom til slutt fram, til tross for at det hadde begynt å snø. Jeg parkerte på samme sted som sist og gikk opp til huset. Lena var ingen steder å se, så jeg snek meg langs husveggen og inn døren til kjellerboden. Jeg fikk satt fra meg sekken og jakka på en benk, og listet meg opp den lille trappen til kjøkkenet. Jeg banket på så forsiktig jeg kunne, med hjertet i halsen, og håpet på at hun hadde holdt de andre unna kjøkkenet. Det kom ikke noe svar… Lena var naturligvis ikke på kjøkkenet hele tiden. Jeg ble i tvil om hva jeg skulle gjøre; jeg kunne vel ikke gå inn der uten videre, til det var sjansen for å ødelegge hele opplegget altfor stor. Jeg gikk ned igjen og så meg rundt i boden. Det var en rekke hyller spikret opp på veggene, og en fryser sto plassert under vinduet. Jeg satt meg på benken, og lyttet til lydene ovenfra. Folk som snakket og lo. Sekundene tikket av gårde. Jeg kikket ned i sekken min og begynte å åpne pakkene; jeg fikk både en ny lommekniv og et dataspill, og bestemte meg for å vente med resten av pakkene til jeg kom hjem. Det er morsommere med flere pakker under treet.
Midt i alt dette ble døren til kjøkkenet åpnet og Lena kom trippende ned. Jeg skvatt noe voldsomt og kjente straks adrenalinet pumpe gjennom kroppen.
"Det e bara jag…!" hvisket hun, "jag såg bilen der nede, och tenkte du var kommit…"
"Ja, jeg tenkte jeg skulle holde meg unna kjøkkenet til…"
"Ah, du trenger icke bekymre dej för det… jag har förbjudit alle tilgång til kjöket – sa at jag skal laga maten själv, utan hjälp…" Hun smilte. Jeg smilte. Et litt keitet øyeblikk. Jeg reiste meg og sa at jeg kunne gå opp, siden det ikke var noen på kjøkkenet.
"Jeg kan gjøre klart tilbehøret, det er vel ikke mer enn en time til fuglen er ferdig heller…"
"Venta lite…" sa hun og grep skjorta mi og holdt meg igjen. "Klockan på komfyren säger det er över en timme kvar…"
Hun dyttet meg ned igjen på benken og satte seg på kne på det flislagte gulvet. Hun åpnet buksesmekken og stakk hånden innenfor… fant det harde lemmet og lirket det ut. Før jeg visste ordet av det kjente jeg munnen jeg hadde lengtet etter omslutte pikken og gi meg belønningen jeg hadde blitt lovet. Det varte ikke lenge. Sevjen steg trinnvis etter hvert som Lena sugde meg med varierende tempo, og til slutt ville jeg reise meg for å unngå å komme der og da. Lena la en hånd på magen min og dyttet meg tilbake, før hun runket meg med den andre hånden og presset munnen ned over pikken og tok imot spruten. Jeg hikstet og hev etter pusten idet orgasmen rev igjennom kroppen mens den svenske skjønnheten sugde i seg hele satsen. Hun stoppet ikke selv etter at jeg var sikker på at det ikke kom mer ut av meg; hun fortsatte å suge og slikke på hodet for å få i seg alt sammen. Til slutt reiste hun seg og lot meg gjøre det samme. Pikken stakk ut gjennom gylfen, våt og klissete av spyttet hennes. Jeg ble stående og trekke pusten mens hun gikk opp trappen.
"Kom bara opp när du har packat bort den," sa hun og pekte på gjøken som hang ut av redet.
