Stille som mus

5 (1)

Allerede den første kvelden ble vi enige om at det måtte bli en tradisjon. Jeg og min mann hadde fått en bok med drinkoppskrifter til jul, og bare to uker senere inviterte vi de vi hadde fått den av til en forfriskende kveld. Også et annet par ble invitert. Så der satt vi da, Hanne og Jon, Cecilie og Lasse, meg og Petter.

Alle hadde fått beskjed om å kjøpe en flaske brennevin og to flasker blandevann hver. Cecilie hadde også tatt med mynteblader. Ivrig slo vi opp i boken der vi fant både gamle favoritter og nye tips. Til å begynne med fulgte vi oppskriftene og lagde Tom Collins, Cosmopolitan og Mojito etter nøye oppmåling, men etter hvert som kvelden ble til natt gikk vi over til stadig mer improvisasjon.

«Cecilie. Bli med, vi må lage nye drinker,» sa jeg til henne så fort en runde var over. Hun var den som ved siden av meg syntes dette var aller morsomst. Dessuten var vi et godt team. På kjøkkenet lot vi forslagene til ingredienser hagle mens vi sto tvekrokede av latter, og smakte oss frem til den ene drinken mer kreativ enn den andre.

Dermed ble det oss som drakk soleklart mest. Det var greit, for det var samtidig vi som tålte mest. Da Hanne og Jon gikk hjem i tre-tiden, tok det ikke lang tid før både Lasse og Petter begge sloknet i sofaen. Jeg og Cecilie satte oss på kjøkkenet og drakk, skålte og skravlet til klokken ble seks.

En måneds tid senere var vi klare for å gjenta suksessen. Da var det imidlertid blitt forandringer i troppene: Cecilie hadde slått opp med Lasse. Det la ingen demper på stemningen. Snarere tvert imot. Forholdet deres hadde skrantet lenge, og nå hadde Cecilie endelig hatt vett til å gi ham kurven. Jeg merket at hun ikke hadde angret et sekund – hun var lystigere enn på lenge, hvilket, som du kanskje forstår, ikke sier så rent lite. Hun var helt i 100.

Kvelden fulgte det samme mønsteret som den forrige. Til å begynne med serverte vi drinker helt etter boken, men så fikk fantasien friere spillerom. Denne gangen hadde vi i tillegg til tøysevannet kjøpt inn mer stæsj, og kunne servere med parasoller, pinner og bær i en salig og fargerik røre. Dette gjorde selvfølgelig ikke noe for å dempe stemningen på kjøkkenet.

Men der var samtidig en annen forandring: Innimellom alle latterkulene lå en følelse av en mer intim undertone. Du vet, en slik som oppstår når en rekke detaljer føyer seg sammen til noe du aner er et mønster: Et blikk som varer akkurat litt for lenge; en hånd som stryker deg over ryggen; et ansikt som liksom nærmer seg idet dere drikker av samme glass med sugerør.

Jeg og Cecilie hadde flørtet før, og en kveld, i en mørk gang i løpet av en skolefest, hadde vi kysset hverandre under en omfavnelse i felles glede over noe jeg nå har glemt hva var. Men kysset husker jeg. Svært godt. Det ble likevel ikke til noe mer. Jeg tror ingen av oss hadde noen interesse av det den gangen.

«Hvordan ser jeg ut?» spurte jeg mens hun blandet martini med noe tonic, «det føles som om lebestiften ikke er hva den var.»

«Alltid lurt med litt mer lebestift,» svarte hun diplomatisk.

«Pokker. Den er ikke bra den nye jeg kjøpte.»

«Se i veska mi. Ta litt av min.»

Jeg gjorde som hun sa, og lente meg med baken inn mot kjøkkenbenken mens jeg la på et lag av hennes lebestift. Jeg lagde kyssemunn til henne.

«Hm?»

«Veeeldig fint,» sa hun, og vi gikk for å servere «Cecilies og Noras Supersnurr».

Som sist seiret b-menneskene over a-menneskene. Idet vi hadde begynt å få fart på dansegulvet takket Hanne og Jon for seg, mens gubben min sa godnatt og trakk seg inn på soverommet ved siden av stuen. Jeg og Cecilie hadde ikke tenkt til å sove på lenge. Vi ristet på hodet og kalte dem noen stakkars gamlinger.

