Roomservice

5 (1)

Cecilie stirrer ut av det store vinduet på hotellrommet, ser ned på byens lys som pulserer som et levende åresystem. Hun er alene, som alltid. Forretningsmøtet gikk bra, men nå henger stillheten i luften, tykk og klemmer. Hun er vant til å få viljen sin, til å styre rom og mennesker, men her, i dette luksuriøse buret, føler hun seg liten. Sulten gnager i magen, men det er ikke bare mat hun lengter etter. Hun plukker opp telefonen, trykker på romservice-knappen uten å egentlig se på menyen. Stemmen i andre enden er ung, mannlig, umiddelbart behagelig. «Romservice, hva kan jeg hjelpe med i kveld?» Cecilie smiler litt for seg selv, hun vet hva hun vil ha, men det står neppe på menyen, i hvert fall ikke den offisielle menyen. «En club sandwich og en flaske god hvitvin. Og vær så snill, send opp den peneste dere har.» Det er en flørt, en maktøvelse, noe hun gjør uten å tenke. Stemmen i andre enden pauser et sekund. «Jeg skal gjøre mitt beste, frøken.»

Tjue minutter senere ringer det på døren. Cecilie åpner, og der står han. Adrian. Navnet står på det lille gullfargede skiltet på uniformen hans, men hun ville gjettet det uansett. Han er i begynnelsen av tyveårene, med et åpent, ambisiøst ansikt, kroppen slank under den stramme uniformen. Øynene hans er blå, intense, og de tar henne inn med en nysgjerrighet som er mer enn bare profesjonell. «Club sandwich og Chablis,» sier han, og stemmen er like behagelig som i telefonen. Han setter brettet på bordet, bevegelsene hans er effektive, men øynene hans vandrer tilbake til henne. «Er det noe mer jeg kan hjelpe med?» spør han.
Cecilie tar en slurk av vinen han har hellet opp. «Kanskje det,» sier hun, og lar blikket hans gli sakte over kroppen hennes. «Kanskje du kan komme tilbake når du er ferdig med arbeidsdagen din?»

Adrian ser på henne, og hun ser overraskelsen, så kalkuleringen, så avgjørelsen i øynene hans. Han forstår hva hun tilbyr. Det handler ikke om sex, ikke ennå. Det handler om makt. Om en velstående kvinne i tredveårene som kjøper litt tid med en attraktiv student. «Jeg har fri klokken elleve,» sier han, og stemmen hans er helt rolig. «Da kan jeg stikke opp for å sjekke at alt er i orden.» Cecilie ler, en kort, skarp lyd. «Perfekt. Da sees vi da.» Adrian nikker, lar brettet stå igjen og går ut døren, men ikke før han har gitt henne et siste blikk, et blikk som lover mer enn bare en sjekk av rommet. Cecilie setter seg ned ved bordet, tar en bit av sandwichen, men smaken er borte. Hun tenker bare på klokken, som beveger seg alt for sakte.

Klokken er bare noen minutter over elleve når det banker på døren. Cecilie har byttet om den stramme businesskjolen til en silkekåpe som knapt dekker lårene. Hun åpner døren, og Adrian står der, nå i vanlige klær, mørke jeans og en tynn, hvit t-skjorte som fremhever den unge, spente kroppen hans. Han ser annerledes ut uten uniformen, mindre formell, men også mer farlig. «Kom inn,» sier Cecilie, og stemmen hennes er bare en hvisking. Han går inn, og døren smekker igjen bak ham med en dempet lyd. Stillheten som følger er ladet, elektrisk. «Så,» sier han og bryter stillheten. «Er alt i orden her?» Cecilie går nærmere, lukter duften av ham, en blanding av sjampo, billig deodorant og ren ungdom. «Nei,» svarer hun. «Alt er ikke i orden. Men det kan du kanskje hjelpe med.»

