Nachspiel

5 (2)

Leiligheten til Nikolai lukter av stearinlys og øl. Det er ikke en fancy leilighet, men det trenger det ikke være. Klokka har passert tre, og de som er igjen, er de som virkelig ikke vil at kvelden skal ta slutt. Som trenger et sted å være, et sted hvor de kan snakke med andre og kanskje bli bedre kjent. Noen sitter i sofaen og prater dritt, noen står på kjøkkenet og prøver å finne noe drikkbart i kjøleskapet. Lav musikk fyller leiligheten fra en liten Bluetooth-høyttaler som står i vinduskarmen. Stemningen er akkurat slik den skal være, avslappet og koselig.

Silje sitter på gulvet med ryggen mot sofaen, med beina strukket ut foran seg. Hun har skjørtet trukket ned, men det hjelper ikke mye. Det er så kort at det knapt dekker lårene uansett. Strømpebuksen har fått en flenge på venstre side, som starter ved kneet og snor seg oppover som en liten elv på et kart. Hun tok av seg skoene for lenge siden. Toppen er kort, viser en stripe med bar mage hver gang hun strekker seg, og hun strekker seg ofte, fordi hun vet at Kevin ser på henne. Hun vet at han har sett på henne, fulgt med på henne, hele kvelden.

Han sitter i en lenestol på den andre siden av rommet, med en halvlunken øl i hånda. Han er lang, mørkhåret, har et ansikt som kanskje ikke er klassisk pent, men som har noe unikt over seg. En litt skjev nese, en markert kjeve som ser ut som om den er hogget i stein. Brune øyne som ser henne og som får blodet hennes til å bruse. Han har rullet opp ermene på skjorta, og Silje har lagt merke til underarmene hans mer enn én gang i kveld. Kraftige, sterke. Hun er ikke sikker på når det startet, denne oppmerksomheten, men den er der.

«Du,» sier han, og peker på henne med en hånd. «Du har en rift i strømpebuksa.»
«Åh, virkelig?» Hun ser ned, later som hun oppdager det for første gang. «Faen. Det er den andre i kveld. Jeg burde begynne å ha med meg ekstra på byen.»
«Eller slutte å bruke strømpebukse.»
«Eller slutte å gå på byen og rive de opp.»

Han ler, og hun ler, og det er en latter som egentlig er noe helt annet. Hun vet det. Han vet det. Ingen andre i rommet legger merke til det, fordi alle er opptatt av sine egne små samtaler, sine egne små flørter, sine egne små dramaer. Han lener seg frem mot henne. Strekker frem en hånd.
«Vil du ha litt?» Hun ser kapselen som ligger i håndflaten hans, løfter blikket og ser spørrende på ham. Ser på kapselen, ser de gyllne krystallene. «Emma,» sier han. Hun nikker, trenger ingen forklaring. Hun tar imot og putter den i munnen. Skyller den med en munnfull øl.

Det tar kanskje en halvtime til før ting utvikler seg videre. Silje har flyttet seg, har krøpet over gulvet for å hente en ny øl fra sekken ved døra, og har satt seg nærmere Kevin. Ikke oppe i fanget hans, men nær nok til at knærne deres nesten tar hverandre når de beveger seg. De prater om studier – han tar ingeniørfag, hun tar litteraturvitenskap, og de snakker om hvem som har det verste.

«Du leser i hvert fall noe som er ekte,» sier han. «Jeg regner ut trykk i rør.»
«Jeg leser om menn som dør av depresjon i 1800-tallet. Det er ikke mer ekte enn rør.» «Rør er veldig ekte. Rør er det mest ekte som finnes.»
Samtalen bærer preg av at de begge er litt ruset, for en utenforstående ville det virket tåpelig. For Silje og Kevin, som begge to har forsynt seg med en dose mdma, gir hvert ord en dypere mening enn vanlig.