Deretter hoppet og spratt vi til Beatles, danset som Madonna og smøg oss sensuelt rundt til «All That Jazz». Så fant jeg frem noe gammel tango. Begge kunne trinnene, for vi hadde vært på tangokurs sammen da vi var to par. Vi tok tak i hverandre og lot lidenskapene strømme mens vi byttet på å føre, klynget oss til hverandre, spant rundt, sparket høyt og nærmest slåss med hverandre der ute på gulvet, innimellom alle de fyrrige blikkene vi lot gnistre mellom øynene våre.

Ved slutten av en sang greide jeg ikke lenger å holde inne: «Vet du hva, Cecilie? Du er noe av det peneste jeg vet.» Så kysset vi hverandre. Om det først var ment å være kort, gjorde ingen av oss tegn til å bryte opp. Snarere sank vi lenger og lenger inn i hverandre. Hodet mitt snurret svimmelt rundt, og før jeg visste hvorfor hadde jeg lagt hendene mine rundt Cecilies midje og trukket henne mot meg.

Alle andre følelser enn at det var helt vidunderlig å ha henne inntil meg slik var borte. Hun må ha følt det samme, for hun la hendene på de bare skuldrene mine. De var herlig myke. Og når de strøk meg over nakken, halsen og overarmene, var det så jeg mistet pusten. Jeg var i ferd med å drukne i Cecilie, og visste bare at jeg ville ha mer, nå, her.

«Kom,» sa jeg, «vi legger oss på sofaen.»

«Men…»

«Vi må bare være stille. Petter sover tungt når han først har sluknet, og i hvert fall når han har drukket. Han tåler så lite. Kom. Bare kose litt,» sa jeg med et bedende blikk og trakk henne ned over meg. Hun fulgte villig etter. Musikken hjalp til ved å overdøve knisingen vår. Vi ga hverandre et par lette og forte kyss mens vi strøk hverandre gjennom håret.

«Du er virkelig noe å se på,» sa hun til meg. «Vet du det? Vet du hvor vakker du er?»

«Men du er nydelig,» sa jeg, og vi smeltet sammen i et tungt kyss igjen.

Mens vi lå slik slynget vi oss inn i hverandre. Hun hadde på seg et par lette bukser og en bluse; jeg hadde skjørt, strømper i en hofteholder og en ermeløs topp. Nå følte jeg formene hennes buktet seg mot meg. Det var som om vi elsket med klærne på, underlivet mitt sto i brann, og jeg tok til å trekke toppen min oppover.

Hun merket det. Hun avbrøt kyssingen og stirret mot brystene mine idet de kom til syne. Frykten for å ødelegge alt fikk hjertet mitt til å hoppe over et slag, før jeg så at hun ikke greide å tvinge tilbake et smil.

«Nora… Hva er det vi driver med? Det er jo helt vilt.»

«Neida, det er bare moro. Er de ikke fine?»

«Joda, veldig fine,» sa hun, og bøyde seg ned uten å vente på svar. Leppene hennes mot de følsomme brystspissene mine var noe helt annet enn tilsvarende med Petter. Hun trakk dem inn i munnen, sugde, lot tungespissen leke med dem, kysset og kjærtegnet til de struttet i glede. Jeg kunne ikke annet enn å gi fra meg noen hikst i ren opphisselse.

Men svakt, svakt; vi måtte være stille som mus. Derfor hvisket jeg bare til henne hvor deilig det var.

«Og nå meg,» hvisket hun tilbake og reiste seg opp på knærne, tok av seg blusen og lente seg fremover. Et bryst dalte inn i munnen min. Idet jeg begynte å slikke og suge henne, var det som om jeg intuitivt forsto hva som bragte mest glede. Som om hennes bryst skulle være mitt eget. Cecilie pustet tyngre. Jeg begynte å like situasjonen. Det var spennende å elske med Cecilie og ha Petter så nær.

At jeg var utro falt meg aldri inn. Under en av våre samtaler om sex hadde jeg en gang vært nære ved å spørre ham om hva han ville sagt om jeg sa jeg ønsket å elske med ei annen jente. Spørsmålet hadde stanset på tungespissen, men jeg tror jeg vet hva han ville svart. Han ville ikke nektet meg det. Om han ville sagt det var greit jeg gjorde det i stuen med ham liggende på soverommet, er nok mer tvilsomt.