Den gynget lett opp og ned med hjerteslagene, og var fremdeles såpass hard at jeg måtte åpne buksene for å få den på plass. Når det var unnagjort gikk jeg opp på kjøkkenet og kjente den deilige kalkunduften slå imot neseborene. Jeg gjorde klar en kjele til ris, og en til grønnsakene. Rosenkål og broccolihoder er det bare å lempe i fosskokende vann og la dem ligge et par minutter, så det kunne vente til slutt. Risen satte jeg på med én gang, da kalkunen begynte å se ganske så ferdig ut. Rett nok, like etterpå spratt termometeret ut. Resten var gjort i enkel og grei rekkefølge; kraften i langpanna ble silt og blandet med kraften fra innvollene, og sausjevningen ble lagd ved å blande smør og mel i en stekepanne. Lene gikk stadig inn og ut av kjøkkenet, og ble iblant stående storøyd og se på hvordan jeg kokkelerte foran komfyren. Ute i stua hadde hun gjort klart bordet, og til slutt var maten ferdig. Kalkunen hadde jeg skåret brystet av og delt opp i passende stykker, grønnsakene kokt i noen minutter, og sausen ble mirakuløst nok helt perfekt. Av og til ble det klumper som jeg måtte sile bort, men ikke denne gangen. Lena strålte som en sol idet hun begynte å bære maten ut til selskapet. Jeg ønsket henne lykke til og skulle til å gå ned i kjellerboden igjen.
"Venta lite, snälla…" sa hun før hun gikk ut med et par skåler. Hun kom straks tilbake og stilte seg inntil meg. "Venta på mej der nede, okey, så får du din betaling…" sa hun og ga meg et deilig kyss som ga meg elektriske støt helt ut i fingrene – nesten som om det ga gjenlyd helt ut i neglene.
Jeg lystret og gikk ned i kjelleren, men vel nede begynte samvittigheten å plage meg. Jeg begynte å lure på om det var riktig av meg å holde henne til avtalen. Hun hadde lovet meg både penger og det som bedre var, men selv om hun var det deiligste jeg hadde vært borti begynte det å plage meg litt at en gift kvinne ville prostituere seg for å få hjelp til å lage julemiddag. En ekte gentleman hadde tilbudt seg å gjøre det uten at hun skulle måtte tilby slike tjenester… Disse tankene plagde meg hele tiden mens jeg vandret rundt nede blant hyllene med matvarer og verktøy, og jeg bestemte meg til slutt for å ta til takke med den fantastiske blowjoben hun hadde gitt meg tidligere. Jeg gikk bort til benken og tok på meg jakken og skulle til å snike meg ut døren idet jeg hørte skoene hennes trippe ned trappetrinnene.
"Nejnej, gå inte, gå inte…" sa hun og kom trippende mot meg, "Du vil vel ha din belöning, eller hur…?"
"Du, jeg tenkte egentlig at…" Jeg skulle til å forklare meg og si at hun ikke trengte å holde resten av "avtalen" vår, men hun avbrøt meg med et bredt smil.
"Du vil inte tro hvor bra den maten var; alla elskade kalkonen, til och med min svärmor ga meg en kompliment, det e första gongen, tror jag…"
Hun kastet seg mot meg og kysset meg hardt, holdt rundt meg og skapte vakuum mellom munnene våre. Det viste seg at svigermors tradisjonelle kritikk hadde uteblitt siden alle de andre gjestene var strålende fornøyde, og til slutt hadde også hun måttet innrømme at maten smakte. Jeg måtte smile idet Lena sa at til og med vinen var en hit. Nå var det bare desserten igjen.
"Var det is, eller…?" spurte jeg og pekte på fryseren.
"Ja, och det skal jag nog klara av… men du, altså du får inte gå ennu…"
"Eeh, jeg tenkte at…" jeg kremtet og prøvde på nytt å unnskylde meg, men jeg kom ikke lenger enn sist.