Hun ler og tar en slurk av ølen. Den er lunken og smaker bittert av malt og metall, hun vil egentlig ikke drikke den, men det er noe med å ha noe i hånda. Noe velkjent å trygt å holde tak i. Han ser på henne, og hun kjenner blikket brenne som en liten varmekilde mot kinnet. Hun snur seg og møter blikket hans, holder det litt for lenge.
«Hva?» sier hun ertende, stemmen hennes er nesten litt grøtete.
«Ingenting. Bare tenker.»
«På hva?»
«På at du har et pent ansikt.»

Det er ikke spesielt kreativt. Men det er noe med måten han sier det på, uten å blunke, bare sier det som et faktum. Det gjør at hun kjenner noe stramme til i magen. Bare en liten fysisk reaksjon, en liten kribling.

«Takk,» sier hun. «Du har også et… ansikt.»
«Wow. Poetisk.»
«Jeg er litteraturstudent. Jeg har et velutviklet ordforråd.»

De flørter, praten glir lett, og alt er morsomt. Det er ingenting som haster. Noen på kjøkkenet roper noe om at de er tomme for is, og noen i sofaen begynner å småkrangle om hvilken sang som skal på som neste låt. Silje hører alt dette som bakgrunnsstøy, som lyden av en fest som langsomt dør ut, og hun er helt ok med at den dør ut, fordi det som skjer her, i denne lille boblen hun og Kevin befinner seg i, er mye mer interessant.

«Jeg må visst finne en do,» sier hun etter en stund, og reiser seg. Hun er litt svimmel, kjenner hvordan mdma’en får det til å prikke i hele kroppen. Ikke ubehagelig, bare en behagelig prikking og varme, der alt føles litt mykere, litt morsommere. Hun finner badet, tisser, vasker hendene, ser på seg selv i speilet. Hun ser litt sliten ut, litt brisen, det ser ut som om hun har hatt en god kveld. Hun drar fingrene gjennom håret, retter på noen hår som er på vidvanke. Når hun kommer ut, står Kevin i gangen.

«Jeg lurte på om du hadde tenkt å på stikke av,» sier han.
«Fra festen?»
«Fra meg.»
«Hvorfor skulle jeg det?» Hun tar et skritt mot ham, blir stående nesten helt inntil ham. Legger en hånd på brystet hans og lar den gli nedover kroppen hans. Han svelger tungt og hun smiler mot ham.
«Du har noe jeg vil ha.»  Hun hører sin egen stemme; den høres nesten fremmed ut.

De står der i gangen, og det er et av de øyeblikkene hvor alt bare henger litt. Han tar et skritt nærmere, og hun tar ikke et skritt tilbake. Han løfter hånda og tar vekk noen hårstrå som har falt ned foran ansiktet hennes, legger de bak øret. Det er en klisjé, som noe hentet fra en billig romantisk komedie, men i øyeblikket føles det ikke sånn. Det er noe med den forsiktige berøringen mot øret hennes som sender en liten strøm av varme nedover halsen.

«Vi kan gå inn et sted,» sier han lavt.
«Et sted?»
«Nikolai har et soverom.»
«Det er Nikolai sitt soverom.»
«Han er opptatt i sofaen. Han bryr seg ikke.»

Hun vet at hun burde nøle mer enn hun gjør. Hun er ikke typen som bare går inn i andres soverom på nachspiel, men hun er heller ikke typen som later som om hun ikke vil, når hun vil. Og hun vil. Hun har villet siden han sa at hun hadde et fint ansikt, kanskje før det, kanskje siden hun la merke til underarmene hans i starten av kvelden. «Ok,» sier hun.

Soverommet er lite og rotete. En seng med grått sengetøy som ser ut som det har overlevd noen kriger. I hjørnet ett skrivebord med en bærbar PC og noen tomme energidrikkbokser, En gardin som ikke helt lukker seg. Lyset fra gaten kommer inn som en oransje stripe gjennom sprekken. Det lukter en blanding av vaskemiddel, parfyme og svette. Ett typisk studentsoverom, som oser av singel ung mann.