Hun rekker ut en hånd, stryker ham over kinnet, og han reagerer umiddelbart. Han tar hånden hennes, fører den til leppene sine og kysser den, et gammeldags, neste teatralsk grep som likevel fungerer. «Jeg er her for å tjene,» sier han, men øynene hans avslører at dette ikke handler om jobb lenger. Cecilie drar ham nærmere, og leppene deres møtes. Det er et forsiktig kyss først, en utforskning, men så tar han over. Han kysser henne med en sult hun ikke har forventet, en desperasjon som er både tiltrekkende og litt skremmende. Hans tunge finner hennes, og hun gisper, kjenner hvordan kåtheten bygger seg opp inni henne, en varme som sprer seg fra magen og ut i hele kroppen. Hun har ikke følt dette på lenge, denne rene, ukompliserte lysten. Livet hennes er for hektisk, for mange møter, for mange ensomme netter på hotell. Der og da bestemmer hun seg for å roe ned livet, ta seg bedre tid til de viktige tingene i livet. Ting som gir en annen glede enn makt og penger.

Hans hender vandrer, finner veien under silkekåpen hennes, og hun gisper da fingrene hans kommer i kontakt med den nakne huden hennes. «Herregud,» hvisker han mot leppene hennes. «Du er ikke kledd under her.» Cecilie ler, en lav, sensuell lyd. «Hadde du forventet noe annet?» Han svarer ikke, bare fortsetter å utforske kroppen hennes, hendene hans er både sterke og forsiktige. Han finner brystene hennes, kjenner på de harde brystvortene, og hun kjenner et lite stønn gli over leppene. «Du er så vakker,» mumler han, og ordene virker ekte, noe som overrasker henne. Hun hadde forventet at dette skulle være rent transaksjonelt, men her, i armene hans, føles det annerledes. Føles det ekte? Er det ekte? Hun vet ikke, men bestemmer seg for å late som og å la seg rive med.

Han leder henne mot sengen, den store, luksuriøse sengen med de hvite, rene lakenene. De ser ut som et lerret, og de er to malere som skal skape et mesterverk. Han legger henne ned, og hun ser opp på ham, ser på hvordan han tar av seg t-skjorten og avslører en overraskende definert torso. Han er ung, men han trener, det kan hun se. «Du er deilig,» sier hun, og det er hennes tur til å være ærlig. Han smiler, et selvsikkert glis, før han bøyer seg ned og kysser henne igjen. Denne gangen er kyssen hardere, mer krevende, og hun svarer med samme mynt. Hendene hans finner veien nedover, over magen hennes, og hun gisper da han kommer til fitta hennes, som allerede er våt og klar for ham.

Han åpner øynene, ser på henne, og spør uten ord om lov. Hun nikker, og han bøyer seg ned, sprer beina hennes og begynner å slikke henne. Det er ikke som noe hun har opplevd før. Menn i miljøet hun ferdes tar seg aldri egentlig tid til å virkelig tilfredsstille en kvinne, de er raske, effektive og bare ute etter å få ting gjort, både når det gjelder jobb og når det kommer til sex. Han er annerledes, tålmodig, grundig, og han bruker tungen sin som en kunstner bruker en pensel. Han finner klitoris hennes, begynner å sirkulere rundt den, og hun kjenner hvordan hele kroppen hennes spennes. «Ja,» stønner hun. «Ja, akkurat der.» Han fortsetter, øker tempoet, og hun nyter hvordan han driver henne nærmere en orgasme. Men han slutter, akkurat i det øyeblikket før hun kommer. «Ikke ennå,» sier han, og stemmen hans er grov av lyst. «Ikke ennå.»
Han har en hånd mellom bena hennes, fingrene hans finner veien inn i henne og hun nyter følelsen av at han knuller henne sakte med to fingre.

Han beveger seg oppover, kysser henne igjen, fortsatt med to fingre i fitta hennes og hun kan smake seg selv på leppene hans. Det er rått, deilig, og det gjør henne enda kåtere. «Nå vil jeg ha deg inne i meg,» hvisker hun. «Nå.» Han nikker, trekker fingrene ut av henne, før han stiller seg mellom beina hennes, og hun ser ham ta av seg buksen. Pikken hans er hard, større enn hun hadde forestilt seg, og hun gisper da han trenger inn i henne. Han er stor, fyller henne så jævlig godt opp, og får henne til å stønne av nytelsen. Han begynner å bevege seg, sakte først, men så raskere og hardere. Hvert støt får henne til å gispe, og hun griper tak i skuldrene hans for å holde seg fast. «Ja, Adrian, ja! Hardere! Knull meg hardere!» skriker hun, og skammer seg ikke i det hele tatt.