"Nu henter jag isen, og så där, och i mellantiden ventar du här, icke sant… snälla…"
Hun brukte igjen ordet som ga meg frysninger, og idet hun lot hånden gli nedover buksa og over pikken, var jeg solgt. Jeg nikket og lot henne åpne fryseren og ta med seg to bokser med vaniljeis. Jeg sto igjen mens hodet surret som et vepsebol. Jeg svelget og gikk bort til benken, tok av meg sekk og jakke igjen og ventet på henne. Jeg aner ikke hvor lang tid som gikk, jeg bare satt og lyttet til lydene ovenfra. Lek og latter. Stemmer som snakket og lyden av føtter som av og til trampet rundt omkring på gulvet. Jeg satt der med hjertet i halsen og en verkende pikk som lengtet etter å slippe ut… Til slutt måtte jeg åpne buksene og slippe den ut i friluft. Den sto som en påle og jeg begynte langsomt å dra i den. Jeg hadde akkurat lukket øynene og begynt å tenke på de deilige puppene til kvinnen ovenpå idet jeg hørte henne komme tilbake. Jeg satt på benken og gjorde ikke noe for å dekke meg til idet hun kom mot meg og så hva jeg holdt på med. Da smilte hun og gjorde seg til; vrikket på hoftene og så på meg med forførende blikk.
"Det der e ju mitt jobb…" smilte hun og gikk ned på kne foran meg. Igjen gikk det en kiling gjennom hele meg idet jeg kjente den varme, lekne munnen slikke på skaftet. Jeg la hendene bak ryggen og holdt fast i benken mens Lena slikket og sugde pikken min til den sto og dirret av spenning. Jeg stønnet idet hun sluttet og reiste seg opp. Hun dro meg opp til seg og slikket seg rundt munnen.
"Gud…" utbrøt jeg – jeg var så kåt at jeg holdt på å sprekke.
"Du, nå måste jag ha den i fittan, det vil du vel, eller hur…?" sa hun og løsnet buksene mine helt.
Hun sto tett inntil meg og gned de runde brystene sine mot meg. Jeg ville kna dem med hendene og ga etter for lystene. Eltet dem og flyttet hendene nedover kroppen og tok på det neste jeg hadde lyst til; den fine stussen hennes. Hendene mine lette seg opp langs undersiden av kjolen og knadde de nakne rumpeballene hennes. Intet undertøy. Jeg stønnet og løftet opp kjolekanten til hun sto med hele underlivet nakent. Hun løftet det ene benet og satte foten på benken bak meg. Pikken sto skrått opp mot henne og hun akte seg mot meg til den lå imellom lårene. Hun styrte underlivet mens hun så meg rett i øynene med et sløret blikk. Pusten gikk raskere og jeg kjente tuppen av pikken treffe den fuktige åpningen hennes.
"Ja…?" hvisket jeg og lurte på om den lå riktig. Hun svarte ved å dytte underlivet mot meg og jeg kjente åpningen hennes strekke seg for å åpne for meg. Det var dryppende vått der nede og jeg begynte å gli sakte innover. Jeg la armen rundt henne for å få bedre tak.
"Gud… knulla mej, stånga den i mej, snälla…" hvisket hun – stemmen var hes og skjelvende. Hun begynte å stønne straks jeg dro henne imot meg og støtet til. Pikken sank til bunns i den klissvåte fitta, og armene hennes kom rundt meg og holdt meg i et jerngrep mens jeg dyttet meg inn og traff bunnen. "Ah… mera, snälla gi mej mera…" fikk hun frem mellom stønnene som kom hver gang jeg dyttet meg inn i henne.
Jeg hadde ikke kunnet stoppe nå om jeg fikk all verdens gull og grønne skoger, jeg tenkte bare på hele den deilige kroppen og hvordan den sexy svenske brytningen hennes egget meg opp og fikk meg kåtere og villere… Jeg jukket i henne det hardeste jeg kunne, hun jukket tilbake. Vi knullet stående som ville dyr, uten å ense omgivelsene. Vi veltet ting fra hyllene og skumpet borti veggene. Til slutt kom det en ufrivillig pause idet pikken skvatt ut av henne og jeg mistet balansen og falt overende. Pausen ble kort. Hun var over meg like etter og satte seg overskrevs. Gled ned på staken min og klemte om meg så deilig at jeg bare sank hen og drømte meg bort i følelsen. Hun ga meg et vidunderlig ritt, vekslet mellom å gli opp og ned og jukke frem og tilbake. Skjedeveggene hennes masserte lemmet mitt på stadig nye måter mens jeg lå på rygg og så opp på denne deilige skapningen, denne svenske nymfen som knullet meg bedre enn noen andre hadde gjort før – eller siden. Jeg grep puppene hennes og kjente hvordan de presset mot den trange kjolen.
