Denne novellen er vist 23126 ganger.
Hun hadde hatt en stri dag. Det første som skjedde var at sjefen ringte. Klokken halv sju om morgenen. Hun skulle egentlig hatt fri. Det neste som skjedde var at bilen hadde snødd ned. Hun hadde feid og skrapt i et kvarter. Heldigvis hadde gubben sagt at han kunne gå med ungene i barnehagen. Hun hadde hoppet over frokosten og kjørt til jobben, og da hun kom frem fortsatte moroa; alt var fullstendig kaos. En viktig billeveranse som skulle ha kommet dagen før hadde ikke kommet på grunn av snøværet; to store bestillinger hadde kommet inn, noe som gjorde at alle løp rundt og hadde mye å gjøre… og for å toppe det hele, hadde kollegaen hennes ringt etter ti minutter og sagt at hun var syk. Slik hadde hun blitt alene med å betjene sentralbordet, koordinere alle leveransene og assistere selgerne – som tilsynelatende led av akutt udugelighet og ikke kunne klare å gjøre den minste ting selv. Hun hadde jobbet så raskt og effektivt hun kunne for å få mest mulig under kontroll, men straks hun hadde fått alt på plass hadde noen ropt navnet hennes bedt henne gjøre noe nytt. Lunsj hadde hun ikke hatt tid til å lage, så alt hun hadde rukket var å løpe over gaten til Statoil og spise en pølsemeny.
Hun hadde slitt som en slave til langt over vanlig arbeidstid på grunn av alt arbeidet, gubben hadde ringt og lurt på når hun kom hjem, og hun hadde bjeffet noe om at hun ikke hadde tid til å tenke på det akkurat da… Da hun gikk var det ingen spesiell takk å få. Sjefen hadde løpt mellom telefonen og lageret hele dagen og ikke enset henne da hun gikk. Ikke noe «takk for at du jobbet på fridagen din» eller noe annet som vitnet om at han hadde fått med seg at det bare var hennes innsats som hadde gjort det mulig for de andre å jobbe i det hele tatt. Idet hun kom hjem var hun skuffet, sliten og generelt nedstemt, og hun hadde bare lyst til å legge seg på sofaen og sove; jo fortere denne dagen var over, jo bedre… men hun visste at ungene ville være like aktive som alltid, og at maten neppe laget seg selv. Med et stort sukk låste hun bilen og åpnet døra, forberedt på lyden fra Barne-TV og en mann som lurte på hva det var til middag.
Det kom ikke en lyd. Ingen TV, ingen ungehyl. Hun ble truffet av en svak matlukt fra kjøkkenet. Satte fra seg sekken og rundet hjørnet. Der sto han med en gryte og rørte. På bordet sto det to tallerkener, glass og bestikk.
«Hvor er barna?» spurte hun.
«Hos pappa,» svarte han bare, og rørte videre i kjelen. «Straks mat.»
«Lager du…?» begynte hun nærmest vantro.
«Spaghetti på boks…» smilte han unnskyldende, vel vitende om at han ikke akkurat var noen Gordon Ramsay. «…men det er brød med smør til, og så fant jeg fram litt salat…?»
Hun satte seg ved bordet og fikk servert maten; duften traff neseborene og det var først da hun oppdaget hvor sulten hun faktisk var. Vanligvis kunne hun ikke fordra boksemat, men dette var den beste middagen hun hadde smakt så lenge hun kunne huske. Det tok ikke lang tid å spise ferdig, og én fordel med gubbens matlaging var at det sjelden ble mye oppvask. Dessuten tok maskinen det meste… hvordan hun hadde kunnet insistere på at de ikke hadde bruk for oppvaskmaskin da de flyttet inn, var nå fullstendig uforståelig. Den var uunnværlig. Hun elsket den. Særlig fordi gubben ikke var særlig flink til å vaske opp heller. Nå kunne hun bare sette inn alt i maskinen og slippe å gjøre mer enn å rydde av bordet. Hun puttet inn kjelen også; strengt tatt skulle den ikke vaskes sammen med glassene, men…
«Takk for mat,» mumlet hun med et smil idet han kom ut fra badet.
