Denne novellen er vist 6559 ganger.
«Jøss, for en stor og koselig hytte,» utbrøt jeg idet jeg gikk inn i hytta og så meg rundt. Stua hadde et typisk hyttepreg, med filleryer på gulvene, solide møbler i hvitt tre og smijernslampetter på veggene. Gardinene var rødrutete og foran den store peisen lå et stort, hvitt skinn.
Vi var åtte stykker som hadde blitt invitert av en felles kamerat på hyttetur. Hytta var eid av firmaet hvor Einar jobbet. Han hadde leid hytta for denne helgen, og når jeg og samboeren min Knut fikk invitasjon, takket vi ja med det samme.
«Ja, ikke sant?» smilte Einar og gikk bort til peisen. «Den er flittig brukt av gutta på jobben.»
Jeg, Knut og Einar var de første som ankom. I bilen bak oss kom to andre par vi kjente godt. Vi hørte stemmene deres når de gikk opp stien til hytta. Mens vi muntert hilste på hverandre, hørte vi den tredje bilen ankomme med sistemann i flokken. Jeg kikket ut av døra og sperret opp øynene ved synet av fyren som kom oppover stien. Knut sto bak meg med en hånd på skulderen min, jeg visste at han merket reaksjonen.
Fyren var smellvakker. Mørkt kort hår, rene runde trekk i ansiktet og mørke, lange øyenvipper rundt brune øyne. Kroppen var velbygd og spenstig, det vistes tydelig på måten han beveget seg på. Av utseende var han den rake motsetning av Knut, som var lys med kantete, pene trekk.
«Liker du ham?» hvisket Knut i øret mitt mens han kysset øreflippen min. Jeg grøsset av velvære mens et ørlite sting av begjær skjelvende meldte seg i underlivet, det skulle aldri mye til for å tenne lystene i meg.
«Ja,» sa jeg fortrolig. «Han er… fin.»
«Samme hvem du fantaserer om, må du ikke glemme hvor du hører hjemme.» Knut smilte forsiktig da jeg snudde meg mot ham, strakte meg på tå og kysset ham lett på munnen. Jeg var kortvokst og Knut kalte meg for «småtten» når han ville terge meg litt.
«Det glemmer jeg aldri,» smilte jeg rolig tilbake.
Knut hadde grunn til å si slike ting. De to siste forholdene hans hadde skjært seg nettopp fordi jentene hans hadde fantasert, og gjort fantasi til virkelighet. Vi var begge enige om at utroskap var noe dritt. Knut var trygg på meg og det var jeg stolt over. Særlig fordi han egentlig hadde all grunn til å la være å stole på noen igjen. Slike sår sitter lenge i og har vansker med å gro.
Men da fyren kom opp til hytta og presenterte seg som Ove Mikalsen, skjønte jeg at det lett kunne bli en slitsom helg. For hånden som klemte rundt min, holdt alt for lenge til å regnes som et vanlig håndtrykk, og blikket hans var så intens at jeg følte meg avkledd. Han så rett inn i sjelen min og jeg dro hånden til meg med et unnskyldende smil, skremt av kroppens reaksjoner. For blikket hadde fått begjæret til å flamme opp i meg. Han ville ha meg, det var tydelig å se. Og det var nok derfor Knut var så rask til å presentere seg høflig som forloveden min, mens jeg forvirret sto i bakgrunnen og forbannet meg selv. Ove hadde klart å plante kåtheten solid i kroppen min. Og jeg strevde med å skjule det mens jeg følte meg som en forræder ovenfor Knut.
Allikevel, det ble en koselig kveld. Alle installerte seg i de seks soverommene som fantes, og etter en god middag ble det kortspill og smådrikking rundt bordet ved peisen. Jeg passet på å holde meg inntil Knut hele tiden mens jeg bevisst lot være å se på Ove. Jeg var redd for å bli fanget av blikket hans igjen.
Det ble ikke slitsomt før jeg reiste meg for å hente noe på soverommet som jeg og Knut hadde okkupert. Jeg hadde nemlig ikke sett at Ove gikk ut like før. Hadde jeg sett det, ville jeg ventet til han kom tilbake. Jeg gikk ut av stua og gjennom den halvmørke gangen hvor alle soverommene var. Jeg rundet hjørnet, fikk øye på døra til rommet vårt og bråstoppet. Ove sto foran meg i gangen og ventet. Jeg kjente hjertet skyte fart, spenningen sitret under huden og jeg gikk nølende et par skritt mot ham.
