Denne novellen er vist 27106 ganger.
(anbefalte sanger i bakgrunn: careless whisper, your man, Mr.saxobeat, baker street)
Jon hadde sin faste litt slentrete gange fra 221 hvor han hadde hatt matte, «enda en ubrukelig time hvor jeg ikke skjønte noe» var blant tankene som svirret i hodet hans. Han la ikke engang merke til hvor han gikk lengre det var bare over broen 15 meter til høyre så en ny høyre inn en dør og så var han der, det var rutine, han gikk hit hver torsdag for da var det langt friminutt, 45min ekstra. «Det var enklere i fjor» tenkte han, da hadde de hatt 2,5 time friminutt midt på dagen, det hadde liksom vært litt enklere og unnslippe uten at folk stilte spørsmål. Han stod utenfor døren nå og gjorde sitt vanlige signal, 4 kjappe bank og ett rumpedask utenfor døren så kunne han formelig høre lærerne sikle der inne, de ventet alltid på han og åpnet ikke for noen andre, dette var deres kosestund i uka, et lite lysglimt i enden av tunnelen, en lommelykt i den mørke natten som er læreryrket.
Jon ventet spent, han hadde tatt på seg de ekstra trenge buksene i dag sammen med en litt tightsittende lyseblå skjorte, det mørke håret var satt opp i den vanlige buen mot høyre, han hadde egentlig krøllete brunt hår når han ikke brukte hårgelè, han så egentlig litt ut som en sau. Han hørte steg innefra kontoret, låsen vridde seg sakte om og døren gled så vidt på gløtt, ut fra døren stakk ansiktet til Anders. Ansiktet lyste opp men en slik glede, litt som ansiktet til en pedofil når han ser en ubeskyttet 10 år gammel jente sent om kvelden, og Anders fikk den samme spesielle følelsen hver gang han så inn i de nydelige melkesjokoladebrune øynene til Jon. Følelsen Jon fikk når han hørte Anderss litt nedverdigende sarkastiske nordlendings dialekt kunne sammenliknes med følelsen Trump før når han hører at muslimer har gjort et nytt terrorangrep, med andre ord en nærmest ubeskrivelig følelse av glede og selvtilfredshet.
Anders hadde vært læreren til Jon i 1,5 år nå, de hadde hatt en spesiell type kjemi fra dag en, og spesielt fra første turen sammen. Sykkelturen et par uker inn i første klasse var da det virkelig falt på plass, med en gang Jon hørte Anders si «sjå på kartet» for første gang visste han at dette var en helt spesiell mann, en han kunne dele oppturer og nedturer med, en han virkelig kunne slikke ræven på.
De gikk inn på kontoret, de 4 andre idrettslærerne satt spent i hver sin stol, med buksene halvveis åpne allerede. Anders låste døren og dempet lysene. En høy nesten skallet mann ved navn Henning, han var leder for idrettsavdelingen på asker, skrudde på careless whisper og satt seg godt til rette i stolen sin ved siden av de andre lærerne, de satt i en slags halvsirkel. Jon kjente rytmen i kroppen og begynte å bevege seg. han løsnet beltet mens han beveget seg borte til den første av lærerne, han ga han beltet og bøyde seg over lårene hans, de sterke armene til læreren la Jon godt til rette og dansket han med et voldsomt engasjement, Jon slapp ut små halvkvalte skrik av smerte men også av nytelse. «4…5….6…» telte han inne i seg, det var vanskelig å holde konsentrasjonen, han kom til å gå gal. Jon reiste seg opp fra fanget til læreren og beveget seg ut på gulvet igjen, han pumpet hoftene fremover i sakte støt mens han sakte åpnet en og en knapp på skjorten og synliggjorde den tæne, slanke men likefult deilige kroppen sin. Mens han gjorde dette i takt til den heftige sax soloen til careless whisper kunne han se det bule ut i buksene til lærerne. Skjorten var av nå, skoene hadde han kastet av seg når han kom inn, det var bare hovedpunktet igjen, buksen.
Lærerne hadde tatt av seg buksene nå, og strøk sine pulserende stenharde staker, Jon kjente seg verdsatt og sexy mens han kneppet opp knapp etter knapp på buksen også. I bakgrunnen var det nå «your man» som spilte sin toner og josh turner sin dype vilt sexy stemme som danset seg gjennom rommet med Jon. Buksen var nå kneppet opp og han snudde seg rundt og dro den sakte ned over sin spretne tighte rumpe. Han satt seg ned på den kalde gulvet og dro buksen av de nyshavede feminine leggen sine. Alt han hadde på seg nå var sin lysegrønne bokser før alt dinglet i løse luften.
lærene visste hva som skulle skje nå, de samlet seg i en sirkel rundt Jon mens han var på gulvet, alle med sine staker inn mot Jons søte lille ansikt. Jon var god på dette, det var tross alt ikke hans første gang, eneste han var litt lei seg for var at han bare kunne ta hånd om 3 av gangen så en alltid måtte vente. Hodet gikk lekent opp og ned og tok inn alt det kunne, Jon var en ekspert på deepthroating, mens hodet jobbet opp og ned gikk hendene hans som et oljesmurt maskineri bare at det gikk på spytt og smegma. Han gikk i sirkler med klokken og alle fikk sin del likt bortsett fra Anders, han fikk alltid litt ekstra oppmerksomhet, Jon likte å leke med de hårete nordlending ballene til Anders mens han slikket på pølsen. Mens Jon holdt på med de andre lærerne klarte ikke Anders lengre å vente på sin tur, han rev bokseren av Jon og inn smatt kuken i Jons dåse. «du æ blitt slapp i fesken siden vi starta, begynne å bli løst baki her» så Anders. Alt Jon kunne svare med var gurgeling, for om han prøve å ta hodet av lærerens penis fikk han slag med beltet og ble satt på munnkurv. Jon tenkte det kunne han noe med de massive mengdene han måtte pushe ut av «fisken» sin etter at de hadde kost seg hver gang, det pleide å renne i flere timer, derfor stakk han som regel en tampong opp i dåsen sin.
han kunne kjenne at de nærmet seg maks, de begynte å pulsere hardere og stadig mer smegma kom ut fra toppen. Til slutt fikk han det, de tok turer på å gjøre seg ferdig i dåsen til Jon, alle bortsett fra Anders. Han likte å hå øyekontakt med Jon mens han blåste ut alt han hadde ned i halsen på den lille gutten sin, han likte å kjenne at Jon begynte å streve med å puste for han holdt den der ende så lenge, han likte å kjenne at tungen fikk paniske rykninger. Og da og bare da var det perfekt å komme.
Jon skjøv tampongen opp i det gapende hullet etter å ha presset så mye han kunne ut og fikk på seg klærne sine og trasket ned i kantinen for å møte opp med venne sine som vanlig, hvilken unnskyldning skulle ha bruke i dag mon tro?
The end