«Ferdig? Da er det tid for dessert,» smilte han tilbake og tok henne i armen. Dessert? På badet?
«Hva er det du me…» begynte hun, men ordene ble sittende fast i halsen.
Han hadde slukket lyset, tent noen stearinlys, og badekaret var fullt av dampende, varmt vann. Hvordan hadde han klart å fylle karet uten at hun hørte det? Da hun ryddet av bordet, kanskje? Det var ikke til å stikke under en stol at hun trengte et bad – hun var svett og sliten, og vannet så svært så fristende ut. Det var faktisk ingenting hun kunne tenke seg mer enn å ligge i badekaret en stund, og han hadde tydeligvis tenkt det samme. Han kysset henne og begynte å kneppe opp blusen. Hun la armene rundt ham og lot ham ta den av. Kysset ham tilbake og lot ham ta av BHen også. Hver gang de runde brystene kom frem så pleide hendene hans å følge, men denne gangen lot han dem være. Han kysset henne igjen, smilte kort og forlot badet. Lot henne være alene. Hun kastet ikke bort tiden, men tok av seg resten av klærne og klatret oppi karet. Han var nå omtenksom, da. Han hadde sine mangler – flere av dem, faktisk – men utvilsomt snill. Han var så dårlig til å si det, men hun visste at han elsket henne; han sa det nesten aldri, men hun visste det når han gjorde ting som dette…
Det varme vannet omsluttet kroppen. Føttene, lårene, rumpa, magen, brystet, halsen… helt opp til haken fløt det idet hun senket seg ned så langt at vannet steg opp til kanten av karet. Hårtuppene berørte så vidt overflaten, og hun kunne kjenne det våte håret så vidt stryke over nakken. Hun hadde villet klippe det enda kortere, men gubben hadde sagt at hun var så fin med langt hår, så det hadde blitt et kompromiss. Nå var det så vidt håret ble vått. Hun lot seg gli fremover i karet og dukket under med hodet. Kom opp igjen og så at det hadde skvulpet utover gulvet, men det gjorde ingenting. Karet var bare litt fullt. For første gang den dagen – faktisk for første gang på lenge – følte hun seg avslappet. Hun lente seg frem og tok en flaske badeolje fra en hylle på veggen. Helte oppi og kjente en svak duft av sitrus spre seg fra det dampende vannet. Det svake lyset og roen som hadde senket seg over huset var et velkomment avbrekk. En herlig varme spredte seg gjennom hele kroppen fra midten og ut; vannet varmet fra utsiden og noe annet varmet fra innsiden, og gjorde henne slapp og varm.. det var like før hun sovnet.
Et par grove, sterke hender strøk henne forsiktig over nakken og vekket henne fra den transelignende tilstanden. Hun visste ikke hvor lenge hun hadde ligget i karet, men hun hadde ikke hørt ham komme inn. Lysene brant fortsatt. Vannet var fremdeles varmt.
«Koser du deg?» hørte hun ham si, men hun greide ikke annet enn å mumle til svar.
De ru arbeidshendene hans begynte å kna henne forsiktig. Hun rettet ut bena mot enden av karet, slik at hodet og skuldrene kom høyere over vannet. Han fortsatte å massere henne forsiktig på de stive nakkemusklene. Det var så deilig at hun glippet med øynene. Hun kjente de sterke tommelfingrene hans presse oppover nakken langs siden av ryggsøylen. Ned igjen og utover skuldrene. Fingertuppene presset seg ned i huden hennes og strøk utover, akkurat så hardt at det hjalp, men ikke så hardt at det gjorde vondt. Gud! så flink han var til dette… Hun hørte seg selv utstøte små klynk av nytelse hver gang han traff et litt ømt punkt og masserte stivheten bort, nesten som ved magi. Varmen i magen ble sterkere. Små ilinger gikk gjennom ryggmargen helt fra topp til bunn, som for å sørge for at hver eneste del av kroppen fikk ta del i nytelsen.
