Tinderdate

4 (1)

Harald sitter i sofaen og stirrer på telefonen. Det er lørdag kveld, klokken er halv elleve, og han har allerede sett to episoder av en serie han egentlig ikke bryr seg om. Leiligheten på Frogner føles større enn den burde, med de tomme veggene der hennes bilder hang før, og han kan høre naboen over som har fest. Det er en måned siden bruddet, og han har ennå ikke helt funnet ut hvordan man håndterer dette med å være singel.

Han åpner Tinder-appen, den som har ligget der i årevis, nesten glemt. Profilen hans er fra 2019, et bilde der han holder en fisk han har fanget, noe han nå skjønner er teit. Men han orker ikke å oppdatere den. Han begynner å sveipe, halvveis distrahert, halvveis desperat. Bare for å ha noe å gjøre. Venstre, venstre, venstre. Så stopper han.

Hun heter Silje. Hun er 34, ifølge profilen, og har et bilde der hun ler med øynene, ikke bare med munnen. Det er noe med blikket hennes, noe utfordrende, som om hun vet noe han ikke vet. Han sveiper høyre, mest på impuls, og så legger han fra seg telefonen og går for å hente en ny øl.

Når han kommer tilbake, har de matchet. Han stirrer på skjermen. Han har ikke matchet med noen før, han har egentlig aldri brukt tinder. Det var noe som ble installert for gøy, en gang for lenge siden. Han og Marianne moret seg med å sveipe en lørdag de satt og drakk vin. De så på alle de desperate menneskene og lo for seg selv. De trengte ikke å bekymre seg for å finne en partner, forholdet deres var solid. De skulle tilbringe resten av livet sammen. Det var den gangen. Mye har endret seg siden da. Han vet ikke helt hva han skal gjøre nå. Så begynner hun å skrive.

«Hei. Du bor visst like i nærheten.»
Harald svelger. Han ser på profilen hennes igjen. Hun er ikke egentlig klassisk vakker, ikke på den måten eksen hans var. Hun har et ansikt med karakter, sterke bryn, en nese som er litt stor. Men det er noe med kroppen hennes, den måten hun poserer på i det andre bildet, med hånden på hoften, med en selvsikkerhet som er nesten umulig å motstå.
«Ja,» skriver han tilbake. «Frogner. Du også?»
«Bogstadveien. Jeg kan se deg fra vinduet mitt hvis jeg bruker kikkert.»
Han ler, en overrasket lyd som kommer ut i den tomme leiligheten. «Skummelt. Skal jeg vinke?»
han får en latter emoji i retur. «Først må jeg få den nøyaktige adressen din.»
Harald nøler, så går det en liten faen i ham og han sender adressen. «Det står Eriksen på ringeklokken,» avslutter han med.

Det blir helt stille. Så dukker det opp tre prikker på skjermen. Han venter. Så blir prikkene borte. Harald lurer på om han var for frempå. Om han skremte henne. Så dukker prikkene opp igjen.
«Jeg kommer over om tyveminutter, må bare ta en rask dusj først.»

Harald stirrer på meldingen. Dette går for fort. Han er ikke klar. Han har ikke ryddet, han har ikke dusjet etter trening, han har en vask med skitne tallerkener stående på kjøkkenbenken. Men noe i ham, noe som har ligget i dvale under hele forholdet, våkner. Det er den der følelsen av at noe kan skje, at kvelden kan ende annerledes enn den begynte. Han nøler, usikker på hva han skal si. Så biter han tennene sammen og taster et svar.
«OK,» skriver han. «Men jeg må advare deg. Jeg er nylig singel. Jeg er rusten.»
«Perfekt,» skriver hun tilbake. «Jeg er ekspert på rustne menn.»

Han rekker å dusje, får bytte sengetøy i en fart, stapper skitne klær i skapet og tørker raskt over stuebordet. Han rekker nesten ikke å bli nervøs før dørklokken ringer. Han åpner, og der står hun. Hun er lavere enn han trodde, kanskje 165 centimeter, med hår som er klippet kort, nesten buzz cut, og en svart kjole som henger løst over kroppen hennes.

