Sekretæren – del 2

5 (2)

Tre uker har gått, og hver eneste dag på kontoret har vært en blanding av normalitet og spenning. Siv har levd i en slags limbo, der hjertet hennes slår et ekstra slag hver gang hun ser Jens. De har ikke snakket om det som skjedde, ikke med et eneste ord. Men de har utvekslet blikk, små, hemmelige smil når ingen andre ser, og hun har visst at det ikke var en engangshendelse. Hun har tenkt på det nesten hver eneste dag, tenkt på måten han tok kontroll, hvordan han fikk henne til å føle seg både ydmyket og ekstremt kåt. Hun har innsett at hun vil utforske denne siden ved seg selv videre, og hun håper at han vil være den som viser henne veien.

Nå er det fredag, og klokken nærmer seg fem. Siv pakker sakene sine, klar for helg, når telefonen hennes vibrerer. En melding fra et ukjent nummer. Hun åpner den, og hjertet hennes slår hardere. «Jeg trenger deg i kveld. Overtid.» Det er ikke et spørsmål. Det er en kommando. Hun kjenner hvordan varmen sprer seg i underlivet, og hun merker at hun håper det betyr akkurat det hun tror at det betyr.

Hun svarer  «ok», hun nøler noen sekunder før hun  legger til «Sjef» og trykker send. Hun fortsetter å jobbe, som om ingenting har skjedd, men kroppen hennes er spent og klar. Hun kjenner prikkingen i underlivet og angrer på at hun ikke barberte seg nedentil i går. Klokken tikker ulidelig sakte. Klokken fem forsvinner den siste kollegaen. Så er det bare henne igjen. Og Jens, selvfølgelig, bak den tunge eikedøren. Siv reiser seg opp, retter på skjørtet og går usikkert mot kontoret hans. Hun kjenner hvordan hånden hennes skjelver litt da hun banker på døren.

«Kom inn,» stemmen hans er like dyp og mørk som hun husker den. Hun går inn, tør knapt løfte blikket mot ham, før hun lukker døren bak seg. Hun blir stående rett på innsiden av døren og kjenner hvordan hun folder hendene for å klare å holde de i ro. Hun løfter blikket og ser på ham. Han sitter ved skrivebordet, han reiser seg ikke når hun kommer inn. Han ser på henne, og blikket hans er vurderende, så intens at hun føler det nesten som en fysisk berøring.

«Du fikk meldingen min,» sier han, og det er ikke et spørsmål. Hun nikker, klarer ikke å si noe. «Godt. For jeg har noe jeg vil diskutere med deg.» Han reiser seg sakte opp, går rundt skrivebordet og stopper foran henne. «Det vi gjorde for tre uker siden… det var spesielt. For oss begge.» Han legger en hånd på kinnet hennes, og hun lener seg inn i berøringen.

«Ja,» hvisker hun. «Det var det.» Hun møter blikket hans kort, før hun ser ned mot gulvet igjen.
«Men hvis vi skal fortsette dette, så er det noen regler som må følges,» sier han, og stemmen hans er nå hardere, mer bestemt. «Regler som vil sikre at du forstår din plass i denne leken.»
«Ok,» svarer hun, og stemmen hennes er nærmest bare en hvisking.

«I fremtiden, vil jeg sende deg en melding dersom jeg har behov for… din hjelp etter arbeidsdagens slutt. Dette gjør det lettere for oss begge å planlegge, ok? »
Hun nikker igjen. «Også var det reglene da.» Han nøler, venter, erter henne. Hun kjenner det, hun vet det, men klarer ikke å si noe.

«Regel én: Du skal være nybarbert. Hver eneste dag du er pålagt overtid, forventer jeg at du er glattbarbert for meg.» Siv nikker, kjenner hvordan ordene hans både pirrer og tenner henne.
Han trekker opp skjørtet hennes med en hånd, selvsikkert, som om hun er hans eiendel og han har rett til å gjøre nøyaktig hva han vil med henne. Han ser på henne, før han trekker trusen hennes til side og lar en finger gli over venusberget hennes.
Siv kjenner hvordan hun krymper seg innvendig og igjen forbanner hun seg selv. Han sier ingenting, men hun kan føle at han ikke er tilfreds med henne.

«Regel to: Du skal gå hele dagen uten truse. Jeg vil vite at du er tilgjengelig for meg, når som helst, hvor som helst.» Hun nikker igjen, tanken på å gå rundt på kontoret uten truse, med kun et tynt skjørt mellom seg og verden, gjør henne kåt.

