Denne novellen er vist 27368 ganger.
Det var fredag ettermiddag. Hun skulle være alene hjemme hele helgen.
Samboeren hennes skulle på guttetur. Det var lenge siden hun hadde bundet seg selv nå. Før hun ble samboer for litt over et år siden, gjorde hun det titt og ofte. Da hun flyttet sammen med Mads, hadde hun tenkt at hun ikke trengte å binde seg selv lenger.
Mads tilfredsstilte henne seksuelt på alle måter, men hun hadde ikke fortalt ham at hun likte å binde seg selv. Likevel hadde hun fortsatt både tauene hun pleide å bruke, sjalet hun brukte som gag og sjalet hun pleide å bruke til å bakbinde seg selv med. Nå når hun hadde hele helgen alene hjemme, tenkte hun at hun kunne prøve og se om hun fortsatt ble like tent av det som før. Hun fant frem posen hun hadde gjemt helt innerst i nattbordsskuffen.
Hun fant først frem det korteste tauet og bandt sammen anklene. Så tok hun det lengste tauet, la det bak nakken, førte det under armene, krysset det bak og førte det frem og knøt det under puppene.
Så dro hun tauet ned under skrittet, strammet det hardt og dro det gjennom løkken bak nakken. Der lot hun det foreløpig henge fritt. Hun tok frem gagen og bandt den stramt på plass, så hun nesten ikke klarte å få fram en lyd.
Det gav den samme berusende følelsen i underlivet som før. Hun la seg på siden, tok tauet fra nakken rundt det tauet som knyttet sammen anklene og strammet hardt til, slik at hun var svinebundet. Det var ikke helt enkelt å få det til selv, i hvert fall ikke fullt så stramt som hun hadde tenkt seg det.
Likevel klarte hun å lage en slags knute god nok til at den ikke gikk opp. For å være helt sikker på å få knutene opp igjen, laget hun aldri ordentlige knuter.
Hun laget fingeheklinger, slik at hun bare kunne dra i enden når hun skulle ha dem opp igjen. De var likevel så solide at de ikke gikk opp av seg selv. Ikke med en gang i hvert fall. Til slutt tok hun det sjalet hun brukte til å binde hendene på ryggen med. Hun klarte å knytte det slik at hun måtte streve litt for å få det opp.
Hun ble liggende på magen og kjenne på følelsen av å være bundet fast med illusjonen om å ikke kunne komme seg løs. Hun kjente hvordan tauene strammet både i skrittet og rundt nakken og skuldrene.
Det var en fantastisk berusende følelse som bredte seg fra skrittet rundt i hele kroppen. Det var fantastisk deilig å kjenne på den følelsen igjen etter så lang tid.
Etter å ha ligget sånn en stund og kjent etter, hørte hun plutselig at døren gikk opp. Hva var det som skjedde? Mads ropte hei ute fra gangen. Hun fikk panikk og begynte å knytte opp sjalet rundt hendene, men hun rakk ikke på noen måte å få det opp før Mads kom inn og så henne svinebundet der på gulvet.
Han gliste. «Jaså,» sa han. «Så du liker å være fastbundet?» Han vurderte henne opp og ned før han gliste ondskapsfullt. «Det er jo ganske godt gjort,» sa han. «Men det er noen feil her. Det der rundt hendene er ikke på langt nær godt nok.
Det får du opp selv med litt tid. Det får vi gjøre noe med.» Han plukket opp et av de andre tauene hun hadde før han fjernet sjalet og brukte tauet til å binde hendene hennes solid bak på ryggen. Så studerte han tauet fra nakken og ned til føttene. «Jaså, du har gjort det sånn at det strammer i skrittet når du trekker ned føttene, ja.
Godt gjort, men slett ikke stramt nok.» Han løsnet hennes provisoriske knute i det han laget en misbilligende lyd med tungen. Han strammet tauet så stramt at kroppen hennes stod i bue feil vei før han laget en solid knute.
Han forsvant inn på kjøkkenet før han kom tilbake med en rull med pakketeip i hånden. «Den gagen der er nok ganske solid, men jeg er redd du med tid vil klare å bli kvitt den.
Vi får forsterke med litt teip.» Igjen kom dette ondskapsfulle gliset før han surret flere runder med teip utenpå gagen, slik at hun i hvert fall ikke kom til å kunne bli kvitt den på egenhånd. Han tok to skritt tilbake og studerte henne.
Han tok tak i beina og armene hennes for å forsikre seg om at hun virkelig ikke kunne hverken bevege seg noe særlig eller komme seg løs. «Sånn ja,» sa han fornøyd. «Nå sitter du godt fast.» Han strøk henne over håret før han sa med silkebløt stemme: «Jeg glemte forresten å si at jeg bare er innom en tur for å hente joggeskoene jeg glemte.
Nå går jeg igjen.» Han kom med det hittil mest ondskapsfulle smilet hun hadde sett før han gikk.