Han lar seg lede, øker tempoet, og snart er rommet fylt med lyden av hans kropp som slår mot hennes, hennes stønn og hans harde pust. «Du er så jævla deilig,» stønner han, og tar et hardt tak i hoftene hennes. «Fitta di er deilig, du er så jævlig trang og våt.» Hun kan bare svare med et stønn, for hun er rett ved å komme nå. Hun kjenner at orgasmen bygger seg opp, starter i tærne og jobber seg oppover gjennom kroppen hennes. «Jeg kommer,» gisper hun. «Ja, kom for meg, Cecilie. Kom for meg nå,» sier han, og det er det som trengs. Hun kommer med et nytt lite skrik, en voldsom, utmattende orgasme som får hele kroppen hennes til å skjelve. Han fortsetter å knulle henne gjennom orgasmen, forlenger nytelsen, før han trekker seg sakte ut av henne.

«Kom her, still deg på kne» sier han, og stemmen hans er ikke en forespørsel, men en kommando. Hånden hans i håret styrer henne, trekker henne ut av sengen, tvinger henne ned på kne på gulvet ved fotenden av sengen. Hun lar seg lede, og stiller seg på knær foran ham. Pikken hans er fortsatt hard, glinsende av hennes fuktighet. «Sug meg,» sier han. «Sug meg til jeg kommer.» Hun ser opp på ham, ser på det dominante uttrykket i ansiktet hans, og hun nikker. Hun tar pikken hans i munnen, kjenner hvor hard han er, kjenner smaken av sitt eget kjønn og begynner å suge ham. Hun bruker tungen, leker med ham, samtidig som hun runker ham raskt med en hånd. Hun hører ham stønne, hører hvordan pusten hans blir tyngre. «Ja,» gisper han. «Ja, slik. fortsett Ikke stopp.» Hun øker tempoet, tar ham dypere, og snart kjenner hun hvordan han spenner kroppen, hvordan pikken hans blir hardere mellom leppene hennes. «Jeg kommer,» roper han, og så fylles munnen hennes av den varme, salte og litt bitre smaken av sæden hans. Hun svelger, kjenner smaken av ham, og det er det mest intense hun har opplevd på lenge.

De blir stående slik en liten stund. Cecilie fortsetter å suge ham forsiktig, hun må nyter følelsen av å kjenne hvordan pikken hans går fra å være en stolt stake, til å bli en myk slange. Han trekker seg tilbake. Cecilie reiser seg og legger seg ned på sengen, han krabber opp til henne og legger seg ved siden av henne. «Det var deilig,» sier hun ærlig. Han smiler, et mykt, vennlig smil denne gangen. «bedre enn du regnet med, håper jeg.» Hun nikker. «Definitivt.» De blir liggende i stillhet en stund, bare lytter til hverandres pust. «Hva nå?» spør hun, og for første gang på lenge vet hun ikke svaret. Han reiser seg, begynner å ta på seg klærne sine. «Nå går jeg,» sier han. «Og du er alene igjen.» Cecilie ser på ham, ser på den unge, attraktive mannen som har gitt henne en natt hun aldri vil glemme. «Kommer du tilbake?» spør hun, og hater hvor sårbar hun høres ut. Han ser på henne, blikket hans er frekt, som om det er han som har makten, ikke henne. «Kanskje,» sier han med et smil. «Hvis du bor her ved en senere anledning og bestiller romservice igjen.» Og så er han borte, og Cecilie er alene igjen, i det store, stille rommet, med smaken av en fremmed mann på leppene sine og et minne som vil gjøre neste dags styremøte lettere å håndtere.