«Hei,» sier hun. «Jeg er Silje.» «Harald,» sier han, og han hører at stemmen hans er litt for høy, litt for ivrig. Hun smiler, og det er det samme smilet som på bildet. «Kan jeg komme inn, eller skal vi stå her i gangen?» Han flytter seg, føler seg som en idiot, og hun går inn. Hun ser seg rundt, og han ser leiligheten gjennom hennes øyne. Den er stor, med møbler han og eksen kjøpte sammen.
«Stilig,» sier Silje. Hun setter seg i sofaen hans, den der de to satt i nesten ti år og så på TV, og hun legger beina opp under seg på en måte som er så avslappet at han nesten blir sjalu. «Så du er nylig singel,» sier hun. «Fortell.»

Harald setter seg i stolen ved siden av, den som egentlig er for gjestene. «Ti år,» sier han. «Siden videregående. Hun var… vi var… det ble ikke.» Silje nikker. «Jeg har vært singel i fem år,» sier hun. «Og jeg elsker det. Jeg er ikke ute etter noe seriøst. Jeg er ute etter…» hun gjør en gest med hånden, «Noe uforpliktende og moro. Du skjønner hva jeg mener?»
Han skjønner. «Jeg er ikke sikker på om det egentlig er det rette for meg,» sier han med et usikkert smil. «Det uforpliktende. Jeg har aldri gjort det før.» Silje ler, ikke av ham, men med ham. «Vel, om du aldri har prøvd, kan du heller ikke si at du ikke liker det,» sier hun. «Min mor har alltid sagt at det er bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre på noe man ikke har gjort.»

Harald ser på henne. Hun har små hender, legger han merke til, med velstelte negler. Hun har en liten tatovering på handleddet, et symbol han ikke kjenner igjen. «Hva er det som går av meg,» sier Harald plutselig og reiser seg. Han går raskt ut på kjøkkenet og henter en flaske kald hvitvin og to glass. Hun tar en munnfull, lar vinen hvile litt i munnen før hun svelger. «God.»

De blir sittende å snakke, det føles som om de har kjent hverandre lenge. Hun har en smittende latter som gjør det umulig å ikke le med. Brått sier hun: «Kom hit.» Han reiser seg, går bort til henne, og hun tar tak i hånden hans. Hendene hennes er varme, og hun trekker ham ned ved siden av seg i sofaen. Han lar seg lede, og så setter hun seg på fanget hans.

Situasjonen eskalerer raskt. Fra å sitte på hver sin side av stuebordet, til at hun sitter på fanget hans. Han har ikke forventet det, og han kan kjenne vekten hennes mot lårene, varmen fra kroppen hennes gjennom den tynne kjolen. Hun legger armene rundt halsen hans og ser på ham. «Du rister,» sier hun. «Jeg vet,» sier han. «Jeg er nervøs.» «Det er søtt, du er så uskyldig» sier hun, og så kysser hun ham.

Det er ikke noe forsiktig kyss. Det er sultent, vått, og hun bruker tungen med en selvsikkerhet som tar pusten fra ham. Han kysser tilbake, klønete i begynnelsen, det føles som om han har glemt hvordan man kysser. Men hun leder ham, viser ham hva hun vil ha, og snart er han med.

Hun beveger seg på fanget hans, ikke mye, bare små bevegelser med underlivet mot kroppen hans, men nok til at han kan kjenne at han blir stiv. Det skjer raskt, det er uunngåelig, og hun merker det. Hun trekker seg litt tilbake, smiler ertende mot ham, og så begynner hun ertende å bevege seg igjen. Han kan kjenne varmen fra underlivet hennes. «Noen har våknet,» sier hun med et uskyldig smil. «Jeg beklager,» sier han. «Ikke beklag. Jeg liker det. Jeg liker deg.»

Hun tar tak i hendene hans, legger dem på hoftene sine. Han kan kjenne beinene hennes under stoffet, varmen fra huden. «Jeg vil at du skal være her, leve i nuet,» sier hun. «Ikke tenke. Bare la deg rive med.» Hun løfter armene, og han forstår at hun vil at han skal ta av henne kjolen. Han griper i kanten, drar den oppover, og så er den av.

