Denne novellen er vist 7306 ganger.
Taxisjåføren steg ut av bilen sin akkurat idet Tina passerte ytterdøren. Kofferten satte hun fra seg på trappa. Så gikk hun elegant mot taxien og satte seg inn bak. Sjåføren lot førerdøren stå åpen mens han hentet kofferten. Tina merket at det var nettopp blitt røyket i bilen, så hun rullet ned vinduet idet sjåføren klasket igjen bagasjeluken etter at han hadde lagt bagasjen hennes der. Bilen vugget litt mer enn det Tina var vant til når sjåføren satte seg inn fordi han ikke var akkurat noen lettvekter. Han tittet inn i speilet for å få både øyekontakt og bestemmelsested fra den elegante passasjeren hans. Tina reagerte nesten med det samme. Toneleiet i stemmen hennes tydet på at hun syntes at det var veldig unødvendig å si det, men hun sa det likevel. Til flyplassen! Sjåføren bare tok imot denne korte ordren med et lite nikk før han satte bilen i gear, og kjørte ut fra gårdsplassen.
Solen sto i en slik vinkel på himmelen nå at den nesten tvang Tina til å ta på seg de nye, svarte solbrillene sine. Huset til familien hennes lå i utkanten av et meget rolig boligstrøk, så taxien trengte bare noen minutter for å komme seg ut på motorveien. Når bilen hadde funnet marsjfarten sin, akte Tina seg litt fremover i setet og vendte ansiktet sitt mot solen. Nå slappet hun helt av. Denne dagen hadde hun gledet seg til ganske lenge nå. Selv om det var den første reisen hennes sammen med ham, så visste hun at dette kom til å bli den største opplevelsen og den deiligste tiden i livet hennes hittil. Turen til flyplassen tok enda omkring femtifem minutter, så hun lot varmen fra solen hjelpe seg til å føre tankene sine tilbake i tid.
Allerede under de første minuttene av jobbintervjuet hans følte hun at noe skjedde med henne. Hun fikk tilbake den følelsen som Carsten hadde gitt henne den dagen de forlovet seg, men denne gangen var det tredobbelt så sterkt. Selv om det var en annen kvinne til stede der, sugde både smilet og de brunsvarte øynene hans henne til seg. En annen og sjelden følelse av total nakenhet ble også vekket av underbevisstheten hennes. Kroppen hennes begynte så smått å skjelve da den bøyde, tynne hånden hans beveget seg over den lille gjennomsiktige bordplaten han hadde foran seg. Hun så nemlig hvordan han måtte bruke utrolig mye krefter for å få til det. Selv om det bare var noen små bevegelser han gjorde, så spente han hver centimeter av den spinkle kroppen sin. Tina hadde lyst til å flytte spisestolen som hun satt på bort til rullestolen hans for å støtte og dytte albuen hans framover, men siden den andre kvinnen ikke gjorde noe, så forsto hun at dette var hans måte å røre seg på. Det han gjorde, ut ifra det Tina skjønte fra der hun satt, var å peke på noe som hadde alfabetet. Det var tydeligvis limt fast på bordet hans fordi den andre damen gjorde ingenting for å holde det på plass. Hun bare satt der med hendene sine under haken, og med føttene på rullestolen hans. Blikket hennes brydde seg ikke et fnugg om at hånden hans flakset opp og ned. Derimot holdt det konstant fokus på det lille firkantede området der pekefingeren hans kom til å lande. Etter hvert som han greide å samle seg, og sette fingeren sin ned på bordet så sa assistenten hans bokstaver. Tina måtte holde seg for å ikke å utbryte i latter fordi denne satsebevegelsen som han gjorde med armen sin utløste noen løse gjenoppfriskninger fra kortfilmen om hovmesteren som NRK alltid sendte på lille julaften. Som regel sa assistenten kun en bokstav om gangen, men noen ganger måtte hun si tre-fire i slengen fordi han tydeligvis bommet litt innimellom. Tina antok at de hadde planlagt alt han skulle si på forhånd for i løpet av de første tjue minuttene skjønte assistenten alt sammen etter hvert halve spørsmål som han stilte henne, men nå virket det som om han skrev noe som assistenten ikke visste noe om. Tina merket seg at samarbeidet mellom den mørkhårede assistenten og sjefen hennes forandret seg litt fordi ansiktet til assistenten viste tegn til usikkerhet. Blikket til Tina flyttet seg til Mariano for å se om den samme usikkerheten var i ansiktet hans også, men hun smilte når hun oppdaget hvor selvsikkert han beveget seg og smilte. Nå skjønte hun at han virkelig ville si denne setningen, så hun ventet spent på at assistenten skulle forstå ham. Han vekslet ivrig mellom å se på bokstavene sine og på hjelperen sin, som faktisk begynte å le. Jada Mariano! Slapp av litt da! Ellers så forstår jeg deg ikke vet du! Mariano tok et dypt åndedrag før han slapp skrivehånden sin ned langs siden på den elektriske rullestolen. Han sendte Anja et oppgitt blikk før de sylskarpe øynene hans klorte seg fast i Tina. Hun ble så prepleks at hun kunne ikke gjøre annet enn å stirre tilbake. Når det hadde gått tjue sekunder så tok Mariano opp hånden sin igjen. Tina antok at dette var fordi nå var han så avslappet at han kunne fortsette. Anja strakte den ene hånden sin og tørket av haken hans med den røde vaskekluten som han hadde på seg, før han rakk å komme seg helt opp. Hun gliste til ham. Nå? Hva