Tyrihanne som fikk kongssønnen til å bli kåt.

Denne novellen er vist 8008 ganger.

«Vil du være med så heng på…» Husker du gutten med gullgåsa, fra eventyret om prinsessa som satt så lei og trist hele dagen? Kongen sa at den som fikk prinsessa til å le, skulle få henne og halve kongeriket. Eventyret heter «Tyrihans som fikk kongsdatteren til å le.» Her har du gutten med gullgåsa i en litt annen verson.

Det var en gang en konge som hadde en sønn, og han var så vakker og flott at hun var navngjeten både vidt og bredt, men han hadde så tungt for å bli kåt at kongen visste ikke sin arme råd. Jenter fra bygda hadde vært på besøk, men ingen interesse hadde prinsen vist, samme hvor nakne de hadde vært. Lysten uteble og pikken ville rett og slett ikke stå. Men homse var han ikke, det forsikret han kongen, sin far, om. Kongen var lei av dette for lenge siden, og syntes at prinsen kunne gifte seg, han som andre. Han hadde ikke noe å venter etter, han var gammel nok og rikere ble han ikke heller, for riket skulle han ha, det var arven når han ble konge.

Så lot kongen lyse opp på kirkebakken både fort og snart, at den jenta som kunne få sønnen hans kåt, skulle få ham og hele kongeriket med ham. Men var det noen som prøvde seg og ikke fikk det til, skulle de sy igjen fittehullet på jenta, og det er sikkert at det ble mange trange fitter der i kongeriket. Det kom frierjenter farende både fra syd og fra nord og fra øst og fra vest, og trodde det var ingen sak å få en prins til å bli kåt. Og vakre, sexy jenter var det også som kom. Men samme hvor mye de befølte prinsen med både fingre og munn, så var prinsen like slapp i pikken og uinteressert.

Tett ved kongsgården bodde det en mann som hadde tre døtre. De fikk også spurt at kongen hadde lyst opp, at den som kunne få kongssønnen til å bli kåt skulle få ham og hele kongeriket. Den eldste ville i veien først, så strøk hun avgårde, og da hun kom til kongsgården, sa hun til kongen at hun vilde nok friste og få prinsen til å bli kåt.
«Ja, det er vel nok» sa kongen. «Men det kan visst lite nytte, jenta mi, for her har vært så mange som har prøvd seg. Sønnen min er så frigid og impotent at det ikke nytter, og jeg ville nødig at flere jenter skulle komme i ulykke.» Men jenta mente det skulle nok nytte. Det kunne ikke være så farlig en sak å få en kongssønn kåt på HENNE, for de hadde knullet henne så mange, både simple og fornemme, da hun tjente som kjøkkenhjelp for de som ekserserte for Nils fløimann. Så la hun inn på rommet til prinsen og tok på å hisse ham opp. Ned på kne gikk hun foran ham der han satt i stolen og fram med den royale kuken fra buksene. Jenta tok til å suge og sokke det hun kunne, men like slapp var prinsens pikk. Så tok de henne og sydde igjen fittehullet på jenta og sendte henne hjem igjen.

Da hun vel var kommet hjem, ville den andre datteren i veien. Hun var danserinne, må vite, og en vakker figur hadde hun. Hun hadde bryst som to halve, faste grapefrukt og en midje som et timeglass. Og til å bruke hoftene, var hun riktig flink.

Ja, hun dro da til kongsgården og sa hun ville friste å få kongssønnen kåt; det var ikke så rent ulikt enda, mente kongen og så på jenta med et lystig blikk. «Men gud trøste deg, får du ham ikke til,» sa han. «Stingene syr vi tettere for hver som prøver seg.»

Danserinnen strøk inn på kammerset til prinsen og ga seg til å danse foran ham og svinge med hoftene, riste på skuldrene så brystene hoppet og svinset for øynene på kongssønnen. Han satt i stolen der den første jenta hadde forlatt ham, og ikke hadde han pakket kuken på plass; den hang slapp og trist mellom prinsens skrevende ben. Jenta begynte å strippe så plagg for plagg forsvant mens hun beveget kroppen forførerisk. Kongen sto og så på i gløtten i døra, og kjente sin kongelige kuk hardne mens begjæret steg i kroppen. Til slutt var jenta helt naken. Hun skrevde over prinsen og klemte knærne hans sammen, satte seg overskrevs og lot puppene daske ham i ansiktet mens hun forsøkte å runke opp den slappe pikken. Mellom fingrene hennes kjente hun at prinsen hardnet, og da ville hun til å sette seg på ham for å la seg spidde. Men så slapnet prinsen fullstendig igjen, og så gikk det ikke bedre med danserinna som det hadde gått med eldste dattera. De tok henne og sydde igjen fittehullet på henne med mange og små sting, og så sendte de henne hjem igjen.

