Kypros, del 3

0 (0)

Basen fra høyttalerne treffer Ellen som en fysisk kraft, en dyp, vibrerende puls som hun kjenner helt inn i mellomgulvet. Luften på nattklubben i Ayia Napa er tykk og varm, en cocktail av svette, billig parfyme, søte drinker og noe udefinerbart som lukter av ren, uinnskrenket vilje til å feste. Fargede lys sveiper over dansegulvet, maler ansiktene til de dansende i neonfarger – blå, rød, grønn – og for et øyeblikk ser Thomas ut som en fremmed, ansiktet hans opplyst av et lilla lys. Han ler, tar hånden hennes og snurrer henne rundt, og hun ler med, en vill, lykkelig latter som blir slukt av musikken. Dette er livet. Dette er frihet. Katrine danser ved siden av dem, en hvit, hvit virvel av energi, armene i været, hodet kastet tilbake, helt oppslukt i rytmen. Hun er som en katt, myk og smidig, men med en vill, uforutsigbar kraft. De har drukket tequila shots, så mange at Ellen har mistet tellingen, og verden føles myk, uklar og utrolig deilig.

Etter en stund blir Ellen og Thomas tørst, og de roper til Katrine at de går til baren for å skaffe mer drikke. Katrine nikker, et stort smil over hele ansiktet, og fortsetter å danse, helt i sitt eget element. Baren er en kaotisk øy av relativ ro i stormen av dans og musikk. Ellen bestiller tre store øl, mens Thomas betaler, hånden hans hvilende trygt på hoften hennes. De snakker om ingenting, om hvor bra musikken er, om hvor varmt det er, om hvor de skal dra i morgen, og det er en enkel, komfortabel intimitet mellom dem som Ellen elsker. De ser seg rundt, prøver å få øye på Katrine, og de ser henne ved baren i den andre enden, ikke langt unna. Hun snakker med en gutt, en høy, lys gutt med et bredt, vennlig smil. Han har en svensk flagg-tatovering på armen, og Ellen ser hvordan Katrine ler av noe han sier, en lys, klingende latter som hun kjenner så godt. Gutten er sjarmerende, det kan hun se selv på avstand, og han er tydeligvis veldig interessert i Katrine. «Ser ut som Katrine har funnet en venn,» sier Thomas og ler. «Godt for henne,» sier Ellen og smiler. «Hun fortjener det.» De tar ølen sin, bestemmer seg for å gi Katrine litt rom, og går tilbake til dansegulvet, til musikken, til hverandre.

Katrine kjenner den lette svimmelheten fra tequilaen, en deilig, flytende følelse som får alt til å virke litt mindre viktig og litt morsommere. Gutten ved siden av henne, hun fikk vite at han heter Jonas, har øyne som er blåere enn Kypros-havet på en solskinnsdag, og et smil som kan smelte is. Han er fra Stockholm, er her på ferie med kompiser, og han forteller dårlige vitser på en så sjarmerende måte at Katrine ikke kan annet enn å le. «Så, hva gjør en vakker norsk jente som deg alene på en slik fest?» spør han, og stemmen hans er en lav, melodiøs rumling. «Jeg er ikke alene,» sier Katrine og peker mot dansegulvet der hun kan se Ellen og Thomas danse tett. «Men jeg er alltid åpen for nye eventyr.» Jonas smiler, et lurt, frekt smil. «Jeg liker eventyr,» sier han. «Jeg vet om et sted. Mer… privat.» Han nikker mot toalettene i den andre enden av lokalet. Katrine vet nøyaktig hva han mener, og i det øyeblikket, med tequilaen som pulserer i årene og musikken som hamrer i brystet, føles det som den beste ideen i hele verden. Det er spennende, det er farlig, og det er egentlig ganske opphissende. «Vis veien,» sier hun, og tar hånden hans.

Toalettene er like kaotiske som resten av klubben, men det finnes et hjørne med et par toalettavlukere som ser litt renere ut, litt mer private. Jonas leder henne inn i det innerste, låser døren bak dem, og plutselig er de alene. Lyden fra musikken er dempet, erstattet av den lavere, mer intime lyden av pusten deres og den svake, dryppende lyden fra en kran. Det er trangt, det lukter av rensemiddel og en svak eim av urin, og det er på ingen måte romantisk. Men det er rått, det er ekte, og det er utrolig opphissende. Katrine lener seg mot døren, ser på ham, og han ser på henne, og det er ingen tvil om hva som skal skje. Han går mot henne, sakte, og kysser henne. Det er et hardt, krevende kyss, et kyss som smaker av tequila og øl og rå, umiddelbar lyst. Hun svarer, åpner munnen sin, lar tungen hans møte hennes, og hendene hennes vandrer nedover ryggen hans, inn under T-skjorten hans, kjenner den varme, huden hans. Hånden hans finner veien til den lille, sorte kjolen hennes, drar den opp over hoftene hennes, og han stryker henne over trusa, kjenner den fuktige varmen gjennom det tynne stoffet. «Du er deilig våt,» hvisker han, og stemmen hans er grov av begjær. «Det er din skyld,» svarer hun, og stemmen hennes er en lav, frekk hvisking.