skulle du si? Mariano beholdt blikket sitt på Tina mens han bøyde hodet, men når det hadde kommet cirka halvveis så ramlet liksom både det og blikket hans ned på den våte siklekluten med en brå bevegelse. Anja satte seg slik som hun gjorde før det lille spasmeanfallet hans igjen. Mariano løftet opp armen det siste stykket, og strakte ut pekefingeren sin like før han traff bordet. Tina strakte seg litt for å prøve å se hvor han pekte, men rullestolsetet var vippet opp i forkant så hun ga opp. Hun fikk heller vente og se hva Anja fant ut. Mariano konsentrerte seg nå, og klarte faktisk å sette fingeren sin slik til at Anja bare fikk to valgmuligheter. Hun nølte litt. A…? Mariano ristet litt på hodet så Anja tok det andre alternativet sitt. V…? Mariano svarte ikke, men han flyttet bare hånden sin til neste bokstav. Han lot pekefingeren sin gli oppover bordplaten. Det som bokstavene var på, var tydeligvis glatt fordi han ikke trengte å bruke så forferdelig mye krefter på denne bevegelsen akkurat nå. Han så bortpå Anja når han mente at fingeren var på rett plass. Ut ifra smilet til Anja så skjønte Tina at fingeren hans hadde bommet litt igjen, men det så ut til at Anja var ganske sikker nå. Stemmen hennes skiftet om til en mer bestemt drakt nå. I… Mariano trakk til seg armen uten å vise noen form for reaksjon på at det var rett bokstav. Han konsentrerte seg slik nå at han gapte høyt. Sikkelet hans begynte å rinne hyppigere nå på grunn av dette. Både Mariano og Anja lot det være, og fortsatte å bygge på setningen hans. Det tok omtrent sju-åtte minutter før Anja forsto alt sammen. Mariano så opp på Tina med det bredeste gliset som hun hadde sett siden intervjuet kom igang, når Anja fremførte den ferdige setningen hans. Vil du sitte her? Tina smilte varmt tilbake til ham, og reiste seg opp. Selvfølgelig vil jeg det! Hun så, og ikke minst følte hvordan blikket hans spiste seg igjennom klærne hennes mens hun dro stolen sin etter seg bortover det lille stykket bort til ham.
Plutselig tråkket taxisjåføren hardt på bremsepedalen. Tina spratt ut av tankene sine idet hun strammet magemusklene, på en ren refleksreaksjon, for å unngå en ubehagelig kollisjon med passasjersetet foran. Hun ble litt irritert, og bøyde seg til siden for å se hva det var. Taxien hadde kommet til et meget travelt knutepunkt på motorveien så Tina lente seg tilbake igjen fordi det var enda en liten stund til de var framme.
I samme øyeblikk som Tina satte seg så sendte Mariano assistenten sin et lite blikk før han nikket mot Tina. Så snudde han hodet sitt mot Anja igjen. Hun smilte lurt. Ok! Så henvendte hun seg direkte til Tina. Han vil at vi skal bytte plass! Tina smilte vennlig tilbake til Anja, og sendte Mariano et varmt blikk mens hun reiste seg sakte opp. Hun prøvde å bevare roen i stemmen når hun svarte Anja. Åh ok! Øynene til Mariano avslørte for henne at forsøket var mislykket. Smilet hennes fikk et forlegent trekk over seg når hun så det lure smilet hans fordi nå skjønte hun at han var skarpere i hodet enn det hun først hadde trodd. Øyekontakten som hun hadde med Mariano ble litt forstyrret av at hun så fra øyekroken sin at Anja hadde kommet seg halvveis rundt ham allerede. Anja hadde nemlig tatt veien bakom sjefen sin, så Tina måtte gå forbi føttene hans. Når hun var cirka midt foran ham, så lot Mariano som om at han fikk en strekkspasme i den venstre foten sin. Den rakk så vidt å stikke ut før den berørte leggen til Tina lett mens hun gikk forbi. Da hun kjente at hun var borti foten hans, kastet hun et kort blikk nedover og satte tre fingertupper på kneet hans. Hun smilte unnskyldende. Åh unnskyld Mariano! Mariano smilte bredt, og nikket kort på sin egen måte. Han lot foten sin falle rolig tilbake til fotbrettet, mens Tina dro fingrene sakte til seg. Han fulgte hver eneste bevegelse som hun gjorde hele tiden mens hun gikk bortover til stolen, med øynene sine. Det var så ille at Tina nesten ble brydd, men samtidig ganske sjarmert. Hun var jo blitt vant til at andre menn ga henne denne oppmerksomheten, men at en så sterkt funksjonshemmet mann skulle gjøre det, og til og med påvirket henne som han gjorde nå, ble litt for mye for sanseapparatet hennes. Mariano festet blikket sitt i øynene til Tina når hun senket baken sin ned til den polerte, firkantede treplanken. Hun følte at det var som om hun ble trukket ned av dem. Selv om kroppen til Mariano var en del ukontrollbar, så hadde han full kontroll over denne delen. Hun trodde at han ville se på utringingen og brystene hennes etter en stund, som alle andre menn gjorde, men han holdt seg innenfor ansiktsområdet hennes helt til at Anja kremtet spøkefullt til. Hei du… Hun har ikke hele dagen på seg Mariano! Han skvatt litt til før han snudde hodet sitt og så rett fram. Skrivearmen hans ble trukket litt tilbake før Mariano tvang den ned på siden av rullestolen. Samtidig bøyde han hodet bakover for å strekke ut ryggen sin. Tina kjente at han satte langfingeren sin på kneet hennes. Hun så på ham at han gjorde det med vilje. Følelsene strømmet igjennom henne.
