Skyggespill

4 (2)

Den siste powerpoint-presentasjonen er endelig over, og applausen som følger føles halvhjertet, en høflig anerkjennelse av at dagen er over. Julie samler sammen notatene sine, kjenner det verke i nakken og utmattelsen som ligger som et tungt teppe over hele kroppen. Hun er den eneste som sitter igjen i det store, sterile konferanserommet, bortsett fra Thomas. Han står ved vinduet og ser ut over byens lys, med hendene i lommene, en silhuett mot natten. Han har ikke snakket til henne på en time, men hun har følt blikket hans, en konstant, fysisk tilstedeværelse som har gjort det vanskelig å konsentrere seg.

«En lang dag,» sier han, og stemmen hans er lav og mørke i det stille rommet. Han snur seg, og hun kjenner hvordan øynene hans fester seg på henne, en intensitet som får henne til å ånde litt fortere. «Du imponerte meg, Julie. Igjen.» Hun reiser seg, prøver å samle seg, til å være den profesjonelle konsulenten. «Det var en laginnsats,» svarer hun, og stemmen hennes er mer usikker enn hun hadde ønsket. Han smiler, et lite, know-it-all smil som irriterer og opphisser henne på samme tid. «Nei,» sier han og går sakte mot henne. «Det var deg. Du har en energi… en makt i rommet. Har du noen gang lurt på hva du kan gjøre med den makten?»

Han stopper rett foran henne, så nært at hun kan kjenne varmen fra kroppen hans. Hun kan lukte ham, hans dyre aftershave. Hun vet at hun bør ta et skritt tilbake, si noe for å avslutte denne merkelige, intime samtalen, men hun kan ikke. Hun er som frosset til gulvet. Han rekker ut en hånd, men ikke for å røre henne. Han stryker en finger langs kanten av det store konferansebordet, en lang, bevisst bevegelse. «Dette bordet har sett mange avgjørelser bli tatt,» sier han, og blikket hans er låst fast i hennes. «Mange avtaler. Mange… kontrakter.» Han ser på henne, og hun forstår hva han mener. Utfordringen ligger der i luften mellom dem, usagt, men krystallklar.

«Jeg er ikke sikker på at jeg forstår,» sier hun ertende, og stemmen hennes er knapt en hvisking. Han ler, en lav, dyp lyd. «Jo, det tror jeg du gjør.» Han tar et skritt tilbake, og gir henne rom. «Men la oss ikke snakke om det. La oss heller gjøre noe annet.» Han går mot lydspaken på veggen, og plutselig fyller en lav, sensuell rytmisk musikk rommet. Det er uventet, og det forandrer alt. Den sterile, profesjonelle atmosfæren forsvinner, erstattet av noe mørkt og intimt. Han går mot henne igjen, tar hånden hennes. «Dans med meg,» sier han, og det er ikke et spørsmål.

Han fører henne ut i midten av rommet, legger en hånd på korsryggen hennes, tar den andre hånden hennes i sin. De danser sakte, kroppene deres berøres, og hun kjenner hver eneste muskel i kroppen hans. Hun legger hodet på hans skulder, puster inn lukten hans, og for en stund glemmer hun alt. Hun er ikke lenger en ung konsulent som prøver å imponere sjefen sin. Hun er bare en kvinne som danser med en mann. Han fører en hånd opp langs ryggen hennes, inn i håret hennes, og hun kjenner en umiddelbar varme spre seg i underlivet, en pulserende følelse som får henne til å klemme lårene sammen. Han bøyer hodet, kysser henne på halsen, et lett, pirrende kyss som sender et elektrisk støt gjennom henne.

Han stopper dansen, men holder henne fortsatt tett inntil seg. Han ser på henne, og øynene hans brenner med en ny ild. «Kle av deg,» sier han, og stemmen hans er en hes kommando. Denne gangen er det ingen tvil, ingen nøling. Hun vet hva hun vil. Hun vil gi fra seg kontrollen, vil overgi seg til ham, til dette øyeblikket. Hun tar et skritt tilbake, og med sakte, bevisste bevegelser begynner hun å kle av seg. Hun tar av seg dressjakken, deretter skjorten, deretter skjørtet. Hvert plagg som faller til gulvet er en del av en rituell ofring. Hun står foran ham i bare bh og truse, og han ser på henne med et uttrykk av ren, umettet appetitt. «Fortsett,» hvisker han. Hun tar av seg bh-en, deretter trusen, og står nå helt naken foran ham i det svake lyset.