«Regel tre: Du skal ha på deg stay-up strømper. Jeg liker hvordan de ser ut på deg, hvordan de rammer inn de lange sexy beina dine.» Hun flytter blikket umerkelig, ned på beina sine, ser for seg hva han ser og nikker igjen.

«Regel fire: Du skal ikke svare på meldingene mine, men du skal benytte en rød hårstrikk når du kommer på jobben. Et diskret signal til meg om at du har mottatt, akseptert og forstått hva som gjelder.» Hånden hans glir fra kinnet hennes og opp til håret hennes. Trekker i det, så han ser den sorte hårstrikken hun vanligvis benytter. Hun ser for seg en rød en, et lite, hemmelig tegn bare for ham. «Dersom du av en eller annen grunn ikke kan stille opp, for eksempel at moren din akkurat døde eller du har mensen, skal du benytte den vanlige sorte. »
Hun nikker nesten umerkelig.

«Og regel fem: Ved arbeidsdagens slutt, når alle de andre har forlatt kontoret, skal du de dagene du er pålagt overtid, ta på deg collaret som et synlig og merkbart signal om at du står til hans disposisjon.» Collar? Ordet får det til å rykke i Siv. Hun har aldri hatt på seg et slikt, har aldri vurdert det. Men tanken på å tilhøre ham, på å ha et fysisk tegn på underkastelse, gjør henne utrolig kåt.

«Ok,» sier hun, og før første gang siden hun kom inn i rommet klarer hun å løfte blikket og møte hans. Stemmen hennes er klar og bestemt. «Jeg forstår.»

«Bra,» smiler han, og det er et triumferende smil. «For jeg har noe til deg.» Han går til en skuff i skrivebordet, tar ut en liten, svart eske. Han åpner den, og Siv ser en enkel, elegant skinnkrage, ca 2 cm bredt, med en stålring foran. Det er ikke skremmende, ikke voldsomt, men likevel utrolig erotisk.
Med collaret i hånden kommer han tilbake til henne og hun ser et lite ertende smil om munnen hans.

«Knel,» sier han, og stemmen hans åpner ikke for diskusjon. Siv gjør som han sier, går ned på knærne foran ham. Parketten er hard under knærne hennes, men hun bryr seg ikke. Hun ser opp på ham, ser hvordan han ser ned på henne, og kjenner hvordan hun blir fylt av en blanding av frykt og lyst.

Han stiller seg foran henne. «Dette er et tegn på at du tilhører meg,» sier han og lar henne se nærmere på collaret. «Et tegn på at du er villig til å underkaste deg min vilje.» Han legger det rundt halsen hennes, og skinnet er mykt mot huden hennes. Han spenner det, ikke for stramt, men nok til at hun kjenner det, nok til at hun er klar over det med hver bevegelse hun gjør.

«Reis deg,» sier han, og hun adlyder. Collaret føles tyngre enn hun hadde forventet, en konstant påminnelse om hennes posisjon. «Nå,» sier han og stryker en hånd over kinnet hennes. «Nå er du min.»

Han ser på henne, et langt, granskende blikk som får henne til å føle seg helt naken, selv med klærne på. «Nå som du er merket,» sier han og stemmen hans er lav og rolig, «skal du lære deg å bevege deg som den du er.» Han tar et skritt tilbake. «Bøy deg fremover. Still deg på alle fire.» Siv nøler et lite sekund, kjenner både skammen og spenningen i brystet. Så adlyder hun. Hun bøyer seg og legger hendene mot det kalde parkettgulvet. Skjørtet hennes glir opp over hoftene og avslører den hvite trusen hun angrer på at hun har på seg.

Han sier ingenting, bare går bort til skrivebordet og henter en tynn, svart lærreim. Han knytter den fast i stålringen på collaret hennes. «Se på meg,» sier han, og hun løfter hodet. Øynene hans er mørke og fulle av en makt som både skremmer og tenner henne. «Nå skal du krabbe.» Han trekker i lenken, et lite rykk, ikke hardt, men et tydelig signal. «Kom.»

Han begynner å gå sakte mot den andre siden av kontoret, og hun har ikke noe annet valg enn å følge etter på alle fire, med lærreimen strakt mellom dem. Hver bevegelse føles ydmykende, men samtidig utrolig erotisk. Hun kan høre hans rolige skritt og sin egen ustødige pust. De går en runde rundt det massive skrivebordet hans, og for hvert skritt hun tar, føler hun hvordan collaret presser mot halsen hennes, en konstant påminnelse om at hun er hans. «Still deg på kne,» sier han når de er tilbake der de startet. «Flink jente, du lærer fort.» Siv smiler, hun setter så utrolig pris på de rosende ordene hans.