Kevin lukker døren bak dem, og plutselig er lyden fra festen dempet til en svak summing. De står der, et par meter fra hverandre, og Silje kjenner at hjertet slår litt raskere. Ikke mye, bare nok til at hun merker det i brystet.
«Så,» sier hun.
«Så,» sier han.
«Vi står her.»
«Ja.»
«Og vi…?»

Han tar to steg mot henne, og så kysser han henne. Det er et sultent kyss, et kyss fra noen som har ventet på det, som har bestemt seg for at nå er nå. Munnen hans er varm og smaker litt øl, og tungen hans finner henne raskt, selvsikkert. Hun kysser tilbake, kjenner hånda hans på hofta si, kjenner fingrene presse gjennom stoffet på skjørtet.
Han trekker seg tilbake, bare et lite øyeblikk, og ser på henne. «Er det ok?»
«Ja,» sier hun. «Det er ok.»

Han smiler, et litt skjevt smil, og hun bøyer seg frem mot ham, kysser ham igjen. Denne gangen legger hun armene rundt halsen hans, og hun kjenner at han er høyere enn henne, at hun må strekke seg litt. Han har hendene på korsryggen hennes nå, drar henne mot seg, og hun kjenner kroppen hans mot sin. Brystkassen, lårene, og ja, hun kjenner at han er hard der nede, pikken hans som presser mot navlen hennes.

«Du er kåt,» sier hun ertende mot munnen hans, samtidig som at hun presser en hånd ned mellom kroppene deres. Stryker lett over pikken hans gjennom stoffet i buksa hans.
«Jeg har sett på deg hele kvelden.»
«Jeg vet.»
«Du vet?»
«Jeg la merke til det. For lenge siden.»
«Og…?» Han lar spørsmålet henge i luften.
«Og jeg tenkte at du er kjekk. Pulbar. Dessuten er du ganske morsom.» Hun ler lavt i det det går en liten vibrasjon gjennom kroppen hans, som om han plutselig fryser.

Han ler, et kort pust ut, og så kysser han henne igjen. Denne gangen beveger hendene hans seg, finner kanten på toppen hennes, glir under den, og hun kjenner fingrene mot den bare huden. Det er en lett berøring. Utforskende fingre som glir opp langs siden av kroppen hennes, før de skifter retning og stryker over puppene hennes. To hender som omfavner brystene hennes og klemmer prøvende. Hun ser på ham, smiler.

Hun trekker seg tilbake, drar toppen over hodet i en rask bevegelse. Han ser på henne, og hun ser at blikket hans endres, blir mer fokusert. Hun har ingenting under.
«De er fine,» sier han.
«Takk. De er ekte.»
«Jeg trodde ikke annet.»

Han tar dem i hendene, og hun kjenner fingrene hans klemme litt, kjenne på vekten, på formen. Det er en behagelig berøring, en nysgjerrig en, og hun lener seg litt frem for å gi ham bedre tilgang. Han bøyer seg ned og kysser den ene brystvorten. Biter lett, en berøring som får henne til å gispe lavt. Så den myke, varme tungen hans mot huden. Hun legger hånda på bakhodet hans, kjører fingrene gjennom håret hans, og han suger litt, bruker tungen, og det er en god munn, en som vet hva den gjør.

«Du har gjort dette før,» sier hun, og det er ment som en vits, men det kommer ut litt mer spørrende enn hun hadde tenkt. «Et par ganger,» sier han mot huden hennes, og hun kjenner vibrasjonen av stemmen hans mot brystet. De beveger seg mot sengen, ikke koordinert, bare langsomt, som to mennesker som vet at de er på vei et sted. Hun faller ned på ryggen, og madrassen er mykere enn hun hadde ventet. Hun synker ned i den, og hun kjenner vekten hans over seg.