Under har hun ingenting. Ingen bh, ingen truse, bare naken, solbrun hud. Brystene hennes er runde, faste, med mørke brystvorter som allerede er stive. Maven hennes er flat og kjønnet hennes glattbarbert.
«Du er vakker,» sier han, og han mener det. Hun ler. «Takk, men nå syntes jeg du skal kle av deg også. Det er urettferdig om det er bare jeg som skal være naken.» Han drar av seg skjorten og kaster den gulvet. Han er litt flau, for han har ikke trent på måneder, og magen er ikke lenger like flat som den en gang var. Men hun ser på ham som om han er perfekt, som om hver del av ham er ønsket.

Hun reiser seg, og han savner varmen fra kroppen hennes umiddelbart. Så tar hun tak i beltet hans, åpner det, og han løfter rumpa så hun får dratt ned buksene hans. Kuken hans springer ut, hard, som en spent stålfjær. Hun faller ned på kne mellom bena hans. Blir stående på kne på gulvet foran ham. Hun griper om pikken hans med hånden, og han stønner lavt. «Den er Fin,» sier hun. Hun studerer pikken hans, samtidig som at hun trekker forhuden litt opp og ned langs skaftet et par ganger. Harald kan se at hun har et lite smil om munnen. «Den er tykk. Jeg liker at de er litt tykke.»

Hun begynner å runke ham, sakte, med en fast hånd som stryker fra roten til tuppen. Hun bruker den andre hånden til å kjærtegne ballene hans, nesten som om hun veier dem. Harald lener seg litt tilbake og blir sittende å nyte følelsen av hendene hennes på pikken sin. Han lukker øynene og bare nyter. Så kjenner han tungen hennes, som stryker oppover undersiden av skaftet. Sakte og ertende. Han nyter følelsen av tungespissen som vibrerer mot undersiden av kukhodet, før hun åpner munnen og slipper ham inn. Harald knytter nevene. «Herregud, det er deilig,» stønner han frem. Hun svarer ikke, bare fortsetter å suge ham rolig, samtidig som hun fortsetter å bruke begge hender på ham.

«Å, herregud, nå må du faktisk stoppe,» stønner han. «Jeg vil… jeg vil også smake.» Hun smiler. «Endelig. En mann som spør.» Hun setter seg ved siden av ham i sofaen, lener seg tilbake, og sprer beina. Han stiller seg på kne mellom bena hennes. Han kan se fitte hennes, mørk og fuktig, han kan se klitten som titter frem øverst, som er liten rød ert. Han bøyer seg frem og så begynner han å slikke henne.

Hun smaker nesten ingenting, kanskje litt søtt. Hun er varm mot tungen hans. «Der,» stønner hun. «Ja, der. Fortsett. Hardere.» Han suger på klitten hennes, beveger tungen i sirkler, og han kan høre hvordan pusten hennes blir tyngre. Han kan se magen hennes spenne seg. Hun beveger hoftene mot munnen hans, hånden hennes fletter seg inn i håret hans og presser ansiktet hans tettere mot kjønnet hennes. Han presser to fingre inn i henne. Smiler for seg selv når han merker hvordan det rykker til i kroppen hennes når han sakte begynner å bevege de ut og inn av henne. Han kan kjenne at hun er nær. «Ikke stopp,» stønner hun. «Jeg kommer. Fortsett. Jeg kommer.»

Han merker hvordan musklene hennes trekker seg sammen, hun stønner høyt, en lyd som er nesten et skrik, kroppen hennes som spenner seg når hun løfter seg opp mot ham, hvordan hele kroppen hennes rister, hånden som drar hardt i håret hans så det nesten gjør vondt. Så faller hun bakover og synker ned i sofaen. Han stryker over fitta hennes med tunga igjen og morer seg over hvordan hun rister av den lette berøringen. Han retter seg opp, ser på henne. Øynene hennes er blanke, kinnene røde. «Takk, det var deilig,» sier hun smilende. Han løfter seg litt lenger opp. Tar tak rundt hoftene hennes og trekker henne mot seg, så rumpa hennes blir liggende mot kanten av sofaen. Pikken hans er bare centimeter fra kjønnet hennes. Han ser på henne. Ser at hun smiler. Han står stille, gir henne tid og mulighet til å stoppe ham. Men hun vil ikke at han skal stoppe. Hun sier ingenting, men griper tak om pikken hans, trekker ham nærmere. Han kan kjenne varmen fra henne når hun stryker kukhodet opp og ned langs sprekken et par ganger, før hun setter den mot åpningen. Blikkene deres møtes. Sakte presser han seg inn i henne.