«Slutt,» tenkte jeg sint til kroppen min idet sitringen traff underlivet med et søtt støt.
Han kom meg i møte. Blikket var så intens, neseborene oppspilt som på en brunstig hingst og jeg rakk ikke reagere før han hadde trukket meg inntil seg og kysset meg hett. Med en hånd holdt han hodet mitt fast, den andre la han tett inntil korsryggen min, presset kroppen min mot hans slik at jeg ikke kunne unngå å kjenne ereksjonen. Han skilte leppene mine med tunga og fant min, lekte med den, sugde, smakte… Han overrumplet meg så totalt at det ikke falt meg inn å skyve ham vekk. Særlig fordi kroppen min var invadert av et begjær sterkere enn jeg hadde kjent på lenge. Saftene begynte å strømme ut, varmen spredte seg sammen med den velkjente søte følelsen av kåthet, og kjønnet kjentes svullent og rede ut. Det ropte etter pikk.
Jeg la hendene på brystkassen hans og dyttet ham unna, motvillig, svak i armene. Jeg ble redd, fordi jeg oppdaget hvor hendene hadde vært. På ryggen hans, hadde presset ham tett inntil meg, strøket, småklort, som en åpen invitasjon. Faen ta begjæret mitt. Jeg følte at jeg ikke bestemte over kroppen min nå, behersket ingenting. Dessuten, sammen med kåtheten flammet sinnet og trassen opp. Hvordan våget han å gjøre dette når Knut hadde redegjort for hvem jeg tilhørte? Jeg var sprengkåt, og forbannet på oss begge.
Det var stille i gangen, bare tung pust hørtes. Derfor lød det ekstra godt når håndflaten min traff kinnet hans med et kraftig klask.
«Hva faen er det du gjør?» hveste jeg og klarte la være å skjære grimase av smerte, håndflaten sved. Men jeg hørtes ikke så avvisende ut som jeg hadde beregnet. Ove tok tak i skuldrene mine og dyttet meg hardt inn mot veggen. Ørefiken hadde ikke hjulpet, heller tvert om. Og den jævla kroppen min gjorde ikke engang forsøk på å protestere da hendene gled opp halsen min og holdt hodet fast mens han presset meg mot veggen med kroppen. Den likte det, elsket behandlingen og skrek etter mer.
«Forfører deg,» sa Ove lavt. Han var bare få millimeter fra de lengtende leppene mine, og han slikket seg langsomt over sine egne lepper med tungen, et uuttalt løfte om hva han kunne gjøre med den. Det sitret uutholdelig mellom bena når øynene sendte beskjed ned til den brennende klitorisen. «Helt siden jeg møtte deg i dag, har jeg visst at det er dette du vil.»
«Du tar feil,» sa jeg og gispet da han presset leppene mot halsen og lot tungen rotere på den følsomme huden. Frysningene jòg nedover ryggen på meg og jeg grøsset i begjær.
«Gjør jeg?» hvisket Ove og så på meg igjen. Jeg kunne ha slått ham på ny, hadde han ikke vært så hissende, og hadde ikke jeg vært så hjelpeløst kåt. Han lente seg nærmere, satte en hånd i veggen tett inntil hodet mitt og kilte pannen min med lette kyss. Jeg kjente hvordan kroppen min reagerte på å ha ham så nær. Den forræderiske kroppen, hvorfor måtte den reagere slik? Jeg ba stille om at han ikke skulle merke det, men bønnene var forgjeves.
«Kroppen din skriker etter å bli tilfredsstilt, Anne,» hvisket han. «Du skjelver. Hvorfor kjempe imot?» Han plasserte den andre hånden på den andre siden av hodet mitt, stirret intens på meg. «Du vil ha meg, ikke sant?» hvisket han og pusten hans var behagelig mot ansiktet.
Jeg så på ham, kjente tydelig hvor hardt hjertet slo. Brystene hevet og senket seg i tung pust med stive, ivrige brystvorter mot den tynne genseren. Han var nydelig å se på i den halvmørke gangen. Jeg klynket, vred på meg så lårene ble gnidd mot hverandre og mot det bankende kjønnet. Faen, så kåt jeg var. Hver bevegelse sendte deilige, forræderiske støt av nytelse fra underlivet og utover i kroppen. Jeg skalv ukontrollert. Det eneste jeg ønsket var en roterende tunge mellom bena, godt assistert av et par pumpende fingre dypt inni grotten min.