Tina kjente plutselig at brystvortene hennes begynte å vokse, så hun måtte konsentrere seg om å tenke på noe annet for at taxisjåføren ikke skulle oppdage det. Hun rettet seg opp og la armene i kors da hun la merke til at han stadig kikket inn i speilet. Dessuten var de snart framme. Lommeboken plukket hun fram etter at hun plasserte den høye håndvesken sin på fanget sitt. Hun lente seg litt til siden for å se hva som sto på takstameteret, så tok hun tre hundrelapper fordi det var den nærmeste runde summen oppover. Sjåføren snudde seg halvveis rundt mens Tina strakte ut armen sin for å gi ham pengene. Han formet hånden sin som ei skål. På grunn av at hun ikke ville ta på den svette huden hans, så byttet hun grep slik at hun holdt hundrelappene helt ytterst i kanten når hun leverte dem fra seg. Det falske skinnet i setet hans knirket noe forferdelig da han snudde seg igjen. Anstrengelsen med å vri seg litt var tydeligvis langt over grensen for det han tålte å gjøre fordi pusten hans fikk Tina til å grøsse. Etter å ha pakket pengene ned i pengevesken og funnet fram restbeløpet som Tina skulle ha, gløttet han inn i speilet igjen. Stemmen hans passet til vekten. Skal du ha kvittering? Tina besvarte blikket i speilet, og nikket kort. Hun brydde seg ikke om at denne turen ble dyr fordi det var hjelperorganisjonen til Mariano som betalte. Han startet tastingen for å få kvitteringen utskrevet. Hånden hans hvilte seg på den lille printeren mens den spydde ut papirremsen. Printeren rakk så vidt å bli ferdig før sjåføren rev av kvitteringen. Tina åpnet lommen som myntene skulle i, så holdt hun lommeboken fram for sjåføren. Han lente seg bare mot sidevinduet denne gangen så han kunne vri armen sin bakover. Myntene ble sluppet ned i lommeboken i stillhet, og kvitteringen ble lagt pent oppå den. Tina bøyde armene sine igjen, og la den svarte lommeboken, med et gullhjerte på rett ovenfor knappen, tilbake i vesken sin. Hun åpnet bakdøren før sjåføren rakk å reagere. Stemmen hennes hadde en meget bestemt tone nå. Takk, jeg greier meg selv nå! Sjåføren kastet bare et lite blikk bakover og gryntet kort til henne. Deretter tok han fram tobakkspakken sin, og begynte å rulle seg en røyk. Den varme sommerluften møtte henne da hun steg ut av bilen. Bakdøren fikk gjennomgå for litt av frustrasjonen hennes. Den ble nemlig smekket hardt igjen før hun bokstavlig talt rev opp bagasjeromslokket. Heldigvis var hun sterk nok til å løfte kofferten sin rett opp så den ikke skrapet borti kanten på bagasjerommet. Hun hadde kjøpt den for en knapp måned siden fordi den hun hadde fra før var for liten. Når hun hadde fått de små hjulene på plass lot hun bare bagasjerommet stå åpent. Deretter spradet hun snurten inn. Selv om adgangshallen var allerede nesten full på denne tiden av døgnet, så var Mariano lett å oppdage. Han hadde tydeligvis ventet på henne ved det store glassvinduet som var nærmest den innerste inngangsdøren. Tina snublet nærmest over ham fordi han kjørte fram akkurat før hun skulle passere forbi. Hun kjente Mariano såpass godt nå at hun regnet med en slik opptreden fra ham, så hun spilte med. Høyrefoten plasserte hun slik at den havnet like bak forhjulet hans når hun tok det siste skrittet, mens hun dyttet føttene hans forsiktig vekk fra standardposisjonen med venstrefoten sin. Overkroppen hennes knakk seg forover i samme øyeblikk som låret berørte armlenet på rullestolen. Tina kjente straks den friske hånden til Mariano på framsiden av hoften sin. Den ble kontrollert på Mariano sin måte nærmere kjønnsorganet hennes. Hun lot dette bare skje fordi hun kort sagt elsket denne følelsen. De hadde utviklet denne litt spesielle hilsemåten over lengre tid nå. Det hele startet ved et regelrett uhell ved det største kjøpesenteret i byen, men Tina hadde ikke tid til å tenke på denne episoden nå. Hun strøk håret sitt vekk fra ansiktsdelen som vendte imot Mariano, og festet det bak øret sitt. Mariano skjøv hodet sitt så langt fram som han overhodet kunne, og presset både nesen og munnen sin mot kinnet hennes. Han prøvde å forme leppene sine slik at han kunne få til å kysse henne, men tungen hans kom halvveis ut i stedet. Tina smålo kjærlig av denne lille herlige og romantiske detaljen fordi dette skjedde hver gang, og det gikk rørende og varme bølger igjennom henne. Dette var fordi hun visste at Mariano ville av sitt hele hjerte kysse henne. Selv om hun skjønte at hun kom til å bli våt i hele ansiktet nå, så snudde hun det mot ham. Hun la det litt på skakke, slik at nesen hennes unngikk hans. Leppene hennes stilte seg opp i riktig stilling også. Tina lukket øynene sine før hun ga Mariano det hete og etterlengtende kysset. Tre-fire sekunder gikk, hvor alt sto absolutt stille for Tina, før hun trakk seg litt unna. Både de tårevåte øynene og stemmen hennes var fylt med ren ømhet og varme nå. Hei kjærest! Mariano strøk henne på hoften en gang til for å vise at han sa det samme til henne. Tina smilte ømt tilbake, og med øynene hengende fast i hans reiste hun seg opp. Hun la den ledige hånden sin på brystet hans mens stemmen hennes skiftet til en mer spøkefull tonedrakt. Kom så går vi bort til de andre, og gjør oss klar! Hun blunket lurt til ham. Mariano hadde allerede tatt tak i joysticken sin, og rullestolen begynte å svinge rundt til den nådde nesten riktig kjøreretning, så glei den sakte bortover. Mariano gliste og vridde nakken sin skrått opp til høyre for å få til å se på Tina.
