Denne novellen er vist 14409 ganger.
«Jeg kan ta feil», tenkte Thomas for seg selv, «men dèn damen lukter da vitterlig…kåt kvinne»?
Et øyeblikk etter slo han tanken bort. Måtte skyldes et synsbedrag, eller rettere sagt et sniffebedrag. Går ikke an å lukte sånt på en meters avstand? Men rett overfor ham på trikk 12 satt altså en dame, han ville gladelig tippet henne til å være under tretti, vel, ved nærmere ettersyn landet han på trettifem. Men pen var hun. De satt tvers overfor hverandre i en av de nyeste trikkene; Han kunne se et vakkert litt rundt fjes, en søt oppstopper, kobberbrunt halvlangt hår og nærmest grønne katteøyne. Hun kunne se en fyr med kort mørkt hår, høye kinnben, en litt haukeaktig nese og markerte trekk. Slank, men likevel veltrent, og med skinnjakke og dongeribukser. Utenpå skrittet hevet buksen seg, for Thomas klarte ikke å bli kvitt tanken på at medpassasjeren var kåt. Og gjett hva han ble? Ønsket seg mobile og flygende røntgenøyne som kunne reist oppunder skjørtet hennes av seg selv. Sexy sorte støvletter forresten, og i fantasien lot Thomas fingrene stryke oppunder skjørtekanten….hun var da jævlig søt?
Trikken forlot Aker brygge, han lurte på hvor langt hun skulle. Selv var Thomas tjueni og dermed ung og lovende og riktig geografisk plassert, med eget krypinn på Grünerløkka.
Plutselig løftet hun ansiktet, så på ham, smilte. Han smilte tilbake. Hun senket øynene igjen, Thomas følte at hun stirret direkte på skrittet hans. Ble ikke akkurat mindre sexfiksert av katteblikket som sendte stråler mot krysningspunktet mellom Levisbuksene, lårene og et voksende underliv.
Kirkeristen passert.
Han hoppet litt i stolen, dèr var stemmen hennes, hes, jøss, hun var sexy med lyder også. «Du, kan du si meg hva klokken er»?
«To på tolv». Han smilte og slo an en spøk; «Og det passer for oss to, ikke sant, vi er også «to på tolv» eller «to på tolver’n»? Jøss, nå var jeg nesten morsom»!
Hun lo, øynene sendte signaler om smeltet is. «Bor du i denne retningen»?
«Ja, jeg går løs blant menneskene som hulemann på Grünerløkka. Nå ble du vel redd, nå»?
«Ikke det minste, jeg kjenner til dere gærningene på Grünerløkka, pleier å vanke i baren på Südøst. Skal dit nå».
«Hvorfor»?
«Hvorfor»? Hun lo. «Jo, det skal jeg si deg, jeg trenger en mann».
Thomas tenkte at en ufarlig spøk godt kan avløses av en litt farligere spøk. Han lente seg fram og lot øynene smile mot ansiktet hennes. «Æsj, så synd da».
«Synd»?
«Ja, det ville vært mye kulere om du trengte meg i bestemt form èntall, ikke «en mann» i ubestemt form».
Sa Thomas. Og tenkte at nå var samtalen slutt. Han tok feil. For dèr kom en hånd med rødlakkerte negler og strøk ham over kinnet. Han så den i nærbilde og følte den enda nærere; Ansiktet i bakgrunnen ble nærmest skjøvet ut av fokus. Noen røde og uklare kysselepper beveget seg. Lav stemme. «Jeg blir med», sa stemmen, «men jeg er veldig kåt altså. Dette blir slitsomt for deg».
