Studentfesten

0 (0)

Luften i kollektivstua er tykk av søl, svette og en svak eim av utgått øl. Professor Berg ser seg rundt, føler seg som en fossil i sin skjorte og dressbukse midt blant studenter i slitte t-skjorter og jeans. Astrid ler høyt av en dårlig vits fra en kompis, og han legger merke til hvordan hun kaster hodet bakover, hvordan halsen strekker seg, en lang, slank linje han plutselig har lyst til å følge med tunga. Han skjemmes litt over tanken, tar en slurk av den lunkende ølen sin og prøver å konsentrere seg om samtalen om Foucaults maktanalyser, men ordene svirrer og blir bare til bakgrunnsstøy. Det er kanskje den femte eller sjette ølen, han har sluttet å telle.

Astrid fanger blikket hans over bordet, smiler det frekke smilet hennes, det samme hun alltid gir ham i forelesningsrommet når stillheten strekker seg og hun vet at han vurderer å spørre nettopp henne. Hun reiser seg, og han ser hvordan buksa hennes strammer rundt hoftene når hun bøyer seg for å hente en ny flaske vin fra gulvet. Han kjenner et støt, rent og uventet, et pulserende begjær som er så fysisk at det nesten får ham til å gispe. Festen tynnes utover natta, folk forsvinner ut i døråpningen med klyper og takk for i kveld, til slutt er det bare han, Astrid og en annen gutt som sover med hodet i fanget til en jente i sofaen.

Astrid setter seg ved siden av ham, nærmere enn nødvendig, og han kjenner varmen fra hennes lår mot sitt eget. «Så, professor,» hvisker hun, og alkoholen har gjort stemmen hennes dypere, litt hes. «Liker du deg bedre her enn i auditorium B?» Han kan bare nikke, føler seg som en idiot, en tenåring igjen, usikker og ukomfortabel i sin egen kropp. Hun legger en hånd på låret hans, en liten, bestemt berøring som sender et elektrisk støt gjennom hele systemet, og han vet at dette ikke lenger handler om Foucault.

Hun reiser seg, tar ham i hånden, og han følger etter som i trance, inn på det rotete kjøkkenet hvor halvspiste potetgullposer ligger strødd utover benkeplaten. Hun snur seg, presser ham hardt inntil kjøleskapet, og kysser ham. Det er ikke et romantisk kyss, det er hardt og krevende, og han kjenner smaken av rødvin og ukvemsord i munnen hennes. Hånden hennes finner veien ned til buksa hans, knaper den opp med en bestemthet som får ham til å stønne mot leppene hennes.

Hans egen hånd finner veien under genseren hennes, oppover den glatte huden på ryggen hennes, og han kjenner hvordan hun rykker til, en liten skjelving som er ren nytelse. Astrid bryter kysset, puster tungt mot halsen hans, og fører ham bort til den ene spisebordstolen. «Sett deg,» kommanderer hun, og han adlyder, føler seg hjelpeløs og ekstremt tent på samme tid. Hun trekker av seg genseren, viser frem en svart, enkel BH, og stillingen foran ham.

Så trekker hun ned buksa hans, og pikken hans spretter fri, allerede hard og boblende av forventning. Hun bøyer seg ned så hun blir stående på kne mellom bena hans, tar ham i hånden, gir ham et smil, før hun bøyer seg frem og tar pikken hans i munnen. Professor Berg gisper av både nytelse og overraskelse. For 5 minutter siden så han definitivt ikke dette komme og i et kort øyeblikk tenker han at dette er feil. Fullstendig galt og fullstendig umoralsk. Men han greier ikke å stoppe det.

Munnen til Astrid beveger seg opp og ned lags skaftet, leppene hennes er myke og munnen varm. Hun løfter hodet og ser på ham. «Liker du det» Hun runker ham sakte når hun spør, samtidig som hun smiler bredt. Hun vet svaret, hun bare erter ham.
Han nikker. «Ja, ikke stopp, vær så snill»
Astrid ler lavt, før hun bøyer seg frem igjen og tar pikken hans i munnen igjen, og fortsetter å suge ham slik han aldri kan huske å blitt sugd før.
Berg kjenner det knyter seg i ballene og stønner lavt.
Lyden får Astrid til å se opp. «Jeg vil kjenne pikken din i meg» sier hun, før hun reiser seg opp.

Hun står foran ham og trekker raskt av seg trusa, før hun trekker opp skjørtet. Han ser at hun er helt glattbarbert nedentil. Sakte stiller hun seg over ham og griper tak i pikken hans med en hånd. Han kjenner hvordan hun stryker over fitta si med tuppen og kjenner hvor glatt og våt hun er, før hun senker kroppen og fører ham dypt inn i seg med en eneste bevegelse. Han gisper, kjenner hvordan hun er trang og våt, hvordan hun omfavner ham fullstendig. Hun begynner å ri ham, sakte først, så raskere, og han ser opp på henne, ser hvordan brystene hennes beveger seg i takt med rykkene hennes, hvordan øynene hennes er lukket i ren nytelse.

Han griper tak i hoftene hennes, hjelper henne, presser henne dypere ned på seg, og hører de våte lydene fra hennes fitte som sluker pikken hans om og om igjen. Det er rått og ukomplisert, bare to kropper som søker etter nytelse, og han glemmer helt at han er professor, at hun er student, at dette er forbudt og galt. Astrid bøyer seg fremover, kysser ham igjen, og denne gangen er det mer lidenskapelig, mer desperat. «Ikke ennå,» hvisker hun igjen, som om hun leser tankene hans, og hun skyver ham forsiktig vekk fra seg.

Astrid reiser seg opp og trekker ham på bena. Han føler seg som en dust, med buksa rundt anklene og får sparket den av seg. Hun snur seg og bøyer seg fremover, over kjøkkenbenken. Han stiller seg bak henne, trekker opp skjørtet hennes og ser hvordan hun sprer bena, gir ham plass. Han griper om pikken og styrer den på plass i henne. Hun stønner lavt og han griper hardere om hoftene hennes. Nå er det han som har kontrollen og han støter hardt ut og inn av henne.

Han hører hvordan hun stønner høyt for hver gang han treffer bunnen og når han ser ned, ser han hvordan pikken glir inn og ut av henne, dekket av hennes safter, og kjenner hvordan orgasmen bygger seg opp i ballene hans. Han gjør sitt beste for å holde igjen, kjenner hvordan hun strammer seg rundt ham, hvordan hun begynner å skjelve, og han vet at hun er rett ved å komme.

Hun kommer med et høyt, ukontrollert skrik, og han føler hvordan bølgene av orgasmen hennes rister gjennom kroppen hennes, og det er alt som skal til for at han også skal eksplodere. Han spruter seg inne i henne, fyller henne med sin varme sæd, og de blir stående slik et øyeblikk, pustende og skjelvende, før han langsomt trekker seg ut. Litt sæd drypper ut av fitta hennes og lager en liten dam på gulvet mellom bena hennes. De står fortsatt nakne på det rotete kjøkkenet, og den eneste lyden er den tunge pusten deres og den svake snorkingen fra gutten i sofaen.

Astrid smiler til ham, det samme frekke smilet som før, men denne gangen er det annerledes, mer tilfredsstillende. «Vel, professor,» sier hun, «Det var en interessant forelesning.» Han kan ikke annet enn å le, føler seg lett og fri, som om en stor byrde er løftet fra skuldrene hans. Han kler på seg i stillhet, og mens han knapper skjorta, ser han hvordan hun ser på ham, det er en ny, anerkjennende glød i øynene hennes.