«Ikke gjør dette mot meg,» hvisket jeg tilbake, tok ikke sjansen på å snakke høyt. Ikke fordi Knut kunne høre oss inne på stua, men fordi jeg visste at stemmen ville briste av følelser. Av innestengt, tilbaketrengt, jævla begjær. Armene mine hadde lyst til å legge seg rundt kroppen hans, hendene ville stryke bakhodet før de heftig presset ansiktet hans mot mitt så jeg kunne kysse ham vått og hett. Jeg var svimmel av begjæret som skalv inni meg. Hjelpeløst merket jeg hvordan hoftene og underlivet presset seg mot hans, jeg kjempet imot mens han gned den harde ereksjonen mot venusberget mitt. Faen, så stor han var.
«Du vil ha meg, jeg vil ha deg, ingen trenger å vite noe som helst…» Stemmen hans døde ut tett inntil øret mitt da tungen snodde seg rundt øreflippen, sendte frysninger nedover halsen og jeg vred på kroppen igjen mens fortvilte, små klynk lød i den halvmørke gangen. Knuts ord lød som ekko i tankene mine:
«Samme hvem du fantaserer om, må du ikke glemme hvor du hører hjemme…»
Trusene var søkkvåte, lukten av kjønn lå tungt rundt oss. Ikke bare min, for Ove pustet mektig tungt, han også. Leppene kilte halsen min, forsterket de deilige frysningene og jeg kjente begjæret blande seg med en spire av frykt. Begjæret mitt var i ferd med å bli en fiende. Hittil hadde jeg levd med det, kontrollert det sammen med Knut og latt det ha kontrollen over kroppen min når det måtte ønske. Da var det trygt. Det var lov. Det var Knut. Men nå ville jeg ikke la begjæret styre kroppen min, ikke denne gangen. For det var feil mann jeg hadde blitt kåt på. Samvittigheten min gjorde opprør. Den var sterkere enn begjæret.
Jeg klynket fortvilet og la hendene på brystkassen hans, skjøv ifra med en kraftanstrengelse jeg ikke trodde jeg var i stand til å oppdrive nå.
«Gå,» hvisket jeg mens kroppen skrek vilt av kåthet. Jeg ville gripe etter ham, dra ham inntil meg og slippe alt begjæret inni meg løs. «Vær så snill, gå.»
«Ikke gjør dette mot meg, Anne, jeg sprenges av begjær…» stønnet Ove med et bedende, fortvilet blikk, men han ble avbrutt av samvittigheten min.
«Gå!»
Fastheten i stemmen min overrasket oss begge, men jeg hadde ikke krefter til å se ham i øynene. «Det er ikke deg jeg gjør det mot, skjønner du ikke det?» Jeg lukket øynene, trakk pusten dypt og lente hodet mot veggen bak meg. «Jeg gjør det for meg selv, og for Knut.»
Jeg åpnet øynene igjen, kjente trassen vokse i meg. Ove hadde ingen rett til å hisse meg så jævlig opp, han var fullt klar over hvem jeg tilhørte, og hvem som tilhørte meg. Jeg kjente nå at kjærligheten til Knut var sterkere enn begjæret Ove hadde klart å bygge opp i meg. Et kort, heftig begjær. Ekte nok, men det kjentes falsk ut. For det var ikke Knut.
«Mest for Knut. Det eksisterer bare en mann for meg, Ove,» sa jeg rolig og så fast på ham. Sterk. «Du har nok fått meg til å tenne, men det betyr ikke at det er deg jeg vil ha. Vær så vennlig å gå.» Ove åpnet munnen for å forsøke å protestere, men jeg stoppet ham med en avvisende hånd. Så sukket han resignert og snudde ryggen til meg.
Gangen var mørk, snart var han borte. All anspentheten i kroppen forsvant og jeg slappet av, hadde ikke engang merket at jeg hadde spent meg. Det suste i hodet, av forvirring. Jeg lukket øynene igjen og kjente at jeg fremdeles skalv. Av sinne eller spenning, kåthet eller skuffelse?
En lyd i gangen fikk meg til å fare sammen og sperre opp øynene. Sjokkert stirret jeg rett inn i øynene på Knut. Og frykten kom tilbake. Hva hadde han sett? Og hørt? Og om han hadde sett noe, hadde han misforstått? Jeg stirret på ham, redd for å spørre. Ville jeg miste ham nå?
«Jeg sto bak hjørnet,» sa han og så på meg med et blikk jeg ikke klarte å lese noe ut av. Han skalv, han også. Av sinne?
«Hvor lenge har du stått der?»