«Så fint», sa Thomas mens hjertet hoppet i brystet hans. Følte at det bare gikk sekunder før høyttalerne sa «Olaf Ryes plass». Han grep hånden og de røde neglene og nærmest dro henne av trikken. I løpet av førtifem sekunder visste Thomas at hun het Ingvild, mens hun ble klar over at han het Thomas, at han var single, interessert, frisk, søt og ivrig. Og fomlete; Han fomlet med nøkkelen før de endelig landet i entreen. «Hvis du er i nød så ikke la oss vente», hvisket han før han bøyde seg, løftet hendene innunder skjørtet og dro trusen helt ned. Hun løftet benene for å hjelpe ham. I neste øyeblikk hadde hun skjørtet rundt livet, myke mannelepper mot sin egen munn og to søte fingre som strøk langs klissvåte kjønnslepper.
«Deilige frekke og flotte Ingvild», stønnet Thomas mellom kyssene, «jeg vil elske med deg her og nå og etterpå skal vi i Elysium. Så bløt og god du er»!
På ordet «deilige» kjente Ingvild slanke fingre som strøk seg nedover mot åpningen og trykket seg inn i henne. Nå lagde hånden en bue og trykket borti klitten av og til mens fingrene gled inn og ut og lot til å kose seg. Leppene hans flyttet seg nedover halsen og den ledige hånden strøk over brystet. Hun merket av hun spredte bena enda mer, på ren automatikk, der hun sto opp mot veggen og ble befølt. «Åhhh, ja, det var visst deg jeg trengte», hvisket hun mens fingrene ble enda mer intense, «kan du ikke løfte meg litt og ta meg hardt»?
Thomas tok fatt i saken for alvor. Med et lyngrep forsvant buksene og trusen hans før han krøllet skjørtet rundt livet hennes, løftet henne høyt mot veggen og trengte inn uten nøling. Ingvild spredte bena og lot støvlettene daske mot baken hans mens hun ropte begeistret «så hardt og godt, bare ta i»!
Thomas brukte sterke armer og ivrige hender mens han trykket pikken inn og ut av Ingvild. Hun var så lett å holde! Klarte å gni seg helt inntil hver gang han var innerst, mens han kysset på halsen og hvisket gode ord; «Herregud du er jo så nydelig, ikke hold igjen, slipp deg løs…» Var egentlig unødvendig å si det, for nå begynte Ingvild å rope høyere på utpust; Stadig høyere. Et hyl, et langtrukkent «åååhhhh» mens hun skalv og forplantet alle skjelvene over på hoftene til Thomas og ned i tåspissene hans. Lepper mot hals, deretter kinn mot kinn, pust som roet seg ned mens hun hvisket i en strøm av søt ånde; «Å Gud som det gikk for meg».
*
Resten av dèn kvelden tilbrakte Ingvild i himmelen. Hva, himmelen? Jo, andre dør inn til venstre før badedøren. En blå dør med navnet «Elysium» i hvitmalt skrift og med små skyer rundt. Hun syntes Thomas var rar, svært rar. Når opplevde hun sist et rom med blacklight og fosforstjerner i taket, mørkeblå vegger med gråaktige skyer på og et hav av myke puter utover hele gulvet? Søtt, litt rart. Han holdt henne i hånden mens de gled inn i rommet og sank ned i putehavet. «Mitt Elysium, min private himmel», hvisket Thomas, «og nå er det din tur, nydelige Ingvild. Hva vil du gjøre med meg»?
Søte små damehender styrte ham til å stå på knærne mens hun sank ned foran hoftene. Thomas kjente myke og våte lepper omslutte pikken og en utrolig pirrende bevegelse; Inn og ut, inn og ut. Et lite risp av noen negler over ballene, et lite forsiktig grep; Og så denne munnen som kjælte og kysset og nesten spiste ham. En knute løste seg opp i mellomgulvet og Thomas stønnet fram en liten advarsel; «Du, når jeg er i denne himmelen med deg skal det så lite til…åh, jeg tror jeg kommer…»!
