Denne novellen er vist 5287 ganger.
Det er en eksklusiv liten forretning jeg har. Hører stadig at kunder kommer langveis fra fordi de finner spesielle ting hos meg. De siste årene har min lille antikvitetsforretning utviklet seg til en av de bedre i byen. Liten, litt bortgjemt, men absolutt spesiell. Jeg har en fin nese for antikviteter, og jeg er meget prisbevisst. Ingen lurer meg!
Da jeg begynte her var det flere mindre bedrifter i bakgården, bl.a. trykkeriet til Carl. Han er dyktig og litt av en kunstner. Han har laget visittkortene, folderne, vindusdekoren og ellers alt jeg har trengt av trykksaker. Til og med det lille skiltet som jeg henger i vinduet når jeg er uten en tur, ”Straks tilbake”.
Det hyggelige med Carl er at han rett som det er stikker innom når han er på disse kanter. Før tok vi en kaffekopp sammen flere ganger i uken, av og til med noe å tygge på. Alt etter hvor travelt den ene eller andre hadde det. Carl har humor, og det setter jeg stor pris på hos et annet menneske. Vi tuller og fleiper sammen, og har delt mang en latter. Savner ham faktisk. Det er forholdsvis sjelden vi ser hverandre nå som han har flyttet sin bedrift til et større lokale på den andre siden av byen.
Jeg smilte da jeg hørte stemmen hans i formiddag.
– ”Noen inne?”
– ”Bare stig på!”
Jeg reiste meg fra skrivebordet i bakværelset, skjøv de tunge silkeportierene til side og hilste ham glad velkommen.
– ”Lenge siden jeg har sett deg!”
Han plasserte en liten bakerikartong på skrivebordet.
– ”Spanderer du kaffe? Tenkte vi skulle feire med en Pariserbolle i dag!”
– ”Feire hva?” spurte jeg.
– ”Hva som helst,” svarte Carl.
Været var grått og det pleide sjelden å være folksomt hos meg på denne tiden av dagen. Vi snakket om løst og fast mens kaffen godgjorde seg. Jeg grep meg å lytte til stemmen hans. Likte den. Full av varme og med latteren på lur. Han la ut om den lille valpen han hadde skaffet seg, om turene de tok. Om kunder som var som natt og dag, og om bilen som hadde røket igjen.
Nå har det aldri vært noe annet enn vennskap mellom Carl og meg. Riktignok er han en flott kar, men vi er opptatte hver på vår kant, og fornøyde med det. Vi snakker lett sammen, bare… Vet ikke hvordan han har sett på meg. Har ikke skjenket det noen tanker.
Jeg hentet to fine, gamle kopper, asjetter og kakegafler fra en buffet i forretningen. Tilbake bak silkeportierene hadde jeg en underlig følelse av at Carl iakttok meg mens jeg ordnet på koppene. Han brettet ned kartongen og tok frem bollene. Oi, de var smekkfulle med krem. De
ble kanskje vanskelige å spise. Vi så på bollene og hverandre og flirte. Jeg kjente at det var noe nytt i luften. Det var ikke innbildning, og jeg ble en liten smule urolig. Forsiktig begynte vi å dele opp kakene. Vi måtte støtte med fingrene, mens kakegaflene boret seg inn i den myke kremen. Bollene delte seg i akkurat passe munnfuller. Men de var proppfulle med krem og noe av den satt fast i munnviken og noe på nesetippen. Vi kikket på hverandre og lo. Carl fortalte en morsom historie fra et selskap han hadde vært i, noe med krem i barten og noen som ville tørke vekk.
Jeg hørte bare delvis etter. Kom på at jeg hadde noen servietter på en av hyllene over skrivebordet. Jo da, øverst der oppe sto en eske. Jeg reiste meg, strakte meg på tå for å nå opp og mistet balansen. Seilte rett inn i de hjelpsomme armene til Carl. Vi storlo. Vi ble inderlig klar over øynene til den andre, sluttet å le og bare så og så. Som om vi så hverandre for første gang. Jeg ble suget inn i de dype brune øynene og hadde følelsen av å falle. Det brant alle steder og før jeg fikk tenkt noe som helst, søkte vi sammen i et brennende kyss.
Det luktet søtt av ham, krem og kake. Kysset hans ble mer krevende og jeg svarte med all den lengsel som jeg hadde stengt inne og ikke villet innrømme.
Vi sa omtrent i munnen på hverandre ”Herregud!”
Tungen hans begynte forsiktig å slikke meg i munnviken og på nesetippen. Det var fantastisk pirende. Dyttet så vidt tungespissen bor på. Hendene hans masserte ryggen min gjennom det tynne stoffet i blusen. Styrken han sendte ut dro meg bare lengre innover mot ham. Jeg falt og falt. Kysset hverandre igjen. Lynnedslag! Alt i meg brant etter ham. Han hadde lengtet etter meg han også, det var tydelig.
Jeg hadde på meg et fotsidt skjørt i tynn ull, med en mengde små knapper nedover hele veien foran. Jeg hadde et glatt underskjørt under, men ingen truse. Likte det av og til, bare å vite at den ikke var der, pirret meg selv. Tenk om noen ante. Skjørtet formet seg så deilig rundt baken min. Forsiktig, forsiktig lirket Carl opp de øverste knappene til skjørtet gå plass for ivrige fingre på leting. Han stønnet da han kjente at det var kortere vei inn til bar hud enn han hadde tenkt.
