Denne novellen er vist 4909 ganger.
Hun ligger der og venter spent. Vet hva jeg kan gjøre med fingrene mine. Pianister er fingerferdige. Jeg spiller på en kvinnekropp som om hun var et instrument. Og kanskje er det nettopp det hun er.
Et deilig, vakkert instrument. Musikken som kommer fra henne, som jeg skaper, det er toner av lidenskap. Klynk og stønn. Ynk og grynt. Små rop og kåte hvin, det er musikk i en manns ører. Deilige toner på lidenskapens skala. Som strengene på en gitar sitrer huden der jeg stryker. Som strengene på et piano vibrerer under lokket, slik vibrerer tonene under huden hennes. De tonene som kommer ut av munnen. Ut mellom de velformede leppene som fingertuppen min varsomt stryker.
Det kiler, jeg ser det. Får henne til å smile. Pekefingertuppen følger kurvene under nesen, der den lille fordypningen er. Den som sagnet sier at en engel lagde med fingeren sin. Jeg følger kanten på underleppen også. Stryker langsomt, rundt hele munnen som skiller seg. Ut kommer en fuktig tunge som vil smake på fingeren, og jeg lar henne suge den litt så jeg kan kjenne mine egne, vibrerende strenger under huden.
Hun stønner. Den skjønneste musikk. Jeg stryker nedover halsen, nyter å kjenne den myke, ømfintlige huden og se henne vri seg. Som en gitarstreng i sakte kino. Jeg stryker videre ned, begge hender. Sprer alle fem fingrene som om jeg vil til å gripe rundt brystene, men så stryker jeg bare fingertuppene fram til brystvorten og klyper knoppene forsiktig. Hun ynker seg og jeg gjentar den ertende melodien. Brystvortene stivner ivrige, trekker seg sammen som rosa rosiner. Lydløse toner av begjær. Det får ikke hjelpe, jeg må smake.
Når jeg vipper en vorte fram og tilbake og opp og ned med tungespissen, er det nesten så jeg kan høre den lille, vare bjellen av nytelse som ringler i hennes kropp. Da gleder jeg meg, for jeg vet det er en bjelle lenger nede på kroppen hennes. En litt større bjelle, med mer lyd enn brystvortene.
Jeg tegner mystiske tegn og symboler nedover magen hennes, får musklene til å trekke seg sammen og min kvinne til å hvine. Jeg trenger ikke engang å be henne spre bena, trenger ikke skyve dem til side for hun sprer dem som på instinkt når fingrene leker seg gjennom kjønnshårene på venusberget. Jeg spiler opp neseborene og snuser inn duften av kåt kvinne. Kjenner lukten av musikk.
Hun har nå kommet så langt på begjærets skala at det knapt finnes en stund med stillhet nå. Puster hun inn, høres den vislende lyden av luft gjennom halvåpen munn. Puster hun ut, er stemmebåndene med på en eller annen måte, i form av den nydelige msuikken som mine fingre fremkaller når de glir nedover på hver side av kjønnet. Jeg følger linjen der trusekanten ville ha vært. Kjønnsleppene gisper mot meg. En pekefinger på hver side stryker varsomt den tynne huden, opp og ned. Jeg stirrer på det fascinerende instrumentet foran meg. Så forflytter fingrene seg til kanten av kjønnsleppene, noe som får min kvinne til å hvine enda høyere på skalaen. Hun er i fistel og hun er i ekstase. Jeg er ikke så langt unna fistel selv, selv om jeg er adskillig stillere enn min kvinne. Jeg vil lytte til hennes musikk. Min symfoni!
Åh, om man bare kunne skrevet notene på denne nydelige melodien! Den som lyder når begge mine pekefingertupper glir over våte skamlepper som gaper rundt en fuktig munn. Den munnen som kan svelge en finger og klemme rundt, som et løfte til hva som vil skje om jeg putter inn noe større og mer virilt… Tanken frister for mye, så jeg lar munnen svelge en finger og kjenner at det gnistrer i kroppen når veggene klemmer rundt, mens yndige sukk og jammer lyder fra den andre munnen lenger oppe. Jeg fører fingeren ut og inn, får lette variasjoner i temaet hun nynner. Fører den andre pekefingeren inn og lar en gli ut mens den andre glir helt inn, og omvendt… Dette gir henne en deilig fornemmelse, det vet jeg. Og det hjelper på musikken, på de nydelige tonene. Jeg blir kåt av denne melodien, mer enn jeg noensinne klarer å uttrykke i ord. Etter at pekefingrene har lekt litt med klitorisen og fått uante tonekombinasjoner fram fra den kåte kvinnen foran meg, kjenner jeg at inspirasjonen er for sterk. Som den musikkelsker jeg er, må jeg fullføre verket, og det så snart at det brenner i kroppen.
Jeg holder rundt mitt fremste instrument, putter den inn og glir helt til bunns mens hun vrir seg i ekstase og jamrer av nytelse. Det blir en duett av det, mine stønn og grynt og jammer, hennes hvin og klynk og hyl. Vi holder takten, stiger på skalaen sammen inntil vi kommer begge to – hun først, og så kan jeg ta sluttsatsen, den store finalen.
Det føles nesten som nyttårskonserten, men heldigvis uten den massive applausen etterpå. Jeg klarer meg lenge med hennes lykkelige ansikt av tilfredsstillelse, samt min egen beroligede kropp.
Så vakker musikk er beroligende for både kropp og sjel.