Pikken hans glir lett inn i henne. Hun er trang, varm, og han nyter følelsen av hvordan fitta hennes omfavner pikken hans. Han kan kjenne hver fold, hver muskel som omslutter ham. «Ja,» sukker hun. «Knull meg.» Han begynner å bevege seg, hun støter imot. I starten er det litt klønete, som to kropper som ikke helt jobber likt, men snart finner de en felles rytme. Hun griper tak i rumpa hans, drar ham mot seg.

«Hardere,» stønner hun. «Knull meg hardere.» Det er noe med ordene hennes, måten hun snakker på, råheten, som får noe til å slippe i ham. Han tenker ikke lenger på eksen, på bruddet, på alt som har vært. Han tenker bare på dette, på kroppen under ham, på følelsen av å være inni henne.

Han løfter seg litt opp, får bedre tak, og så begynner han virkelig å knulle henne. Det er ikke lenger noen finesse ved det, det er bare ham som drar seg ut og støter inn igjen, som hører henne stønne, som ser brystene hennes riste med hvert støt. Hun griper tak i skuldrene hans, graver neglene inn, det gjør vondt, men det er en god smerte.

«Jeg kommer snart igjen,» stønner hun. «Ikke stopp. Ikke stopp. Fortsett, knull meg. Herregud, pikken din er så deilig.» Han stopper ikke. Han fortsetter, og han kan kjenne at han også er nær, at kulen i magen hans er klar til å sprekke. Hun stønner høyt, en lyd som er nesten et skrik, og så spenner kroppen hennes seg. Han kan kjenne musklene inni henne trekke seg sammen, pulserende rundt ham, og det er for mye for ham.

Han støter dypt inn en siste gang, før han trekker seg ut. Han tar tak rundt pikken og runker raskt. Med et stønn kommer han. Spruten hans treffer maven hennes, den ene puppen hennes. Hun ler, ser på ham, ser på pikken hans. Ser ham sprute igjen.

De siste dråpene drypper ned og blir liggende på venusberget hennes. «Du hadde ikke trengt å stoppe,» sier hun. Han ser på henne, smiler usikkert. «Jeg visste ikke om det var greit…» Han nøler, blir et øyeblikk usikker på hva han egentlig tenkte. «Det går bra,» sier hun med et smil. «Men neste gang…» Hun drar på det.. Han kan kjenne hånden henne som pikken sin. Merker hvordan hun stryker tuppen av pikken hans mot klitten sin. Merker hvordan hun styrer ham mot åpningen, før hun presser underlivet sitt mot ham og han glir inn i henne igjen. «Litt til, knull meg litt til.» Harald begynner å bevege seg forsiktig. Nyter følelsen av hvordan hun strammer fitta rundt pikken hans. Hvordan hun holder ham fast og presser ut de siste dråpene.
Sakte faller han sammen og pikken hans glir ut av henne. Han faller sammen og blir sittende på gulvet.

«Det var…» sier han, men han finner ikke ordene. «Ja,» sier hun. «Det var det.» Hun stryker håret hans, og det er noe ømt ved det, men ikke ubehagelig. «Jeg burde gå,» sier hun. «Jeg liker å sove alene.» Han nikker, selv om han vil at hun skal bli. «Skjønner.»

Hun reiser seg, finner kjolen sin, trekker den over hodet. Ved døra stopper hun. «Harald,» sier hun. «Dette var fint. Jeg vil ikke ha noe mer. Ikke et forhold. Men hvis du vil gjøre det igjen, så skriv.» Hun kysser ham raskt på munnen, og så er hun borte.

Han står i gangen, lytter til trinnene hennes som forsvinner ned trappa. Så går han tilbake til sofaen, setter seg, og lukter på puten der hun lå. Den lukter av henne, og han smiler. Dette er begynnelsen, tenker han. Dette er hvordan man gjør det.