«Hele tiden,» sa han rolig, stemmen var lav. «Jeg var kåt og fulgte etter deg, tenkte vi kunne forsvinne inn på soverommet sammen og ta et raskt nummer før vi gikk tilbake.»
Jeg skvatt da han løftet hånden, pustet rolig ut da han strøk meg over kinnet. Hvordan kunne jeg tro at han ville slå? Selv tanken var utilgivelig og jeg kjente halsen snøre seg sammen av følelser.
«Du er så sterk,» hvisket han mens han kjærtegnet ansiktet mitt med lette fingertupper. «Du er så liten og svak, men allikevel den sterkeste jeg kjenner. Hvordan klarte du å motstå ham?»
«Ikke si det,» sa jeg og kjente øynene bli fulle av tårer. Fremdeles med kåtheten skjelvende i kroppen, sank jeg ned på gulvet og gråt fortvilet mens jeg krampaktig knuget armene
rundt min egen kropp. «Ser du ikke hvor kåt jeg er, skjønner du ikke hvor svak jeg føler meg?» Knut sank ned på knær, la armene rundt meg, trakk meg tett inntil seg.
«Herregud, som jeg elsker deg,» sa han med grøtet stemme mens han holdt rundt meg med sterke armer, som om han aldri ville slippe. «Bare du og jeg, si det.»
«Bare du og jeg,» gråt jeg inntil brystkassen hans. «Hele livet, ingen andre. Hvorfor kom du ikke og stoppet ham?»
«Tilgi meg,» hvisket han mot håret mitt med stemmen full av anger. Jeg kjente den varme pusten hans, den fikk det til å prikke deilig i hodebunnen. «Jeg trengte så desperat å se at du avviste ham. Måtte se styrken din. Jeg sto gjemt bak hjørnet og ba fortvilet om at du måtte be ham gå, tilgi…»
«Det er ingenting å tilgi,» gråt jeg og skjøv ham litt vekk, så bedende opp i ansiktet hans. «Hadde jeg bare ikke vært så vanvittig kåt nå.»
«Kom.» Han reiste seg, halte meg opp og fant døren inn til soverommet. Jeg fulgte etter uten protester, var sliten av følelser og skrikende begjær som ikke hadde fått slippe ut. Vel inne lukket han døren og dro meg inntil seg. Kysset meg med en inderlighet jeg aldri hadde opplevd hos ham. Og jeg besvarte det, lot meg rive med, selv om det var litt tungt å puste til å begynne med fordi nesen var tett av gråt. Plaggene forsvant ett og ett, til vi sto nakne tett inntil hverandre og nøt kroppsvarmen og hudkontakten. Vi strøk, småkysset, bet forsiktig…
Knut gikk et skritt bakover uten å slippe meg, satte seg på senga og dro meg ned til seg.
«Skal vi ikke låse døra?» hvisket jeg andpusten og satte meg overskrevs over lårene hans. Begjæret dirret inni meg og Knut ristet på hodet mens han smilte.
«Tenk om Ove kommer inn, hva tror du han sier da?» sa han og løftet meg litt opp slik at underlivet ble varsomt presset mot pikken hans.
«Jeg tror han ville vært i ditt sted,» sa jeg. Pikken var knallhard og stiv, og når jeg roterte med underlivet, masserte jeg både pikken hans og klitoris. Jeg gispet og smilte svakt mens jeg lukket øynene.
Det var varmt og godt mellom bena. Tanken på at Ove sto bak meg og stirret på oss, økte lysten min. En pirrende, voldsomt opphissende tanke. Jeg reiste meg litt opp, holdt rundt Knuts lem og ville føre ham inn, men han grep tak rundt hoftene mine og lempet meg brutalt ned i sengen så brystene mine skalv.
«Ånei, du,» hvisket han inntil halsen min og lagde en fuktig sti mot brystene mine. «Det blir ikke pikk på deg ennå.» Jeg klynket og vred på meg, slapp fra meg et kort rop da munnen hans lukket seg rundt den ene brystvorten. Jeg slo bena rundt ham, presset underlivet opp og lagde våte merker på magen hans av saftene mine, kysset ham med skamleppene. Huden hans var varm og jeg førte hoftene fram og tilbake mens Knut førte en hånd på baksiden av låret mitt og opp til kjønnet.
To fingre ble langsomt ført inn. To deilige fingre. De presset seg inn og jeg nøt å kjenne hvordan de kjøttfulle, våte veggene mine ble presset utover.