Anja hadde reist med Mariano så mye nå at hun var nesten ferdig med innsjekkingen, som hun hadde naturlig nok tatt kontrollen over da de ankom flyplassen, når Mariano og Tina slo seg sammen med resten av den lille reisegruppen. Hun sto nå overskrevs over den manuelle rullestolen til Mariano og plukket den fra hverandre, slik at den ble lettere å få inn i flyet. Ut ifra lydene som kom ut av henne så tydet det på at hun slet litt. Den venstre albuen hennes tok seg en liten hvil på den nederste delen av låret til slutt, mens blikket tok seg en tur i nærområdet. Det stoppet når Anja nesten la haken sin på den høyre skulderen. Stemmen hennes fikk straks en ufrivillig irritert klang. Louise? Kan du kom å hjelp meg litt? Både Tina og Mariano la merke til at den unge, spanskættede jenta kvakk til. Mariano navigerte stolen sin slik at han stilte seg rett bak Tina idet Louise småløp bort til Anja. Hun prøvde å få stemmen til å virke rolig. Ja? Anjas forklaring på hva den tredje assistenten til Mariano skulle gjøre, forsvant liksom inn i folkestøyen når Tina kjente at en utstrakt fot berørte innsiden av den høyre leggen hennes. Et salig smil dukket opp rundt munnen fordi dette var også en detalj hun elsket. Hun flyttet litt på føttene sine, slik at Mariano kunne komme seg enda lengre inn. Han kjørte sakte framover, helt til at bordkanten hans nådde rumpeballene hennes. Deretter strakte han ut den hånden som han kontrollerte mest, og rørte ved baken hennes. Tina bare gliste, og sendte hoftene sine et lite sekund, slik at bordet hans rikket seg litt. Mariano smilte så kraftig av dette at begge beina hans spratt opp fra fotbrettet. Siden Tina sto slik som hun gjorde, så kjente hun at det venstre kneet hans hadde en ørliten kontakt med kjønnsorganet hennes. Hun sendte hoftene bakover igjen for å skape en mer nevneverdig kontakt. Denne gangen ble hun stående slik for at det skulle bli lettere for Mariano å røre henne. Han mistet også kontrollen over armen sin. Den trakk seg så kontant tilbake at det virket som om den brant seg på noe glohett, men Mariano greide å gjenvinne kroppskontrollen sin på mindre tid enn det han brukte. Armen ble strukket ut i full lengde igjen, og denne gangen ble det fullkontakt mellom håndoverflaten hans og baklommen hennes. Tina så seg over den ene skulderen, og blunket lurt til Mariano som var mest opptatt av å få til å røre på hånden sin nå.
Anja og Louise hadde endelig fått unnagjort alt som tilhørte innsjekkingen, så nå gjensto det bare å få Mariano igjennom sikkerhetskontrollen. Anja som hadde trukket seg til side fra køen, til køens store glede, fikk et lattermildt uttrykk i ansiktet når hun oppdaget Mariano og Tina. Stemmeleiet hennes forandret seg også deretter. Hei du flørtekoppen! Kom hit! Tina smilte og gikk et skritt framover før hun samlet sammen føttene sine. Hun brydde seg ikke noe om at Anja så hva de holdt på med fordi hun visste meget godt at de fire nærmeste assistentene til Mariano var inneforstått med at han hadde innledet et seksuelt forhold til henne. Hun hadde nemlig hatt mange fortrolige samtaler med Anja om det, for etter hvert hadde hun innsett at Anja var en av de ytterst få som mente at funksjonshemmede hadde rett til sex også. De to jentene utvekslet blikk, og Anja blunket smilende til Tina. Mariano strevde med å få tak i joysticken sin nå fordi hjernen hans hadde kun lyst til å være i nærheten av Tina, men han visste at han måtte bevege seg før folkene begynte å stimle seg foran ham, så han kjempet til seg et grep. Det ble lettere å kjøre når Tina bestemte seg for å gå foran ham for nå kunne han bare konsentrere seg om å følge baken hennes. Han lo litt mens han kjørte fordi Tina nesten gikk som en bokser som var på vei ut til ringen. Det var ikke så mange hindringinger så det gikk ganske greit. Da Mariano nesten var framme, kom Anja og tok over kjøringen med en bortimot plagsom og besluttet bevegelse. Irritasjonen spratt opp i Mariano, men han innså raskt at det var kanskje best å la henne kjøre likevel fordi han ble bare stresset av den trange passasjen uansett. Spesielt nå som de andre passasjerene trengte seg på. Han slapp spaken med et rykk, og lot armen sin gli ned så den ble hengende utenfor armlenet. Rullestolen hadde hatt Anja som sjåfør en million ganger før. Den ble ført til henvist sted på et øyeblikk. Det var to mannlige tollbetjenter som hadde ansvaret for kroppsransakingen nå. Det høflige og stive kundesmilet ble allerede klistret på i ansiktet til den nærmeste mens de to siste skrittene bort til Mariano ble unnagjort. Han bøyde seg halvveis ned med stive hofter. Den dype stemmen hans fikk Mariano til å skvette fordi blikket til Mariano hvilte seg på Tina som tok av seg beltereimen. Får jeg ta på deg litt? Han begynte uten å vente på svar. Mariano kunne like gjerne ha gått rett igjennom denne kontrollen med fullt av ulovlige gjenstander på seg fordi betjenten ikke torde å ta full undersøkelse på ham. Mariano lot blikket sitt henge på Tina hele tiden mens hun gikk igjennom metalldetektoren. Han fikk