«Reis deg opp.» Hun reiser seg sakte, kjenner hvordan knærne verker litt. «Ta av deg trusen.» Hun gjør som han sier, skjuler seg ikke, lar ham se henne mens hun drar den nedover beina sine og trer seg ut av den. Hun blir stående med den i hånden, som et lite, hvitt vitne om sin egen ulydighet. Han trekker i båndet og uten å si et ord, begynner han å gå. Hun følger etter, slik at hun blir stående foran skrivebordet hans. «Nå, bøy deg forover.»

Hun bøyer seg fremover, legger brystet mot den kalde, polerte treoverflaten. Han går ikke bak henne denne gangen. I stedet løsner han båndet og legger det fra seg på skrivebordet, før han setter seg i stolen sin på motsatt side av skrivebordet. Han ser på henne over den massive treplaten. Han sier ingenting, bare ser. Stillheten er tyngre enn noen ord. Hun kjenner hånden hans mot sin. Han tar fra henne trusa. I øyekroken kan han se at han løfter den til ansiktet og lukter på den, før han legger den fra seg på skrivebordet.
«Hvorfor er du ikke glattbarbert, Siv?» spør han til slutt, og stemmen hans er rolig, nesten nysgjerrig, men hun vet at under overflaten lurer misnøye.

Hun svelger. Kinnet hennes presset mot treverket. «Jeg… visste ikke at jeg skulle jobbe overtid i dag, sjef.» Stemmen hennes er liten og usikker. «Jeg beklager.»

«Du beklager?» Stemmen hans blir høyere, ikke som om han roper, det er en knapt hørbar endring, men for Siv høres endringen voldsom ut. «Det å beklage, hjelper ingen, jeg har høye forventninger til deg.» «Nåvel, jeg har en viss forståelse for at du ikke visste det, siden du ikke kjente til reglene. » Igjen en pause, før han fortsetter. «Men du burde ha forstått, ikke sant?» Siv vet ikke helt hverken hva eller hvordan hun burde ha forstått, men nikker. «Og du forstår at det har konsekvenser for den som ikke følger reglene, ikke sant?» Igjen nikker hun. «Og hvilke konsekvenser har det? »
«De… de blir straffet,» hvisker hun.

«Nettopp.» Han reiser seg brått opp, får det til å rykke i henne, før han stryker henne over ryggen, en langsom berøring som får huden hennes til å boble. «Og straffen i dag, Siv, er at du ikke får lov til å få orgasme.» Ordene hans treffer henne som et slag. Ikke få lov til å komme? Tanken er nesten uutholdelig, spesielt nå når kroppen hennes skriker etter berøring. «Uansett hva du gjør. Uansett hvor mye du ber. Jeg kommer ikke til å la deg komme i dag. Er det forstått?»

Tårene presser på bak øynene hennes, en blanding av skuffelse og en skremmende spenning. «Ja, sjef,» hvisker hun, og stemmen hennes skjelver.

«Bra.» Han setter seg tilbake i stolen. «Nå skal du vise meg at du kan være nyttig på andre måter. Kom hit. Krabb til meg.» Hun retter seg opp og går ned på alle fire igjen. Hun krabber rundt skrivebordet, til hun er ved siden av stolen hans. Han snur stolen mot henne, sprer bena og viser med en håndbevegelse at hun skal stille seg mellom knærne hans. «Knepp opp buksen min.»

Med skjelvende fingre når hun opp, finner glidelåsen og drar den ned. Hun knapper opp buksen hans og oppdager at han har ingenting under. Han er allerede hard, og pikken peker rett opp mot navelen hans. «Sug pikken min,» sier han og tar et fast tak i håret hennes. «Vis meg at du virkelig kan suge pikk.»

Hun griper om pikken hans med en hånd, så den peker rett opp, før hun åpner munnen og tar ham inn. Han er stor, og hun nyter å kjenne hvordan han fyller munnen hennes. Hun begynner å bevege hodet, opp og ned, bruker hånden til å runke ham samtidig. «Ja,» stønner han og strammer grepet i håret hennes. «Akkurat slik. Bruk tungen mer. Ja, sånn. Flink jente.» Hånden hans kontrollerer bevegelsene hennes, eller kanskje han bare følger hennes. Hun er faktisk ikke sikker, men de faller inn i en felles, jevn rytme.
Siv hører hvert ord han sier og hun kan ikke huske at hun noen gang har sugd pikk med den samme innlevelsen.