Han trekker av seg skjorta. Hun ser på brystkassen og magen hans, ikke superdefinert, men slank, med litt hår, og en liten tatovering på den ene siden som hun ikke kan se hva er, i halvmørket. Hun strekker seg opp og kysser brystvorten hans, og han trekker pusten, og hun liker det, liker å få en reaksjon.
«Skjørtet,» sier hun. «Ta det av.» Han finner glidelåsen på sida, drar den ned, og hun løfter hoftene slik at han kan trekke det av. Hun ligger der i strømpebuksen, den med en rift på siden, og han ser på henne.

Hendene hans som tar tak i kanten av strømpebuksa. Uten å tenke seg om, løfter hun på rumpa, så han kan dra den av henne. Merker at han nøler et øyeblikk, før fingrene hans finner kanten på trusa og trekker den ned sammen med strømpebuksa i en lang, sammenhengende bevegelse.

Kevin ser på henne, lar blikket gli over den nakne kroppen hennes, før han reiser seg. Tar av seg buksa, og hun ser kulen i bokserne hans, ser omrisset av pikken hans i det halvmørke rommet, og hun kjenner at hun blir våt, kjenner det prikke i underlivet. Hun strekker ut hånda og tar på ham, stryker over bokserne, og kjenner hvor hard han er. Hun klemmer litt på den, og han trekker pusten dypt.
«Ta den av,» sier hun.

Han gjør det, og pikken hans spretter ut, og blikket hennes fanges av synet. Den er ikke enorm, ikke liten, bare en vanlig, gjennomsnittelig hard pikk, med litt krøllete sort hår nederst og en liten glinsende dråpe på tuppen. Hun tar den i hånda, den er varm, og hun kjenner pulsen hamre i den. Det er en rar ting å kjenne noens puls gjennom pikken deres, farer gjennom hodet hennes.
«Kom her,» sier hun.

Han kommer nærmere, og hun lener seg frem og tar pikken hans i munnen. Han smaker litt salt, og hun beveger hodet sakte, bruker tungen. Smiler for seg selv når hun hører ham stønne. Det er et ekte stønn, ikke et porno-stønn, bare en ukontrollert lyd fra en mann som nyter. Hun holder om roten med hånda, beveger hodet i en rytme som er litt ujevn, fordi hun er litt beruset, og det er greit, de er det begge to.

«Vent,» sier han, og trekker seg tilbake. «Jeg kommer til å… hvis du fortsetter.»
«Ok.»
«Jeg vil knulle deg.»
Hun vet at de ikke har kondom. «Jeg er på p-piller. Og jeg er ren. Jeg sjekket meg forrige måned.»
«Jeg også,» sier han. «Ren, mener jeg. Ikke p-piller.»
«Nei, det hadde vært rart.»
De ler, og det er en av de latterne som bryter spenningen, og det er godt, for det hadde begynt å bli litt for seriøst, litt for intenst. Han bøyer seg ned og kysser henne.

Hun kjenner hånda hans finne veien nedover, finne fitta hennes, merker at hun er våt, og hun ser at han liker det.
«Du er våt,» sier han, som om det er en ny oppdagelse for ham.
Hun bare nikker og smiler. «Klar for deg. »
Han smiler og kysser henne igjen, og så er fingeren hans inne i henne. Først bare en. Han beveger den sakte, hun kjenner den gli ut og inn av henne, hun strammer fitta rundt den, kjenner at hun vil ha mer. Han presser en finger til inn i henne, og hun stønner lavt. Nyter følelsen av de harde fingrene hans som veksler mellom å bevege seg ut og inn og å massere innsiden av henne.

«Er du klar?» spør han.
«Ja.»
» sikker?»
«Kevin. Knull meg.» Stemmen hennes er bestemt, det er koselig, trygt og det føles beroligende at han spør, men det får da være måte på. Om hun ikke ville at han skulle knulle henne, hadde hun ikke ligget naken i en fremmed seng med ham over seg og to fingre i fitta. Han flytter seg, og hun kjenner tuppen presse mot inngangen. Merker at han presser kroppen mot henne, kjenner ham gli inn i seg. Hun stønner høyt.