Hun svarte ikke, men han kunne merke at hun smilte litt mens hun fortsatte å massere hans kåteste kroppsdel med munnen. Thomas ropte «aaahhh…så godt» uten et snev av forbehold og begynte å pumpe inn i munnen hennes. Alt forsvant, hun svelget og beveget leppene og nærmest kysset han på tuppen hver gang han var nesten ute av henne. Thomas datt bakover på rygg og Ingvild fulgte med i dragsuget; Han kunne kjenne pikken klemme mot en varm mave mens fingrene hans dro på en ekspedisjon over ryggen, korsryggen, baken og inn mellom bena bakfra…
*
I løpet av kvelden inne i Thomas’ «Elysium» ble Ingvild elsket med og elsket med og elsket med i alle tenkelige posisjoner. For en morsom kavaler! Han sang høyt – med operastemme – mens han hentet kald hvitvin og viste henne spesialhyllen på veggen hvor glassene kunne stå. Hun kjente igjen «Ein mädchen oder weibchen» fra «Tryllefløyten» og særlig ordene «Und wie im Elysium sein». Denne rare operafreaken tente stearinlys og lekte med brystene hennes; Hun kjente de knoppe seg av mer lyst mens hun lå og stirret opp på verdensrommet av fosfor og lysende punkter. Han fiklet med en CD og nå kom Mozart på ordentlig. Og så kom fingrene og leppene og pikken, og dèr kom hun…
«Du», hvisket Thomas utpå natten, «her i Elysium nyter vi livet og leking er lov; Får jeg lov til å leke litt ekstra med deg»?
«Alt du vil», hvisket Ingvild. Stemmen hennes fikk en ekstra myk klang, om det nå var virkningen av flyturene eller de tunge gardinene eller intimiteten i et rom med mange hundre puter.
Før de sovnet visste Ingvild at hun ikke trengte «en mann», hun trengte Thomas. Måtte ha denne pussige søte fyren med et «himmelrom» fullt av puter og et oppriktig ønske om at hun skulle nyte. Hun vred seg i spasmer da han lekte med en «Bunny Performer Vibrator» med tungen på klitten hennes samtidig. Hun skrek himmelhøyt da de elsket i misjonæren med en «My Secret Butterfly» som trykket ekstra mot klitten mens han smilte som en sol mot henne. Hun lo av glede da han fikk henne til å bruke den blå «G-ormen» på seg selv, mens han kysset og småbet i brystvortene og holdt henne kjærlig under baken.»Å, for en supersøt liten flymaskin du er», sukket han og smilte mot henne, «skulle ønske jeg kunne fly like mye. Men jeg er så glad for at du liker leketøy».
«Sammen med deg», hvisket Ingvild, nokså fortryllet over hvor søt og uhøytidelig han var.
Og etter ørten flyturer sovnet de. Ikke på soverommet, nei, de ble bare borte. I Elysium.
*
«Nå er klokken to på tolv igjen», sa Thomas neste formiddag, mens han løftet kaffekoppen og kikket på kjøkkenuret. «Jeg vil ha med deg til himmelen i dag også, hva sier du»?
«Jeg sier «ja» og hurra», lo Ingvild lykkelig med en perlerad av noen fortenner som blinket mot ham.
«Fint. Søndag er jo en opphøyd dag, klart den bør tilbringes i et opphøyd miljø», smilte Thomas. Så var han i himmelen og ordnet med stearinlys og leketøy mens Ingvild dusjet. Da de entret putene og himmelrommet var de nydusjet og velduftende begge to; I kjempeslag. «Du deilige «to-på-tolv» – kjæresten min», hvisket Thomas mens døren gled igjen bak dem…
*
Og hver gang klokken ble «to på tolv» elsket de sammen. Særlig i helgene, for da kunne de leke om formiddagen også. Ingvild og Thomas klarte nemlig overgangen fra helgeeventyrere til kjærestepar. De er kjærester ennå, så vidt jeg vet.
Men klokken to på tolv kan du bare glemme å ringe dem. Da er de i himmelen, og ærlig talt; Det er da slik det skal være?
* *
* *