Med ett trekker han hodet hennes hardt bakover, tvinger henne til å se på ham. «Liker du å suge pikken min?» «Ja» hvisker hun lavt. «Er du mitt lille ludder som gjør akkurat det jeg ber deg om å gjøre?» Igjen presser hun frem et knapt hørbart «Ja» før han presser hodet hennes ned på pikken sin igjen og hun fortsetter å suge ham helhjertet. Hvert lille stønn, hver lille rykning i kroppen i kroppen hans føles som en belønning.

Hun øker tempoet, tar ham dypere, kjenner hvordan han treffer baksiden av halsen hennes. Hun kaster et kort blikk opp på ham, ser hvordan han lukker øynene i nytelse, og kjenner en stolthet blande seg med den desperate kåtheten som bygger seg opp i kroppen hennes. «Å ja, det er ikke så lenge før jeg kommer,» sier han, og stemmen hans er tykk av lyst. «Og du skal svelge alt, hver eneste dråpe. Er det forstått?»

Hun kan ikke svare, hånden hans holder henne fast, alt hun kan gjøre er å mumle rundt pikken hans. «Å ja, fortsett, jeg kommer til å komme, Å ja….» Med et siste dypt stønn kjenner hun hvordan han pulserer i munnen hennes, og den varme, salte smaken av sæden hans fyller munnen hennes. Hun svelger, som han beordret, svelger alt, til det ikke er en dråpe igjen. «Flink jente,» sier han og slipper taket i håret hennes. Han trekker seg sakte ut av munnen hennes. «Veldig flink jente.»

Han ser på henne, fortsatt på alle fire foran ham, med leppene hennes glinsende av sæden hans. «Nå,» sier han og trekker ut en skuff og plukker opp noe.  «Nå skal du få føle hva det vil si å bli nektet.» Hun løfter blikket og ser at han sitter med en liten sort vibrator i hånden. «Legg deg på ryggen.» Han slår ut med hånden mot skrivebordet.

Siv reiser seg og legger seg på skrivebordet, så hun blir liggende med rumpa på kanten og et ben hengende ned på hver side av ham. Gir ham fullt utsyn og fri tilgang til fitta si. Hun føler seg eksponert og sårbar. Han reiser seg og bøyer seg over henne. Han har et lite, nesten grusomt smil om munnen, i det han slår på vibratoren. Den durer lavt. «Jeg kommer til å bruke denne på deg, Siv,» sier han og lar den sirkle rundt den ene brystvorten hennes. «Jeg kommer til å ta deg helt til kanten, om og om igjen. Men du skal ikke komme. Forstår du? Hver gang du kjenner at du er nær, skal du si ifra. Og jeg vil stoppe. Og så begynner vi på nytt.»

Han lar vibratoren gli sakte nedover magen hennes, mot det våte kjønnet hennes. Hun gisper når den berører klitten hennes, og en bølge av nytelse skyller gjennom kroppen hennes. Han beveger den sakte, metodisk, og hun kjenner hvordan presset bygger seg opp, hvordan orgasmen nærmer seg som et tog i det fjerne. «Nær,» gisper hun. «Jeg er nær.»

Han stopper umiddelbart, trekker vibratoren vekk. Hun kjenner hvordan hun vil skrike ut i frustrasjon, kjenner hvordan kroppen hennes lengter etter mer. «Hysj,» sier han kaldt. «Du trenger å lære hvem som bestemmer her.» Han venter noen sekunder til, lar kroppen hennes roe seg ned, før han begynner på nytt. Vibratoren mot klitten hennes, sirkulerende, pressende. Igjen bygger spenningen seg opp, varmere og sterkere denne gangen. «Nær… vær så snill, Jens, jeg er så nær,» tigger hun.

Han stopper igjen. Hun gråter nå, tårene presser på av ren frustrasjon. «Du sa at du skulle adlyde,» sier han, og stemmen hans er hard som stål. «Adlyd.» Han begynner igjen. Denne gangen er det enda verre. Følelsen er mer intens, behovet mer desperat. Hun biter seg i leppen, prøver å holde igjen, å forlenge nytelsen så lenge som mulig, men kroppen hennes svikter henne. «Jeg… jeg kan ikke…» stønner hun. «Jeg kommer…»

«Nei,» sier han og trekker vibratoren vekk i siste sekund. Kroppen hennes skjelver i den uoppfylte spenningen, en tomhet som er nesten smertefull. Han ser på henne, ser hvordan hun ligger der, sliten og frustrert, og han nikker fornøyd. «Godt. Nå forstår du.» Han slår av vibratoren og legger den fra seg. «Kle på deg og gå hjem, Siv. Og neste gang… sørg for at du er glattbarbert.»