Han beveger seg, sakte ut og inn av henne, og hun kjenner hver bevegelse, kjenner ham gli ut og inn, i en jevn, rolig rytme som får hele kroppen hennes til å vibrere. Det er som om MDMA-en når en ny topp; hele kroppen føles utrolig sensitiv; hver minste berøring forplanter seg gjennom hele kroppen, og hun føler seg nærmere ham enn hun noensinne har følt seg nær noen.

Tempoet øker, og hun løfter hoftene for å møte ham, og de finner en felles rytme som er litt ujevn, litt klønete, men som fungerer for dem begge. Han stønner, og hun stønner, Sengen knirker, og hun tenker at Nikolai kommer til å få vite, at alle kommer til å vite. Hun gir faen.
«Bytte stilling?» sier hun andpusten.
«Ok.» Svarer han med skjelvende stemme.

De ruller over, og hun setter seg oppå ham. Griper ivrig om pikken hans med en hånd og styrer den på plass. Hun kjenner ham gli inn i seg, dypt inn seg. Kjenner vekten av sin egen kropp presse ham helt inn. Hun beveger hoftene i små sirkler, gnir klitten mot magen hans, samtidig som pikken hans beveger seg frem og tilbake inne i henne. Han ser opp på henne med et blikk som er halvt begjær og halvt beundring. Hun liker det, elsker å bli sett på mens hun rir ham. Puppene hennes beveger seg, og han tar dem i hendene, klemmer om de, og hun lener seg frem for å la ham ta en brystvorte i munnen igjen.

Hun kjenner at hun nærmer seg en orgasme som begynner å bygge seg opp. En varm klump i magen som sakte vokser. Sprer seg utover. Hun beveger seg raskere, og han møter bevegelsene hennes.
«Jeg er nær,» sier han.
«Ikke kom ennå.» Stønner hun frem, «vent, jeg vil komme først. »
«Jeg prøver.»
«Bakfra, jeg vil ha deg bakfra.»

De bytter stilling igjen, han er bak henne, hun står på alle fire. Det er en stilling som er litt mindre intim, men som føles mer intens. Han trenger inn, og hun gisper, fordi det er en annen vinkel, en som treffer noe dypt inne i henne som får henne til å riste. Han beveger seg, og hun beveger seg. Bevegelsene er raskere nå, mer desperat, og hun kjenner at hun kommer til å komme, en etterlengtet og nødvendig orgasme nærmer seg.

«Jeg kommer,» sier hun. Det føles som en eksplosjon, som om hele verden går i tusen knas og alt som eksisterer er ren nytelse. «Faen, faen, faen i helvete, jeg tror jeg dør.» Hun legger en hånd over sin egen munn, prøver å kvele et skrik.
Han kommer like etter, og hun kjenner ham stivne, kjenner pikken hans pulsere, kjenner varmen spre seg inne i seg, og det føles godt, som en intimitet som hun ikke hadde forventet å føle. De faller sammen, han er fortsatt inne i henne. Han blir stående bøyd over henne, hun kan kjenne brystet hans mot ryggen. Så glir han ut, og hun kjenner sæd renne ut, og hun ler litt, rykkningene i kroppen hennes presser ut ytterligere noen dråper som lager en våt flekk på sengetøyet til Nikolai.

«Det var… deilig,» sier hun.
«Ja.»
De ligger der i kanskje ti minutter, i taushet, bare pusten deres bryter stillheten. Festen utenfor har dødd ut, eller kanskje de bare ikke hører den lenger. Silje kjenner at hun er sliten, at alkoholen og rusen har tømt henne for energi. Kjenner at hun kanskje burde gå hjem, men hun flytter seg ikke. Om litt, kan vente litt til. Hun merker ikke at hun sovner. Ikke før Nikolai slår opp døren og hun hører stemmen hans: «Hva faen…»