«Hva gjør Ove?» hvisket Knut mens fingrene gled rolig ut og inn. Den tunge pusten min gikk over i kåte stønn.
«Han står og stirrer, skjelvende av kåthet,» stønnet jeg. «Han vil ha meg, vil rive deg vekk og kjøre pikken sin inn i meg.»
«Får han lov?» knurret Knut og presset leppene mot innsiden av låret mitt.
«Åh ja,» tagg jeg med klynkende stemme og skjøv underlivet mot ham. «Nei, han får ikke… Vær så snill, åååh…» Som svar på mine bønner var Knuts tunge brått akkurat der jeg ville ha den. Den roterte rundt klitoris mens fingrene pumpet ut og inn med smaskende, våte lyder. Og hele tiden så jeg Ove for meg, stående ved døren med et blikk vilt av begjær. Han hadde åpnet gylfen og tatt fram pikken. Sto og stirret på oss mens han runket og lengtet etter å kjøre staken inn i meg.
«Ove står og runker,» hvisket jeg. «Han er kåt som faen.»
«Å gud, så våt du er,» mumlet Knut inntil kjønnet mitt. «Så godt du smaker, plaskvåt, herregud, jeg må ha deg.»
«Kom,» sa jeg ivrig og strakte armene ut etter ham. «Ta meg, hardt og brutalt, din villmann.»
Som et dyr var han over meg, jòg pikken inn og pumpet som en gal. Plankene under madrassen knirket høylydt i takt med Knuts vanvittige tempo. Jeg knep øynene igjen, slapp et «åh» for hvert støt han gjorde, lagde røde kloremerker på ryggen hans og ropte i nytelse da sterke hender fant baken min og knadde hardt. Jeg åpnet øynene, så på Knut med et sløret blikk og gispet.
«Ove ser på,» stønnet jeg og boret neglene lidenskapelig inn i Knuts rumpeskalker. «Han står i døren…»
«La ham se,» mumlet Knut inn mot halsen min, pusten hans var varm. «Liker du det?»
«Ja,» hvisket jeg mens bølgen begynte å bygge seg opp. Jeg så inn i Oves øyne, de hadde den samme intensiteten i blikket, var fullt av begjær for meg. Kåtheten brant hjelpeløst i ham, jeg nøt å se det mens den sitrende, kilende følelsen forplantet seg fra underlivet og utover til resten av kroppen. «Jeg liker det, liker det, liker….» Jeg brukte hendene på baken til Knut for å få ham til å øke takten mens orgasmen bygde seg opp i meg som et skrik av utløsning. Og det var akkurat det jeg gjorde. Skrek i ekstase.
De andre hørte oss sikkert på stua, men det ga jeg faen i. Jeg knep øynene hardt igjen og ga meg den voldsomme orgasmen i vold. Kroppen min ristet i ukontrollerte, deilige skjelvinger og langt borte kjente jeg halsen bli sår av skriket, som døde ut i utløsningens etterdønninger. Og mens Knut stønnet høyt idet han kom, ble døra smelt igjen.
«Hva faen var det?» mumlet Knut. Han løftet på hodet og så forvirret på meg før han snudde seg og så mot døra.
«Det var jo det jeg forsøkte å si,» smilte jeg svakt. «Ove sto plutselig i døra og så på.»
«Å,» gliste Knut. «Jeg trodde du fantaserte.»
«Jeg var faktisk ikke sikker først,» gliste jeg tilbake og kjente at jeg rødmet når jeg så for meg Ove i døra igjen. Med et lamslått uttrykk i ansiktet, paralysert av synet, helt ute av stand til å rive blikket til seg og gå ut. Jeg lo lavt, litt flau. «Han gikk vel til rommet sitt for å runke.»
«Du rødmer.» Knut smilte.
«Jeg vet det.»
«Liker du ikke tanken?» Han pustet på halsen min og gåsehud spredte seg deilig nedover ryggen.
«…vet ikke,» sa jeg nølende, stemmen skalv av spenning, slik som kroppen innvendig. «Tror det.»
«Blir du kåt?» Knuts lepper skilte seg kilende mot den vare huden min, tungen fuktet halsen like over en bankende pulsåre Blodet bruste under tungen hans, han kunne kjenne kåtheten min banke og tanken sendte et støt av begjær i meg.
«Ta meg,» hvisket jeg bedende, lukket øynene og nøt. «En gang til, vær så snill.» Uten et unødvendig ord begynte vi på ny. Ga blaffen i hytteturen for en stund, ga blaffen i de på stua.
Og den runkende Ove på rommet ved siden av.