et spøkefullt glimt i øyet akkurat idet hun passerte den for egentlig satt han og håpet på at hun hadde på seg noe som gjorde til at hun måtte ta av seg oventil. Mariano skjønte at det var vel mye å forlange fra Tina. Han visste nemlig at hun ikke likte å bruke noen form for smykker etter den gangen han hadde sagt at han likte best huden hennes bar. Plutselig sto Anja rett foran ham. Hun lo. Kommer du eller? Hun tok den lille joysticken hans igjen, og kjørte ham ut på den andre siden. Klangen i den feminine stemmen hennes var like spøkefull nå. Sånn! Nå klarer du deg selv! Mariano var for en gangs skyld avslappet i kjørearmen at det ble enkelt for ham å snu stolen sin så han kunne fortsette med å se på kjæresten sin. Tina var i gang med å dra på seg den siste skoen sin når hun oppdaget at Mariano så på henne. Hun smilte kjærlig, og den ømme stemmen hennes fløt gjennom folkemengden. Jeg kommer Mariano! Tina puttet resten av hælen sin nedi skoen, og slapp ned foten. Øynene til Mariano strålte mens han så på at Tina kom imot seg. Når hun nådde ham, nikket han i retning av en restaurant i nærheten. Tina som kjente de fleste tegnene til Mariano, skjønte med en gang hva han ville. Hun bøyde seg ned til øyenivået hans, og smilte ertende. Ok er du sulten vennen? Etter at Mariano hadde gitt henne et lite varmt nikk, kom hun nærmere med ansiktet sitt. En myk og nesten erotisk stemme fylte Marianos ører. På meg? Et enda varmere nikk kom fra Mariano nå.
Siden Mariano og Tina hadde satt seg ved et bord innerst i restauranten så ville ikke Anja og Louise og Henriette forstyrre dem da de kom for å slå i hjel den siste tiden før flyet. De så at Tina hadde lagt armen sin rundt Mariano, så de satte seg slik at de unngikk øyekontakt med Mariano hvis han vridde på hodet sitt for å bryte ut en spasme i armen. Mariano hadde hatt et eget personalmøte før denne turen hvor han blant annet hadde tatt opp privatlivsforventningene sine, og de tre assistentene fulgte bare ordre nå. Han hadde sett at de kom, men den lille berøringen som Tina utførte med tommelen sin på den venstre skulderen hans, gjorde til at konsentrasjonen hans holdt seg trofast hos Tina. Hun satt så nærme ham nå at hun kjente godt at Mariano hvilte den friske hånden sin på hoften hennes. Den siste biten av den toppløse hamburgeren ble stukket på gaffelen av henne før Mariano fikk den i munnen sin. Tina puttet bare tuppene på gaffelen inn fordi hun visste at Mariano likte å få bitene ytterst i munnen så han ikke svelget dem med en gang. Mariano møtte øynene til Tina mens han lukket leppene rundt hamburgeren, og tiden sto plutselig stille et like øyeblikk ettersom Tina glemte å dra ut spiseredskapet på grunn av blikket hans som hadde lenket fast i de mest erotiske øynene som var i restauranten akkurat nå. Tina kunne ikke gjøre annet nå enn å bøye seg sidelengs mot Mariano, og legge det høyre kinnet sitt imot det høyre kinnet hans. Leppene hennes berørte øreflippen bare så vidt, og Mariano kvakk litt til når Tina begynte å snakke. Stemmen hennes var fylt med ren godhet. Jeg elsker deg vennen min! Hun smilte ømt da hun følte at Mariano nikket. Kontakten mellom kinnene deres ble litt hardere etter dette. Delvis på grunn av at Tina klemte seg bittelitt tettere inntil, og delvis på grunn av at Mariano forandret noe på hodestillingen sin. Etter en liten pause fortsatte Tina å snakke med en stemme der kåtheten hennes skinte igjennom. Vet du hva jeg har lyst til akkurat nå elskling? Hun la fra seg gaffelen på tallerken samtidig med at hun lot Mariano få til å svare med hodet sitt. Han svarte med en hviskende hoderisting. Tina gliste slik at han kjente det, og fortsatte med den sensuelle stemmen som hun visste at Mariano likte så godt. At du skal ta på fitta mi nå så jeg blir våt under hele flyturen! Du vil vel knulle meg når vi kommer fram, eller hva elskling? Mariano prøvde å la gledesreaksjonen sin komme så rolig som mulig, men han greide ikke å stoppe beinsprellingen og gliset som spredte seg utover ansiktet hans. Tina fjernet ansiktet sitt for å gjengjelde det gode smilet. Hun vridde seg litt på stolen sin mens hun slapp taket i gaffelen som hun hadde lagt fra seg. Deretter brukte hun denne hånden til å stryke Mariano på brystkassen. Bordet ble skjøvet litt vekk med høyrefoten hennes, for at Mariano skulle få bedre plass til hånden sin. Så flyttet hun seg et hakk nærmere Mariano. Dernest løftet hun foten, og satte den ned like bak hjulskjermen på rullestolen, slik at hun sprikte litt med føttene. Mariano vridde på hodet sitt slik han brukte å gjøre når han skulle bevege armen sin, og flyttet den oppover på låret hennes. Hun prøvde å sette seg med den ene rumpeballen sin utenfor stolen når hånden til Mariano passerte midtpunktet av låret hennes. Dette førte til at foten hennes lukket seg litt automatisk, og dermed ramlet hånden hans dit den skulle. Tinas ansikt fikk besøk av et salig smil, og hun slapp taket i rullestolryggen. Hun lot som om hun strakk seg, men egentlig var dette bare et påskudd for å vise magen sin til