«Vil du ha mer…?» kilte den mørke stemmen i ørene hennes.
«mmmm…» mumlet hun med øynene lukket, trang i halsen og ute av stand til å si noe.
«Jeg hadde tenkt å ta deg med ut på soverommet…» sa han mens han rolig fortsatte å massere skuldrene hennes. «… og massere litt mer av deg…»
«mmm..?»
«Hente massasjeoljen… Begynne med nakken og skuldrene, og fortsette utover armene, helt ut til fingertuppene. Så kunne jeg ta ryggen, fra korsryggen og opp.. la hendene gli langsomt opp langs ryggraden og sidelengs utover langs hele ryggen… myke deg opp ordentlig.»
Hun kjente ilingene i ryggen bli sterkere. Den mørke, lave stemmen hans kilte henne nedover ryggen og endte opp i bekkenet.. varmen spredte seg gjennom magen og videre nedover mellom bena. Hjertet dunket i tunge, langsomme slag og fikk det til å dirre i underlivet. Hun nøt følelsen og lyttet til stemmen som fortsatte å spå om det som skulle komme.
«… så massere føttene dine, først den høyre, og så bruke en stund på leggen og fortsette oppover. Massere deg nøye over lårene, utside, bakside og… innside…»
Det gikk nye ilinger gjennom underlivet og hun var ikke i tvil om hvor de nå endte opp. Pusten hennes gikk tyngre enn før.
«… heeelt opp til toppen, uten å røre… og så, når jeg er ferdig, begynne på den venstre foten…»
Hun forestilte seg hvordan hendene hans ville gli oppover låret så langt at han kunne kjenne varmen fra kjønnet hennes; hvordan leppene ville svulme og vente på fingrene hans, hvordan hun kunne kjenne fingrene gli helt opp til kjønnet og treffe huden bare noen millimeter unna… og hvordan hun kom til å dirre i frustrasjon idet han ikke tok på henne, og i stedet flyttet seg ned til bunnen av sengen igjen og masserte den andre foten.
«… og oppover den såre ankelen og forsiktig over leggmuskelen på dette beinet også…? Deretter langsomt, varsomt oppover låret, utside, bakside og… innside…»
Hun gispet idet han sa det siste ordet, og oppdaget at hun hadde lagt den ene hånden ned mellom bena og begynt å kjenne på seg selv. Hånden hadde nærmest en egen vilje og strøk over de hovne leppene med jevne, varsomme bevegelser. Hun var mett, avslappet og følte seg tvers igjennom varm og kosete. Hun var allerede kåt, og kunne knapt forestille seg hvor mye denne følelsen ville øke i styrke etter at han hadde fått kjæle og kna på kroppen hennes så lenge som hun visste han ville gjøre det…
«… flytte hendene opp langs innsiden av låret, helt til toppen og stryke deg varsomt over huden midt mellom bena… og så kan jeg bruke fingrene til det du måtte ønske… kanskje tunga også…»
Det gikk en fantastisk følelse av varme gjennom henne idet han nevnte tunga.. han hadde fremdeles hendene på skuldrene hennes, og det svimlet for øynene hennes. Hun visste ikke om det var hånden hennes eller ordene hans, men idet han avsluttet var hun like ved å komme…
«Hva tror du…?» spurte han, og rommet ble dørgende stille idet han sluttet å snakke; det var som om noen hadde skrudd av musikken på en fest – alt ble øredøvende stille og den minste lyd kunne høres: Vannskvulp, pusten hennes, hendene hans mot huden… Hun svelget og kremtet, prøvde å renske halsen slikt at hun kunne svare. Til slutt fikk hun fram med en hes, skjelvende stemme:
«Jeg tror det er best at du tar meg med til sengs…»