Hva kan jeg si til mitt forsvar? Bare at jeg for alt i verden ikke ønsket at dette vidunderlige mellom meg og Cecilie skulle ta slutt. Som om det bare var her og nå som gjaldt.

Cecilie heiste seg ned, og vi ble igjen liggende mot hverandre og kysse. Underlivet mitt brant stadig. Jeg tok tak i skjørtestrikken og trakk det ned mot knærne, slik at trusene mine gnisset mot Cecilies bukser. Nå var det som om hun begynte å bli urolig.

«Skal du kle av deg helt?» spurte hun.

«Liker du det ikke?»

«Jeg vet ikke.»

«Cecilie,» hvisket jeg, «det er i orden. Men å gi seg nå er som å gi avkall på desserten. Og jeg har da kjent du har gnidd deg mot meg. Vil du ikke ha orgasme?»

Hun svarte ikke, men jeg så skyggen av tvil over ansiktet hennes.

«Hadde ikke det vært skjønt? Ikke si du ikke har lyst.»

«Men,» begynte hun stille, «kan du få orgasme uten å lage lyd? Jeg tviler ærlig talt på om jeg kan. Og hva da? Misforstå meg ikke; du er nydelig. Men nå?»

«Vil du ikke prøve? Ta det som en utfordring,» sa jeg.

Hun fikk et glimt i øye, så sprakk hun i et smil. «Gud,» svarte hun, «jeg er så full. Jeg er så full, Nora. Hinsides. Og du er så deilig. Du får meg med på hva som helst. Greit. To lydløse orgasmer – hvordan det nå skal gå an. En til deg og en til meg. Hjelp.»

Hun rettet seg opp igjen og trakk av meg skjørtet. Hun la en hånd mot trusene mine og masserte musa mi gjennom det tynne stoffet.

«Skal si du er våt,» kniste hun forsiktig, og trakk trusene av meg. Hofteholderen og strømpene lot hun være. Deretter dro hun av seg bukser, strømper og truser, og la seg ned over meg. Nå lå vi nakne mot hverandre. Av alt som hadde skjedd i løpet av den siste halve timen, var det ingenting som kunne måle seg med dette.

Brannen i underlivet spredte seg til resten av kroppen. Cecilies hete tunge skjøt inn i munnen min, og fingrene hennes lekte lett over halsen og skuldrene mine. Hoftene våre støtet mot hverandre, fortere og fortere, til bevegelsene var utenfor viljens kontroll, og jeg for alt i verden kjempet for ikke å gi slipp på denne ene tanken: Stille nå. Den forsiktige stønningen min fikk lyd av «hysj, hysj, åh, hysj.» Cecilie kniste.

«Jada jada,» hvisket hun.

Jeg slo armene enda tettere rundt henne for å klemme henne hardere mot meg. Hendene mine strøk over ryggen hennes, vi kysset og kysset, gned, buktet og filtret oss inn i hverandre. Nytelsen ville liksom ingen ende ta; den omsluttet meg fullstendig i form av Cecilies myke kropp, hennes kjærtegn, kyss og deilige parfyme.

Med ett var det som om underlivet mitt badet i en varm flod. Cecilies hofter rykket i en enda raskere takt mens jeg hørte hvordan hun undertrykket skriket hun så gjerne ville la følge orgasmen. Det var både komisk og rørende. Jeg strøk henne forsiktig, kysset henne på kinnet og lot henne synke sammen over meg.

«Du har ikke kommet ennå du?» spurte hun lavt.

«Nei,» svarte jeg.

Dermed ålte hun seg bakover til hun lå med hodet mellom bena mine. Hun dykket ned, og ga meg vidunderlig cunnilingus. Med både tungen og fingrene pirlet, pinte og frydet hun meg med sine raske, myke bevegelser. Og så, som om hun merket jeg nærmet meg klimaks, lot hun tungen gli bare langsomt over meg – det var knapt til å holde ut. Jeg grep en pute og trykket den alt jeg kunne mot ansiktet, og da orgasmen kom som en bølge gjennom hele kroppen lot jeg den kvale et lavt skrik.

Siden lå vi der ved siden av hverandre, fredfylt omslynget i et mykt favntak, helt til det ble på tide for meg å gå inn til Petter.

Morgenen etter hadde vi en hyggelig frokost for tre.