Han trekker ned trusen hennes, og den faller til gulvet i en liten, svart haug. Han åpner buksen sin, og pikken hans springer fri, hard og klar. Han løfter henne opp, og hun legger bena rundt hoftene hans, presser seg mot den kalde døren. Han glir inn i henne, en hard, dyp bevegelse som får henne til å gisper høyt. Han legger en hånd over munnen hennes. «Ssh,» hvisker han. «Vi må være stille.» Hun nikker, øynene hans er mørke og intense, og hun forstår. Dette er en del av spenningen, en del av risikoen. Han begynner å knulle henne, sakte i starten, men tempoet øker raskt. Hver støt er hard, dyp, og kjenner hvordan han treffer bunnen, hvordan han fyller henne helt. Det er rått, det er primitivt, og det er utrolig deilig. Hun biter seg i leppen for å ikke å stønne, kjenner smaken av blod, og smerten blander seg med nytelsen på en måte som er helt overveldende. Han knuller henne hardere, raskere, og den eneste lyden i det lille rommet er lyden av huden hans som treffer hennes, og deres tunge pust.

Han snur henne rundt, slik at hun står med ryggen mot ham, hendene presset mot den kalde, våte veggen over toalettet. Han glir inn i henne igjen, fra bak, og denne vinkelen er enda dypere, enda mer intens. Han tar tak i hoftene hennes, styrer bevegelsene hennes, og hun er helt i hans makt. Hun ser på seg selv i det svake, flekkete speilet foran dem, ser sitt eget ansikt, forvridd av nytelse, ser ansiktet hans bak henne, konsentrert og intenst. Det er som å se på en pornofilm, men det er henne, det er ekte. Hun kjenner hvordan hun bygger seg opp, hvordan en orgasme bygger seg dypt inni henne, som en storm som er i ferd med å bryte løs. Hun prøver å holde det tilbake, prøver å være stille, men det er umulig. Hun kommer, en kraftig, rystende orgasme som får hele kroppen hennes til å skjelle, og hun må bite i hånden sin for å ikke å skrike. Han kommer samtidig, en hard, stønnende utløsning som fyller henne med varm sæd, og han lener seg mot henne, pustende, svette.

De står der et øyeblikk, pustende, fremmede, knyttet sammen av et øyeblikk av rå, intens nytelse. Så trekker han seg ut, og hun kjenner hvordan sæden hans renner nedover innsiden av lårene hennes. De retter på klærne sine i stillhet, unngår å se på hverandre i speilet. Det er en litt kleint stillhet, en etterdønning av intensiteten som nettopp var. «Så…» sier han, og stemmen hans er usikker. «Det var… deilig.» «Ja,» sier hun, og smiler et lite, lurt smil. «Det var det.» Han låser opp døren, og de går ut, tilbake til kaoset, til musikken, til lyset. De ser på hverandre, et siste, felles smil, og så går de hver sin vei, tilbake til vennene sine, tilbake til festen, som om ingenting har skjedd.

Katrine finner Ellen og Thomas på dansegulvet, og de ser på henne, med store, glade smil. «Hvor var du?» roper Ellen over musikken. «Vi trodde du hadde dratt!» «Bare måtte på do,» sier Katrine og ler, en uskyldig, forførende latter. «Det var en kø.» Hun danser med dem, kjenner rytmene, kjenner varmen fra kroppene deres, og inni seg kjenner hun den lille, hemmelige minnet om Jonas, om det trange toalettavlukket, om den rå, intense sexen. Ingen vet det. Ingen vil noensinne vite det. Det er hennes lille hemmelighet, hennes lille eventyr, og det føles utrolig godt. Hun ser på Ellen og Thomas, på de glade ansiktene deres, og hun elsker dem. Men hun elsker også følelsen av frihet, av å kunne ta et slikt valg, å gjøre noe så spontant og farlig. Hun er Katrine. Hun er vill. Og hun er klar for mer.