Carls fingre gled opp bak på ryggen min og åpnet bh’en. Jeg spøker alltid med at den eneste grunnen til at jeg bruker bh er at jeg nyter øyeblikket når en mann åpner den. Jeg formelig spratt ut. Brystvortene struttet og avslørte hvordan jeg hadde det. Carl brettet blusen til side og sugde forsiktig. Han holdt meg fast mellom bena sine og det var utrolig deilig å kjenne ham bule inn mot meg. Jeg nøt hvert sekund.
Nå ville jeg også kjenne! Fingrene lette seg til gylfen. Jeans med knapper! Herlig! Fingrene mine kjælte rundt dem og de smekket opp med en liten lyd. Begge hendene mine forsvant inn i den voldsomme heten innenfor. Jeansen ble lirket sakte nedover hoftene hans og for første gang kjente jeg hans varme hud mot min. Jeg visste hva jeg ville ha. Grep om den herlige struttende kuken hans som allerede hadde banet seg vei over kanten av den lille trusen hans. Med begge hender masserte jeg ham og tok silkepungen hans så forsiktig som om den inneholdt verdens mest dyrebare skatter. Masserte sakte og…. nøt hvert sekund. Carl hvisket herlige ord i øret mitt.
Skjørtet mitt skled helt ned på gulvet og jeg tråkket ut av det. Det glatte underskjørtet fikk hjelp nedover. Han løftet meg opp på skrivebordet, men s han måkte kaffekopper og kake av sted. Han skilte bena mine med kneet sitt og jeg slynget meg rundt ham, som om jeg var redd han skulle ombestemme seg.
Jeg var drivende våt og det føltes som om jeg var et slags vakuum som bare sugde ham inn i meg. Jeg registrerte at den stolte kuken duvet litt foran inngangen før han sakte, sakte førte den inn. Jeg kjente ham i hver eneste fiber og han brukte underkroppen i fantastiske roterende bevegelser. Masserte meg nesten, samtidig. Det var deilig å klemme om rompeballene hans og samtidig høre den svuppende, syngende lyden av møtet mellom hans vidunderlige stive kuk og min møtende, dyvåte grotte.
Vi var laget spesielt for hverandre, passet nøyaktig sammen, millimeter for millimeter. Vi laget små lyder begge to, innimellom alle godordene vi delte ut til hverandre. Hver eneste lille bit av ham kjente jeg, hele tiden mens han skrudde seg inn i meg. Jeg hadde lukket meg bløtt og fast rundt kuken hans og fulgte med, i alle bevegelsene. Innimellom langsomt og innimellom vuggende. Vi nøt det. Jeg så det for meg for mitt indre blikk hvordan det jobbet der nede – og jeg måtte se! Sa jeg ville det og skjøv ham mykt ut litt så vi kunne nyte synet begge to. Synet, lydene vi laget og den intense intime lukten. Han trakk seg helt ut og jeg hadde følelsen av at det dryppet fra meg.
Jeg hvisket at jeg ville suge og jeg gled ned på kne foran ham.
Tungespissen min lekte og dyttet rundt hele kanten av hodet. Fingrene spilte nedover og oppover mens tungen og leppene mine gjorde det godt for ham. Dyttet tungespissen forsiktig inn i sprekken hans helt ute på tuppen. Han gispet. At jeg måtte stoppe litt ellers kom han.
Hans tur! Han løftet meg opp på skrivebordet igjen og en plutselig innskytelse fikk ham til å ta krem fra en av bollene å smøre inn mitt skjød. Han sank ned på kne og slikket i seg kremen, som raskt begynte å smelte. Han var flink med tungen.
Med ett var det som om verden utenfor ble zoomet inn hos oss begge, samtidig. Vi stirret på hverandre et hundredels sekund. Det gikk noen der ute i forretningen!
Ingen av oss hadde hørt dørklokken i heten mellom oss. Denne noen hadde ingen vanskeligheter med å oppfatte hva som foregikk på den andre siden av silkeportierene! Umulig å stoppe nå! Jeg tror vi ble like opphisset av oppdagelsen begge to. Lyntogene våre fòr videre og vi begynte å nærme oss høydepunktet på reisen. I et like kort sekund som tidligere slo det meg at det ikke var mulig å holde tilbake nytelseslyden som boblet opp gjennom halsen på meg. Jeg kjente Carl vokse enda det lille ekstra og visste at han nå kom snart. Jeg stønnet og klamret meg enda fastere til ham idet jeg kjente vi var ett og jeg flommet over toppen, mens jeg kjente Carls varme, støtende sprut. Vi gispet høyt begge to. Han holdt meg fast, fast og det bølget gjennom oss. Jeg småbet i skulderen hans. Hjertet hans dunket like voldsomt som mitt eget.
-”Herregud, du er deilig!” mumlet han i håret mitt, nakken min, øret mitt. Jeg sugde meg forsiktig fast i øreflippen hans, – som et slags punktum og takk!
Som langt borte fra hørte vi et svakt pling. Vi holdt pusten. Noen hadde gått ut!
Mens Carl enda holdt i meg, dalte jeg med føttene ned på gulvet. Det var så vidt jeg klarte å stå stødig. Jeg kneppet de små knappene. Vi tok et lite overblikk over skrivebordet. Kaffekoppene hadde danset omkring og laget dammer overalt, men Pariserbollene – eller det som var igjen av dem, sto der – like struttende som før. Den ene manglet en god del krem.
Carl tar med seg Pariserboller neste gang han kommer også, men da henger han skiltet i vinduet på døren idet han går. Det med ”Straks tilbake” på. Eller kanskje ikke, forresten!