Så ville den yngste søstra i vei, og det var Tyrihanne. Men søstrene lo og gjønte av henne og tedde henne de sammensydde fittene sine, og faren ville ikke gi henne lov, for han sa det kunne da ikke nytte for HENNE som ikke hadde noe sexliv. Ingenting kunne hun og ingenting gjorde hun, satt bare i peisen som ei katte og grov i oska og spikket tyristikker når hun ikke lå på rommet i senga si og onanerte. Men Tyrihanne ga seg ikke, hun gnålte og gnog så lenge at de ble kei av gnålet hennes, og til sist fikk hun lov til å gå til kongsgården og friste lykken.

Da hun kom til kongsgården, sa hun ikke det at hun ville få kongssønnen kåt, men hun bad om hun kunne få tjeneste der. Nei, de hadde ikke noe tjeneste til henne, men Tyrihanne ga seg ikke for det; de kunne visst ha bruk for ei til å runke vaktene så de ikke sprang til låven og hoppet i høyet med tjenestejentene, på en slik stor gård, sa Tyrihanne. Ja, det syntes ikke kongen kunne være så ulikt, og han var vel kei av gnålet hennes, han og. Så skulle Tyrihanne få lov til å være der og runke vaktene så de holdt seg der de skulle.

En dag hun skulle hente vann i bekken, fikk hun se en stor fisk som sto under en gammel fururot, som vannet hadde skåret jorda unna. Hun satte bøtta si så sakte under fisken at hun ikke skremte den, og tok den opp. Men da hun skulle gå hjem til kongsgården, fikk hun se ei gammel kjerring som satt og pisset ved bredden av bekken. Det strålte og skinte fra fitta til kjerringa, som om det rent var gull hun hadde mellom bena.
«God dag, bestemor,» sa Tyrihanne. «Det var ei ven dåse du har; og så gilde kjønnshår, da. Det lyser av den lang vei, og hadde en slikt kjønnshår, kunne en slippe å spikke tyristikker,» sa hun. Kjerringa syntes vel så godt om fisken Hanne hadde i bøtta si, og sa at ville hun gi henne fisken, skulle hun få gulldåsa i bytte for hva hjalp det å være gammel med ei slik dåse når en sultet fordi resten av kroppen ikke fristet en kar lenger? Dessuten var dåsa slik, at når noen rørte ved den, ble han hengende fast, bare en sa: «Vil du være med så heng på.» Ja, det byttet ville Tyrihanne gjerne gjøre. «Dåse er vel så bra som fisk,» sa hun med seg sjøl. «Er den slik som du sier, kan jeg gjerne bruke den til å fiske rikinger,» sa hun til kjerringa, og var vel fornøyd med dåsa mellom beina.

Hun hadde ikke gått langt, før hun møtte en sprek soldat. Tyrihanne løftet på skjørtene og da gikk det ikke likere enn at soldaten så den fine dåsa og måtte bort og kramse på den. Han gjorde seg så søt og lekker og så bad han Tyrihanne om han fikk lov til å stikke pikken inn i den pene gulldåsa hennes. Han hadde aldri knullet ei av gull før.
«Kan så,» sa Tyrihanne. «Men du får ikke nappe håra av henne.» Soldaten hadde kuken klar med det samme og Tyrihanne satte rumpa til mens hun løftet opp skjørtene. I det samme soldaten trengte inn med buksene på knærne og stønnet lykkelig av nytelse, sa hun:
«Vil du være med, så heng på!» Soldaten sleit og reiv, men han måtte henge med da Tyrihanne begynte å gå, enten han ville eller ikke. Og Tyrihanne gikk framover som om hun var aleine på veien, bare med rumpa litt langt ut og svai i ryggen. Da hun hadde gått et stykke til, traff hun ei kone som hadde noe utalt med soldaten, for et spikk han hadde gjort henne. Da kona så det at han stridde så hardt for å bli fri, og skjønte han hang så vel fast, syntes hun trygt hun kunne gjøre soldaten et spikk tilbake til takk for sist, og så kjørte hun en finger inn i rumpa på soldaten mens hun videt ut rumpa hans med den andre hånden på skinka.
«Vil du være med, så heng på!» sa Tyrihanne, og kona måtte følge med og med fingeren langt inn i rumpa på soldaten, enten hun ville eller ikke, og når hun reiv og sleit og ville løs var det enda verre, for da beveget hun underlivet til soldaten så han jukket rent for godt i gulldåsa til Tyrihanne.