Mariano. Tina visste meget godt at han likte å se på den. Armene hennes ble strukket oppover og litt bakover, slik at ryggen hennes måtte bue seg deretter. Hun bøyde hodet sitt bakover, og tittet bakom den ene armen sin for å se hvordan Mariano reagerte. Hele ansiktet hans beviste for henne at han virkelig nøt det han fikk se, fordi øynene hans gikk opp og ned langs siden hennes flere ganger. Tina lukket øynene sine og rettet opp hodet sitt før hun senket armene igjen. Hun smilte veldig ømt nå fordi hun kjente at den utrolige intense gleden og varmen som hun fikk hver gang Mariano berørte henne, steg oppover i kroppen hennes. Det var som om Mariano fikk en innsprøytning av et eller annet nå, for plutselig forsvant alle spasmene på en gang. Han begynte å massere Tina, men når han endelig fikk til å se ned, oppdaget han jo at han var på feil plass. Han prøvde alt han kunne for å strekke ut armen helt ut, men sittestillingen hans hindret ham i å rekke fram til målet sitt. Flere forsøk ble gjort for å forandre denne stillingen, men siden rullestolryggen hans var så veldig formstøpt som den var, så gled Mariano tilbake til utgangsposisjonen hver gang. I og med at hånden hans bare havnet nederst på innsiden av låret hennes etter at Tina flyttet på baken sin, måtte Mariano strekke ut langfingeren sin til det maksimale for å rekke ut til kjønnsorganet hennes. Tina følte nesten ingenting på grunn av at denne berøringen ble for lett. Hun bestemte seg for å hjelpe ham litt, så hun la stemmen sin i en spørrende tone. Vil du mer hitover elskling? Mariano nikket. Tina smilte et smil som var en krysning mellom lurt og salig. Hun tok et fast og mykt grep rundt nakken hans, og dro kjæresten kjærlig imot seg. Albuen la hun tett inntil de øverste ribbeinene sine, så det ikke ble altfor tungt for henne å holde ham i denne stillingen. Mariano hadde allerede løftet litt på hånden sin, og den strøk seg over kjønnsorganet til Tina som en motorbåt som gikk på halv fart da Mariano fikk sjansen til å sitte litt annerledes. Hun ga fra seg et lavt stønn når han traff på det etterlengtende punktet. Det virket nesten som om hun ikke brydde seg noe om at det var masse folk rundt fordi hun la hodet sitt bakover igjen og lukket øynene. Hun satte til og med den andre foten sin på vegglisten. Den hviskende stemmen beholdt hun. Ja stryk meg akkurat der baby! Mariano konsentrerte seg alt han kunne nå. Han greide så vidt å utføre noen små sirkelbevegelser, men det var mer enn nok for Tina. Mageregionen hennes begynte å røre på seg. Hun vridde litt på hodet for å se om bagen som hun hadde pakket ned for Mariano fortsatt hang bak på rullestolen, og det gjorde den. Overkroppen hennes ble vridd halvveis rundt, samtidig med at hun svingte den ledige armen sin rundt Mariano, slik at hun fikk tak i bagen. Hun passet på at hun ikke slapp taket i nakken til Mariano fordi hun la merke til at han ble litt urolig nå. Et lattermildt ansikt møtte de urolige øynene hans. Tina kunne ikke motstå og bøye seg ned og gi ham en klem og et liten nuss på kinnet. Mariano hørte at stemmen hennes var blitt andpusten. Neida vennen jeg skal ikke slippe deg! Jeg skal bare hente noe! Hun blunket lurt. Hun strakk seg så langt over Mariano at brystene hennes kolliderte med ansiktet hans. Mariano merket seg at hun var uten BH, og at brystvortene hennes var blitt harde. Rekkevidden var også perfekt så han siktet seg inn på det venstre brystet hennes. Han konsentrerte seg veldig om at han ikke måtte bite altfor hardt nå. Derfor ble det bare et stort og vått merke der fordi Tina trakk seg tilbake før han greide å lukke munnen sin ordentlig. Tina skvatt litt. Ansiktsfargen hennes skiftet til en lys rødfarge idet hun tittet ned på Mariano igjen, men det var mest fordi en spontan lykkerus tok overhånd. Stemmen hennes bar preg av dette også nå. Hallo du! Hva er det du holder på med? Utstrålingen i øynene til Tina smittet over på Mariano, så han gliste fra øre til øre. Tina la fra seg det hun hadde hentet fra bagen i fanget hans før hun lot hånden sin gli over pannen og det ene kinnet hans. En fløyelsmyk stemme kom ut av munnen hennes nå. Åh gud som jeg elsker deg Mariano! Leppene hennes fant veien til Marianos våte munn for å understreke denne setningen. Mariano hadde prøvd å holde den roterende hånden sin i gang, og nå gliste han tilfredsstilt fordi han hadde greid å gjøre det selv om Tina hadde hindret ham litt. Resultatet begynte også så smått å vise seg fram fordi foten, som hun hadde plassert på rullestolen, ble trukket noe lengre tilbake. Dessuten hadde hoftepartiet hennes fått en svak bølgerytme. Hun satte seg i den opprinnelige sittestillingen sin igjen. Den eneste forandringen som hun gjorde, var å ake seg litt lengre utpå stolen. Mariano lurte på hva hun skulle med jakken som var hentet fram fra bagen, men det fant han raskt ut når han så at hun tok den fra bordet hans og la den pent over fanget sitt, slik at den dekket hånden hans. Både ansiktet og stemmen hennes fikk et skøyeraktig drag over seg etter at hun hadde dratt Mariano