Han beveger seg mot henne, tar henne i armene sine, og kysser henne. Dette kysset er annerledes, ikke sakte og forsiktig, men desperat og lidenskapelig. Det er et kyss av en mann som har ventet, og en kvinne som endelig gir etter. Han løfter henne opp, og hun lar bena sine vikle seg rundt livet hans. Han bærer henne til konferansebordet, legger henne forsiktig ned på den kalde, harde overflaten. Han tar av seg klærne sine, og hun ser på ham, ser på den sterke kroppen hans, den harde pikken hans som allerede er erigert. Han stiller seg mellom beina hennes, og hun kjenner forventningen bygge seg opp, en spent, deilig følelse i hele kroppen.

Han trenger inn i henne, og et felles stønn slipper ut fra leppene deres. Han fyller henne helt, og følelsen er overveldende, deilig. Han beveger seg sakte, dype, kontrollerte støt som får hele kroppen hennes til å gispe. Hun henger på ham, neglene hans borer seg inn i rumpa hennes, og hun stønner mot øret hans, en lav, hes lyd. Han retter seg opp, tar tak i hoftene hennes, og øker farten. Hvert støt er hardere enn det forrige, og hun kjenner at en orgasme bygger seg opp dypt inne i henne. Det føles som en storm som samler kraft, en vind som øker i styrke for hvert sekund. Hun kommer med et høyt skrik, et skrik hun ikke prøver å dempe, og kroppen hennes spenner seg i en hard, ukontrollert krampe.

Han fortsetter å knulle henne gjennom orgasmen hennes, lar henne nyte den til fulle, før han trekker seg ut. Han snur henne rundt, får henne til å stå på alle fire på bordet. Han stiller seg bak henne, og trenger inn i henne igjen, fra en ny vinkel. Denne gangen er det råere, mer primitivt. Han griper tak i hoftene hennes, og knuller henne hardt, uten nåde. Hun kjenner at en ny orgasme bygger seg opp, og denne gangen er den enda sterkere. Hun kommer igjen, og denne gangen er det et lavt skrik, nesten lydløst, mens kroppen hennes rister ukontrollert. Han kommer kort tid etter, et dypt, dypt stønn, og hun kjenner hvordan pikken hans pulserer inne i henne mens han fyller henne med sæden sin.

De ligger der på bordet etterpå, pusten deres er den eneste lyden. Hun har aldri følt seg så levende, så fullstendig og totalt i øyeblikket. Han stryker henne over ryggen, kysser henne forsiktig på skulderen. «Du er utrolig,» hvisker han. Hun svarer ikke, bare nyter øyeblikket. Neste morgen er hun på plass i konferanserommet klokken åtte, skarp og profesjonell i en ny dress. Thomas er allerede der, sammen med kunden, en viktig, eldre mann ved navn Bjørn. De setter seg, og presentasjonen begynner. Julie er i sitt ess, selvsikker og kunnskapsrik. Hun er midt i en viktig slide da hun kjenner en svak vibrasjon i trusen sin. Hun gisper lett, men kler det over som et host. Hun ser på Thomas, som ser helt uanfektet ut, men hun ser det lille, frekke smilet i munnviken hans. Han har en fjernstyrt vibrator i trusen hennes. Vibrasjonen øker i styrke, og hun kjenner hvordan fitta hennes blir våt, hvordan konsentrasjonen hennes svikter. Hun prøver å fortsette, men stemmen hennes er ustø. «Unnskyld,» sier hun og tar en slurk vann. «Bare en tørr hals.» Thomas sender henne en melding på telefonen, som ligger foran ham på bordet. Hun kan ikke se den, men hun kan gjette hva den sier. Vibrasjonen øker igjen, og hun kjenner at en orgasme bygger seg opp. Hun må holde ut. Hun må. Hun ser på Thomas, og han ser på henne, og i det øyeblikket vet hun at hun har tapt. Eller kanskje har hun vunnet. Hun aner ikke. Hun vet bare at hun er hans.