"Faen så deilig du er!" utbrøt jeg midt i det hele, og hun stanset opp og lente seg frem mot meg. Hun kysset meg og tungene våre lekte mens hun satt stille og strammet musklene rytmisk rundt pikken min.
"Vil du ta mej bakifrån?" spurte hun og reiste seg. Jeg var oppe sekundet etter og fulgte henne bort til fryseren. Hun la overkroppen over den og lot meg trenge opp i henne bakfra. Slik sto jeg og kjørte pikken i henne til jeg holdt på å få krampe i lårene. De kåte, undertrykte stønnene hennes lød som ekko i hodet på meg… "Aaaah, Gud jaa, knulla mej, hardere, faan du er så jävligt god…"
"Jeg kommer snart…" stønnet jeg idet jeg kjente den knipende følelsen i underlivet, men hun lot ikke til å høre meg – hun bare fortsatte å bumpe bakenden imot jukkene mine og stønne sine små, kåte klynk. "Åååh… det går, det…" fortsatte jeg. Jeg nærmet meg raskt punktet hvor det ville være for sent å snu, men Lena bare lukket øynene og fortsatte å be om mer.
"Nej, inte ennu… mera… mera… snälla…"
"Lena, det går for meg…!" stønnet jeg og begynte med små, raske jukk fremfor dype, langsomme. "Jeg kan ikke…"
"Åh! så kom da, for faan!" nesten ropte hun, "gi mej alltihopa!"
Jeg kjørte pikken i henne med voldsom kraft. Slapp meg løs og prøvde ikke å holde igjen. Sekunder etter revnet det for meg og orgasmen pulserte gjennom kroppen som en sjokkbølge. Jeg grep tak i brystet hennes og holdt henne hardt opp mot meg mens jeg bet henne i skulderen. Det lange håret hennes kilte meg i ansiktet mens jukkene mine løftet henne opp fra gulvet. Jeg tok henne så hardt jeg kunne, sparket underlivet mot Lena og kjente pikken som en liten høytrykkspyler stå og pumpe knullesausen rett opp i den gjennomvåte fitta. Hun ble stående og puste tungt mens hun tok imot alt sammen. Lot meg sprute ferdig. Flyttet den ene hånden ned rundt baken min og klemte meg inn mot seg, og jeg presset meg inn til bunns så hardt og så lenge jeg bare orket. Til slutt fikk jeg nesten krampe i en eller annen muskel, og jeg slapp taket. Pikken gled ut med et svupp og ble stående halvstiv, gjennomvåt av sæd og safter.
"Gud, va härligt… Å! va härligt herre gud…" mumlet Lena hest og sank ned på kne med sløret blikk.
Hun ble sittende og slikke pikken ren – nesten som en plikt; siste del av betalingen. Et par dråper fortsatte å sive ut av meg og hun var snar med å slikke det i seg. Jeg sèg ned på benken og ble sittende uten å si noe. Jeg var fullstendig tilfredsstilt.
Etter en stund fikk vi summet oss, og Lena måtte tilbake til selskapet. Hun kysset meg raskt farvel og takket for hjelpen… jeg takket for betalingen. Hun smilte lurt og gikk opp trappene, med små dråper av sæd og fittesafter rennende nedover innsider av lårene. Jeg grep sakene mine, fikk kledd på meg og gikk ut i snøværet. Jeg ville alltid huske denne julaften som en fantastisk en, uansett hva jeg fikk i gaver senere. Jeg møtte aldri Lena igjen, men denne svenske drømmekvinnen hadde uansett oppfylt drømmene mine den dagen…