et hakk nærmere seg. Vil du kjenne på noe kjæresten min? Tina så ikke at Mariano nikket på grunn av at han nesten lå oppå brystene hennes, men hun kjente at nakkemusklene hans strammet seg. Hun smilte lurt. Stemmen hennes fortsatte å være spøkefull. Ja det vil vel du! Hånden hennes dykket innunder jakken samtidig som stemmen hennes forandret tonefall igjen. Men gni meg litt til utenpå da kjære! Jeg skal hjelpe deg jeg! Hun tok tak i det tynne håndleddet hans, og begynte å gni seg selv forsiktig i skrittet. Mariano klarte så vidt å slappe av, men synet av den dansende magen hennes virket bedøvende på musklene hans. Tina fikk en meget lett jobb etterhvert. Hun manøverte hånden hans akkurat slik som hun ville nå, og av og til løftet hun baken sin ørlite for å la Marianos langfinger skli oppover langs hele kjønnssprekken sin. Buksen hennes var så trang at det skulle bare et lett trykk til på rett plass for at det sultne kjønnsorganet hennes skulle bli matet med det glatte og tynne stoffet. Tina gjorde nettopp dette etter et par strøk med fingeren hans. Beina hennes trakk seg litt sammen når hun kjente at buksen forsvant inn i henne. Hun holdt pusten i et lite sekund før hun slapp ut en hvesende stemme. Vil du inni meg når vi kommer fram elskling? Nakkemusklene til Mariano spente seg imot hånden hennes igjen. Svarreaksjonen hennes kom i form av at hun lot overkroppen sin komme litt nærmere, slik at den støttet hodet til Mariano. Deretter slapp hun forsiktig taket i nakken hans. Så fikk denne hånden seg en dykketur under jakken. Han registrerte at glidelåsen ble åpnet. Tina forsøkte å brette ut bukseåpningen så godt hun kunne med en hånd, slik at Mariano ikke skadet seg på den. Mariano smilte når den varme huden hennes ga fingrene hans en kjærlig velkomst. Han skjønte at noe hastet veldig nå fordi Tina dyttet hånden hans lengre ned uten å drøye det noe særlig. I og med at både pekefingeren og langfingeren hans ble strukket ut etter den myke kollisjonen med den nederste delen av mageregionen hennes, møtte de begge den meget våte kjønnssprekken. Når hun merket at den lengste fingeren hans nærmet seg åpningen, la hun stemmen sin i et spørrende toneleie. Slik som dette sussebass? Så presset hun Mariano inn i seg selv. Mariano trodde knapt sine egne øyne. Selv om de satt innerst i kaféen, så gikk jo både unger og voksne omkring dem. Noen voksne kastet kun et kort blikk på de to, og ungene som prøvde å se fikk raskt beskjed om å ikke stirre. Selvtilliten til Mariano økte. Selv om håndstillingen hans ikke var den beste for Mariano, lyktes han i å bevege fingeren sin litt. Hodet hans ramlet ned på brystene hennes på grunn av den ivrige nikkingen. Hele kroppen til Tina var som en spent fjær nå, men hun klarte å samle seg såpass at hun greide å hjelpe ham opp. Da Tina tok tak i nakken hans igjen, utstøtte hun et latterstønn. De der får du tidsnok smake på! Hun grep fatt i de glødende øynene hans, og ga ham et vått smellkyss på munnen. Nok en gang ble de fire øynene opphengt i hverandre. De to gode fingrene til Mariano rørte på seg så godt de kunne mens Tina førte venstrehånden hans inn og ut av kroppen sin med en jevn fart. Hun dro hodet hans nærmere ansiktet sitt, og koblet de to motsatte kinnene deres sammen. Graden av kåtheten i stemmen hennes kunne ikke misoppfattes nå, og stemmen kom som en orkan i øret hans. Vil du at jeg skal komme for deg nå? Hun trakk hodet hans tilbake og ut fra overkroppen sin for at han skulle få sjansen til å svare ordentlig for en gangs skyld, men et par store og spørrende øyne stirret inn i det rødflammete ansiktet hennes. Tina tok sjansen på at hun hadde begynt å kjenne Mariano såpass godt nå at hun forsto tankegangen hans, så hun beholdt den spørrende stemmen sin. Om jeg har lyst? For første gang på cirka tjue minutter greide Mariano å nikke ordentlig. Nå tryllet Tina fram sukkersøtutseendepakken sin. Det er klart at jeg vil det vennen min! Jeg vil komme for deg hvor som helst jeg, og når som helst! Det vet du! Mariano strammet munnen sin for å ikke dra til seg hånden av ren glede, og Tina klarte ikke å motstå fristelsen til å kysse ham igjen. Hele tiden mens Mariano og Tina snakket sammen, arbeidet de to hendene som var under jakken, på det klissvåte kjønnsorganet hennes. Etter kysset satte hun de barnsligste rådyrsøynene som hun kunne få til i ham. Stemmen var like sukkersøt som før. Kan jeg få komme nå? Vær så snill! Som svar gjorde Mariano et lite rykk med den bortgjemte hånden sin, så baken til Tina løftet seg noen centimeter ekstra. Han tittet spøkefullt inn i øynene hennes, og en bekreftende stemme strømmet ut av henne. Ja det var svar nok! Hun lo. Tydeligvis nærmet det seg en flyavgang fordi kafèen begynte å tømmes. Tina ble litt friere på grunn av dette, så hun satte seg tilbake i standardstillingen sin og la den nærmeste leggen mellom anklene til Mariano. Dette hadde hun gjort til en vanesak når de var ute. Mariano bekymret seg ikke om dette kunne skade ham, men det grepet som Tina hadde rundt håndleddet hans begynte å bli en