Nå gikk de et godt stykke, og rett som det var gikk det for Tyrihanne. Men hun slapp ikke taket med gulldåsa, og både soldaten og kona var pent nødt til å henge på. Så kom de til kongsgården. Der møtte de stallgutten. Denne stallgutten var en kåtsekk som støtt og stadig var etter jentene på gården. Det sto ikke på alder, han hadde forført mang en bondekone i kongsriket, han. Da han så dette følget komme stabbende, lo han først så han sto tvikroket, men så sa han:
«Jaså, konemor? Det er kåtskap i deg likevel, samme hvor mange ganger du har latt bli å slippe meg inn på kammerset ditt?» Han ga seg til å klaske kona på baken. Men flokken stanset ikke – soldaten og kona så bare arg på stallgutten for at han gjorde narr av dem. Så sa stallgutten: «Det skulle være artig å benytte sjansen nå, og smake på kona, når hun ikke har hender til å dytte meg vekk.» Og så løfta han skjørtet til kona opp så rumpa hennes lyste naken mot ham. Han bendte ut begge skinkene og gikk på knær bak kona med et lykkelig smil. Så stupte han inn i fitta til kona med tunga klar, så kona stønna jamrende. Enda mer sleit hun for å komme løs fra rumpa til soldaten, og enda mer jukka underlivet hans så Tyrihanne jamret, hun med: «Vil du være med, så heng påååå!» Så måtte stallgutten også med. Han slo kryl på ryggen, tok spenntak i bakken og ville løs, men det hjalp ikke, han satt så fast som om tunga var skrudd inn i konas våte hull og hendene limt på rumpa hennes. Enten han ville eller ikke, måtte han krabbe etter på knær.

Da de kom fram til kongsgården, fòr gårdshunden imot dem og gjødde som det var skrubb eller langfant, og da prinsen skulle se ut av vinduet hva som var på ferde og fikk se dette halvnakne følget, gispet han mens et sting av kåthet skjøt gjennom kroppen. Pikken reiste seg i stram givakt i vinduet, kunne Tyrihanne se. Men hun var slett ikke fornøyd med det.
«Bi litt, så skal han nok få pikken enda lenger opp,» sa hun og gjorde en vending bakom kongsgården med følget sitt. Da de kom forbi kjøkkenet, sto døren oppe, og kokka holdt på å stampe grauten, men da hun fikk se Tyrihanne og flokken, kom hun farende ut i døren og hun lo så hun ristet. Da hun fikk se at det var stallgutten som var bakerst, fikk pipa en annen lyd.
«Du din troløse rakker,» skrek hun. «Farer du rundt og slikker andre kvinnfolk?» Stallgutten, stakkar, hadde tunge som var opptatt og klarte ikke svare kokka. Jo mer han prøvde, jo bedre ble det for kona og jo høyere stønna hun, og jo mer kona stønna, jo sintere ble kokka.
«Du kan jo vise ham hvem han tilhører,» skrek Tyrihanne, kona brukte fingeren i rumpa på soldaten igjen, og soldaten forsøkte fremdeles å rive seg løs. Kokka ned på knær og strakte seg etter buksene til soldaten. Hun angrep fra siden og da buksene gled ned, gapte hun over stallguttens stakkars harde pikk så han stønnet mot konas fitte. Det ble reaksjon i hele raden og Tyrihanne fikk enda en orgasme med gulldåsa si.
«Vilduvææææremedsåheeeengpåååå…» hvinte Tyrihanne, så satt kokka fast hun også, med gapet rundt stallguttens kuk. Og alt hun hylte og alt hun sleit og reiv, så vill hun var, så måtte hun krabbe sidelengs med ved siden av stallgutten.

Da de kom utenfor vinduet til prinsen, så sto han og runket og ventet på dem, og da han så at de hadde fått med kokka og til og med krabbende på alle fire med stallguttens stubbe i gapet, da klarte han ikke stå i vinduet lenger. Han åpnet vinduet og spratt ut, og rente bort til Tyrihanne som var så sliten av å dra på hele flokken og så utmattet av orgasmene at hun sank ned på knær. Det passet prinsen så bra, så bra. Han rente kuken inn i Tyrihannes munn og holdt hendene godt rundt hodet hennes mens han tok henne i munnen. Tyrihanne løsnet på grepet med gulldåsa og dermed var hele følget fri. Men prinsen la slett ikke merke til det da han bendte Tyrihanne ned og rente inn i gulldåsa hennes mellom sprikende ben. Soldaten og kona og stallgutten og kokka ble liggende i en sammenfiltret orgie, oppildnet av dåsegangen rundt kongsgården og av prinsens reaksjon. Da prinsen bunnet i Tyrihanne med et høyt brunstbrøl, skrek Tyrihanne igjen mens skrik og sukk og brunstrop spredte seg rundt på hele kongsgården. Sannelig sto kongen og dronninga i vinduet på stua og dunket løs på hverandre mens de så på det oppløste følget utenfor.

Så fikk Tyrihanne prinsen og etterhvert hele kongeriket, og bryllup holdt de så det både hørtes og spurtes og pultes og knultes.

Av: Berit Hagen