anelse smertefullt fordi hun strakk det litt for mye ut. I tillegg påvirket vridningen han litt. Han håpet at hun var såpass nære at det gikk raskt å gi henne en liten orgasme. Ut ifra fuktighetsgraden kunne han bedømme at de bare trengte et par minutter til. Den lille smerten ble trosset, og han prøvde faktisk å øke rytmen selv. Tina sendte Mariano et overrumplet blikk mens tre-fire overraskende småstønn kom fra henne. Hun var så opphisset nå at fingeren til Mariano begynte å bli melket. Rytmen i hoftebevegelsene hennes ble langsomt heftigere. Hodet til Mariano ble lagt forsiktig ned på skulderen hennes igjen. Tina snek nemlig armen sin innunder armlenet på rullestolen. Idet fingertuppene hennes smøg seg over skrittet hans, lød stemmen hennes som en malende kattepus. Er du hard Mariano? Hun kjente nikket hans. Hendene under jakken fikk den siste vitamininnsprøytingen sin. Hun lot fingrene sine lete seg fram til der skrittet hans begynte å gå i nedoverbakke. De kunne ikke føle ereksjonen hans på grunn av de to bleiene som han han hadde på seg, men Tina visste meget godt at den var der. Da hun fant bestemmelsepunktet sitt, klemte hun forsiktig og ømt til. Denne lille detaljen gjorde til at blodtilførselslusen til penisen til Mariano ble åpnet litt ekstra for en kort stund. Tina registrerte en ganske liten hevelse inni hånden sin. Hun smilte, og la stemmen i en flørtende tone. Oj der var den gitt! Fingrene hennes trakk seg sammen en gang til, men denne gangen litt kraftigere. Penisen til Mariano reagerte deretter, og stemmen til Tina ble grøtete. Ååå jeg gleder meg sånn til at kuken din er inni meg jeg kjæresten min! Dette tente Mariano litt ekstra, så han bestemte seg for å gjøre noe i gjengjeld. Når han kjente at han var på vei ut av henne et bittelite sekund, forsøkte han å få pekefingeren sin sammen med langfingeren, slik at Tina også fikk glede av den. Det han ikke tenkte på var at hun ikke så hva han gjorde. I og med at hun ikke hadde utvidet hullet i det hele tatt, stakk pekefingerneglen seg inn i den ene kjønnsleppen hennes når hun skjøt langfingeren hans inn igjen. Et lite smertestøt gikk igjennom henne. Hun snudde hodet sitt og så på ham. Blikket til Mariano bet seg merke til dette. Heldigvis konsentrerte det seg om den nederste delen av ansiktet hennes fordi nå sank stemmevolumet hennes til et bunn-nivå. Mariano så hvordan de veldreide leppene formet det eneste ordet som Tina fikk fram akkurat nå. Begge? Mariano nikket kort. Tina bare tok pekefingeren og langfingeren på den ledige hånden sin bort til kjønnsåpningen, og brettet den helt ut. Deretter ga hun ham et lite signal om at alt var klart. Mariano behøvde ikke å anstrenge seg så altfor mye for å samle sammen de to fingrene sine fordi den seige kjønnssaften til Tina hadde nærmest klistret dem sammen. Når hun førte hendene deres inn mot kroppen sin igjen, var hun mer forsiktig. Mariano hørte bare et lite gisp fra henne når begge fingrene hans forsvant inn som en rennende softis. Tina brukte sjelden å banne, men nå klarte hun ikke å la være. Volumet på stemmen hennes var fortsatt nede. Åh faen! Hele underlivet hennes løftet seg så høyt at bordkanten traff lårene hennes. Mariano smilte av den spontante reaksjonen hennes. Han kjente regelrett hvordan de mest intime musklene prøvde å suge ut noe fra fingrene hans. Tina måtte anstrenge seg virkelig hardt for å ikke stønne høyt. Hun bet seg i underleppen mens hånden hennes arbeidet febrilsk for å la Mariano få hjelpe henne til en orgasme. Det kom til å bli en kraftig en også kjente hun fordi hun fikk en ekstra kjempetenning av å sitte på kafèen og onanere. I og med at folk hadde startet å strømme på igjen, prøvde hun å sitte musestille, men hun var så nærme nå at dette var umulig. Den beskyttende jakken hadde sklidd så langt ned at den avslørte helt og holdent at glidelåsen hennes var åpen. Tina la merke til dette, men hun brydde seg ikke noe om å trekke den opp igjen fordi av en eller annen merkelig grunn ville hun at folk skulle se hva hun og den funksjonshemmede mannen holdt på med nå. Rumpemusklene hennes spente seg maksimalt idet hun dyttet fingrene hans helt til bunns. Hun reiste seg såpass langt opp denne gangen at jakken ramlet ned på gulvet. Hånden hennes forlot skrittet til Mariano, og tok turen til magen hennes. Den landet omtrent midt på navlen, men utenpå toppen. Tina trengte at Mariano beveget fingrene sine i noe større svinginger, så hun lot hånden blottlegge navlen sin. Hun strøk seg et par ganger over den, og hun begynte til og med på en liten magedans for å dra blikket og oppmerksomheten hans ned mot den. Planen hennes lyktes ganske greit fordi Mariano lot seg velvillig rive med. Blikket hans ble straks til en støvsuger som sugde til seg hver eneste lille detalj når det seilte nedover overkroppen hennes. Tina så dette fra øyekroken sin, og stemmevolumet hennes gikk nesten rett til bunns igjen, samtidig med at fingrene til Mariano også gjorde det. Greier du å rotere fingrene dine litt mer vennen? Jeg er der meget snart skjønner du!
